I Gode & onde dager

 

 Det er 13. juli i dag ,og 13 er absolutt ‘lykketallet’ mitt. Det er fordi jeg er født på den 13.,jeg ble forlovet på den 13. og sannelig gift på den 13. men ingen av barna her i huset er født på den 13. da….ha ha Men kanskje vi skulle fått 13 barn og….ha ha  Og i dag er det utrolig nok 20 år siden vi sa Ja til hverandre. Ja til å love hverandre troskap i gode og onde dager,  og leve sammen som mann og fru inntil døden skiller oss ad. Desverrer så er det å mange som lover dette i en litt forblindet lykkerus på bryllupsdagen,der alt er omtrent perfekt. men glemmer det når problemene kommer….Alle er jo så lykkelig og glade.det er vakre kjoler,blomster,mennesker,familie og venner.Alle omstendighetene rundt er virkelig nøye planlagt over lang,lang tid. Man er så vennlige og kjærlige med hverandre,Alt er rett og slett rosenrødt….og klart oppi alt dette er det overhode ikke vanskelig å si JA, JA til den store kjærligheten man har møtt i ens liv ,den personen som man har møtt og vil dele resten av livet med. Det er ikke vanskelig i det hele tatt. men desverre igjen så er det mange som ikke har virkelig satt seg inn i hva det JA’et betyr…..altså i gode OG onde dager…IKKE bare i de gode….da alt er perfekt,der alt går på skinner,der alt fungerer,der alt går som man hadde tenkt,og som man vil…. Plutselig en dag så våkner man opp og innser att dette er en av de’onde’ dagene,for de vil komme… før eller seinere. De som tror noe annet,er desverre forblindet. det er to personer med helt ulike personligheter,meninger og synspunkter som en dag vil møtes i ‘døren’ – da de rosen røde dagene er over,da alt var så fint og perfekt.da alle de fremmøtte såg hvor lykkelig brudeparet var…ååå se hvor de elsker hverandre…. No kommer hverdagen, og det er overhode ingenting rundt som er verken rosenrødt eller vakkert…alt er trist og leit,man møter motstand,alt irriterer og spesielt ektefellen,diskusjoner og krangling er rett rundt hjørne..ingen vil gi seg,man leiter etter en å skylde på…..en må bare  innse att de onde dagene er i anmars…..Det er da man må ta noen puste og tenkepauser…..hvor er da Kjærligheten? Det er da man må bare spole tilbake til den store dagen….Hva var de vi lovet hverandre…hva var det ‘presten’ sa om gode og onde dager,hva var det han sa om tilgivelse…???hva sa jeg JA til…har jeg allerede brutt det løftet??? ‘lev konstant i tilgivelse’ sa han som viet oss….tenk aldri tanken,skilsmisse. La aldri det være ett alternativ. Finn andre løsninger sammen.Komunikasjon er veldig viktig…snakk med hverandre,lytt og forstå. og ikke minst respekt…respekter hverandre,att man er ulike,att man har ulike meninger,man kan alltids møtes på midten….Og når alt er vondt og vanskelig…så la tilgivelsen få fritt rom….ordne opp,gå ikke å vær vred på hverandre,ydmykhet er og en nøkkel.og ikke minst  man lærer etterhvert att man trenger ikke å krangle over småting,overse de,vær heller opptatt av å løse småting sammen. Så finnes det og onde dager der noe vondt og vanskelig skjer i en familie,eller i ett ekteskap. sykdom,økonomiske kriser,og utfordringer med barn m.m Desverre finnens det mange ekteskap  som går i oppløsning av slike utfordringer. Da er og komunikasjon en stor nøkkel…prate sammen,.lytte og forstå….Ett ekteskap skal være rom for å gi,gi av seg selv,uten å forvente noe igjen,men ved å gi ,så vil man få igjen likevel…slik er det bare. man må ofre seg selv,det er kjærlighet,la egoismen dø . Har man sagt JA ,så har man sagt Ja til den andre…egentlig kunne man forandret det ‘JA’ et’ til   ‘ALT FOR DEG ‘. Og mye i ett ekteskap går på valg…man må stadig ta valg…og før man velger,må man tenke hva konsekvenser har dette valget. er det positivt eller negativt. Og alltid er det positive som når lengst,så det bør aldri være vanskelig.Men har man gjort feile valg,som vi alle gjør hele tiden,så er det så bra att man kan begynne på nytt..man kan starte forfra,ta ett nytt valg. Og man lærer hele veien .

Den dagen for 20 år siden,da vi sa Ja til hverandre visste nok ingen av oss hva vi begav oss utpå. Men vi visste att det er oss to,det vil ikke bli noen andre,vi visste og att vi må leve i tilgivelse,og att ordet skilsmisse ALDRI vil bli nevnt på vår munn. Og vi lovet hverandre troskap i gode og onde dager,og det har vi og holdt. Vi har hatt veldig mange gode og flotte dager,det kunne vi fint ha skrivet bok om,men vi har og hatt mange onde dager. men ved å tilgi,prate sammen,lytte og forstå,løse ting sammen,og ikke minst gi av seg selv,la egoismen dø så får man et  fint ekteskap  sammen.Man fungere bare ikke sammen som mann og fru….men man blir de beste venner som fårstår hverandre,som møter ens behov uten ord,man får ett liv der man blir avhengig og trenger hverandre. att en rett og slett ikke kan leve uten hverandre.Men det er og en annen ting som vi og var bevisst på før vi ble gift,og som igjen ble stadfestet av han som viet oss,og i tillegg som vi har både erfart og praktiserer,det er att vi er avhengig av Gud i vårt liv og i vårt ekteskap. Det er han som har skapt ekteskapet,han har skapt Adam og Eva,han såg att Adam måtte ha en hjelper  ved sin side ,derfor skapte han kvinnen…Han såg att det ikke var godt for en mann å være åleine… ‘Gud har innstiftet ekteskapet’ sier presten,derfor ønsker han og att han automatisk blir en del av det…    Og i vårt tilfelle kan vi bare si att vi har iallefall vært avhengig av å ha Gud ved vår siden,både i Gode og onde dager. og ved valg man tar ,Det har både vært trygt og godt å ha en å gå til og be til  når ting er vondt og vanskelig,men og en å være takknemlig til for alt vi har. Ingen ting er en selvfølge.men for oss har det vært naturlig,for vi selv har en personlig tro på Gud og da blir det atomatisk når man inngår en ektepakt. ‘det blir ikke bare ‘DU & JEG’- Men det blir DU;GUD OG JEG !!!! Han blir en venn som følger i tykt og tynt.

 

 Vi har egentlig aldri vært sånne som har feiret så veldig bryllupsdagen,det har alltid vært småfolk i hus,så det er ikke alltid lett å gå fra.Ellers har vi heller ikke prioritert så mye av det . Og stort sett har no ‘far’ i huset glemt hele dagen..ha ha Men det har no vært ,en kake og en god middag stort sett.( som jeg har fiksa då…og noen ganger en gave…)

Og i dag er det nok ikke så mye annerledes. med en mann som ikke er frisk,er uten magesekk og alt han spiser smaker dårlig,og uansett så spiser han veldig ,veldig lite. Så livsgnisten er litt borte for tiden..,så skal han ta det rolig. men både kake og blomster må vi jo ha. Og Ett lite stykke kan han alltids smake på…

 

En Blomsterbukett  kan en fint lage selv…

 

noen av mine favoritt farger…

 

I dag ble det ovns bakt laks til middag ,det er sunt og veldig godt…

 

mmmmm…

 

og selvfølgelig måtte vi lage en kake,og det ble en utrolig enkel,men veldig god kake…mandelkake med sjokolade mousee…

den var veldig luftig og god,og fikk selvfølgelig bein å gå på her i huset…

 

 

Tenk 20 år sammen med akkuratt ‘ deg’ …og som mann & fru….Det er virkelig ett Privilegium å leve sammen i Gode & onde dager, utfordringer & løsninger, i medgang & i motgang , gjennom sorger & gleder,seirer & nederlag , oppturer & nedturer,gjennom latter & tåredalen , når det går fremover & når det går bakover , det er stort å få dele livet sammen…det er en ære å få gi, gi sitt liv til , men og for hverandre,det er kjærlighet, en er fylt av Takknemlighet for 20 år sammen og tenk 10 barn/velsignelser ,vi er rik  og enda mer takknemlig for en fremtiden videre sammen.

 

 

 

 Følg oss gjerne på facebook ‘ Huset med de 10 barna ‘

 

 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Så utrolig bra skrevet av deg!
      Du har så rett så rett i alt sammen.
      Lest bloggen din en stund nå,og jeg må bare si for en flott familie dere ser ut til og være! Godt samhold og masse omtanke og kjærlighet virker det ut som. Personlig tror jeg ikke på Gud,men respekterer de som gjør. Masse videre lykke til for dere alle! Spesielt han far nå om dagen!! Er det i øvre Eiker dere bor? 🙂
      Og gratulerer så mye med 20 år i lag!!!
      Stoe varm klem av ei som oxo har møtt på mange små og store utfordringer,men står ilag med min kjære mann i tykt og tynt

    2. Gratulerer med dagen i går!
      “Jeg heier på Vabø-familien” 🙂
      Og husker på dere.
      Takk for at du deler dette, på en så god og riktig måte.
      Når det er på det kaldeste, blir det varmere, sier jeg. Og tenker at slik er det i ekteskapet også.
      Du skriver så riktig og fint om ekteskapet, om å gi uten å forvnte, – og “ALT FOR DEG”.
      – Da blir det varmere 🙂

    3. ååå tusen tusen takk MinsteBror: for alle gode ord…det varmer godt laaangt nedi hjerteroten…ha ha Tusen takk for att du støtter og husker på oss,,,,det er godt å stå sammen…. ønsker deg all guds velsignelse.vær frimodig og sterk !!! klem

    4. ååå tuuusen tusen takk Kristine: for alle gode og varmende ord. det gjør godt i hjertet….tusen takk for att du vil følge oss…vel flott og flott…vi har alle en vei å gå…men man lærer underveis..viktig å være ydmyke uansett….og innse både for barn og ektefelle att man feiler. joda vi bor i eiker inntil videre,men er virkelig klar for å finne vårt eget hjem….bare gi ett pip om du vet om en millinær,,,ha ha igjen tusen takk..og god klem til deg…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg