Både stas og vemodig

 

Her hos oss har det  skjedd litt av hvert siste ukene.

Og det har vært i takt med at solen skinner og vår flotte natur blomstrer og gror dag for dag .

For mai er en utrolig fin måned. Det som alt våkner skikkelig til liv på alle områder og strekker seg ut i full blomst.

Det var som ene sønnen her i huset sa en dag nå i uka.,

“Mamma,det er det så godt med denne årstiden. I hele vinter har det vært som om at man ikke helt ‘lever’,at det har vært ‘noe’ som har manglet liksom. Men no når våren er kommet,solen skinner, man fryser ikke nå,det er så fin varme og alt vokser og gror. Det er så fint ute, lysere morgener og kvelder…. ja, nei,man føler seg så fantastisk.

Og det pleide han og å si til folk spør han, hvordan han hadde det.

Jo han hadde det fantastisk han, han følte seg så levende.

Og det er absolutt morsom og interessantes å høre slike dype ‘åpenbaringer’. Men han har så rett,for det er mange som har det som han,som føler det slik. Derfor går vi en fin tid i møte nå,dag for dag.

 

Og tenk allerede er over 2 uker gått ut i mai måned,og flere ting har skjedd på den tid her. Men i dette innlegget får vi bare ta med noe, så kommer det andre etterhvert i de andre innleggene.

 

Vi har  altså kommet til et kapittel i familien her som er veldig stas,men og fryktelig vemodig. Og det er altså at lillejenta, veslejenta, minstemor og den  aller yngste i gjengen vår, skal og ta sats og ‘lufte vingene sine og fly uti den store skoleverden.” Tenk at vår alles gode lille 5 åring  er blitt sååå stor at til høsten venter skolebenken på henne også. Ja det er både rart,og vemodig,men samtidig så er det en jente som gleder seg mye. Så for henne er det klart stas. Den første tann er misstet,og her en dag kom hun og måtte vise att yttligere to tenner var løse.Hun er en veslevoksen jente på mange områder,og absolutt klar for å tilbringe mange timer på skolen fremover. 

Ja plutselig blir de stor alle de barna her, og det var ikke noe å fornekte  i  mailen som vi fikk fra rektor på skolen heller ….

 

 “Hei på dere .

  Stemmer det at veslejenta deres er førsteklassing til høsten????”

  Hilsen rektor Grethe

 

Det er da det hadde vært fristende å si at, ‘neida ,det er mange år igjen til det. Tror du må ha tatt feil…’ ha ha . Nei det er så absolutt flott at de vokser til, og blir selvstendig. Men det blir klart rart når vi har hatt småunger i 25 år. Og alltid hatt en,eller to,eller tre igjen hjemme under skolealder. Men en gang må jo det og ta slutt. Men heldigvis godt å vite at vi har småunger i en del år til enda da,sånn sett,for så store er de ikke, ikke alle iallfall.  

 

Men vi måtte altså svare rektor  vi da, at ,joda det stemmer det,veslejenta er desverre kommet dit hen nå, at  hun skal faktisk begynne på skole. Et ord som har sittet langt inne 10 ganger tidligere.  Ordet  ‘første skolestart’. 

Og dermed kom brevet om at alle som skulle begynne på skole til høsten var velkommen til en førskoledag nå i mai. Der skulle de få hilse på rektor, kontaktlærer og de andre elevene i klassen og mye annet.

Og klart de eldre søskena synes det var veldig stas at lillesøster skulle få være med de på skolen, og begynne i 1. klasse. Rart for de og, for lillesøster har  jo alltid vært så liten, hun er yngst, minst  og bare en liten søster….liksom….

Og nå skal hun troppe opp der de er, og lære å lese,skrive …. ja veldig rart for alle….

 

 

 

 

 

 

Lillesøster vandrer på vei sammen med en av storesøstrene til førskoledag på skolen…👩‍❤️‍💋‍👩

 

 

 

Så var det dette brevet som kom fra skolen….

 

 

 

 

 

 

så da troppet vi opp på skolen,og ene broren synes det var veldig stas å ha lillesøster med  👩‍❤️‍💋‍👨

 

 

 

 

 

 

Denne dagen fikk de låne 1. kasse sitt klasserom. Det blir 9 elever i klassen. 3 jenter og 6 gutter.

 

 

 

 

 

En stolt jente som satt så fint på plassen hun hadde fått,rakk opp hånda og spurte om det hun lurte på…Hun skal ha samme lærer som broren hadde da han begynte på skolen i 1. klasse.

 

 

 

 

 

På pulten stod et navnekort og det lå et hefte med mange gøyale oppgaver i. Og navnet måtte de skrive frempå før de begynte.

 

 

 

 

 

 

når de hadde jobbet litt med oppgaver, skrevet et brev til bamsen ‘lullo’, skulle de lære  en ‘telle regel’.

Den synes de var veldig gøy, og den gikk fortere og fortere,og enda mer morsom

 

 

 

 

 

 

 

Og så var det den siste klasse bamsen ‘lullo’ da som de og fikk hilse på. Og den kjenner vi bitte litt fra før. For den fikk broren med seg hjem på besøk da han gikk i 1. klasse. Og snart skal  bamsen sendes på runde sammen med en liten skrivebok og en koffert

 

 

 

 

 

 

 

 

Og så fikk de komme å klappe på bamsen å låne to fargeblyanter om de ville til flere ulike oppgaver i heftet. 

 

 

 

 

 

 

Nei de oppgavene synes no frøkna her var veldig lette og gjorde de i en fei…

 

Men så var det plutselig tid for matpause… Det er viktig  med energi,når man skal gjøre så mye på skolen.

 

 

 

 

 

 

Men så kom endelig et annet høydepunkt. Og det var å endelig få gå ut i friminutt….Og det er alltid høyt å leke i skolegården…

 

 

 

 

 

Og så traff hun de andre søskena, og ellers  fikk hilse på andre skolebarn. Men den gøyeste leken i skolegården var absolutt  zipplineren…..og så kom storesøster for å hjelpe med å lage  stor fart..

 

 

 

 

 

og der kom broremann løpene og jo…. Han hadde hatt kunst og håndverk  og de hadde laget fine 17. mai sløyfer…

 

 

 

 

 

Og etter mye lek og moro i skolegården,bar det inn igjen i klasserommet,for nå skulle de få leke litt. En gruppe skulle leke med lego,og en gruppe bygge togbane m.m Og så bytte etterpå.Og her er begge deler populært.

 

 

 

 

Og  mer lek,sang og fortelling ble det , før den halve skoledagen var over. Alle ble ønsket hjertelig velkommen tilbake til høsten.Og da måtte 5 åringen her  rekke opp hånda å fortelle at då  hadde hun hatt bursdag. 

Det ble en fin dag på førskolen,og minstejenta likte seg veldig godt med en gang. Hun gledet seg til å lære mer om både tall og bokstaver.

 

 

 

 

 

Det ble enda mer lek i skolegården før vi tok turen til biblioteket. For vi måtte vente til de andre skolebarna var ferdig. Og på biblioteket er det veldig gøyt å være.Der er det leker,puzzlespill,bøker,lego m.m 

Biblioteket er og brukt en del av våres skolebarn etter skolen,om de må vente på toget,eller de er tidlig ferdig m.m Det er alltid andre barn der også. så Absolutt populært. 

 

 

 

‘ taksteiner’  laget av bøker,det var ikke så dumt..

 

 

 

 

 

Gøy å leke på biblioteket

 

 

 

 

 

Vi kan og legge bak  oss noen helger siste uker. Der vi har besøkt noen loppemarked på ulike skoler. Og en helg var det faktisk loppemarked  på hele 23 skoler. Vi har jo alltid likt både brukt og gjenbruk,og har flere ganger funnet mange fine ting.Og ser at gjenbrukt er blitt veldig populært blant folk.Og det er bra,da slipper man å kaste mange fine ting.

 

 

En dag vi skulle en tur på et loppemarked,så skulle vi hente nest eldste jenta som var ferdig på jobb først. Hun jobber og b.la. på et aldershjem, og hun liker seg der. 

Aldershjemmet ligger langt oppi dalen,så vi hadde noen minutter å vente,så vi stoppet ved en gammel og tidligere sjømannsskole rett nedenfor. Der var veldig fin utsikt.

 

 

 

 

 

solen skinte og varmet så godt. Og blomster spretter ut på trærne…Den gule heter gullbusk…🌼

 

 

 

 

og da måtte vi klart ta med oss noen greiner å sette i vann

 

 

 

 

 

de hvite fine som blomstrer no over alt…De her heter visst Tokyokirsebær…

 

 

 

 

 

 

så fint ved den gamle sjømannsskolen

 

 

 

 

Så her måtte det danses og klatres,løpes og hoppes…

 

 

 

 

men så var nest store lillesøster klar, og da var det 4 jenter som ble vider spå loppemarkedene…

 

 

 

 

 

Det er alltid mye ting og tang å se på loppemarked, og  minstejenta fant en fin rosa genser med rådyr på…Ellers ble det ulike brettspill og puzzlespill m.m For gjengen her er veldig glad i alt slik. Og det var mye spill  på de ulike loppemarked

 

 

 

 

Begge jenter fant seg fine nye jakker, genser m.m  til få kr. Og det ble noen funn på gutta og.Og de storesøstrene fant visst og flere ting…

 

 

 

 

Ja det blomstrer over alt no, og det er så fint i naturen, solen skinner og det er blomstrer i mange ulike farger 🌷🌷🌷

 

 

 

 

 

 

De vakreste tulipaner…🌷

 

 

 

 

 

Og så var det denne jenta da, minstejenta av de alle 11 barna. En familie,søsken  bestående av brødre og søster,store og små som hun har hatt i livet sitt siden hun ble født. Alltid vært minst og yngst,og alles lillesøster. Hun vet ikke om et annet liv hun,en mange eldre som er glad i hun,synes hun er morsom,søt og god.Som liker å være med hun, passe hun og ta hun med på alt mulig. Så man kan si at dette er ei jente som er absolutt privilegert. For hun har eldre søsken som hun lærer av på både godt og vondt,som er forbilde,men samtidig er hun  en selvstendig og selv-tenkende jente, som selv tar egne valg,vet hva hun vil,er snill,god og omsorgsfull. Men hun er og en sta og bestemt frøken.

Og no skal altså denne frøkna også ‘uti den store verden’. Men hun er en fryktløs jente som våger,tørr og har ingen bekymringer.Hun er trygg og stabil. Så hun møter tiden fremover med bestemte steg.

❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Det er nok heller et mammahjertet som synes det er vemodig at også minstejenta har plutselig blitt så stor. Og dette er nok noe de fleste mødre føler når barna blir så stor at de er ikke små lenger… ha ha😄

Men blir absolutt spennende å følge også den minste i gjengen. 

 

 

“Så stor blitt, men fortsatt så liten”

 

 

 

Og så er hun såååå bevisst selv på hvor stor hun nå har blitt. At hun skal begynne på skolen.Men så er det heldigvis en sommer i mellom da, før skoledagene begynner.❤️

 

 

 

 

Og på turer vi er på, skal hun alltid teste og utfordre. Og hun er en klatremus som ene søsteren er,så alt skal bestiges og klatres. Og dette er noe hun mestrer galant.

 

 

 

 

 

Er veldig glad i dyr som resten av familien.Men er en spesiell god venn av Linus🐶

 

 

 

 

Men så er Linus en veldig snill hund, og blitt omtrent familiens minstegutt…ha ha Og er nok derfor de går så godt sammen.🐶

 

 

 

 

 

Og før de søte blå forsvant helt, fikk vi plukket med oss en bukett for siste gang for i år 

 

 

 

 

…som fikk plass i hylla kun noen få dager,før de visnet

 

 

 

Da blir det litt forberedelser her for morgendagen. Det er 17.mai og det blir litt ulikt som skjer den dagen med gjengen her,så det får vi og komme tilbake til.

🇧🇻🇧🇻Ønsker alle en fin 17.mai🇧🇻🇧🇻

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg