I slutten  januar 1996, litt over 20 år siden fikk jeg ett spørsmål av  Pappen her i Huset,Trond Helge . Hva det spørsmålet gikk ut på skal vi komme tilbake til.Jeg er fødd og oppvokst de 5- første årene i Bergen,både mamma og pappa er derifra.Men vi flyttet østover først,for så å flytte vestover mot Nordfjord seinere.Der ble vi boende i 15 år,før vi flyttet tilbake til Bergen.Jeg hadde jobbet b.l.a på sykehjem siden jeg ble 17 år,men ville ta og fagbrev etterhvert. .Så jeg var rundt 20-21 da jeg begynte på helsefag linjen.Det var en ungdomsgjeng fra en kristen menighet utenfor Bergen som var en del sammen,jeg kom inn i den etterhvert,men kjente nesten ingen.Man såg att i den gjengen var ytterlig  det delt to gjenger- de ‘kule’ og de ‘mindre kule’ :).ha ha Jeg ble kjent med ,både de’kule’ og de ‘mindre’ kule.Så var det en kar i den ‘mindre kule’ gruppen som fikk ett godt øye til meg. Og det merkes etterhvert.Men det var litt dumt,for han var for det første overhode ikke ‘drømme mannen’ ,Han var selvfølgelig i den ‘mindre kule gjengen’- ikke det att det betydde noe,men det var egentlig en annen jeg hadde øye til,Men det var ikke gjensidig.Så gikk tiden og jeg måtte prøve å være vennlig med Trond Helge,selv om jeg ikke likte han noe mer enn som en venn. Men han tok nok det helt sikker som ett godt tegn…ha ha        Så i slutten av januar 1996 etter en ungdomssamling og alle skulle hjem. kjørte han bilen sin og kjørte opp på siden av meg mens jeg gikk…så spurte Han meg rett ut gjennom vinduet om vi skulle bli sammen…Jeg ble helt målløs…..jeg fikk total hjertebank og ble helt skjelven og ør i håvve…..næææi aldri i livet….dette var skikkelig skummelt… å Ikke han da…Han er liksom en av de siste…ha ha  never and ever….han er en god venn å KJENNE,men ikke så kul att jeg vil dele livet med han…urk…. “jaja du kan jo tenke på det da ” sier han og kjører…og der står jeg igjen og blir helt skjelven,….HAN liksom…ALDRI….han forteller selv att når han kjørte hjem var han skikkelig deppa….asj,,,det der gikk liksom rett i vasken. Men tror absolutt han ikke hadde misstet håpet tross ett nei…Den neste uken klarte jeg ikke tenke på noe annet….vææææ…tenk att han spurte ‘meg’ liksom…MEG…ingen av de andre søte og kule jentene i ungdomsgjengen…og det var det mange av…Men meg…….plutselig ble jeg veldig smigret,Tenk att han vil bli sammen med meg da…. Jeg har aldri vært sammen med noen,Men hadde og bestemt meg att den dagen jeg traff en Gutt skulle det og bli kun den første og kun den ene- og ikke minst  den jeg skulle gifte meg meg.Og leve med hele livet.Så  det jeg var veldig bevisst på hele tiden. så derfor var dette bare ikke ett ‘ja’ -det måtte bli ett første og siste ‘ja’- og dette måtte være en jeg levde med hele livet…så det var ett veldig  viktig valg. men utrolig nok jo mer jeg tenkte den uken jo mer ble jeg bevisst att denne sjangsen burde jeg ta.Selv om han overhode ikke var drømme mannen …langt fra.Så hadde han veldig mange gode  kvalifikasjoner som jeg såg etter. han hadde ett mykt og godt hjerte,og en som seg.grunnfestet i sin Tro på Gud, og han var en god venn og mye mer…så når uken var gått og vi treffest igjen,mer nøyaktig 31.januar 1996- spurte han om jeg ble med på en kjøre tur. vi pratet om alt mulig. og så sier jeg…”du angående det spørsmålet du stilte meg…”…jeg har tenkt veldig nøye over det ,hver dag i en uke …Og JEG SIER JAA !!!! jeg tror denne unge mannen holdt på å svime av….han sier på hjemveien kjørte han på rødt lys,på feil side..han var overlykkelig og super happy…jeg for min del tok ett godt åndedrag og Pustet lettet ut…ja ja da var det gjort. Ett av Livets viktigste valg.men jeg følte en fred og ro over det og att jeg hadde gjort riktig.

Så la jeg frem etterhvert att jeg hadde bestemt meg på forhånd  att den første jeg ble sammen med var og den jeg skulle gifte meg med,så jeg skjønte ikke hvorfor man da skulle vente med å forlove seg eller gifte seg.Og det var han helt enig i. Han ville og att den første skulle være den rette .Så vi startet ikke lenge etter med planleggingen. Men først skal vi forlove oss.
Vi gikk sammen for å finne de ringene vi likte,og det var mange å velge i. Men vi fant noen vi begge likte.Trond Helge hadde ett favoritt bibelvers som han ville skulle stå gravert  inni ringene. det står i Ruts bok 1:16 og 17 der står det .   “For Dit Du Går ,vil jeg Gå- Og hvor du Blir ,vil jeg Bli   Ditt Folk er Mitt folk Og din Gud er Min Gud.- Hvor du dør vil jeg Dø,og der vil jeg begraves. MÅ Herren La det Gå Meg ille både nå og seinere Om noe annet en Døden skulle skille Meg fra Deg. ” Vel sterke og brutale ord.Men Vårt Løfte til hverandre.

Jeg fikk velge dato for mitt favoritt tall det er 13,for det er fødselsdatoen min. vi ville jo gjøre det litt spesielt og begge er veldig glad i fjellturer og friluftsliv.Så turen gikk på ‘Håøy toppen ‘en flott Turområde  like utenfor Bergen- både stier,fint terreng,skog og fjell .flott grill og badeplass er det der og.  Så der har vi gått mange ganger før og etter den gang. Vi gikk ikke helt opp denne dagen,men stoppet ved et lite fjellvann underveis.

flott utsikt

Så er det dette med frieri og slikt da… vi spiste nistepakken vår og snakket om alt mulig….ja jeg venta og venta jeg ……men nei…det var dårlig med noe frieri fra den kanten . Så jeg måtte no bare ta saken i egne hender jeg da ,tok frem ringene og spurte… ” Vil Du gifte Deg med Meg “…???   og selvfølgelig var svaret JA !!!!   ha ha   Og det Var altså 13. April 1996 for 20 år siden i dag. !!!!! Faktisk utrolig hvor fort tiden har gått….og  nøyaktig på dagen 3 mnd seinere giftet vi oss.  Og En ting har vi hatt som en Gylden regel gjennom hele ekteskapet . Skilsmisse er overhode ikke ett alternativ for oss. Det ordet eksisterer ikke  hos Oss.Det er ikke noe som heter det her …Og når man vet det,har bestemt det,og gitt hverandre løfter på det.Blir det heller aldri tenkt på eller nevnt  en gang.Så når man har gode og onde dager,som abolutt kommer ,og har vært -så må vi bare løse det på andre måter. Skilsmisse er alt for lettvint løsning for vår del. og det er en enorm trygghet å bare vite att det kommer Aldri til å skje her, att ingen av oss kommer til å forlate hverandre.så da er det bare å løse problemer som kommer på andre måter. Det er og en stor trygghet for barna å vite att mamma og pappa kommer aldri til å skilles.som desverre mange andre barn opplever. Så vi må nok bare holde ut med hverandre…ha ha  så når det koker noen ganger(vi er enormt stae begge to næmlig …ha ha ) så sier jeg bare…beklager du må nok bare leve med meg…det vet du….ha ha (eller kanskje overleve…ha ha ) du blir ikke kvitt meg så lett nei…ha ha og då er det bare å gjøre opp-tilgi hverandre om noe er vondt og leit  og begynne på nytt og gå videre.

Så gratulere så hjertelig med Forlovelse dagen Trond Helge – 20 år Tenk det !!!! Tusen takk for att du sa JA…. 13.april 1996 !!! (ha ha ) tusen takk for att du valgte akkuratt meg,og Tusen takk for att jeg får dele livet sammen med deg. helt fantastisk og mer fantastisk skal det bli…låvju…

selvfølgelig  måtte jeg lage kake…Selv om Trond glemte hele dagen ha ha …men det gjør no ingenting.

mmmmm..jordbær og sjokolade er veldig godt sammen….