Da er vi igang igjen, startskuddet er løsnet, og sesongen har begynt!

Vel, vi  har egentlig ‘jaktet’ hele tiden vi,har hatt øynene åpne,kikket og sett,men det har ikke vært noe å jakte på rett og slett siste tider. Vi snakker her altså om Husjakt. Og vi er liksom veldig gira no på og komme oss videre,finne noe og slå til. Vi har klart vært gira hele tiden,men no når det lysner og Våres ute,så får man liksom en ekstra ‘guts’ til å stå på for fult enda mer. Og det som har vært et minus hele tiden er flere ting, b.l.a hus som ikke er store nok for oss, beliggenhet,barna ønsker fortsatt så lenge det er mulig å ha en bolig i nærhet av skole,og klart pris/finansiering må gå i orden . Men nå har iallefall de som sitter på boligformidling her i kommunen sagt muntlig til oss at om vi finner en egnet bolig her i denne kommunen skal de hjelpe oss videre så det kan bli mulig å få kjøpt noe eget. Men som tidligere sagt så er det veldig dyrt for hus her i kommunen og det er sjelden man finner store nok hus. Vi er altså for all del ikke kravstore,og det er mange muligheter og løsninger som kan gjøres som feks bygge ut på sikt om det er en mindre bolig,oppussing m.m Men å se på bolig med bare 3 soverom er litt lite for oss.Vi er jo en stor familie og det tar plass å plassere alle.  Vi ønsker og et romslig kjøkken der alle kan spise mat sammen iallefall. Det er liksom ikke så mye å kreve. Men er det boliger med oppi 4 soverom + og romslige rom løsninger blir prisen deretter. Vi er for all del heller ikke opp bundet av å bo i denne kommunen. Her i området vi bor er det mange  kommuner tett i tett. Og vi ser alle steder og er åpen for alle kommuner.

Vi har jo øynene åpne hele tiden,men det har ikke vært noe aktuelt som har dukket opp siste måneder. Sånn er det om vinteren,men nå begynner boliger som skal  selges å dukke opp igjen. For noen uker siden kom vi over en bolig som vi ønsket å kikke litt nærmere på. Det var et stort og romslig hus med stor og god plass både ute og inne. Fin beliggenhet var det og. Det var heller ikke noe å si på prisen,man fikk mye for pengene her.  I dette huset hadde det bodd to søstre sammen i mange år,derfor var det en del å gjøre med huset,både utvendig og innvendig. Men man kunne fint bo der,og det var ting som måtte tas på sikt. Pr i dag bodde kun den ene søsteren igjen alene og hun trengte ikke et slikt stort hus,derfor hadde hun valgt å bare selge det. Og vi er jo i en annen situasjon,vi trenger et slikt stort hus vi.

‘Men’, det er altså et ‘Men’ her….det er jo så typisk. Denne boligen ligger i en nabokommune her og i seg selv er det ingen problem for oss,men denne kommunen gir altså ikke startlån til familier uten at de har bodd der i 2 år først. Asj… der røk den muligheten. Vi så nemlig på en annen bolig i denne samme kommune i fjor, der vi søkte på både bank og kommune om finans,men da kunne ikke kommune hjelpe uten at vi hadde bodd der i 2 år. Denne kommunen vi bor i nå har ikke de samme regler.Dette er noe hver enkel kommune velger å innføre. Klart både en ulempe for noen og en fordel for andre.

Men vi valgte likevel å gå å kikke på huset.Vi avtalte en visning med hun damen som bodde der,og vi måtte bare komme å se. Det er klart viktig å se på hus,for man må ‘kjenne etter’ om dette er et sted man kunne tenke seg å bo. Det å kjøpe bolig er et veldig viktig valg,du skal tross alt bo der,trives der og leve der.

Vi spurte barna her om hvem som ville være med å se på huset. Responsen var ikke så veldig overveldende akkurat. Mange av barna begynner å bli lei nå. De er lei av å se på hus og gå på visninger,de tror snart ikke på at vi vil få ‘vårt’ eget hus en gang. Javisst DET skjønner vi  godt,men vi må bare prøve å oppmuntre de videre om å ikke gi opp,vi må klart tro at det vil ordne seg,men klart man blir lei. Det er noe vi har vært mange ganger og. Det å flytte hit og dit,ha ting stående her og der.Det er ikke noe å anbefale akkurat.man blir skikkelig lei av å ha det slikt,bo i bananesker og ha ting nedpakket. Men vi må bare stå på og ikke gi opp.Vi må bare tro at ting må løse seg.

 

 

Så vi la i vei,og bare noen av barna ble med. Vi skulle se oppe først og måtte gå inn en dør med en trapp opp.Hun ble litt skuffet denne damen da stakkar som bodde der,for hun trodde at vi kom alle,og hun hadde gledet seg til å se en storfamilie. Det var ikke noe daglig kost akkurat ha-ha  glad i barn var hun og.

 

 

 

Oppe var det soverom og en romslig loftstue. Pr i dag hadde hun en kjøkkenkrok der siden hun bodde der oppe,men kjøkkenkroken den kunne tas vekk om ønskelig og få større loftstue.. Det ene soverommet brukte hun som liten stue . Men etter rett var det 5-6 soverom og en romslig loftstue,  et toalettrom og et stort bad med tre vasker,dusj m.m og et vaskerom.  Her er minstemor inne på badet og kikker. Hun fant seg en ‘vaskeball’- hun elsker baller…ha-ha

 

 

 

så oppe var det romslig og fint. Man kunne og gå videre opp  loftstrappen til kryploftet,der var det er stooort rom på 1.80 under taket som det kunne lages soverom m.m av Passet perfekt for ungdommer som ville ‘trekke’ seg unna mas og kjas. vi gikk ned og det var stor hall/gang inn til et stort kjøkken.

 

 

 

Det var t.o.m stor peisgruve på andre siden av kjøkkenet. Her nede hadde den andre søsteren bodd tidligere. Men kjøkkenet var så og si nytt og svært lite brukt.absolutt et stort og romslig kjøkken – lyst og fint

 

 

 

så fra kjøkkenet gikk man videre inn til en stor stue med en flott gammel ovn,de er jo såå sjarmerende og fine de her gamle ovnene.

 

 

 

Det bodde ingen her nå,hadde ikke bodd noen har på flere år. Så klart litt maling her og der må til,men stort og romslig var det. Innen for var det enda en stor stue,og innenfor der igjen et stort soverom med bad,men det badet måtte fikses litt på.

 

 

 

Ellers videre fra gangen gikk man inn i to store soverom/stue,men der måtte gulvet og vegger fikses. Der inne var det og videre et hobbyrom/syrom,boder,enda et bad og enda et soverom. En del måtte pusses opp.Så totalt når alt var fikses både her og der kunne det bli oppi 9 soverom om ønskelig. Og 3 stuer,3 bad. i tillegg var det kjellertrapp ned til kjeller for enda mer oppbevaring/rom . Vi skjønner godt at hun hadde overhode ikke behov av å ha et slikt stort hus, men for oss hadde det klart passet ypperlig.

 

 

Absolutt et sjarmerende hus,det gjelder å se det potensielle ved det. Veldig stort og romslig var det og. Mye større en man ser på bildet.

 

 

 

Det var en veldig koselig dame som bodde der. Hun var lei av å bo der og ønsket å få solgt det snart. Og det skjønte vi selvfølgelig,for vi var i samme situasjon bare at vi ønsket å kjøpe noe snart. Ja hun ønsket virkelig at vi skulle ha det,det unnet hun oss,tross at det var en del å gjøre med huset.Det hadde vært en del folk på visninger tidligere,men ingen hadde vært interessert eller lagt inn bud m.m Tror kanskje huset er for stort for folk flest.

Siden hun trodde at alle i familien kom,iallefall en del av oss,så hadde hun laget en stor røre med lapper/sveler som hun ville steike til oss. ‘Å næmmen kjære vene. Så utrolig snilt’. Vi hadde aldri vært på en slik visning før der vi fikk servert sveler/lapper etterpå. ha-ha Men hun hadde så lite besøk,så hun synes det var bare koselig hun.

 

 

 

 

Så vi ble sittende der vi da å kose oss med sveler med sirup,brunost og syltetøy på og pratet om alt mulig. Ja nå kunne de bare angre de andre at de ikke ble med. ha-ha Men så sa hun noe artig. Hun var for tiden sykemeldt og det førte mulig til en ufør situasjon etterhvert,men hun var altså godt inni politikken i kommunen. Og når vi fortalte dette med startlån at man må ha bodd i 2 år og da gir det oss ingen mulighet,så skulle hun de nærmeste dagen sjekke dette ut og ta det opp i styret i kommunen. Det måtte vel gjøres et unntak her. Her står det en familie med mange barn der pappen ble syk for noen år siden og de får ikke komme seg videre for ingen vil gi de finans pga det m.m Nei dette var ikke rett og slik skulle det ikke være. Men klart hun kunne ikke love noe,men hun skulle uansett ta det opp,dette synes hun var viktig. Og noen måtte vel kunne hjelpe oss. ÅÅÅ så fantastisk,dette var vi glad for å høre. Og ikke visste vi noe om dette på forhånd.  Så vi venter i spenning vi nå da på om hun fikk noe respons fra kommunen.

 

 

Vi dro hjem og hun takket for ‘besøket’- det synes hun var kjekt selv om det ikke var så mange barn med denne gangen. Og siden det ble dårlig med sveler/ lapper på de andre  som ikke var med, måtte jo de klart få fastelavensboller,men det ble ikke før dagen etter da. Men pyttsann,de er like god dagen etter også.

 

 

 

 

Men vi stopper altså ikke her. Allerede om noen dager så skal vi igjen på en annen visning, på en annen bolig. Den ligger i  enda en annen nabokommune her, og det er og et stort romslig hus innvendig med mange soverom,stort kjøkken m.m, men og stort uteområde. Det ligger på en flott plass,og har en fin pris. Perfekt for oss. Det fine her er at her trenger man ikke å fikse noe. Isåfall går det på kun på smak og behag i forhold til fargevalg m.m Så det mest spennende nå er om denne kommunen gir startlån eller om de og har denne regelen med 2 år. Det holder vi på med å sjekke ut. Det er noen søknader som må skrives. Men så må vi og ta oss tid innimellom ‘husjakten’ å rope hurra for et bursdagsbarn som vi har nå,og kake er allerede  ‘bestilt’- så her er det  bare å sette i gang å bake.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’