Høstferien her i huset begynte iallefall med sol og fint vær, og det er meldt litt regn og noen dager utover uken,så vi må bare nyte de fine dagene med tur oppi skog og mark vi da. Og det er jo så fint i naturen nå med alle de flotte fargene,og ikke minst den friske luften som høsten gir. Og det er flere tursteder i området her som vi enda ikke helt har sjekket ut,og nå med fine høstdager er det absolutt en fin måte å oppdage noe nytt.Og det fikk vi og,mye interessant og spennende.
Men siden det er høst,og det er høstferie,så måtte vi lage en litt bedre middag før vi skulle på tur. Og da ble det ‘får i kål’. Noe alle her i huset liker godt. Selvfølgelig til en rimelig peng som alle andre middager er her i huset. Og når det nevnes rimelige middager,så er det ikke lenge til det kommer noen rimelige middags tips igjen her, i et innlegg.
Men når vi drar på tur,selv om det er bare noen timer,pleier vi jo alltid å ha med noe spiselig i sekken. Det er alltid standard her med denne gjengen at de blir både sultne og tørste når vi er ute i skog og mark. Og siden det er høstferie fikk jeg laget en gjærbakst tidligere på formiddagen,så da ble det og noen gode kanelknuter med oss i sekken på denne turen.
‘Får i kål’ er alltid god høst middag det.
Så la vi i vei,oppover på en annen sti vi ikke har gått før.
Så vi var alle spent på hvor vi havnet til slutt. Men vi pleier ikke alltid å gå så veldig langt siden de yngste skal henge med og. Er alltid kjekt å prøve nye stier og veier.
Og siden vi skulle gå rett oppover på en sti,så var det ikke annet enn å ta minstemor med i bæremeisen. Og der koste hun seg,og klart apen måtte være med. Han har vært med på mange plasser allerede den.
og det er klart at med en slik gjeng som det er i huset her,så tar en tur litt tid. Men hele poenget med turer er og å bruke god tid,ikke bare skynde seg av sted. Naturen skal utforskes og oppdages den, så alltid viktig med god tid. Så her skal altså det meste sjekkes, både over,under,bortover og bakover…
og da må detaltså ventes,for man må for all del ikke gå videre.Neidu,her skal en både se,høre og gi respons,men det er jo spennende da. (ser en etter,så er det ei 7 åring som skal utforske bekken der til høyre )
Så for de eldre kan det til tider bli litt venting på de yngre. Men det går så fint så,er alltid en stubbe å slå seg ned på. Uansett minner vi de eldste på noen ganger at…
“slik var dere og når dere var små.”..ha ha
Lette å glemme noen ganger at ‘kua var kalv…’ Neida det går veldig bra,de er veldig flinke å ta hensyn.
oppover og oppover går det…Og denne jenta bakpå ryggen har det veldig fint,litt mer sliten han som bærer da,og noen pauser blir det innimellom.
Men så trår en av de store gutta til, de bærer gjerne lillesøstra og apen på ryggen ,man måtte jo huske at de skal jo tross alt trene seg til militæret en gang… ha-ha
Så omsider kommer vi opp til et veiskille,der en kunne ta ulike stier videre,mot noen hytter b.l.a Men der var det både 6 og 8 km å gå,og det ville bli litt langt for de små nå,så vi tok en annen vei og kom innover mot mange hauger med stein,og der har den lagt lenge,for det har grodd mose på for lengst. Der ble det en liten pust før vi går videre for å finne mer ut om de her steinrøysene.
Og langs hele veien oppover er det steinhauger på steinhauger. Og noen hauger er laget med fine stein kanter,helt sikkert laget slik for at ikke steinhaugen skal rase ut på veien. For her har det vært en liten vei oppover i over flere hunder år.
Men det som og var spesielt var at det var veldig mange steinhauger med ‘rød’ stein. Da kunne en av storebrødrenes naturfagkunnskaper komme på banen.
“Joda steinene var røde fordi de inneholdt mye jern. Når de så blir liggende lenge i naturene,så ‘ruster’ liksom jernet inni steinen og derfor blir de røde.”
“Kuult,” sier da en av de yngre gutta,og vil kjenne og ta på steinene for å se om rødfargen smitter av. …
Ja, no har de lært noe nytt i dag og!!!
og så var det å rusle videre,for da….
der møtte vi på den første ‘gruven’ inngjerdet….
Og lenger borte var enda en stor gruve inngjerdet,og det store var å kaste stein,telle og høre evnt hvor mange meter det er ned i gruven..
Altså vi var kommet til et stort gruve område. Vi vet jo at for over 300 år siden var det gruvedrift her i område for å finne sølv i gruvene. Men vi visste ikke at det var sååå mange gruver her oppe. Oppover langs hele veien var det ulike gruver med ulik dybde. Men på hvert skilt med gotisk skrift stod det hvor dyp gruven var,hvem den var funnet av, og hvor gammel den var. Denne ble oppdaget år 1630 av en Georg og er 210 m dyp. Slike skilt stod bortover hele veien og foran hver gruve. Absolutt interessant.
En av gruvene….
Og lenger borte stod et oversiktskilt over alle gruvene,tror det var oppi 15 stk der,og en tegning om hvordan driften på gruvene fungerte.Og det er her alle de steinen vi såg langs veien kommer inn i bildet.
Og her har storebror en leksjon for de yngre.
Og enda litt lenger borte kom vi over en benk oppe på en topp. Her kunne vi ta en liten pause. Og minstemor hun hoppet utav bæremeisen så nesten lua hennes falt av…ha ha
Og der var jammen santen enda en gruve.
Etterpå, like over den steintoppen rett frem kikket en Tiur opp. Det var pappen som såg den, og akkuratt da han skulle ta bilde gikk den videre og var vekke. Det er ikke ofte en ser Tiur på høsten.
Og så var det nisten i sekken da. Joda det var jo kanelknutene det , baket fra formiddagen. Og de smakte veldig godt på tur. Og mammen måtte jo selvfølgelig ta et bilde av de midt i den høstlige naturen.
og de var veldig gode ,og fikk virkelig ‘bein å gå på’…godt jeg laget trippel deig.
minstemor hun likte både kanelknutene og høstpynten hun…
Og etter inntak av kanelboller og et skue oppover i skråningen,fant de eldste gutta ut at oppover ‘der’ skulle de ta turen videre. Altså vi fant ut at over hver gruve,langt oppi skråningen var det bygget store ‘stein bygninger’.,og over der igjen,lenger oppe, enda en ‘steinbygning’ og slik fortsette det videre oppover. Og det var da vi skjønte tegningen. Og helt oppe skal det da være en demning.(det var nok for lenge siden) Og der oppe fra rant det vann i en slags ‘sklie’,eller tømmer renne fra steinbygning til steinbygning nedover og ned i gruvene.
og opp til de gjenstående ‘steinbygningene’ skulle denne gjengen. Jaja da var det bare å henge seg på da. Bratt rett oppover gikk det. Pappen og minstemor ble igjen langt der nede de. Og her oppe satt satt noen å ventet.
” hei Mamma” !!!
Her var den første steinbygningen, sikkert 300 år gammel. fra minst 1700 tallet- Og det var sikkert en del stein fra steinhaugene lenger nede som ble b.l.a brukt til å bygge slike ‘steinbygninger’ over alt, oppover i fjellet.
Og der på bakken fant Leah og noen beinrester fra et dyr…interessant,interessant…lurer på hvilke dyr dette måtte stamme fra. Og mange ulike forslag ble det. Noen av de store gutta mente det kunne være grevling eller noe. Ikke godt å si.
Og ellers bak den første steinbygningen var det en steinbygning til lenger oppe, og gutta gikk enda lenger oppe,der oppe var det enda to steinbygninger til osv
De hadde veldig lyst en gang seinere å gå helt til topps,uten at de små var med ,bare for å sjekke om det er noe vann,eller demning der. Eller hvordan det i det hele tatt såg ut der oppe. De er ganske interessert i historie, de her gutta. !!
Det som var og litt artig var at det var kommet opp trebenker der nå,så en kunne sitte å nyte utsikten,men og ta en pause,grille,lage bål,spise niste m.m. og undre på hvordan og hvilken aktivitet det var her på 1700 tallet da det var full gruvedrift i sølvgruvene. Jammen hadde de jobb for å finne dette sølvet. Absolutt spennende. Og ikke minst,steinbygninger er jo fint og da.
Utsikten ned.
Helt der nede på den lille veien var pappen og lillemor å ventet. Og de kunne vi rope til, og vi hørte ekko i fjellet etterpå.
Men ned igjen skal vi altså,så det er bare å legge i vei !!!
De som hadde kommet først ned på veien hadde funnet seg to steiner som de skulle prøve å få gnist i…hm…ikke helt lett det der,men skal absolutt ha for ideen og forsøket…
og på vei tilbake tok vi med oss en rød flat stein som ‘suvenir’. Vi kan ikke glemme turen vi hadde og oppdagelsen av mange gruver,og ikke minst alle de røde steinene.
Og vi hadde ikke kommet ned til bilen igjen før flere av gjengen her lurer på når vi skal gå opp igjen der vi nettopp var. Det var så kjekt å være der,ikke minst så ville de gå helt til topps for å sjekke demningen,ellers ville de gå til noen av hyttene som lå de andre stiene….nei her kunne de fint dratt opp igjen dagen etter.
Joda vi kommer nok til å sjekke mer ut oppover her en annen gang,må jo klart det.
Men et par turer til har det absolutt blitt og flere andre ting denne uka,og flere dager er det og igjen av uka .Men det får bare komme etterhvert.Noen oppdagelser rikere er vi iallefall,og det er absolutt fint å ha med seg i minneboken .
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 barna’
