Livet er en gave….

Tenk ett år har gått siden Pappen her i huset ble trillet inn på operasjonsalen på Ullevål sykehus for å fjerne en kreftsvulst som ble oppdaget i april i fjor 2016, og lå i magesekken. Alle,både vi og legene var spendt på om de klarte å fjerne svulsten,eller om de måtte fjerne hele magesekken. Dessverre var svulsten alt for stor,den lå så vanskelig til,og det var flere andre små svulster i magen,så de kom frem til at det aller beste var å fjerne hele magesekken. De tok og samtidig litt av tykktarmen.  Pappen her husker alt som om det var i går, det var utrolig smertefullt etterpå og han fikk innlagt smertepumpe og måtte ligge flere dager på oppvåkning. Han sier i dag,som han sa den gang,at han unner ingen den situasjonene han var i…det var helt grusomt,alt var utrolig vondt og ubehagelig….og sakte, men sikkert kom han seg ,med tiden til hjelp, til krefter igjen. Men det har vært et år der kiloene virkelig har rast nedover. over 40 kg ble det innen 6 mnd.og han har hatt en tid med  alvorlig underernæring. Og vi har prøvet ut  ulik nærings mat, tilsetninger og alt annet apoteket kunne tilby,men enten ble pappen kvalm og dårlig av det,eller så hadde det ingen funksjon,han la ikke på seg ,men gikk flere kg ned. Tilslutt i november,ble han igjen innlagt på sykehuset på Ullevål og fikk sonde og sonde mat gjennom nesen. Det gikk han med i vel 6 uker,men da orket han ikke ha det mer. han ble kvalm,det var ubehagelig og smertefullt,og han la ikke mer på seg no heller. og så endelig har vi funnet ut hva som holder kg i sjakk,han går iallefall ikke ned mer og han er mye mer stabil og noen ganger bikker han oppover i kg…Og det var å spise middager 5 ganger daglig. Så det er det han gjør no,og det går mye bedre. Men enda må han ta tiden til hjelp,han kjenner at  noen ganger kommer kvalmen,svimmelhet,og han kjenner energien er lav. og må ta det med ro.  Men no skal han begynne på en del vitaminer,og snart er det tid for flere doser med B12 og jern,så vil energien komme tilbake for en periode før nye påfyll. Men han er enda ikke  i form til å begynne 100 % i noe jobb. kroppen må bygge seg opp igjen etter vekttapet. Men han er aktiv og gjør mye innimellom som han kjenner han takler. og ikke minst  for å styrke muskler,og trene de opp igjen. så det er bare å ta tiden til hjelp. 

Ellers var han nylig på en ny røntgen undersøkelse på Drammen sykehus av mage og tarm m.m Det er en rutine sjekk de tar ca 1 år etter operasjonen. så han er spendt på  resultatet av den. Mest sannsynlig er alt fint. Ellers har han vært og er under kontroll av ernæringsfysiolog på sentralsykehuset. 

 

Da var han tilbake på Drammen sykehus for røntgen…

Tenk 1 år har gått siden magesekken ble fjernet og en far som er 45 kg tyngre enn i dag…Han synes det var utrolig vondt,trist og smertefullt å gå igjennom og det var mange barn her som virkelig synes synd på Pappen sin.

 

En 45 kg lettere Pappa i dag,uten magesekk, ikke alltid helt i form,men ellers føler han seg bra frisk og med godt mot. humøret har han aldri mistet iallefall..ha ha

og han står på videre…

no er han  klar for en røntgen… undersøkelse .



Først må en melde sin ankomst,og så er det bare å sette seg ned å vente. Timen han fikk denne gangen var på kveld. han måtte ha drikket 1 liter vann siste timen,han fikk ikke gå på toalettet,og heller ikke spise noe. 

Når det ble hans tur,ble en veneflon satt inn i armen pga kontra vesken som de sprøyta inn. Den blir han alltid så kvalm av,men sprøyter de den rolig inn er det  mye bedre

Og så var det en tur gjennom trommelen…igjen…

Etterpå var det å vente en halvtime før veneflonen kunne tas ut og en kunne dra hjem igjen.så da er det bare å fortsette å spise på middager, stå på og aldri gi opp…

og så er vi så glad og takknemlig for at vi har Pappen hos oss,det er faktisk overhode ingen selvfølge.og vi har virkelig fått erfare..at livet er en gave.!!!

 Pappen lå på rom på Kreftavdelingen etter operasjonen sammen med annen mann på rundt 36 år. Og de fant fort tonen. Den ungdommen,hadde og kreft i magen,og hadde operert vekk mye av magesekken. Men kreften hadde spredd seg og han hadde gått igjennom mange kraftige cellegiftkurer.Kroppen tålte snart ikke mer. Han hadde fått en dom…det var ikke så mye de kunne gjøre…kanskje han hadde knapt 1 år igjen å leve,kanskje et halvt år…han og samboeren hadde solgt vekk en del ting, han var i en fortvilet situasjon.

Da fikk pappen her fortelle om sin tro…en tro på sin Gud som gir fred,trøst,og håp…når ting er vondt og vanskelig så er det godt å ha en å be til,gå til og søke trøst… Dette hadde aldri denne ungdommen hørt om,ikke på den måten… resultatet var to voksne karer som gråt,gråt sammen,bare de to, alene på rommet, begge hadde det smertefullt på hver sin måte,men han andre hadde det verre. Han hadde fått dødsdommen. Noe ikke Pappen her hadde…

De holdt litt kontakt via facebook i tiden etterpå,  han hadde gode og dårlige perioder,men i desember hadde han giftet seg med samboeren…en lykkelig dag oppi alt det vonde…men no i April ble han verre, brukte store doser morfin,de kunne ikke gjøre mer,og 3 dager før bursdagen sin i slutten av mai døde han… 

Da var det igjen en pappa her som gråt……. en ungdom på nesten 37 år….livet er urettferdig, men samtidig må han være så takknemlig at han fikk igjen livet som en gave…og derfor kan vi og si ,det er ingen selvfølge at vi har pappen..Det sa og legene til han da han ble innlagt første gang og hadde blødende magesår,at hadde han kommet litt seinere kunne det gått så mye verre.blødende magesår er alvorlig, og ikke minst at de oppdaget svulsten i magesekken så tidlig…så de fikk gjort noe med det. Tross at det var en snill type,så kan de spre seg og skape store problemer på sikt.

Derfor har vi hver dag noe å takke for,noe å være glad for,og ikke minst noe å leve for.

Livet er en gave!!!!!!!

 og det har det virkelig gått opp for oss , både Pappen og alle i familien dette siste året. 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 10 Barna’

 

 

8 kommentarer
    1. Å herregud, stakkars! Det er så fælt at jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg er takknemlig for at jeg er frisk. Det burde alle tenke over og minne seg på innimellom, for det er alt for lett å klage i dagens “travle” samfunn. Vi klager over småting som egentlig ikke betyr noenting i det store og hele.
      Anyway, hvordan kan man leve uten magesekk??

    2. du har sååååå rett ,Anonym: er helt enig med deg. ingen klager så mye som nordmenn.nei vi har alltid noe å takke for og være glad for…uansett hver dag…og ikke minst som du sier,å få være frisk…mange tar det som en selvfølge.
      det går helt fint å leve uten magesekk. spiserøret er koblet på tynntarmen. men all mat må drøvtygges, for det er egentlig magesekken sin jobb. .og man må spuse lite og ofte. det er ingen lagringsplass lenger. de som går igjennom slankeoperasjoner kan ha samme operasjon. og det er vanlig å gå ned mange mange kg. og det kan ta flere år før en er i en normal tilstand igjen. så ved å finne balanser ang å få i seg mat og næring er viktigst. ellers går det fint å leve med. ‘

    3. ååå tusen takk Thomas Frydenberg: ja man har mye å være glad for og takke for. desverre mange tar livet som gitt…ha en fin helg og takk igjen for gode ord.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg