I går var det en uke siden Aron her i Huset ble 6 år- Og da fikk han noe han hadde ønsket seg lenge,og det var verktøy.og det har han brukt flere ganger allerede.Men i dag ville han ut å bygge seg en ferge. det er fortsatt snø her,men mildt og fint i luften og fint å være ute . Han har snakket om flere ganger att han vil lage en ferge. Så vi var bort til en låve som står like her ,(for der har vi fått låne litt plass til all ‘pikk pakket’ vårt inntil videre til vi finner vårt eget hus.)
Vi hadde næmlig her en dag sett en sekk stå der med masse små planker oppi…og der er helt sikkert noe vi kan bruke.
Aron er klar han ,hm hm …er det den nye Snikkeren vår dette kanskje..??? Ruben her i huset har næmlig veldig interesse for slikt…
vi fant fine plankebiter som kunne brukes…
Men noen biter måtte sages av…
og når Benjamin hører saging og snikring kommer han i full fart …”banke- banke” sier han glad…- han elsker å banke den gutten….
-sage sage-
og klart denne karen vil prøve å sage og…vel ikke bare helt enkelt….
Fergen må jo ha sider… “men først må vi jo spikre i spiker oppå planken mamma da ” sier Aron overbevisende…
etter mye banking så begynner fergen å ta form…” og så må vi spikre spikere under fergen mamma…” fortsetter Aron…han vet virkelig hvordan dette skal gjøres…
“Så må vi måle opp hvor lang gjerde på fergen skal ha mamma …ellers kan jo bilene kjøre uten for… “sier Aron og måler opp…” nja….ca 12 meter mamma…”…”ha ha 🙂 cm heter det….12 meter var litt langt det da Aron…” sier jeg til han “oojaa…cm da…sier Aron igjen…og ler… og så måtte jeg forklare han forskjellen.Det er arti å være med Aron,han er så blid og positiv…og latteren sitter alltid så løst…
Og så kom Joachim forbi,og lurte på om Aron trengte hjelp til noe….joa han kunne få sage over de små trebitene som skulle bli til gjerder… “De er 12 ‘CM’ Joachim..”.sier Aron stolt… han har lært noe i dag og….forskjell på cm og m Men joachim likte ikke den lille sagen så han tok den store…
og så etter att gjerdene var spikret på…ble fergen omsider ferdig,…Båt- båt…sier Benjamin som kommer forbi igjen,og i mellomtiden hadde Aron hentet noen biler…fergen måtte jo testes ut….og så fikk Benjamin æren av å teste ut denne fergen…og han som elsker biler,båter m.m takket ja til det…en ganske stolt Aron tok den med seg inn etterpå og måtte vise den til alle….Han skulle leke med den sammen med William ,for han hadde næmlig bygget fin togbane,og de synes fergen passet like fint til tog som til biler…
ja så hvorfor kjøpe ferge når man kan lage en….
Følg oss gjerne på Facebook ; ‘ Huset med de 10 barna ‘
Jeg skrev her på Bursdagen til Aron da han ble 6 år at han betyr noe spesielt for oss,og att det er en grunn for att han gjør det. Alle barna her i huset betyr selvfølgelig mye for oss ,og vi er og like glad i alle. Og vi prøver å ikke gjøre forskjell på de,men oftes så får de minste mest oppmerksomhet bare fordi de krever mer og trenger mer hjelp til alt mulig. Og så ‘roper’ de selvfølgelig høyest. De som er eldre klarer seg selv på alle områder,og de krever så lite,men har sider og behov de og som trenger oppmerksomhet,men på ett helt annet plan. Så det positivet med å ha mange barn i ulike aldrer er att man får variasjon i det å gi oppmerksomhet og møte behov.
Men Så tilbake til Aron,ikke alle søskene her husker så veldig godt når han var liten og ble født,for de selv var jo små,men de største av de husker det godt og de andre husker en del da og hvorfor Aron betyr noe spesielt har de og blitt fortalt mange ganger.
Her er Aron ca 10 uker gammel – 17.mai 2010 Da hadde vi bare 8 barn,veldig rart å se de så små,for det er da det går opp for en att jammen santen vokser de fort de her.Så det er så viktig å ta vare på den tiden barna er små. En tid man ikke får igjen,store er de liksom så veeeeldig lenge i motsettning til at de er små. Godt med bilder iallefall å se tilbake på iallefall.
Da Aron var født og som liten beibi så var han faktisk som alle andre her i huset når de var små. Stille,rolig,fornøyd,sover mye og spiser godt… (iallefall den første tiden…ha ha) og når han var våken ligget han å kikker rundt seg .
Vi bodde da i gamlehuset (som vi kaller det) Ikke det vi bodde i no sist, og her var det kjeller etasje i huset. Nede hadde vi 2-3 soverom,gang,ett bad,en stor kjellerstue og en stor bod. Vi hadde ikke noe tørketrommel den gang (det kom etter nr 9) så jeg pleide henge klærne til tørk nede i kjellerstuen på ett tørkestativ, og jeg la sammen klær der m.m Fra gangen og opp i stua var det en trapp,med vinkel. Når barna var lagt pleide jeg hver kveld å legge sammen klær nede i kjellerstuen og henge opp nye m.m
Så en dag i mars 2010 da Aron var ca 3 uker gammel skjedde noe veldig spesielt. Selv om det no er 6 år siden husker jeg det som om det var i går. Pappen var på kveldsjobb-han kjørte buss da,og kom seint igjen. Alle barn var i seng for flere timer siden,og lille Aron sov trygt oppi vuggen sin som stod oppi stuen. Jeg stod rett nedi kjellerstuen og la sammen klær,og hengte opp klær. Så hører jeg att pappen kommer hjem fra jobb oppi gangen. Han kler av seg jakke og sko,og går ut på kjøkkenet for å se om det var noe spisende. Vi hadde hatt pizza den dagen,og han fant seg ett pizzastykke som han tok med seg i hånda. Akuratt da begynte Aron å knirke litt i vuggen. (han hørte sikkert att pappen kom..) Jeg sier litt høyt, “Tar du han med deg ned” !! joa det skulle han… Han går bort til Vuggen og løfter Aron opp og legger han trygt i armkroken sin. Og holder ett pizzastykke i den andre hånda,så går han mot trappen som går ned. Dette var en trapp av furu,en trapp vi gikk opp og ned minst hundre ganger om dagen.(minst) En trapp Barna LØP opp og ned ,aket,sklidde osv minst to hundre ganger om dagen.(ojess) jaja du skjønner poenget iallefall. I kjellerstuen stod og tv og dataen og her var stor gulvplass til å leke,bygge togbaner, bygge lego osv så barna var mye her nede.
Når så pappen kommer bort til trappen og skal begynne å gå ned,noe som fortsatt er helt normalt både med og uten barn,så fortelelr han at han føler Helt boktavelig talt att noen…(altså det var ingen der….kun jeg nede…) spenner bein på han..(.man snubler ikke,man sklir ikke,man trakker ikke skeivt.)..Men det føles som noen, ja spenner bein under en… alt skjer jo på sekunder,men han faller bakover og tenker KUN EN TANKE, ‘jeg må ikke misste beibien for alt i denne verden’.Altså dette var 8.ungen og vi har aldri noen sinne,verken jeg eller pappen misstet noen av barna på gulvet,eller utfor noe,eller fra stellebordet m.m. Så dette var rett og slett helt uvirkelig.Jeg stod som sagt nede og hengte opp klær og hører bråk,med bulder og brak fra trappa,så ser jeg opp og ser pappen komme omtrent hoppende på ryggen nedover alle trinnene, alt skjer jo på sekunder og i ett enormt tempo,men rett før det da jeg først ser opp,snakk om kanskje ett øyblikk,så ser jeg Beibien blir omtrent kastet utav armene på pappen og slår en halveis salto i luften, og pappen forteller att han hadde overhode ikke sjangs å holde igjen,eller ta i mot igjen.Det er så kraft og det skjer så uendelig fort att alt er over på sekunder.Og den lille gutten lander ned i svingen på ett trinn – På Hode !! Jeg hadde stående en litt større plante akkuratt der som han landet.. Lille Aron blir liggende der krummet, på hode i trinnet.De er jo så myke de her små Og pappen humpet videre ned trappen helt ned i bunn,og han auer og auer,slo seg skikkelig i Ryggen,nedre ryggen. Jeg stormer forbi han,og trakker omtrent på han for å hente lille Aron som skriker fra trinnet.Jeg tar opp den lille gutten i armene og tar han med inn i kjeller stuen. Der trøster,vugger og bærer jeg han og han roer seg. Etterpå prøver jeg å amme han (det hjelper på om man gråter eller har det vondt ) og det fungerte helt fint,ser da att han hadde fått seg en liten blåkul i panna.Det var nok der han landet.Noen minutter etterpå ser jeg på den lille gutten og han ser oppå meg – blikkontakt !!!!og …ja… Han smiler,smiler for aller første gang- 3 uker gammel. Og da kjente jeg en sånn ro og en sånn glede.Det gikk jo veldig bra.
I mens hadde Pappen klart sånn etterhvert å kave seg opp fra gulvet,kommet inn i kjellerstuen og satte seg ned… ‘ååå e det mulig,’sukker han.
Han forteller da hva som skjedde. Jeg stod jo i utgangspunktet nede og trodde at han kom ned som han pleier.og visste ikke hva som hadde skjedd der oppe. Alt gikk så utrolig fort. Men han sa att siden ting går så enormt fort når slikt skjer,så klarer man ikke tenke på noe som helst. Men EN ting hadde han tenkt på !!
Vi er jo personlig troende,så vi tror absolutt på Gud og att han har hjelpere som er engler,så vi VET att engler finnes ! Og det er fordi vi har sett resultater av det med egne øyner. Det står ett vers i salmenes bok i bibelen salme 91;11 og 12 ” Gud skal gi sine Engler beskjed att de skal Passe på deg/ bevare deg på Alle dine veier-De skal bære deg på hendene sine ,så du ikke snubler.”
Så det var KUN dette han tenkte når alt skjedde så fort,altså det som står i Salme 91. At englene skal passe på oss. Og det sa han og når han landet nederst i trappen på gulvet.. Så bare visste han att det hadde gått fint,både med han og den lille. Han visste att en engel passet på den lille gutten
Og alle som har barn vet jo att det som er mest viktig å huske på med små beibier,er næmlig hode. Man må passe på det lille hode hele tiden. At det har støtte i nakken,passe på så det ikke kommer støt ,og for alt i verden må ikke noe dunke borti midt oppå hode, der er det næmlig helt åpent inn til kranie. Og ved fall,kan man få hjernerystelse,indre blødninger i hjernen,og kranie brudd og verstefall hjerneskade eller død.Og ved ett slikt fall som dette,skulle det iallefall blitt både hjernerystelse, og kanskje både hodeskader,hjerneskade eller indre blødninger,og ja i verste fall, ved indre blødninger att man kan dø…
Det gikk bare fint resten av denne kvelden med den lille gutten. Han var våken og kvikk,og spiste godt. Hadde blikkontakt,han beveg alle armer og bein. Vi trengte ikke kontakte legevakten. For det skal man vanligvis gjøre etter att små barn har hatt fall mot hode m.m- Jeg bare Visste og såg att alt var bra med den lille . Jeg bare Visste og att han hadde hatt englevakt. Jeg visste att han hadde ingen skader. Jeg bare visste att Guds engler hadde passet på han.Vi var bare helt rolig og kjente på en fred. Pappen hadde no vondt i både baken og ryggen noen dager han da,så litt mørbanket, men ellers fin.
Men så kommer det kjæmpe kule av alt. Alle de andre barna låg jo og sov på dette tidspunktet og tross bulder og brak,og skriking,så hadde ingen av de hørt noe som helst.(de sover veldig godt her…) men vi fortalte dagen etter hva som hadde skjedd,og att en engel hadde passet på lille Aron. Men Sånn ca 2 dager etterpå om morgenen så kommer Caroline,eldste jenta her,som den gang var 12 år,og spør.
“Mamma, hvor nøyaktig landet Aron når han falt i trappen.” ? “var det i svingen rett ved siden av planten som står der?? “
Vi hadde ikke sagt så detaljert,bare att han falt og landet på ett trinn.
“hva da” – spør vi.
” Jo jeg drømte / eller fikk se ett syn i natt att Aron stod på hode på ett trinn i svingen ,rett ved siden av blomsten – Og han lå Oppi en kjæmpestor hånd..!!
ååååå så utrolig fantastisk,det var jo Engelens hånd det da.
Dette var virkelig fantastisk.
Og det neste som var veldig veldig bra var att når Aron ble 6 uker,altså 3 uker etterpå,da skulle han på 6 ukers kontroll på helsestasjonen,der både helsesøster og barnelege skal sjekke den nyfødte.
Helsesøster kikket på gutten,han hadde fint blikkontakt,han smilte til henne flere ganger,og hofter,armer,bein,rygg var helt fint,så sjekket hun hode og utbrøt minst 2-3 ganger,ååå så flott og fin hode form han har…! Noen små kan bli litt skeive og flate i hode om de blir liggende mye å sove på en side,men det har jeg alltid vært bevisst på med alle her,så de har alltid hatt fin hodeform.Men jeg tenkte jo da på en helt annen ting jeg da,nemlig fallet. Nei dette var en flott og fin Gutt,han spiste godt og det var en fin vekt på han. Så var det turen inn til Barnelegen.Han sjekket alt, lytter på hjerte,kikker i ører,kikker på blikket,synet,kjenne på magen,hofter igjen , refleks m.m og til slutt hode…han utbrøt og 2 ganger att han hadde så flott hode form,kjente på åpningen oppå hode,rundt og bak. ‘fin hodeform på denne gutten’, sa han igjen.
Nei det var ingenting å finne på denne lille,en flott og fin Gutt…… ja selvfølgelig,vi har næmlig en stor Gud som beskytter og han har lagt trygt i engelens hånd,klart han ikke har fått skader da.
Aron ca 7 uker gammel,noen dager atter han var på helsestasjonen på 6-ukerskontroll- en go’gutt-
Aron har vært hele tiden en flott,sunn,frisk,fin og helt normal gutt,har aldri hatt noe problem med noe som helst verken da eller ettertid. Han er så blid ,glad og fornøyd og virkelig nyter livet .Ikke minst en veldig smart gutt som kunne matte og skriving rundt 4 år. Han har hørt mangen ganger hva som skjedde og han vet og er litt stolt over att ,’tenk jeg har lagt trygt i en engels hånd’.
Jeg har selv vokset opp med en barnesang som heter ‘jeg har en engel som følger meg ‘, og jeg har viderformidlet den sangen videre til alle barna her i huset helt siden de var små. Og de er ikke redd,men trygge,de sover godt , for de vet att englene passer på de. og det samme gjelder på dagtid…. vi har absolutt sååå mye å være glad og takknemlig for. Det hersker næmlig ingen bekymringer her i huset for barnas fremtid og hverdagsliv,for vi har en tro,visshet og trygghet over att vi er trygg i Guds hånd. Og det er ett privilegium. Vi er såå takknemlig for att Guds engler beskyttet lille Aron den gangen,og det var heller ingen selvfølge att det skulle gå bra. Det var heller ikke noe flaks, men vi vet att det var en engel som tok i mot han. Vi har og opplevet mange andre ganger Guds omsorg og beskyttelse . Og det er det som er så godt med en slik tro, og det merkes og godt på barna her. Så ingen får oss til å tro att ikke engler finnes – For vi vi bare VET att engler finnes !!!
” Jeg har en engel som følger meg, jeg har en engel som følger meg hver dag
om jeg sitter eller står ,om jeg løper eller går, jeg har en engel som følger meg
jeg er trygg både dag og natt, jeg er trygg både dag og natt
en engel går ved min side og jeg er trygg både dag og natt.”
Følg oss gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 10 barna ‘
Det er over 2 mnd siden Leah her ble 4 år,og før vi flyttet så skulle egentlig Leah vært på 4 års kontroll på helsestasjonen,men der vi bodde før hadde de ikke ledig time før jul.Så da fikk vi innkallelse for over en uke siden om å komme på 4 års kontroll på helsestasjonen her .Og Leah har gledet seg og spurt nesten hver dag om “er det i dag vi skal på helsestasjonen?” Og Aron gledet seg og for å få være med, for besøk på helsestasjonen har alltid vært veldig populært, iallefall for alle barna her i huset…kanskje det er fordi det er andre leker å leke med eller bare veldig spennende med veiing og måling m.m Men endelig i dag kom dagen da vi skulle på Helsestasjonen og bare siden Leah stod opp i dag tidlig har hun spurt 15 ganger…” Skal vi Gå snart eller”….mamma…??? Ja snart….”’
OG Endelig var klokken så mye att vi skulle gå… og Leah er veldig klar hun….(og gutta bak er og veldig gira på å gå inn)
Etter att Leah hilset på Helsesøster,så måtte hun se hvor tung Leah var blitt.da var det bare å stige på vekta.
Og så måtte helsesøster sjekke hvor mye Leah har vokset,og hvor høy hun var blitt.
Og så fikk hun komme på kontoret til helsesøster og var litt skeptisk og beskjeden med det første ,men det kom seg etterhvert og både syn og forståelse ble sjekket.Leah måtte gjøre flere oppgaver og ikke minst få hinke hoppe,kaste ball og tegne litt m.m og Leah klarte alt veldig bra.Helsesøster var absolutt fornøyd med resultatene og kunne konkludere med att Leah var en helt normal 4 åring..
I mens Leah og mamma var inne hos helsesøster var Aron og Benjamin og leket ute på venterommet og der hadde de bygget togbane selvfølgelig
Og leket med biler og traktorer….
og sååååå endelig kunne Leah få gå å leke på venterommet…Det var visst det Leah gledet seg mest til ha ha ha
Er det noen som vil ha kaffi…??
Og Puzzle er alltid populært…
Hm..hm.. hvem skal jeg ringe til…?? Hallo…hvem snakker jeg med…??? Er det du Pappa??? (Han er næmlig i Bergen denne uken…)
…åååå se denne telefonen da mamma…???? Ha ha ja hvem husker vel ikke de kule tlf da…?
” Hallo…ring ring…” Er det du Aron”….? HAAAAAALOOOOO…
Nei no er klokken så mye att de 5 andre som går på skolen er ferdig no…så da må vi hjem å lage middag og da kan vi ikke leke mer…
Takk for denne gang Helsestasjonen og hadet bra…
Og da er det bare å gå i gangen å få på seg sko og jakke.Leah synes det var ett fint besøk på helsestasjonen( og gutta og..) og de gleder seg allerede til en annen gang.
Følg oss gjerne på Facebook; ‘Huset med de 10 barna’
Endelig er nedtellingen som har pågått en god stund over… Vi er kommet til 5.mars og en Dag 5 åringen Aron her i huset har ventet på.Han er ikke 5 år no lenger ,men blitt 6 år.Litt rart å tenke på for Aron har liksom helt siden han ble født vært den ‘ lille ‘ sjarmøren vår som alltid er så blid og grei og søt .Og selv om han har 2 yngre søsken,så har han likevell vært den lille gode sjarmøren vår som har alltid et smil på lur.og han er venner og leker fint med alle og alle søskene her er bare så glad i Aron.Man blir alltid glad og i godt humør av å være med Aron for han har ett veldig godt lynne…Men no begynner han plutselig å bli stor og til høsten blir han skolegutt. Aron er en veslevoksen og snusfornuftig liten kar som har alltid vært tidlig ute på det meste.Han var egentlig klar for skolestart i høst som var og har lenge kunnet både skrive og regne…og det virker som om det er verdens enkleste sak… Han liker veldig godt å bygge både togbane og bygge lego ,og her en dag hadde måtte han vise noe han hadde laget og det var virkelig flott,men alle slags detaljer~ og så spurte jeg ‘Hvorfor er du sååå flink da Aron…’? Joooo Det er Bare Fordi jeg er så god til å bygge det vel ~ noe ikke du er så flink til mamma som jeg er…….og så bare flirer han stolt …!” Så han har alltid ett svar på lur uansett hva man spør han om. Aron er litt spesiell for oss, men det må jeg skrive ett eget innlegg en annen gang, for det er så langt.
Men i dag stod han tidlig opp og omtrent ‘måtte’ minne Alle som var her -før noen fikk sagt noe som helst ”jeg har bursdag i dag!” Ha ha- og slik har han sagt mange ganger i dag. Jeg sa til Aron att jeg måtte jo ta ett bilde av han…og da vi skulle gå ut og så spør William ,hvor skal du da Aron…? ” Vi skal ut vææl..for Mamma skal ta bilde av meg, Jeg har jo bursdag ….
Og han er med på Alt han , og gliser fra øret til øret …
Og selvfølgelig var Leah med ut…og hun ville og bli tatt bilde av…og iallefall med Aron…han hadde jo tross alt bursdag i dag…
Aron er bare veldig glad i dag…han gleder seg til han skal få pakke og kake…
Men han har alltid vært blid,det er veldig sjelden han er sur~ han er bare rett og slett en blidfis~ og graver vi litt i arkivet så finner vi bare smilende bilder av han og.
Her i huset får de som har bursdag bestemme hva vi skal ha til middag den dagen og de får bestemme hvilke kaker vi skal ha/lage.
Og Aron hadde listen klar han…pommesfrits til middag kakenen måtte være marsipankake, brownies/is ,popcornkake og muffins.Så da er det bare til å brette opp armene å begynne…
Først av alt må vi lage sukkerbrød,som skal bli marsipan kake.
Har jo sagt mange ganger att Leah alltid skal hjelpe til når jeg skal lage eller bake noe…og ikke noe unntak i dag heller,men plutselig snek det seg en ‘annen’ som ville være med å hjelpe til…
Vel foretrekker heller Leah jeg da…ha ha
Så skal marsipankaken fylles med krem og marsipanen kjevles ut…
Og siden Aron er veldig glad i å både bygge tog og togbane så måtte jeg prøve å lage ett marsipantog oppå kaken.
Og den var Aron iallefall begeistret for…
Så ble det brownies og som han ønsket,men laget en annen vri denne gangen.Brownies med oreokjeks, og den var veldig god…og populær her og.
Og Popcorn kake er og en tradisjon her i huset når noen har bursdag.
Og så ville Aron ha Muffins…og de måtte få litt smørkremtopping på…
Så er det klart for Bursdags sang og blåsing av lys…
Og med bare halve gjengen rundt bordet ble det likevel bursdagssang …
Og så får vi se da om Aron klarer å blåse ut alle de 6 lysene.
Ojoda -han klarte det han…men før vi spiste kake måtte Aron få åpne pakken sin..
Ja no er vi spent…
…en fornøyd gutt,han hadde ønsket seg verktøy og det fikk han…så da får vi se hva han skal snikre fremover…og ett tog han ikke har i samlingen sin
Og like før vi begynte på kakespisingen så fikk pappen melding fra Ruben om att de var ikke langt herifra…Ruben ,Joachim og Emilie har vært en tur til Bergen noen dager og kom no med toget,så da hentet han de på togstasjonen,så ble det kakespising på de og…og det var Aron veldig glad for…
På toget på vei hjem
De har vært på besøk hos morfar siden tirsdag i Bergen og er klar for hjemreisen.De sier de har hatt en fin tur,og att det var kjekt å treffe både morfar og gamleskolen igjen,men de vil likevell bekrefte att de ønsker ikke å flytte oppigjen…ha ha det var jo godt å høre da…
Følg oss gjerne på Facebook: ‘Huset med de 10 barna’
Og så kom det enda mer snø her,det snødde mer i natt og enda mer på formiddagen i dag. Men i dag hadde den halverte gjengen som er her igjen planer om å lage snømann,og det beste av alt var jo att snøen var så pass kram att det var de aller perfekte forhold til å lage snømann. litt snø var det på formiddagen,men så plutselig ble det så lyst og fint,og til og med solen tittet frem noen ganger.
Det snødde litt på formiddagen…men det hindret ikke i å begynne med å rulle stooor snøball som skal bli til snømann….
En liten Gutt som elsker å ligge å bare rulle i snøen…
Men så sluttet det og snø og blå himmel begynte å vise seg frem…de lange flate kornåkrene er artige å løpe på selv om det er mye snø…
Men jammen santen så tittet solen frem og en liten stund…det ble skikkelig påskestemning…no var det bare å begynne å rulle ..for ellers blir det dårlig med snømann.
Så omsider har det endelig blitt en snømann….og gulrot måtte jo han ha og i fjeset….og noen småsteiner til øyner og munn!
Benjamin prøver å snakke til denne snømannen,men det var dårlig med svar
Så ble omsider snømannen ferdig og han har fått navnet Birger ; “HEI Her er snømannen Birger – Han vil gjerne hilse på dere…”
William mente att Birger måtte ha en spade …og ett sjerf og en lue…han kunne jo begynne å fryse…
I mellom tiden på andre siden av huset så laget mammen ,med hjelp fra Leah å laget tre snømenn – Trioen – Som fikk navnene SnøFrid – SnøFred og SnøLeif….
Kose pus har fått det navnet for den er så kosete og mjuk…og joda det stemmer med navnet det…for til og med SnøFrid fikk en kos på låret av Kosepus…ha ha
to ‘breluser’ som absolutt skal være med på alt….
Så fikk SneFrid og SneFred flytte inni hagen på de gamle kassene….” DU OCH JAG SNEFRED….sier SNEFRID…”
og er veldig fornøyd med tilværelsen…SnøLeif står igjen ute på åkeren…
og etter en stund kom Leah for å høre om det gikk bra med de….Joda de har det bra de,så der står de og
Etter snøstormen i går så fortsatte det bare å lave ned med snø her,både i natt og videre i dag- og no i kveld har pånytt vinden øket.
Men her var det stor stas iallefall i dagtidlig se ut vinduet – og selvfølgelig VI MÅ UT !!! vi var jo så heldig når vi skulle en tur til Sverige på Lørdag å få ett akebrett,så det måtte de bare testes ut.
“AKE- AKE ” sier minstemann og skynder seg å finne frem sko og dress i gangen …. Gradestokken sier 0 grader og snøen bare fortsetter å lave ned,men det hindrer ikke i å la være å gå ut, det er veldig friskt å fint å være ute.Og aking er bare morro…!!! Og er det vinterferie-ja da er det vinterferie..
Gjengen klar for ett racerløp !!
Hunden bak som vi passer- Fido, er en morsom hund å ha med ut,han elsker å leke i snøen,og bak der står han å hopper etter snøfnuggene som daler ned fra Himmelen…tydligvis veldig arti..ha ha
Veldig kjekt med store brødre som vil hjelpe minstemann med å ake…og ikke minst å skubbe fart…
Det er kjæmpe morro å ake…minsten koser seg virkelig…
...Og ikke minst stor stas å ha storebrødre som vil dra minsten opp igjen gang etter gang helt av seg selv…selv om det ikke er fult så lett …
JEEEEEEE…..
Det som er morsomt og med denne hunden Fido,er att han elsker å løpe etter ungene når de aker nedover bakken,så her står han klar til å løpe,no når de kommer akende…
Aking er bare kjæmpe gøy…og det går så det suser,som bare det !!!
En liten kar som synes det er veldig stas med att det kommer mye snø
Er veldig fint her rundt om som vi bor,og no når det er vinter og ganske fargeløst…. vakkert er det på sin måte
Lange flate kornåkrer rundt om kring hele her,veldig fint tross snøvær
Etter en lang stund ute i snøen og mye energi brukt er det godt å komme inn å få noe søtt å spise…. Pappen her i huset har en kollega som kjenner noen som jobber på ett konditori,en bakevare butikk. Og det hender ofte att han får mye bakevarer som er igjen ,i stedet for att de kaster det. Og når han har fått høre att vi var mange i familien sier han ; ” jeg må dele med dere,jeg kan ikke ha alt selv,dere er så mange flere..”.og så kommer han på døren med både boller,T- brød,kaker,mandel/vaniljestang +++++ Og no igjen kom han ,både med det ene og det andre,og denne gangen var det pizzaboller og. Her i huset er det iallefall stor stas med slike ting,her settes det stor pris på og alt blir spist. Synes det er så flott att vi blir tenkt på-det er vi kjæmpe takknemlig for.
Det ble flere turer ut i dag for denne gjengen,og de gleder seg allerede til i morgen for da skal de lage snømann.
Følg oss gjerne på facebook; ‘Huset med de 10 barna’
1.mars og den første ‘vår dagen’ – vel ikke så veldig mye minner om vår enda her da, for her snør det snøstorm..men når solen titter frem ja da ‘kjenner’ man det er vår i luften…og det er en fin tid man har i møte fremover no. Her er det iallefall vinterferie og vi hadde lovet skole barna att når vi flyttet ned hit skulle det ikke gå så lang tid før de skulle få ta en tur oppigjen til ‘Gamle skolen’ og besøke den,og de klassekameratene de gikk i sammen med. Vi kom frem til att kun 3 av de 5 skole barna skulle få dra,Joachim,Emilie og Ruben..Vi regnet tidlig på togbilettene om hva det kostet for de 3 tur/retur + bussbiletter og lommepenger,så kom vi frem til att det gikk bare ikke.Vi hadde ikke nok penger til att de kunne dra. Men så helt uventet fikk pappen her i huset noen penger av noen ,og vi lurte på hva vi skulle bruke de til. det mest riktige var å la de 3 skolebarna få reise oppigjen til Bergen noen dager. det artige var att togbilettene kostet så mye som pappen hadde fått. Og her gledet de 3 barna seg og biletter ble bestilt,koffertene pakket og alt annet de skulle ha med seg funnet frem. De skal sove hos Morfar i Byen for der er og de to største søstrene Caroline og Rebekka-så de kan passe på de. Bare det att Leah hadde og såååå veldig lyst å være med å besøke Morfar og . “Jeg VIL og være med!!!” Det har hun sikkert sagt 100 ganger i dag.så hun prøvde rett å slett å snike seg med i kofferten til Emilie. ha ha
Da er de klar til å dra på tog tur.Dette er stas og noe de har gledet seg veldig til.
Minstemann ble og med å kjøre de til togstasjonen for han skulle næmlig på Helsestasjonen etterpå på 2 års kontroll.
Men han sovnet i bilen og var nok litt i ørske enda når vi annkom helsestasjonen og var ikke helt med på når barnelegen skulle lytte på hjertet og kjenne på magen…men det kom seg etterhvert,og her var masse gøye leker å leke med. Helsesøster var en koselig dame,som lurte no først og fremst på om hvorfor vi hadde valgt å flytte fra Bergen til østlandet…så var det å fortelle en lang historie i en kort versjon. De synes iallefall att Benjamin var en kjekk flott Gutt som både vokset fint ,både i vekt og lengde.og såg ut som han hadde det veldig bra tross att han vat minst blandt 10 søsken…ha ha Hun informerte og oss om att det finnes en åpen barnehage her som de mammer som var hjemme med barna var velkommen til å gå i. Og vi er jo vandt fra før å gå i åpen barnehage. så det må vi prøve en dag.Tror nok de tre her hjemme vil kose seg med ett slikt tilbud.
det var masse spennende leker her på helsestasjonen.
Så får vi høre hvordan det går med tog passasjerene….
De hadde visst hatt en fin togtur over fjellet….
Ikke noe å si på utsikten heller…
Etter over 6 1/2 time på Toget er de fremme i Bergen,der Caroline møter de…
De fikk visst til og med få et besøk inn i styrehuset på Toget…DET var visst stor stas…
Da får vi håpe att de får ett fint opphold i Bergen,her er det bare 5 barn igjen,hm hm temmelig stusselig..rart det der,man er så vandt med å være mange og forsvinner det noen,så er det plutselig temmelig stusselig..ha ha Pappen sa en gang her til barna ,att ingen fikk flytte hjemmefra når de ble store…han måtte bare ha alle i huset…ville bare bli så tomt og kjedelig ellers…ha ha
jaja vi får iallefall finne på noe med de som er igjen her vi da…og det skal vi alltids klare,
