Det er utrolig hvor fort tiden går,men no er det allerede 6 uker siden Pappen her i Huset ble  operert for magesekkreft og de måtte fjerne hele magesekken. i tillegg har han gått ned over 20 kg på de her ukene.

over 20 og har rast av….

 

 

Det er veldig godt att ukene har gått fort denne gangen,  for man blir klart bedre og bedre for hver dag.Men det har og  vært noen vonde og vanskelig uker for Pappen. både fysisk og psykisk. De første 14. dagene som han var på sykehuset  var jo absolutt de verste dagene. og han var glad når de var over. så har det vært 4 uker hjemme…vel to camping turer har det vært på de 4 ukene og ,men han har tatt det totalt rolig, ellers hadde det ikke gått. Han har heller ikke hatt lov å løfte noe på 6 uker ,og det har han absolutt benyttet seg av…ha ha …”vel ett glass kan du vel alltids  løfte,” har jeg spurt noen ganger… njaaaa…..får no være måte på…..ha ha …. (er bedre no altså…haha)

 

når vi var på campingtur,ble det lite aktivitet på denne karen…

I løpet av de 4 ukene har det og vært flere turer til Ullevåll Sykehus,men og samtaler via telefon. Det har vært  samtale med  både leger og kirurger,men og  samtale med ernæringsfysologer. Det er veldig bra att de følger opp pasientene etter operasjon. Men de viktigste samtalene og besøkene  har vært med ernæringsfysologene. Det er veldig viktig att de som har operert vekk magesekken får i seg mat og næring. Han skulle de første ukene spise 7 måltider for dagen,maten må være helt moset og tynnflytende,og hvert måltid måtte han bruke 20 minutter på. All mat han spiser må tygges veldig godt,tygges helt til det er moset,før det svelges ned. oppgaven til magesekken er å finmose maten før den sendes videre til tarmen.men når magesekken ikke er der og ‘ingen’ gjør den jobben lenger,må man bruke munn og tenner til å gjøre jobben. det har blitt en vane no,Pappen sier att han har iallefall lært seg til å bruke munn og tenner på en måte som aldri før. Men så er det ett minus med all den tyggingen. når man tygger lenge nok på maten misster den all smak,og når den så skal svelges ned smaker det rett og slett ‘spy’….( Pappens egne ord.) og da blir han skikkelig kvalm. Men ikke nok med det. Når man har operert vekk magesekken misster man og smaken for ulik mat. Så mye mat som han likte veldig godt tidligere  smaker utrolig dårlig t.o.m kaffi som han drakk mye av før smaker dårligere  no , og  tar kun en kopp om dagen …og mye mer som han likte godt før er ikke noe godt lenger. Men i følge ernæringsfysiologen vil heldigvis smaken komme gradvis tilbake over tid,men uansett vil det ta minst ett år før ting har normalisert seg. det er og mange matsorter som ikke ‘magen’ / tarmene’ tåler lenger. Mange tåler ikke verken melke produkter  eller brødmat, da de kan bli skikkelig dårlige.Heldigvis har ikke Pappen hatt så mye av det  det problemet. Men han reagerer nok på litt melkeprodukter. Men han sliter mer med å klare å ‘spise’/ svelge’ ned maten pga smaken.. Man kan tenke seg selv å spise en pølse og fintygge den så mye att den er ‘suppe’ i munnen ,og så svelge den…. det er skikkelig kvalmt…ha ha men det må tygges godt ellers sitter det seg godt fast i brystet…  Det er og viktig att han får i seg både jerntabeletter og næringsdrikker/ juicer  hver eneste dag. Næringsdrikkene inneholder alt man trenger av fiber,vitaminer ,karbohydrater m.m Men de er veldig vanskelige å svelge ned ,han blir så fryktelig kvalm av de.og det er nok her problemet  ligger. Det finnes melk i de her næringsdrikkene og det er nok glukose som finnes i laktose som igjen finnes i melk som ikke magen klarer å bryte ned enda.men det kan forandre seg over tid.

 

godt for noen,og godt for Pappen,men han klarer bare ikke å få de ned….men gjelder og ost,melk m.m

 

Ellers er det og viktig att han ikke spiser maten  for fort,for da kommer maten for fort ned i tarmene og det gir kvalme,diare,store magesmerter,hurtig puls og fremkaller brekninger. Det har desverre skjedd mange ganger allerede,og noen ganger brekker han seg oppi 20 ganger ,men det kommer ikke noe oppkast,det kommer jo opprinnelig fra magesekken. Selv om en  over tid lærer  å ‘spise’ på nytt,en lærer å tygge og tygge og atter tygge maten,en lærer å spise seint og rolig, likevel ,han føler han har misstet helt kontrollen over både mat og inntak av mat,og til tider har virkelig livsgnisten vært helt borte. Så det har vært tunge dager både psykisk og fysisk. Det er ikke en eneste dag att han ikke har magesmerter eller er kvalm etter måltider. men mye skyldes og att han tar de næringsdrikkene, de er bare sååå dårlige.han skjønner no godt de som er gravide og er kvalme…haha.og må innrømme att han hadde aldri orker å gå ett eneste svangerskap….haha…

 

 

Jeg  har laget mye smootie her,med mye bær og frukt som han drikker på.det hjelper. ellers har jeg og fryset ned smootien slik att det blir is..og is går det veldig fint å spise. Det er friskt og godt og sklir godt ned.

 

smoothie er veldig populært her…

 

 

å fryse ned Smoothie som is er og veldig populært

 

Når han må ha 7 måltider for dagen , så betyr jo det att man må spise lite om gangen. til frokost er det mer en nok med en brødskive med leverpostei på.. ellers går en banan fint til ett måltid,yoghurt, en liten posjon middag, smoothie, to knekkebrød med makrellfile, en is, litt grøt ,eller en ‘godmorgen yoghurt, og innimellom skal han ha to næringsdrikker og en nærings juice. Man kan ikke drikke så mye under måltidene ,men 20 min før og 20 min etter.  og til hvert måltid er han stappa mett. en banan kan fint mette i 3 timer.  så resultatet av dette er att han har gått ned over 20 kg. Han spiser nesten mindre enn barna…ha ha   Men i følge ernæringsfysologen så måtte han passe på og ikke gå ned for mye,det er ikke bra siden man er operert. man blir fort slapp og sliten. og må i verste fall innlegges på nytt…Og  han har gått for mye ned. sist han var skulle han ikke gå ned ett gram til…vel han gikk 3 kg ned…

Vel han trengte virkelig å få vekk noen kg altså,det var ikke det… så sånn sett er jo det en positiv ting da… den buss magen som har vokset over 16-17 år  var blitt alt for stor…ha ha…vel no er den forsvunnet iallefall…  Han skal snart igjen på time hos ernæringsfysologen og regner med litt kjeft,men han må heller prøve inntil det å holde seg stabil.

En annen ting er og att 14 dager 3 uker etter operasjonen fikk han så veldige smerter  i venstre side på magen,litt bakover mot ryggen, han klarte ikke ligge på siden,heller ikke nyse,hoste,le uten att det gjorde vondt,og noen ganger var det vondt å puste. Han fikk etter noen dager både snakke med en lege,men han skulle og inn på ‘etteroperasjon samtale ‘ på sykehuset. Han nevnte dette med smertene i siden,men det hadde blitt litt bedre. Legen hadde ulike forklaringer på det,kunne være milten som tullet seg, noe som den kunne etter de som hadde fjernet magesekken,det kunne og bare noe nerver som låg i klem, eller bare noe forbigående m.m Uansett de måtte i så fall ta ett røngten for å se. Men pga ferietid og lite bemanning så måtte han nok vente litt på en slik time.

men no har han iallefall fått en slik time , røngten av buk.

 

 

Det er mye venting selv med ett røngten.og man blir skikkelig kvalm etterpå pga kontrastveske som han får hver gang.satser på, og håper virkelig på  att dette er aller siste gang.så han slipper noe  mer røngten…..

 

Det går i allefal over en uke før det kommer noe svar,men håper og satser på att det ikke er noe. Smertene i siden har i allefall avtatt heldigvis. Men man må bare ta en dag om gangen prøve ut ulik mat man klarer å spise.holde vekten stabil,unngå melkeprodukter og ta det rolig. Ellers har livsgnisten kommet igjen og man må bare innse hver dag, att tross alt,så har man så utrolig mye å være takknemlig for og takke for….man innser etter en lang periode som syk og dårlig att det er overhode ingen selvfølge å få stå opp hver dag. det er ingen selvfølge å være frisk… retter man fokuset vekk fra det som kan være vondt,vaskelig og problematisk og heller over på alt man har å takke for….så blekner det problematiske totalt…. Man bør heller glede seg over lyspunkter i livet og hverdagen og rette blikket på fremtiden …Pappen er og så glad for att han har en tro som bærer gjennom det som er vondt og vanskelig,en tro på att til  Gud kan man komme med alt,der får man styrke og kraft, der kan man få trøst og hvile. Man kan bare ikke være annet enn takknemlig….

 

 En mye bedre  og takknemlig  Pappen ...

 

 

 

 

Følg oss gjerne på facebook:  ‘Huset med de 10 barna ‘