Godt å få det vekk….

 

Det var på tide no å få ‘vekk’ et tema som har ligget lenge å plaget og ‘verket’ her i familien. Et tema som det har blitt snakket om noen ganger før,men jeg/vi følte det var enda ikke helt ferdig usnakket. Selv om dette er noe jeg skriver,så omhandler det mest oss som foreldre,men og at det berører  familien her.  Og det er og og har vært et tema vi har engasjert oss i,og ikke minst enda mer nå i ettertid. Og det er altså det tragiske Barnevernet som vi har her i Norge. Og tragisk er det rette ordet å bruke synes og mener vi,men samtidig må vi kalle det like mye trist. Og det er så bra at det kommer opp mer og mer av det nå ut i media hvor mye urett og feil de gjør mot familier i dette landet. Når det snakkes om Norges dårlige Bv langt ned i Europa er det ikke uten grunn. Jeg skrev jo her i slutten av januar om enda en ny opplevelse vi ble utsatt for ,eller kan vel og si overgrep.For det er nettopp det vi følte det var,og dessverre det er noe som skjer daglig mot familier her i Norge. Og det hele var en virkelig traumatisk opplevelse for oss,det er noe som vi aldri vil glemme,og det er bare de som har fått oppleve det samme nært innpå seg som kan skjønne hvordan det er. Vi konfronterte og de på Bv denne opplevelsen,og de må klart være enig i at ‘det kan ikke skjønne eller sette seg inni det,for de har jo ikke opplevet det’-Og selv om de mener de har forståelse for det,kan de overhode ikke ha det,for når slike situasjoner blir samtidig brukt mot deg i deres egne saker som de lager,da har de langt i fra noe forståelse. Ja de kan ha sett og opplevet mye i forbindelse med saker mot foreldre og barn,at det er mange reaksjoner,men de kan aldri noen sinne uttale seg hvordan det er så lenge de aldri har opplevet det på sine barn,seg selv eller familie.

Jeg har dessverre fått kritikk for at jeg er alt for personlig når det gjelder bv. Men jeg synes ikke det,men det er nok fordi da blir en negativ side ved Bv vist og det er selvfølgelig ikke populært. Samtidig synes jeg at det er bare bra at andre kan få se,høre og sette seg inn i hvordan Bv holder på.Hvor mye urett de gjør mot familier,hvor mye usannheter og løgner de påstår på stort sett syltynne grunnlag. At det er på tide at den tabu byllen angående hvor fantastisk bv er,hvor mye bra de gjør og utretter, blir stukket hull på. For de er ikke så proffe som de skal gi seg ut for å være,når de ikke kan ha forståelse for at en sak ikke er en sak lenger,men likevel ‘kjøre på’,så er de udugelig i arbeidet sitt.proffe folk ‘ser’ når ting kan avsluttes.

At det kommer inn en bekymrings melding på alt for  dårlig  grunnlag på barn og foreldre,så er det en sak at,  ‘ja’ bv skal sjekke ut om dette stemmer,det er de jo de pliktet til. MEN når det viser seg da etter meget kort tid at det var ikke noe å bekymre seg over,så skal de altså likevel fortsette å ‘kjøre den saken’.Er det bare for å plage familien,foreldrene ,barna,familien? er det for de har så få saker,så lite å gjøre på….? er det at de er trangsynt,de vil ikke ‘se’ at det ikke er noe. Eller som i vårt tilfelle,så skal de på død og liv  lager nye saker,nye bekymringer utifra noe som ikke er bekymringer en gang,noe som ikke er sak,de gjør det bare for å ‘finne noe’,for de skal ‘grave og leite’ ellers har de ikke gjort jobben godt nok. Det vi og har opplevet er en ‘hets’,en negativitet mot store familier,mot oss som har valgt å få mange barn. Da er det opplagt at det finnes nok en svikt,at det finnes garantert noe som sikker ikke er helt bra…hva? nei derfor må de graves,leite og det skal tynes ut ,helt til de innser at ‘nei’ det var visst ikke noe alvorlige mangler og feil med den familien likevel. Men ‘noe’ må jo klart skrives ned på flere ark,alle feil ‘de ser’,all negativiteten ‘de’ observere,kritikk de kommer med,meninger synsing osv Og alt er bare tull,alt er bare løgn og usannheter. Og selv om de da omsider henlegger saken tross at vi nektet å gå foreldre kurs,ble de nok litt sure for vi ikke ‘hørte’ på de. Nei alvorlig talt. Vi er faktisk ganske oppegående,vi er faktisk de beste foreldrene våres 11 barn kunne fått. Vi ‘lever’ for våres barn,det har vi gjort fra dag en for 21 år siden. Å komme her å gi akkurat oss som 11 barn foreldre  råd og tiltak på å hvordan man skal være foreldre,vise omsorg,støtte,være tilstede,være observant,følge opp osv mot våres barn,da har de iallefall bommet totalt.Ja det er nok de som trenger det,men ikke vi. Klart vi kan lære noe nytt,vi er langt i fra utlært eller noe spesialister, men det er ingen interesse å hente noe nye lærdommer  via de.Og det merkeligste av alt,hvorfor er det ingen som har sagt noe før,reagert eller satt spørsmålstegn på de 20 årene?

 

Altså ,her er det ikke noe hensikt i å skryte av at vi noe,eller at vi er så mye bedre enn alle andre,der holder jeg veldig lav profil. Å vise  oss frem er heller ikke noe jeg søker etter,eller vil oppnå. Men når det gjelder dette tilfelle,denne saken så står vi rakrygget mot stormen,mot urett og usannheter mot oss. Ja vi er faktisk både god og bra nok foreldre for våres barn,selv om vi langt i fra er perfekt eller har mye å lære.Men det er noe alle har,selv de som jobber innom Bv.Og det skammer vi oss ikke for å si.

 

 

 

 

Eldstejenta som er student, fortalte oss her en gang. Hun bor i studentkollektiv med flere andre studenter. En dag på det felles kjøkkenet kom hun i snakk med en annen student som studere noe filosofi ett eller annet.(Noe stort  iallefall,ha-ha)  De kom i snakk på en eller annen måte om det norske Bv. Hun måtte da samtidig nevne for han den ‘urett’ vi har som familie  blitt utsatt for,og han ble rett og slett ‘paff’. Han kunne ikke tro sine egne ører.Han trodde og hadde hørt at alt bv gjorde var bra. Han hadde hørt hun si tidligere hvor mange søsken hun hadde og han var mektig imponert over det i dagens samfunn. ” Nei det er ikke ‘hvem’ som helst som i dag velger å få så mange barn. Og all ære og heder til de som faktisk velger det,de som våger det. Derfor kunne han overhode ikke forstå at bv kunne være slik,leite,grave,finne feil og lage sak og bekymring av noe som ikke er bekymring,alt på bunnløst grunnlag”. Han sier da videre,” Var det virkelig noe som taklet å være foreldre,som var forbilder i både oppdragelse og det å ‘ta seg av’ barna sine,følge de opp,se de osv så var det virkelig slike foreldre med så mange barn. For de er virkelig tøffe de som våger det. ” Han hadde rett og slett  Full respekt.!!!

Og det er akkurat det vi har opplevet motsatt av,at de har hatt null respekt for oss, som mangebarns foreldre.  Det er ikke snakk om at i noen tilfeller finnes det nok svikt hos foreldre med mange barn,og det er slike saker man hører om noen ganer,men det er det like mye med de som har 1,to eller tre barn. Det er heller ikke snakk om at foreldre er perfekte eller feilfri,langt i fra…hvem er det,vil vi noen gang bli det? nei aldri,ingen, ikke selv kongen og dronningen eller den største sjefen innom barnevern er ikke det og vil aldri bli det. Men når normale og logiske ting lages til saker for at det skal bli feil,da snakkes det om uproffe folk som jobber innom bv. Da er de overhode ikke dugenes til jobben sin. Og det er det vi ser og hører igjen og igjen utad i media om så mange bv ansatte som overhode ikke kan jobben sin. Det gjøres igjen og igjen urett og overgrep mot foreldre,barn og familier. Og vi snakker av erfaring,for det er akkurat dette vi har opplevet.det rett og slett tragisk at dette pågår på høylys dag.

Så tilbake til det tragisk og traumatiske vi opplevet i slutten av januar. En uvirkelig situasjon ,som oppleves sjokkerende og sorgfull. Og jeg sa den gangen at det var akkurattt som den dagen jeg fikk beskjed om at mamma var dø. Når noe kommer brått og uventet på,ikke minst når det gjelder dine egen barn,de som betyr alt for deg,eller andre nære og kjære,så er det slik en reagerer. Og jeg står fortsatt for det jeg sa da. Man blir bare ‘satt’ ut,man blir målløs,og handlingslammet….det er så uvirkelig at det ‘går’ ikke opp for en hva som foregår. Det er noe av det verste en kan oppleve. Ikke minst det er noe man aldri tenker over at det noen sinne kunne skje eller skulle på noe måter skje oss heller. Men så gjorde det altså det. Den telefonen vi fikk da vi var ute å kjørte,jeg var innom en butikk,og kom ut igjen der pappen er omtrent kritthvit i ansiktet. Han hadde fått en telefon,en beskjed man bare fikk dobbel hjertebank av. Beskjeden gikk ut på at et av dine barn var tatt av Bv,barnet ville vi ikke få se,barnet ville bli akuttplassert vekk fra familien,barnet skulle i et beredskapshjem med besøksforbud på ubestemt tid. Så ble det ikke informert om noe mer,det skal heller ikke gjøres i slike saker,ingen informasjon,bare opplyses. Og der satt vi,sjokkert med hjertebank,totalt satt ut.Så kommer det opp et stort og rungende ‘HVORFOR’? hva har skjedd,hvorfor er barnet tatt,hva har vi gjort??? Spørsmålene haglet over enn,samtidig som en sitter målløs,og kan kun si…tragisk,bare tragisk… Ja Hva har vi gjort,dette er jo veldig alvorlig…vi pløyer i sekunder gjennom harduisken for å prøve så hardt vi kan oppi alt å komme på om det er noe vi har gjort eller sagt,men det var ingenting….og så kommer det skyllende over en en stor,stor sorg. Det var det samme som de skulle ha ringt og sagt at barnet ditt er dø.Det er en samme følelse… Tatt barnet? vi bruker ikke ‘tatt’-for vi selv mener i slike sammenhenger er barnet stjelt,kidnappet….mitt barn,vårt barn…noen har stjelt en av våres dyrebare barn,det kjæreste du eier. Hva har skjedd,hvorfor?

 

 

 

De neste timer,alt i alt over 6 timer er de verste jeg/vi har hatt i mitt/vårt liv. Det kan nesten ikke beskrives med ord. Men vi var nok i en sjokkboble de 6 timene,vi var i et vakum,en uvirkelig ‘setting,uvissheten,samtidig oppi alt måtte vi forhøres,tenke klart,svare på hundre spørsmål,osv…osv… før de omsider etter 6 timer fant ut at vi kunne få barnet igjen,men slutter det der…nei bortimot 3 mnd skulle det ytteligere gå før de henlegger,noe de kunne ha gjort for lengst, bare kort tid etterpå.Det var ingenting,alt bygget på misforståelse,en situasjon der ikke ting ble godt nok sjekket ut,alt gikk så fort….Det hjelper lite å komme i ettertid å si det. Det mange ikke vet eller tenke over er hvilke store enorme konsekvenser dette fører med seg. I noen tilfeller er det viktig å ‘sjekke ut ‘ litt mer før en tar steget å melder til Bv.  Hva ringvirkninger dette gir for foreldre,barn,familien…hvilke traumer dette kan gi for alle.  Og jeg skal love deg at det har vært mange ,mange tøffe stunder,et enormt press, et stort tankekjør uten like,alt er så ubeskrivelig,utenkelig. Det ligger et konstant press over familien under slike forhold. Det merkes på alt forhold,ekteskap,barn,foreldre,familien.Ja de må være sterk de som er under et slikt press. Og takk Gud at vi er det. Men dessverre,det er andre som ikke er fult så sterk…hva med de?????

Så  da er det den store saken jeg har undret meg på gang på gang. Når det skjer noe trist og tragisk i forbindelse med en ulykke eller noe annet som gjelder barn- foreldre så er det et enormt nettverk som settes i gang. Og for all del ikke missforstå,det er slik det skal være og det er slik det må være.Og takk og lov for at det finnes. Men bare gjennom de her måneder så har det skjedd en del triste ting som en har hørt og sett på nyhetene om ulykker eller hendelser  som gjelder barn/foreldre.

En episode var her for en tid tilbake som en kunne lese i nyhetene, om en handling som en mannlig barnehageansatt var siktet for å ha gjort i en barnehage. Og den involverte var et barn. Bare slikt er trist og trasig om det er tilfelle at det har skjedd. Absolutt noe ikke verken barn eller foreldre skal bli utsatt og involvert i.Absolutt noe å slå hardt ned på. Der voksne  passer barn skal  barna alltid føle seg trygge og ivaretatt,og foreldre skal vite at deres barn er i gode hender. Nå var jo saken og slik at den siktede mannen nektet for at noe har skjedd,men det er jo klart noe politiet vil etterforske videre på om det er sant eller ikke.Men så står det videre skrevet i denne avisen som dette stod.Noe som jeg støtter fult ut. “Kommunen  på dette stedet hadde mobilisert sitt psykiatriske kriseteam for å bistå barn,foreldre ,ansatte i barnehagen,eller  for de som måtte ha behov for det. Det var og fagfolk tilstede for å gi faglig råd hvordan foreldrene kunne snakke med barna om det som hadde skjedd. ”  her er det altså et fult hjelpeapparat til støtte,hjelp,info m.m til både barn og foreldre,eller andre som måtte trenge eller ønske det. Et tilbud. Og dette er slik det pleier å være,slik det og skal være,både når det skjer ulykker eller andre  triste traumatiske hendelser. Klart mange barn og foreldre kan føle både sjokk og sorg over ting som skjer uforutsett.

MEN så er det store spørsmålet. Hvor er et tilbud ,et støtteapparat,et team med fagfolk som kommer med råd til de som utsatt for rett og slett ‘stjeling eller kidnapping’av barn på høylys dag. Der foreldre  blir fratatt sine barn på urimelige og syltynt grunnlag,de som opplever et av de største mareritt en kan tenke seg,de som opplever sjokk,sorg,traumatisering over en hendelse,de som aldri i sin fantasi hadde trodd at slikt kunne skje akkurat de. …hva med de da???? hva med de barna,de foreldrene,de familiene,det som de blir utsatt for….hva hjelp kan de få da? Har ikke de og rett på noe hjelp? Dessverre ingenting,ingen verdens ting.Et slikt tilbud blir ikke nevnt en gang,det fokuseres ikke på det en gang,det tas ikke noe hensyn til hva de opplever,hvordan de har det…ingenting. Det eneste de skal er å stemple deg som kriminell,for det er slik man sitter igjen og føler. At man er den store stygge ulven som har utsatt sine barn for noe fælt,noe grusomt. Og slike foreldre har bare ikke krav eller rett på noe,ingenting,de får bare klare seg selv de  med seg og sitt, og bare gå hjem å ‘skamme’ seg til neste gang de skal på nye avhør for det de har gjort. Og så viser det seg i mange tilfeller at de ikke har gjort noe. Beklging er heller ikke noe barnevrn er god på..Bare det å bli utsatt for avhør i alle varianter,både barn,foreldre,søsken m.fl kan og være store påkjenninger og et stort psykisk press/ belastning.Men de vet ingen verdens ting ,uten å opplevet det selv, hvilken sorg det er å bli fratatt barn,at det kan gi traumer både for foreldre og barn.Hvordan det er å bli anklaget for alt mulig.Avhørt,ikke minst bare å ha en sak over seg i månedsvis,uvissheten. Ja de som virkelig har opplevet å bli fratatt barn, der barna har kommet i både beredskapshjem og fosterhjem urettvis,så sier foreldrene at de opplever en stor,stor sorg. For ja det er en sorg. Jeg vet hvordan en sorg er å misse en mamma,ja og det kjæreste man har, og samtidig opplevet en sorg ved å bli fratatt et barn,selv for bare 6 timer. vi visste ikke da vi fikk beskjeden at vi fikk barnet igjen etter de timene. Første beskjeden var at vi ikke fikk besøke barnet,se barnet eller vite hvor barnet var.Det er ikke rart at det er store,alt for store tall av flere foreldre som tar selvmord.Utrolig trist,utrolig tragisk. ‘Ja,men da kan noen si,da viser det at foreldrene er psykisk ustabile da,når de gjør noe slikt. Nei de var ikke det i utgangspunktet ,men det er Bv som har gjort de psykisk ustabile. Bv har dessverre mange liv på sin samvittighet.

 

 

 

 

Ja det er utrolig urettferdig at foreldre ikke får noe tilbud,noe hjelp eller et støtteapparat.Og snakker noe høyt om det? Nei det er tabu belagt,det foregår i det stille.Dette skal det ikke snakkes høyt om. Dessverre det er mange foreldre som lider i stillhet,som ikke vet sin arme råd,som kjemper mot et maktsystem som tar knekken på familier,ødelegger og knuser de. De har ingenting de skulle sagt.Og det tar lang tid etterpå å bygge slikt opp igjen. Det er mange som lider av angst og frykt etter slike opplevelser. Bare her hos oss drømte barnet flere ganger at det ble tatt igjen,en av  gangene på parkeringsplassen her nede. Det er noe som skaper redsel hos et barn. Da vi sa det til bv,ble vi  bare beskyldt for å ha påvirket barnet,derfor drømte barnet om det. Bare sludder å vas. Det er flere andre her i huset som har hatt vonde drømmer og om Bv ,som kommer hit og tar barna,alle barna våres.

 

 

 

Det er ikke rart at vi får kritikk for å være alt for åpen ,ærlig og personlig.Men jeg/vi mener og står for hva jeg/vi sier.  Men tror nok det er bv som er mer redd for å komme i ‘dårlig’ lys. At det skjer mye urett og overtramp fra de mot familier. Og de skal bare ‘pynte’ på det,de har jo selvfølgelig rett,det er foreldrene som har feil. Nei vi er som sagt utrolig takknemlig for at vi er sterke,at vi er både fysisk og psykisk sterk,det skal nok mer til å felle oss,ja vi takler og både sorgfulle,sorgtunge og traumatiske opplevelser. Det har vi fått erfart,vi takler kritikk,urettferdighet,usannheter og løgner. For vi vet at alt bygges på løgn. Vi vet hvem vi er,hva vi står for og hva vi gjør. Og det er langt i fra en selvfølge. Det er så mange andre foreldre som ikke makter slike overtramp og slike urett som de utsettes for,de blir rett og slett dårlig,noen må sykemelde seg,noen får varige ‘men’.utrolig trist.

Og her snakkes det altså ikke om de familier,de foreldrene og de barna  som det er virkelig gode nok grunner,som har det vondt og vanskelig, der det er snakk om rus,vold osv… Der blir mange barn takknemlig for å bli ‘sett,hørt og hjulpet. Foreldre blir omtrent glad for å få hjelp,for å bli ‘avslørt’ at det de gjør er feil. At barn blir skadet av å bo hos sine foreldre,det er noe helt annet. Og det er veldig bra at slike barn får hjelp,kommer i andre trygge hjem. Men selv slike foreldre skulle og ha rett på et støtteapparat. Det er en menneskerett uansett,men dessverre slik praksis finnes ikke i dag verken mot de skyldige eller uskyldige. Men i dag skjer det så mye overtramp mot så mange uskyldige familier som det er ikke noe gode nok grunner for,selvfølgelig ikke uten de bv lager selv mot de da.

Derfor står vi for det vi sier,forteller bare litt av hva vi har opplevet,og nå var det bare godt å bli ferdig med de,godt å få dette tema vekk.Det letter skuldrene for 100 tonn.  Og vi står og ved og opplyser herved at det er faktisk  ingen hensikt eller vits i å sende noe bekymringsmeldinger eller anklager på oss som foreldre mot våres barn, eller på våres familie.Det fører til ingenting,for her har alle det bra. Og vi er og en familie som slår veldig sterkt ned på og tar total avstand i all from for rus,misbruk,vold og grov omsorgsvikt mot barn,bare sånn at det er sagt..

Og ja nå kan iallefall vi si at vi forstår og skjønner de som har opplevet det samme,å bli fratatt barna,selv om det var bare for 6 timer for vår del,takk Gud for det,men vi fikk virkelig føle på kroppen hva det handlet om,og det gjør enda til tider veldig vondt.For slike opplevelser går ikke stille forbi,det innhenter en til tider. Men vi er så utrolig takknemlig for alle våres barn,de betyr så mye for oss hver og en.Men all respekt,medfølelse og hurra rop til de som kjemper en daglig kamp for å få sine kjæreste barn tilbake.

 

 

Og bare til opplysning !!  Her har alle våres barna det bra. Vi er en familie som er veldig glad i alle våres barn,vi har fått de for å ta oss av de.Vi er faktisk de beste foreldre våres barn kunne fått. Vi tar total avstand mot all form for rus,vold,misbruk og omsorgsvikt mot barn. Og vi kunne aldri gjort noe slikt mot våres barn som betyr så mye for oss. De som gjør slikt mot sine barn har store problemer. Vi er ganske ressurssterke og oppegående, og har langt i fra slike problemer.

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 barna ‘

 

9 kommentarer
    1. hei.det norske barnvern er en skam og det tør jeg å skrive.er mange familier dem har splittet og knust.nei,jeg har sagt det før og sier det igjen.det norske barnevern=tidligere østtyske Stasi.

    2. Takk og pris for at det nå avsluttes,denne terroren dere er blitt utsatt for er helt umenneskelig.
      Så enig i det du skriver om hvordan det påvirker hele familien når man blir utsatt for slikt traume.
      Dette går nok ikke over med det første,sånn følelsesmessig,men dere er gode til å ta vare på hverandre og løfte hverandre opp.
      Nå håper jeg virkelig det blir fred framover.
      Takk for at dere deler.

      1. ja det er noen uker siden nå,men det er godt å puste lettet ut,men er fortsatt trasig at alt de skrev om oss bare var usannheter og løgn. det er deres synsinger og meninger som har blitt notert ned. og det er så mye feil. Nei det er noe vi aldri unner noen,ikke den verste fiende en gang. Joda det er godt vi har hverandre,det betyr mye,og har betydd mye da vi stod oppi det.så Godt vi er sammensveiset. Men nå er vi så heldig at vi er sterke psykisk,så dette knekker oss ikke. Vi går med hevet hode,og vet at vi har ingenting på oss som noen kan komme med. Heller ikke fremover. Så takk og lov at det er over. Vi legger det gladelig bak oss og orker ikke fokusere på det en gang.Vi drar det heller ikke med oss i nåtid eller fremtid. Og vi har veldig lyst å bare flytte herfra. Bv har ødelagt lysten på å bo her i kommunen,selv om dette var et sted vi likte fra begynnelsen. Og dele følte jeg at vi måtte. synes det pakkes alt for mye ned,skjules og ingen snakker så høyt om det.Men jeg/ vi bryr oss ikke, vi står for det vi mener. Takk for gode ord snille deg.

    3. Merkelig
      Det skal være en veldig høy terskel før de tar akuttiltak, her ser det ut til at de har hoppet for tidlig.
      Har selv over snittet med barn, men er akutthjem i tillegg, så er ikke slik at mange barn = dårlige foreldre.
      Ellers er ikke f.eks et cos/duå kurs så dumt, har tatt begge deler flere ganger noe som gir meg og min mann en ekstra indre ro på at vi handler rett

      1. ja de som meldte måtte innrømme etterpå at de hadde handlet alt for raskt,uten å sjekke ut mer,men det hadde skjedd misforståelser,det hadde vært noen glipp,de skulle ha en godkjennelse fra en sjef,som var på kurs,så de handlet i egen kraft os…osv så de måtte innrømme etterpå at det hadde skjedd alt for fort. de hadde planer om å skynde seg sakte,men slik ble det ikke. Så det hadde blitt litt kaotisk og en del rot,missforståelser,uvitenhet og mye annet styr…og ingen hadde tenkt konsekvenser av denne handlingen. verken for barn eller foreldre…. Men tross at det ble mye rot og feil,missforståelser, feil tolkning m.m fra melder/melderne(det var flere…) så valgte likevel Bv å kjøre sak,og da hadde vi nylig avsluttet en 7 mnd lang sak bare 3 uker før. Men med en annen saksbehandler skulle vedkommende ‘kjøre på’ likevel,selv om det var ingenting,på noe. Synes virkelig det er overtramt og maktmisbruk på høyt nivå. De valgte fort,altså etter 6 timer å avslutte akkuttvedtaket for de såg at dette var ikke noe,men bv ped ville ‘grave’,leite,finne ut mer og laget etterhvert egne saker. Og vi har svart på hvitt skrevet at pga vi er storfamilie med mange barn,så kunne vi umulig klare å føle opp barna,se de,observere,møte deres behov osv…Det var selvklart det at dette ikke gikk. det samme ble vi konfrontert med flere ganger under møter vi var der. og når eldste jenta var på avhør var de veldig negativ mot oss som storfam. At vi var annerledes,at vi var omtrent som en ‘sekt,innesluttet,for oss selv,lite kontakt med andre osv og de var overrasket over at hun hadde hatt/har venner,gått på vidergående skole,vært russ,studerte sykepleie på høyskole,komt så langt i livet osv… De mente at familie med så mange barn ville ikke barna klare seg så godt i samfunnet og videre på utdanning og jobb siden de ikke fikk oppfølging og sine behov møtt hjemme. … Det er bare så utrolig mye løgn som skrives og sies,så mye synsinger og meninger. Men klart det kan mulig bare være Bv her i kommunen som er slik, at de er skeptisk til storfamilier,men det er iallefall det vi har opplevet. Og ang kurs,så ar vi ingen problem å gå kurs,men med den holdningen eller på det grunnlaget de hadde var det overhode ikke aktuelt. de sa at to fra bv skulle sitte foran oss å fortelle oss hvordan det var å være foreldre. og tema var å møte barns behov,ta tid med de,se,høre,forstå,følge opp osv… Og det er ganske latterlig at to fra bv skal fortelle meg som 11 barns mamma dette. jeg har nok en smule mer erfaring med mange barn 24 timer i døgnet over mange år, enn mange av de kursholderne vi skulle møte. ikke minst pedagoger og de som jobber der. At dere gikk på det kan være for at dere skulle bli et akutthjem. har vært på mange mange kurs oppover årene både i forbindelse med jobb og alt annet. Om empati,kommunikasjon, møte og se behov,har og jobbet mye med barn,jobbet i boliger med unge som har spesial behov som Down syndrom,hjerneskade,psykisk utvikligshemmet,ADHD,utageringer,psykisk lidelser,unge med spesial behov osv.. Pappen her i huset har og nær familie med slike behov (søsken) og har vokset opp med slikt m.m Så vi er liksom ikke helt uerfarne når det gjelder barn/unge med behov. Så en av de store beskyldningene mot oss er at vi ikke møter barnas behov. At vi ikke skjønner det.Om de har utfordringer på skole m.m Og det er bare tull. Men det hjelper ikke å sitte å forsvare og forsvare,de hører ikke,og de svarer kun med at ‘de har observert’…’de har sett’…- ‘mitt problem’ er at jeg er ikke bekymret for mine barn,det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om dem. Jeg ånder og lever for mine barn,ønsker de alt det beste,men er ikke bekymret…det er to ulike ting. Men tydeligvis i samfunnet i dag,så skal man være bekymret for barna ellers er det omsorgsvikt.Og ikke minst jeg er så rolig oppi alt,men det er fordi jeg er slik,men samtidig har jeg full kontroll. De mener vel at jeg skal være stresset,bekymret,styre,kave på … Det er et stort tull. Og det er b.l.a ‘en grunn’ som de mente ble første saken for 1 år siden. Det er ganske utrolig at de holder på slik. Tragisk rett og slett. Da mer i allefall jeg at de kan ikke jobben sin godt nok,langt i fra.

    4. Barnevernet er en skam for Norge! Vi har en gal nabo som gjorde livet vårt til et helvete ved å melde oss til barnvernet. Det ble selvfølgelig henlagt, men maken til beskyldninger og løgner fra BV! Vi var smarte nok til å ta opp samtalene, da vi fikk referatet var det noe helt annet enn hva som var sagt. Etter å ha snakket med folk fikk vi vite at de mest sannsynlig ble provosert av oss da vi var altfor ressurssterke og ikke fant oss i beskyldningene de kom med.

      1. har bare et ord å si…tragisk…rett og slett tragisk. ja vi var og bevisst på det å ta opp samtaler. men det hjalp lite når det ble skrevet noe annet på papiret. Men det var noe de mente og synset.Ja det er utrolig mye trist rundt om som skjer daglig…godt noen har sterk rygg…desevrre ikke alle har det og blir psykisk knekt ned. mange triste historier. tragisk at bv kan holde på slik. vri ting etter deres eget.

    5. Altså! Det siste bildet i dette innlegget er så fantastisk herlig! Hjertesmil til dere!

      Og gjentar gjerne at jeg syns det er vedlig trist at BV legger ressursene sine på “ikke-saker” som påfører familier helt unødvendig stress og traumer som kunne vært unngått hvis man brukte litt sunt vett!

      Ønsker dere alt det beste fremover 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg