En traumatisk og sjokkerende hendelse….

 

Vi har gledet oss lenge og sett frem til dette innlegget,for dette innlegget skulle altså inneholde  hva vi har valgt i forbindelse med et spennende  jobbtilbud som altså vi hadde fått. Men desverre,det har skjedd noe,og da har det  blitt noen endringer de siste dager,så hele jobbtilbudet,valget osv blir da utsatt. Veldig trist faktisk,og vi kan bare se på dette ‘noe’ som har skjedd nesten som en ‘stopper’ for at vi skulle få gjøre denne ‘jobben’. Men,men det er ikke noe vi kan gjøre med, og det var klart veldig dumt og veldig trist. Men vi kan jo bare håpe at ‘toget’ kanskje ikke er godt på sikt. !!!

Jeg vil kanskje komme tilbake i et seinere innlegg om hva som egentlig har skjedd,men for oss var det en utrolig traumatisk og sjokkerende hendelse. Og ordet for oss er bare ‘helt tragisk’. Sist gang jeg hadde samme opplevelse og reaksjon var faktisk den dagen jeg fikk beskjed om at mamma/mormor var dø. Man blir først total  lammslått et øyeblikk,man tror overhode ikke sine ører, er det sant? og så kommer man i en  sjokk tilstand,man må klype seg i armen for å tro det som har skjedd,det er bare totalt urealistisk. Og så etterpå er man omtrent i en transe,traumatisert og man må virkelig ta seg sammen for å tenke klart. Vi satt i mange timer etterpå og bare ristet på hode,følelsen er bare ubeskrivelige. Og pappen stakkar,han reagerer ofte med at han knekker sammen i gråt han.  Man vet aldri hvordan man reagerer,for vi alle er ulike. Men man sitter i lang tid etterpå og bare skjønner ingenting…hva skjedde,hvorfor,går det an,er det mulig? vi skjønner ingen verdens ting. Og heller ingen informasjon oppi alt.

Jeg ønsker ikke ikke å fortelle så  mye nå hva det konkret gjelder,jeg kommer kanskje heller ikke til å gå i detaljer rundt dette,men jeg vil  dele uti fra  mitt/vårt hjerte,vår opplevelse,både litt nå og seinere.  Jeg ønsker og vil ikke ‘henge’ noen ut,ikke klandre noen eller finne en skyldner,det er aldri min hensikt,jeg vil heller ikke nevne noe slik at noen  kan finne ut hvem/hva. Så ord må velges med omhu. Men jeg vil likevel bare si litt angående oss.Det er det jeg synes er viktig og det er det hele denne bloggen handler om og. OSS !!!  Her for 2 dager siden,bare 3 uker etter at vi endelig etter 7 mnd under barnevernet ble ‘ferdig’ med saken dengang,og kunne puste lettet ut,så  er vi altså dessverre igjen havnet i barnevernet,på misforstått og feil grunnlag. Bare at dette begynte temmelig trasig og fullstendig uvirkelig. Og alt annet som er beskrevet over.  Denne saken har ikke noe med den forrige å gjøre,heller ikke et resultat av forrige. Dett er noe helt nytt,men gjelder samme barn. Heldigvis etter mange avhør,forklaringer,samtaler,drøftinger og møter på en ettermiddag/kveld ble omsider vi  trodd,og missforståelsen oppklart. Men det er så ubehagelig,vi blir sett på som kriminelle,og bare den følelsen er langt i fra noe god. Men dessverre som de sier,så er det en ny sak blitt,og som alle andre saker så er det på nytt grundig undersøkelser,nye forklaringer,møter,hjemmebesøk,avhør av barnet osv og den kan ta altså 3 mnd fra nå.

ÅÅÅ er det mulig,skjønner de bare ikke at dette er virkelig en påkjenning for barn,foreldre og familie,og denne gang søsken. De har jo undersøkt så grundig lenge,og så må de undersøke igjen.Kan de ikke bare la oss være ,la oss være i fred,vi har ikke gjort noe som helst.  Men det hjelper ikke så mye,vi må bare samarbeide. Vi er iallefall utrolig takknemlig for at det traumatiske og sjokkerende vi opplevde først gikk heldigvis bra,men det var 6 intense og uvirkelig timer. Men hadde de ikke trodd oss,kan vi ikke tenke oss hvordan ting ville vært nå,i dag og fremover.  Vi unner ingen dette,og klart vi kan forstå at BV skal gjøre jobben sin som de sa,og de sa og at de måtte følge lovverket i alt,så kunne alt gjort så mye annerledes,på en helt annen måte fra begynnelsen.Det er noe vi mener, men som sagt vi kan ikke klandre noen,det er heller ikke min hensikt. Jeg vil bare dele ‘vår’ opplevelse,og jeg står for hvert ord som jeg skriver,og jeg mener og hvert ord.Jeg har heller ikke noe ønske eller hensikt å henge familien vår ut,vi er alle uskyldig oppi alt. Men nå får vi bare holde motet oppe,dette skal heller ikke knekke oss,som vi har sagt før,så er vi så takknemlig for at vi har en tro på en Gud som er med og det gir en stor fred og en styrke når man havner i slike situasjoner som dette igjen.Og ja vi vet,og vi kjenner til mange andre som er i samme situasjon,mange opplever dette hver dag. Vi er langt i fra aleine, Vi selv vet jo og  alt om dette,selv om at denne gangen ble det helt annerledes,i allefall starten. Jeg vil ikke tabu belegge det,jeg ønsker å dele det utad at dette er noe vi føler er overtramp og overgrep på ressurssterke og uskyldige  familier.  Og som vi har sagt før,så tar vi en dag om gangen og det er best slik nå. Vi er iallefall utrolig glad for at vi har hverandre,at vi står sammen og det betyr mye.

Altså storebror Ruben hadde bursdag denne dagen. Stakkars Ruben som fikk en veldig amputert bursdag,for vi var altså på avhør og forklaring m.m Men en kake og sang ble det,faktisk to av hver,og gaven fikk han dagen etter. men han hadde absolutt full forståelse for at det ble slik.

Så da har vi altså  fått enda en 16 åring i hus,og her har jo det vært stas for de som har nærmet seg den alder at når de blir 16, DA kan de øvelsekjøre med bil. Og klart no når vi har hatt gutta på 15 og 14 år her  som har nærmet seg den alderen,så er jo det klart de ser frem til å endelig få øvelsekjøre med bil. Men nå er jo problemet det at vi ikke har annet en minibuss her i huset,og det kan ikke en 16 åring  kjøre uansett,men  bare det å bli 16 og har muligheten er jo ikke så aller verst,plutselig får man en mulighet med vanlig bil,og jeg tenker at det var det som var nok det største…ha ha

Så Hipp hurra og gratulere med 16 år til vår  kjekke,flinke og ‘handy mandy Ruben Natanael med 16 års dagen….!!! Vi er veldig stolt og imponert av deg,du er så flink med det meste. Hele gjengen er veldig glad i deg.

Veldig rart at denne gutten har blitt plutselig så stor….thats life…
Og selv om det ble en veldig amputert bursdag for Ruben,så klarte de som var hjemme å sveise sammen b.l.a en Oreo kake …sang ble det og dagen etter fikk han en gave.Og den var spleiset fra alle,oss og søskena. Et trafikalt kurs,for etter det kan han begynne øvelsekjøringen.Og det ble han klart glad for.

 

Det ble altså et innlegg som tok en helt annen retning enn den jeg  hadde tenkt. Vi er jo klart lei oss for hele situasjonen,at dette kom akkurat nå,igjen…men hva kan vi gjøre.Vi ante ingenting,dette kom kastene over oss,vi skjønte ingenting,visste ingenting,alt føles bare som en bombe som akkurat tilfeldig landet i ditt hus igjen liksom…åååå ja det gjør faktisk vondt. Alt som gjelder våre barn er vondt,det har jeg sagt før og. Jeg er heller ikke skamfull for at vi atter igjen er rammet av en ny sak,vi har aldri skjønt hvorfor akkurat oss skal igjen og igjen bli anklaget for alt mulig som ikke stemmer en gang.Vi gjør ikke en flue fortred,vi ønsker bare å være gode mot alle. Ikke minst mot våres barn,og som vi har sagt så mange ganger så betyr de alt,vi unner de alt godt,og de har det bra hos oss. Men vi må bare gjøre det beste utav det,det er ikke alt vi skal skjønne,vi må bare mote oss opp igjen til å gå igjennom nye undersøkelser og samtaler. Selv om vi faktisk overhode ikke er noe motet på det. Det er faktisk til å spy av, det er så mye annet fornuftig man kunne brukt tid og energi på enn dette. Men vi må bare se at vi går enda styrket og rakrygget utav denne situasjonen. Og bare tro og håpe i det lengste at den vil avsluttes tidligere. 3 mnd er litt lenge det…

Og som siste jeg skrev,så vil jeg ikke dele dette for at vi skal få noe empati,medlidenhet,at vi skal oppnå noe sympati,stakkars dere osv,det er overhode ikke meningen eller hensikten. Men jeg ønsket å dele det som vi står oppi nå,og at dette ‘jobbtilbudet’ vi hadde fått blir utsatt,eller kanskje rett og slett misstet pga denne hendelsen som akutt kom. For det var jo det dette innlegget egentlig skulle handle om. Jeg prøver i allefall så langt det lar seg gjøre å holde det jeg lover. Men alle skal vite at det går bra med oss nå, for etter 2 dager har vi klart å ‘summe oss’ sånn noelunde etter en skikkelig trøkk i tryne,selv om avtrykket vil bli der en god stund enda fremover. Dette forsvinner ikke fra netthinnen med det første. Og vi er og veldig glad for at dere respekterer at jeg deler dette, selv om mange kanskje mener det er alt for privat,men som jeg tror,så er det og godt å få ‘ut’ ting. Og håper ingen oppfatter at vi henger  oss ut  selv som en familie. Men jeg synes bare at dette er bare en trist og skikkelig lei sak. Men som og har sagt før,triste ting er og en del av livet. Ikke  bare alt som glittrer hele tiden.Vi får snu det vonde til det gode,og vi har så mye å være  takknemlig for.

Veldig greit oppi triste ting å tenke på noe annet. Som blomster feks.Det er noe som alltid gleder.og nå er det så mange fine tulipaner i butikkene.

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’

19 kommentarer
    1. Veldig trist og traumatisk opplevelse, så urettferdig og samtidig svært tidkrevende. Den verste reprise på alt dere har vært gjennom før. Håper ikke dere mister tilbudet dere nå har takka ja til. Ønsker dere alle alt godt og lykke til.👍❤❤

      1. tusen takk snille deg Bjørg R ja dette var ikke noe kjekt,og langt i fra noe vi hadde trodd skulle skje. Men det hjelper ikke å gi opp. må bare ønske det tar kortere tid denne gang. at de kan se det. tilbudet ser det ut som er kjørt…veldig dumt,men det hjelper ikke å gi opp håpet…alt er mulig for den som tror…ha ha klem til deg –

    2. Jeg kan bare sende dere all mulig støtte, gode tanker og oppmuntring i en vanskelig og uvirkelig situasjon.Dette har dere
      virkelig ikke fortjent! Håper bv snart begynner å legge kreftene sine der de behøves og slutter å ødelegge for dem som faktisk
      klarer seg bra. Håper inderlig at dette ikke ødelegger for jobbtilbudet deres! Oppmuntringsklemmer fra Telemark!

      1. kjære.kjære deg Gjertrud. tusen tusen takk for mange gode og varmende ord.Takk for stoor støtte og oppmuntring. nei dette unner vi ingen,det var utrolig ubehagelig,og skremmende opplevelse. Det er så kjedelig at det skjedde,og det skulle aldri ha skjedd,det er kommet frem etterpå.det skjedde så alt for fort,og ingen hadde tenkt at det skulle gå så langt. men tross det så er det og blir det en sak uansett. det er så trist og er ikke noe kjekt. det tar skikkelig på å stadig være under undersøkelse når alt skjer på en urett og uforståelig måte. Men vi får bare stå rakrygget opp og se videre fremover. Vi skal nok klare dette,bare det kunne tatt så mye kortere tid. og jobbtilbudet er vi redd vi vil misste,men lov å håpe.hils alle i telemark.klem herfra

    3. Dette var virkelig vondt å lese. Syntes virkelig synd på dere. For dere er jo helt uskyldig. Fatter ikke at noen der ute kontakter bv der de beskylder dere for ting som ikke stemmer. Dere er jo bare gode og snille mot barna deres, gjør dagene minnerike og til glede for barna. Håper de ser at dere er uskyldige, og at dere kommer dere ut av saken og aldri blir beskyldt for noe lignende igjen. Og at dere fortsatt har jobbtilbudet. Må Gud styrke dere i disse tider. Ber for dere.

    4. Finner ikke ord…
      Håper det løser seg snart ❤
      Sender varme tanker til hver og en av dere. Blir jo igrunnen ganske glad i dere ved å følge med på livet deres gjennom bloggen. En ekte og usminket blogg om livets mange sider.
      Klem

      1. ååå takk snille gode deg for varmende ord. takk for at henger deg med…det betyr virkelig mye…takk for all støtte… ja jeg synes det er viktig å vise alle sider av livet…det er hverdagen det og. stooor klem til deg…

    5. Uten at jeg vet noe som helst om bakgrunnen, så føler jeg uansett med dere. Dere har jammen meg fått prøvd dere! Lykke til!

      1. tuuusen takk snille deg Bjørg,nei skulle gjerne sagt hva,men da blir det lett å ‘henge’ ut noen og finne en ‘skyldner’,men det er ikke hensikten. Sist var det jo ppt,og det bryr jeg meg ikke om å nevne. PPt er en så stor etat,den er offentlig,og ingen vet hvem og hva det uansett. Det er ikke viktig heller. Poenget her er uansett at alt gikk så fort denne gangen,det skulle heller ikke skjedd,og alt var en missforståelse. Men ting skal uansett undersøkes,slik er det. nei vi håper det går fort over denne gang. det er bare så trist at det i det hele tatt ble slik.Godt vi har sterk ryggrad,men langt i fra noe kjekt dette. klem til deg

    6. Skal dere aldri få fred? Kan de ikke bruke ressursene sine der det virkelig trengs? De måtte vel jammen ha blitt kjent med dere i den forrige saken, så de visste hvordan dere var! Jeg blir så forbannet, tenk om kommunen kunne hjelpe dere med stort nok husrom og brukt deres ressurser til eventuelt en jobb, for jeg synes du er utrolig kreativ og flink. Har du ikke tenkt på at du kunne bli en flink fotograf ???? eller en som gjør klar en leilighet/hus før salg? Der kunne du ha vært den perfekte tilrettelegger: Jeg ønsker dere alt godt og stå på , noe jeg vet dere gjør alle sammen!

      1. kjære deg gerd. ja det er så sant og så rett i alt du sier. det er så mye man ikke forståe eller skjønner,men en kamp for familien er det iallefall. Og det gjelder desverre mange familier. veldig synd og trist at det er slik,men vi må bare gå igjennom det,gå styrket ut av det atter en gang,og at det vises igjen at det er bare urett og feil det som påstås og gjøres. ja det er mye kommunen kunne gjort,men de har jo sine regler og på alt,som de sier. Nei vi ønsker virkelig å stå på egne bein,jobbe med det vi ønsker og brenner for. og det må vi bare ikke misste troa på. Å ta bilder liker jeg godt,men vil nok ikke ha det som en jobb,men det er en del av det vi ønsker å gjøre etterhvert,samme gjelder andre kreative løsninger på hus og hjem. Det er absolutt nok av kreativitet,selv om det er mange andre som og er det…alle har nok sine sider,sånn vil det no bare være…..ha ha Nå er det bare småbruket som mangler nå da…men vi må bare ikke gi opp. vet om flere som gjør klar hus for salg,men er ikke ‘helt’ der da,men synes klart det er veldig kjelt å dille og dulle…ha ha men blir nok mest på hobby basis…nei spennende å se hva som skjer fremover. Ønsker bare at saken her blir fort ferdig som mulig. klem til deg.

    7. Kjære hele gjengen ❣️ Det var ikke dette dere trengte nå😕 Fint at dere deler, da kan flere be 🙏🏻 Heldigvis er Guds ører laget slik at de ikke får gnagsår og Guds hjerte laget slik at det alltid er plass til flere bønner. Håper ting ordner seg. Ber spesielt om flyttingen at ikke sjansen går fra dere. Klemmer fra Anne-Lise

      1. hjertelig takk kjære deg Anne Lise for gode og oppmuntrende ord. det varmer virkelig. vel noen mener nok at dette er for privat å dele,men jeg mener dette er en av livets sider og.livet består av tøffe ting og utfordringer av ulike slag, og man merker igjen og igjen at det er en stor kamp på familien. Men takk og lov at vi har Gud med oss,han kan vi finne trøst,hjelp og styrke. Takk for at du ber,det setter vi stor pris på. klem til deg. bless you

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg