Så var det de her konkurransene som vi noen ganger henger oss på da,men det skal altså brukes litt tid til å få med seg alle. Så det er umulig,det blir bare i rykk og napp.Men så er det noen andre her i huset da som i ny og ne synes og dette kan virke interessant, og melder seg på, eller skriver at de vil være med. Det heter jo “den som intet våger vinner ikke.” Og stort sett så er det alltid noen andre som blir trukket ut ,og det er jo alkrid litt kjedelig.

Men så lever vel et lite håp innerst inne om at kanskje en dag vil et eller annet vabø navn trekkes ut. Så da er det bare å henge seg på videre.ha-ha Vi har jo vunnet ulike ting tidligere,så det kan jo klart skje igjen.

Og jammen santen skjedde  det her en dag at ei av de store jentene her i huset fikk en melding om at nettopp  hun hadde blitt trukket ut. Og det var jo klart stor stas. For det var noen billetter nemlig til sølvgruvene her,og de har flere av barna  her i huset ikke vært inni,men vi har tenkt mange ganger å tatt den tur dit,men det har ikke vi rukket enda. 3 av skolebarna har allerede vært der med klassene sine på skolen og har alltid sagt at det var veldig kjekt og interessant. Så de tok gjerne turen dit en gang til. Men no var det altså ikke så mange billetter hun vant,men nok til at to av søskene hennes pluss hun og mammen kunne være med. For dette var altså ikke bare billetter til turen inni gruvene,men og en familie/teater  forestilling som skal være der samtidig. Så gleden var stor den da de fikk vite at de skulle få være med. De yngste ville jo og klart være med,men nå ble det bestemt at to av gutta skulle være med. Så de får finne på noe annet med pappen og  søster Emilie de da.(hun har tidligere vært i gruvene.)

(De store gutta er reist til fjells for å jobbe der noen dager)

Faktisk så koster det litt for slike billetter til forestilling,så det er klart kjekt å vinne da.

Noen barn her som gleder seg til en tur i gruvene og se på forestilling,helt gratis. Det blir stas.

 

 

 

 

Bilettene som endelig  kom i posten ,så stas å vinne da…

 

 

 

Altså før vi går videre og deler den gøyale opplevelsen i hulen vi var i,så kom det et bilde fra en av gutta på fjellet. Joda de jobbet de,de hadde malet,settet opp et gjerde,fikset et annet m.m og innimellom hadde de pause…og gjett hva da storebroren hadde fått lov til…

Gjett om to andre søstre på 20 og 21 år var suuuper misunnelig. ha ha

 

 

 

 

Vel det var en liten parantes inni mellom…ha ha

Men det var iallefall tre spente barn som gledet seg  til denne opplevelsen i sølvgruvene. Veldig kjekt å gjøre noen sammen med bare noen av barna og innimellom.

Jeg tror at barn setter mer pris på og synes det er en ekstra flott opplevelse når de får være med på noe som en kanskje ikke alltid har mulighet til å være med på. Og når man i tillegg får det gratis og har vunnet,da ‘smaker’ nok ‘gullet’ ekstra godt…

 

 

 

 

jaja typisk meg dette,må jo ha med et glimt av gamle bygninger som stod like ved der… 🙂

 

 

 

 

Da møtte vi ved sølvgruvene for å være med en tur nedover i gruven. Der nede skulle det være altså en teater forestilling for barn som hette ‘ Hulens hemmelighet ‘.

 

 

 

 

 

Sølvgruvene er en gammel gruve som stammer helt tilbake til slutten 1700 tallet. Det var da gruvearbeidere begynte første gang å grave etter sølv. I dag er det museum,og grupper,skoleklasser og enkeltpersoner m.fl  kan reise ned i gruven og være med på omvisning,besøk,guidetur m.m   Gruvetoget frakter publikum 2,4 km inn i fjellet og til kongens gruve.I tillegg denne måneden spilles det teater forestilling hele måneden på kveldstid.

 

 

 

 

 

 

Da kommer toget som skal føre oss ned i gruven. Allerede her oppe begynner forestillingen. Vedkommende som er skuespiller forteller at før i tiden,altså tilbake til 17-1800 tallet trodde gruvearbeiderne at det bodde noen andre i gruvehulen. Og det var ofte slik før i tiden at de var overtroisk på mange måter.  Og nå skulle vi som publikum få være med ned i ‘hulen’ og hilse på de her som ‘bodde’ der. ( Så siste året har altså en teater gruppe laget en skuespill for barn i forhold til dette.)

 

 

 

 

Da var det bare å ta plass i vognene.Vi fikk plass i vogn 5 og gruvetoget startet og er på vei.

 

 

 

 

 

Det bråket og humpet skikkelig inni  de små vognene,så det ble utlevert ørepropper.  Rett utenfor vogndøren  var fjellveggen. Det tok ca 20 min før vi var nede i gruven.

 

 

 

 

 

 

Vel nede i hulen gikk forestillingen over flere hulrom i gruven,da ble man ikke sittende på samme sted hele tiden,men det var 4-5 ulike scener underveis. Det var en fin vri,da fikk man samtidig vandre rundt i gruven.Det hele begynte med at de 5 som bodde der ned,som  ble kalt ‘fånokkene’ møttes. Deres jobb i ‘hulen’ var å pusse sølv,derfor hadde alle flere pussekluter som de brukte. Hvert grotteår fikk de ny pusseklut. Da var den gamle utslitt. Men da den yngste fånokken som hette Rask ikke klarte å si (for hun stammet) at hun lovet å være en trofast sølvpusser et nytt grotteår, fikk ikke hun ny klut. ( Loven var slik at de måtte love å være trofast til jobben sin ) Og dermed måtte hun heller passe på sølv gryten,eller sølvkjelen som de hadde. For det var oppi den de samlet alt sølvet de fann i gruven,for deretter å pusse det. Men så var hun uoppmerksom et øyeblikk,for hun så noen søte sølvdyr som gikk på veggen, og dermed ble kjelen tatt og det måtte settes i gange en leiteaksjon for å finne sølv gryten igjen. Og den oppgaven fikk altså Rask,for det bestemte pussemesteren(det var jo hun som var uoppmerksom da)

Dermed gikk vi videre til en annen scene en annet sted i gruven. For der var det altså to steiner som kunne snakke. Den ene hette Steinar og den andre Steinulf. Og de ‘rappet’ en sang om at det var så kult å være en stein. Der spurte hun de to steinene om de hadde sett sølvgruven.Men de hadde ikke sett noe,for de sov for det meste de. Og mens hun står der og er lei seg, kommer fjellets dronning og lurte på om hvorfor hun var lei seg.Kanskje hun kunne hjelpe.

Vi gikk så videre til en annen scene lenger inn i gruven,der bodde dronningen. Hun hadde en drøm,og det var en dag å reise ut av gruven. Kanskje hun møtte noen andre på utsiden,hun hadde hørt at det bodde folk der ute. Så hun holdt på å lage seg en vogn som kunne gå på skinnene opp en vei i gruven.(det var jo den vi kom ned..)  Hun ønsket å formidle at man måtte ikke gi opp eller gi slipp om man hadde en drøm. For en drøm den er noe som er ditt eget,det er noe som ingen kan ta fra deg.  Vel, Rask sin drøm var iallefall å finne sølvkjelen,og klare å få en ny pusseklut,da var hun glad og fornøyd iallefall.  Dronningen kunne fortelle at Rask kunne spørre fjellfisken som bodde lenger inni fjellet om hvor sølvgryten var.Så da gikk ferden videre på en ny scene og lenger inni gruven for å hilse på fjellets sølvfisk.

 

 

Og fjellfisken klarte hun å fange med en fiskestang. Og han og var en skikkelig kul fjellfisk. Han hadde og laget en ‘rap’ om at fjellfisken var skikkelig kul…

Her er de små sølv dyrene som gikk å smakte på sølvet på fjellveggen.De var og morsomme

 

 

 Så fikk hun spørre fjellfiske da om problemet hennes,at hun måtte finne sølvgryten,og om han kunne hjelpe henne med det. Nei han kunne ikke det,han mente jo at hun kunne bare lage en ny sølvgryte vel,av sølv. Ja det var jo en god ide,det hadde hun ikke helt tenkt på. Så hun ringte pussemesteren med en trådløs telefon og spurte,men nei,de skulle ha tilbake den gamle gryta. Så kom fjellfisken på at hun kunne jo spørre selve fjellet,han visste jo alt som skjedde i gruven og kunne sikkert og vite hvem som hadde takk kjelen. Så hun vekket fjellet,for han sov for det meste.

 

 

å joda fjellet viste alt som skjedde i gruven han,gruven lå jo i fjellet. Så han kunne fortelle at en av de andre fånokkene ,en som hette Hark  hadde tatt den. Det var den mest hardt arbeidende og dyktigste sølvpusseren som finnes han Hark. En gang hadde han pusset så mye sølv at ryggen knakk,og siden måtte han gå med stav for å holde seg oppe. Han hadde alltid vondt i ryggen og hadde alltid ønsket å bli sølvkongen.Så derfor var det han som hadde tatt kjelen. Men nå ble han altså oppdaget og var jo veldig lei seg og ba om unnskyldning for at han hadde tatt den. Men siden han hadde tatt den måtte han i skamme hulen,der satt de som hadde gjort noe dumt. Men så ble alle venner etterpå og lovert å være snille og ærlige med hverandre. Rask fikk en ny fin pusseklut for at hun hadde klart å finne gryta og var så fornøyd. Og så var forestillingen slutt,de bukket og nikket og publikum klappet.

 

 

 

 

Etter forestillingen måtte jo klart ‘kongestolen’ prøves

 

 

Etterpå tok vi en liten kikk rundt i gruven før vi skulle ta gruvetoget opp igjen. Gamle historiske vogner som forteller om arbeidet som pågikk her nede for lenge siden.

En utstilling om hvordan de jobbet her i gruven før

 

 

Et gammelt gruvetog

 

Veldig mye kjekt  og spennende å se langt her nede i fjellet.

 

 

 

Da vi kom opp igjen måtte vi vente på at pappen skulle hente oss. Da gikk vi rett nedom gullgruvene og kikket på de flotte bygningene som stod der. I de her flotte husene bodde altså sølv gruve arbeiderne på 1800 tallet, det kunne bo oppi 180 stk der ,og det var matsal,eget vaskerom for arbeiderne,stuer,allrom m.m I dag er det museum,kafe  og aktiviteter for barn/familier  flere ganger i året. Veldig artig med slik historie

 

 

 

så koselig et tun

 

 

 Det var en koselig forestilling med mange ulike musikkinnslag i ,den var gøyal med mange morsomme kommentarer og utsagn. En fin fortelling med flere gode poeng,alt var på barnas nivå,så lett å forstå. Totalt sett artig for store og små. (Ikke noe reklame dette altså..) Men her synes de som var med at bare opplevelsen å reise ned i en gruve,ta gruvetoget,se rundt der ned var og stor stas. Og forestillingen synes de var morsom og en bonus  på hele opplevelsen.

Følg oss gjerne på facebook: ‘Huset med de 11 Barna’