Vi kom frem til slutt….

Da er hverdagen her igjen og innimellom all rydding og sortering som har pågått her hos oss i påsken rakk vi en aldri så liten fjelltur..vel liten og liten…den ble så mye lenger enn vi hadde trodd og vi trodde aldri vi kom frem…..Hadde jo lovet barna her tidligere en tur, og om det ble bra vær en dag skulle vi ta med pølser og deig og lage pinnebrød …

Og en dag skinte solen,men det var kaldt i luften. Men været er jo ingen hindring,det er bare å kle på seg godt det. Så da etter å pakket i to sekker og to små sekker som de minste vill bære,så la vi i vei. Jeg hadde fått tidligere et tips av en som hadde vært på en plass på fjellet ved noen hytter og et vann,som var visst kjempefint å gå…der kunne man lage bål og grille….så da tenkte vi at det skulle være vårt mål denne dagen..

Så da vi kom til toppen og parkerte bilen, hadde ikke vi peiling på hvilken vei vi skulle ta…det var flere veier å velge mellom…vi kikka på noen skilt og noe kart og fant retningen, noen av de større barna mente ‘den’ veien…noen andre mente ‘den’…og til slutt spurte Pappen en turgåer som vi så, som hadde gått der før og han forklarte ‘den’ veien…

Ok da var det bare å legge i vei da… 

Emilie og Aron gleder seg til tur..

Joachim og Miriam er og klar for en fjelltur…Det var fint vær å gå på tur i…

Et arti’ tre vi så på veien…Ruben synes det var skikkelig kult..

Altså når man går innover på veier med barn, er det helt vanlig at de ikke holder seg på den ‘rette’ veien…nei da er det å gå opp i alle skrenter og stier…og ikke minst omveier.. eller så finner de både steiner,trepinner og blomster osv de skal studere.Men slik er det……på tur skal man ha god tid og det er detaljene som er viktigst…men bare det å gå på tur sammen ,være i bevegelse, ha god tid og nyte friluften er absolutt bra for både store og små…Og dette med detaljer av små barn er bare sjarmerende det..haha

Hei…her kommer vi….(en helt annen vei….iallefall ikke på veien…haha)

Et lite stopp underveis for å kikke på utsikten…

det var mange benker underveis man kunne  ‘å ta en liten pust’ på ….

 

Saken er nemlig det at etter en liten stund kom vi til ett veiskille igjen, noen mente rett frem, men pappen spurte en jogger som kom forbi, og han sa til ‘høyre’…..ja da ble til høyre…så kom vi omsider til det vannet, men vi tenkte gå over på den andre siden av vannet, da måtte vi krysse en demning først, og det gjorde vi. Det var de største barna som gikk først, og da de såg en hytte sa de at den var privat, og at vi  kunne nok ikke gå gjennom der. vi gikk lenger bak og fikk ikke helt sett…nei vi måtte snu mente de….hm merkelig…det var rart…det er jo liksom bare denne veien ….. Nei de mente vi måtte  gå en annen vei……ja ja får høre på de da….og så var det bare å gå tilbake da…..og ta en annen vei…

Og vi gikk og vi gikk og vi gikk….nei dette Måtte jo bare helt feil…vi gikk helt vekk fra vannet mer og mer….så da snudde vi igjen og etter hvert var det andre turgåere som dukket opp og vi måtte spørre igjen…joda vi hadde gått riktig først, vi skulle passere hytten og gå videre inn en sti, da kom vi til flere hytter og vannet… det var flere private hytter, men det var og turisthytter der…alle kunne gå her…jaja da var det å bare gå tilbake igjen da…. 

 

 

ja det var virkelig godt med en pause når vi hadde gått ‘den’ omveien….

 

Og så kom vi frem til slutt….her var veldig fint, stille og rolig  med båt og bålplass….



det var veldig fint her i området med det vannet…



Det var fine tømmerstokk benker der, men denne lille ‘jolla’  gikk det og fint å sitte på….



da var det bare å samle kvister og greiner å lage et bål..

og så ble det  omsider fyr på bålet…og det ble klart til grillings…

no var det godt med mat..det hadde blitt en lenger tur enn beregnet pga frem og tilbake…

litt svidde pinnebrød er bare godt det…i alle fall ute i naturen…der smaker alt godt !!! ha ha

Det er gøyt å grille på bål…

ååå her skulle vi hatt en båt…

Det var godt å sette seg oppi hytteveggen i solen….

litt dessert måtte vi jo og ha…ingen ekte påske uten appelsin, kvikk Lunch og kakao…

Da begynte det å bli kaldere og klokken går fort når man er uti naturen….vi har en vei å gå tilbake og…men her kommer vi gjerne igjen…og da vet vi den rette veien i alle fall…ha ha

  På vei tilbake passerte vi noen gamle stabbur og noen gamle hus som var  blitt et  ‘museum’  område…her må vi stoppe neste gang…slike gamle gårdstun synes jeg er så fint…og her kan vi ta mange fine bilder…

 

Følg Oss Gjerne på Facebook ; ‘Huset med de 10 barna’

 

6 kommentarer
    1. Takk for turen. :o) Veldig koselig tekst og bilder. Imponerende å legge i vei med 10 barn. Xen min ville bare ha to han, for da hadde vi en hver å passe på! Men vi fikk en ekstra likevel, og da nummer tre ble en gutt – så var det slutt! ;o)

    2. ååååå velbekomme….Marit: tusen takk for gode ord. vel for oss er det helt normalt og naturlig å være så mange og vi elsker å gå på tur.så vi tenker ikke over at vi har så mange med oss…ha ha nei ikke alle ønsker så mange barn.og alle er ulike.du er rik uansett med dine 3 skatter. ha en fin kveld

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg