Noen ganger kan en lure på hvordan det går an å gjøre så mange ting i løpet av en uke, men det gjør det altså. Også denne uka har vi fått gjort ,og fått vært med på mye. I forrige innlegg ble altså avsluttingen den at her i huset var det litt av en hostende og harkende gjeng,og det har altså ikke avtatt,selv etter en uke. Å neida,noen som var begynt på bedringens vei fortsette bare likegodt en uke til…de 3 som ‘trodde’ de slapp unna gjorde jo klart ikke det….ha ha og til og med største jenta i Oslo har vært stemmeløs,hostet og harket i minst 2 uker. Så her i huset er det enda en del hanglende unger,og noen store. Men,men det går jo klart over,så vi får bare fortsette med halstabletter, lommetørkle og god håndhygiene ….Og ikke minst kopper kakao,det har jammen santen godt en del liter melk siste to uker på den fronten og….
Og så var jo det store spørsmålet da om vi dro oppover til Bergen forrige fredag. Vi hadde her tidligere blitt invitert i en 50 års dag og det har vært hele tiden usikkert om vi kunne dra siden alt dette med boforhold er usikkert,og dette med å dra opp så mange timer og ned igjen like mange timer på så kort tid,at de små ville bli bare lei. Og bare dagene før ble nesten alle her skikkelig forkjøla,og det er jo ikke så morro å dra i selskap akuratt da. Men vi valgte altså likevel å dra. Men vi tok altså en fridag,for å slippe å kjøre rett ned igjen med en gang.
Så da ble det å pakke i bilen det vi skulle ha med for noen dager, og dra i vei oppover til vestlandet. Det var skikkelig kaldt underveis,her lå det på minus 10-11 når vi dro,men vi hadde med dyner og puter og det hjalp jo på. På gol var det over 20 minus. Vi tok et do stopp på en bensinstasjon,og Ruben skulle ‘vaske’ litt på billyktene,mens resten av gjengen stod i kø inne . Det var jo klart bare en sjekk det han gjorde altså,og på sekunder hadde såpen frosset fast…ha ha Dette synes jo de var skikkelig morsomt og vasket like godt neste billykt. Han skulle se når vi kom frem hva som hadde skjedd med såpen… Turen gikk sånn noelunde bra den,det var bare minstemor som var skikkelig lei siste stykke. Men frem kom vi,og i Bergen var det grønt og mildt.så såpen hadde rennet av forlengst ha ha men det er Så typisk Bergen,dette med mildvær ha ha Vi overnattet hos morfar og han ble jo glad for å se gjengen her. Han klør seg i hode hver gang,for han lurer fælt på hvordan 12 personer skal klare å finne seg soveplass i den lille leiligheten hans der det er kun 1 soverom disponibelt for oss. Han sover på det andre.. Men vi har sovet 12-13 personer i snart 3 år på to soverom vi,så vi kan dette med å plassere oss her og der.,det blir som et puzzlespill,men alle kommer seg i seng og sover godt.Noen her og noen der. Og vi bruker altså sofaer og gulv på stuen og.
Dagen etter var det å stryke ferdig de siste skjortene til gutta før vi dro i vei utover mot 50 års dagen. Og som oftes,så er vi liksom alltid ute i siste liten,og intet unntak denne gangen heller. Alle gjester hadde kommet og satt seg til bordene da vi entret inngangen,henger av oss jakker og går mot døren inn til festlokalet der alle sitter og venter på oss. Det er så stilt at man kan høre en knappenål falle,man lurer jo på om det er en ‘minnestund’ man er kommet til. ha ha Og klart når det står 12 pers fra en og samme familie i døråpningen, så MÅ jo bare folk se,stirre og se igjen…(ja det er faktisk forskjell på å se og stirre…) Men ja det hadde jammen santen jeg og gjort. 10 unger som står der litt små flaue og sjenerte…jaja vi får se hvor lenge det varer, det går nok ikke lange stunden før unga her blir varm i trøya og da har de forlengst glemt at de var sjenert da de kom. Og så hvisker folk omtrent,jaja no hadde mange av oss skikkelig dårlig stemme for vi var forkjølt,men det så ut som alle som var her var friske og raske. Så skjønte ikke helt hvorfor alle skulle være så stille liksom,noen tause og noen hvisket. Det er jo tross alt et bursdags selskap…!!! og ikke en begravelse.
ja ja vi fant oss noen plasser vi med to bord ,mens man kjente rett og slett at folk fulgte oss med blikket.Men hallo,det gjør jo ingenting. Det er ikke så ofte folk ser en så stor familie på en gang. Så får vi bare nikke og smile vi og gratulere jubilanten,og satse på at folk blir litt mer ‘løselig’ etterhvert. Det lå no et sanghefte på hver plass ved tallerken,så da blir det iallefall litt munter sang på sikt.
Og så var altså tiden inne for dette vi alle ser oftest frem til…MATEN….ha ha . Det ene flotte fatet etter det andre med mye god mat ble båret inn av to servitører. Her var mye godt,og mye for enhver smak.
Og for å ikke være alt for detaljert om alt,for da kan det bli noen sider tekst,så ble det en koselig feiring. Og unga…..Ja de glemte selvfølgelig at de var både småflau og sjenert i begynnelsen. De hilset og gav klemmer til familie/slekt/jubilant m.m de gikk ut og inn. Men de synes alle at det var kjekt å være i selskap.
Og etterhvert ble det både sang,og litt mer munter stemning. Og ikke minst kaker. Men før det ble det og gaveåpning,for det var mye fint jubilanten hadde fått.
Når festen gikk mot sin slutt var både jubilanten og gjengen godt fornøyd og det er jo det viktigste. Hun var glad vi kom hun,og det var jo godt å høre. Et bilde av alle her,sammen med jubilanten ble det og. Det skal vi sende til henne seinere.
Dagen etter kom endelig en dag som ei jente her i huset har ventet på….Og det var Leah. I tillegg var det jo klart stas å ha bursdag hos morfar. Og det ble både bursdags sang,gave,god middag og kake.
Vi tok en annen vei tilbake til østlandet,og den var litt raskere,så det gikk veldig fint,og minstemor var lite lei,men sov mye.
Og dagen etter når de andre hadde dratt på skolen,kom det ruslende en liten gutt,litt trøtt i det ene øyet. Eller skal vi si ‘stor’ gutt- For bare 2 dager etter storesøster,og så tett oppunder jul, så har vi jammen santen enda et bursdagsbarn i hus. Og det visste jo han. Både Leah og Benjamin har faktisk ventet i hele år på de her bursdagene sine…ha ha og endelig kom det han sin bursdag og.
Og selv om han ikke var helt i form,ble det både gave,sang og kake på han og.
Ellers har det vært avslutninger på skolen denne uka,med frokoster i flere klasser m.m Og noe juleforberedelser har vi og rukket. I morgen gleder alle seg,for da skal vi plassere den ‘kule røde’ sofaen her i en bod,som har så tynne sitteputer at fjølene kjennes gjennom ,med en annen sofa vi fant på ‘gis bort’ på finn.no. ha ha ….
Ellers har det vært mange smarte julegaveideer her i huset år,men det kommer vi tilbake til. Fortsatt fin førjulstid!!!
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’
2 kommentarer
Hei




Flotte bilder av en fantastisk gjeng barn. Ingen tvil om at denne gjengen trives sammen
Helt beundringsverdig at selv om dere bor på mindre plass enn en familie på både to og fire personer gjir dere aldri opp og er positive uansett. Også i perioder med alvorlig sykdom og totalt unødvendig bekymringsmelding til barnevernet smiler dere og klarer ta godt vare på hverandre. Kjenner dere ikke men nå måtte jeg bare kommentere litt. Som småbarnsmor selv tenker jeg ofte på dere og hvordan du klarer organisere 11 barn med alt som følger med. Du gjør en strålende jobb!
Håper virkelig det snart ordner seg med ett stort nok hus til dere. Følger spent med her inne.
Ønsker dere en flott jul, det er jeg helt sikker på dere får til på tross av bosituasjon
tusen tusen takk for alle gode ord. Så koselig med en hilsen,takk for at du følger oss. Vel fikk et skilt til jul der det stod….andre ‘ser’ kaos,vi ser familie….ha ha likte den. så er noe i det. joda klart travelt til tider,men liker og er vant å ha det slik,og det er slik vi vil ha det liksom…. det gir så mye mer glede igjen. fortsatt fin jul videre til deg og dine…klem herfra