Det har vært utrolig tøft !!!

Jeg må vel bare si at jeg har måtte gå noen runder med meg selv om jeg orker rett og slett å lage et innlegg om denne situasjonen. En situasjon som har vært utrolig tøft. For egentlig vil vi fortrenge hele situasjonen,bare legge det bak og glemme. Men så har jeg vel kommet til det at for de som følger oss,så er det og viktig å dele ikke bare gleder,gode dager,men og dele tøffe ting,ting som og er vondt og vanskelig noen gang.  Klart mange kan mene at den situasjonen vi har vært i ganske lenge nå med både sykdom på pappen først,så boligjakt,flytting,press her og der…hele bosituasjonen generelt osv . Den kan klart virke for mange der ute utholdelig noen ganger, at mange kan ikke helt skjønne hvordan vi hele tiden oppi alt likevel er positive og prøver å holde troen,håpet oppe,og glede for hver dag.  Ikke minst tro på at  ting vil løse seg etterhvert,og at vi tar en dag om gangen,og at vi prøver å gjøre så godt vi kan utav de ulike situasjoner vi er i. Og annet som kommer innimellom,som når pappen måtte igjen på seinhøsten inn på liten tur på sykehuset  pga et anfall,mest sannsynlig pga press fra ulike kanter osv. Listen kan bli lang på mange ting. Så har det absolutt vært utfordringer,men vi kommer oss igjennom de,og ser fremover.  Vi har vel en indre visshet om at dette er bare midlertidig. Så det har på langt nær vært noe tøft i forhold til denne situasjonen som jeg ønsker å dele om.

Så vi har jo  delt med dere som følger og henger med oss både utfordringer,gode og dårlige opplevelser,bra og mindre bra dager og situasjoner vi har vært og har kommet i.  Men det er liksom slikt som hører livet til. Livet består av gode og onde dager.Derfor synes og mener jeg og at også denne situasjonen som vi synes har vært utrolig tøff er naturlig å dele. Selv om det klart er noe som kan være mer privat enn annet,og det kan absolutt noen mene og synes at denne situasjonen også er, men vi velger likevel å dele den. Og ikke minst,så kan og noen mene at ‘dette’ var no ikke så tøft,vel mange har ulike oppfatninger av ting.Vi  har i allefall opplevet det som veldig tøft,og det er ikke noe vi kommer til å endre syn på heller, men klart vi er alle ulike. Sånn er det bare. Uansett jeg deler heller ikke dette  for at vi skal få noe oppmerksomhet,eller å få noe sympati eller empati.  Men tror noen ganger så kan det og være godt å dele ting og ‘få ut’ ting- snakke om ting som oppleves tøft for å si det slik.. Da er det lettere etterpå å bare legge det vekk og dødt !Og så er det nok og flere der ‘ute’ som sikkert kjenner seg igjen,kanskje opplevet mye lignende m.m  Og vi vet og at det er desverre mange som opplever og har opplevet det samme. Så vi er ikke alene, For å si det slik så er denne situasjonen heller ikke helt ny eller fremmed for oss. Vi har altså vært bort i den før,og på en urett måte,men aldri hadde vi trodd at det ville skje igjen.Og ikke minst når den kommer så uventet,og på den måten, ikke minst varet så lenge,så kan det ikke annet si at det har vært utrolig tøft. Og jeg har nok nevnt det tidligere i noen innlegg fra sommer mot høsten at det er og en annen sak vi holder på med oppi og oppå alt annet som er tøft,så har det altså vært denne saken her.

jeg må bare beklage igjen. Men dette innlegget er langt,men denne gangen måtte det bare bli det. Ellers ville jeg ikke fått med alt fra A til Å. Innlegget kan og virke kanskje negativt for noen,men jeg vil nok heller si at det er et veldig ærlig innlegg ang akkuratt denne situasjonen. Det er fordi dette tema brenner vi for,vi har hørt mye trist og urettferdig,og kan vel si etterpå at nå vet iallefall vi og ‘litt’ på hvordan det føles på kroppen.det gjør at vi kan sette oss inn i andres opplevelser av samme sak.

Denne tøffe perioden har altså varet i nøyaktig 7 mnd,og den har varet fra juni -18 til desember-18. Det har vært 7 mnd med en stor klump i magen som aldri ville forsvinne, et knallhardt psykisk press,og tusen tanker,og sikkert  noen  liter tårer.

Som vanlig er jeg en slik som ‘må’ liksom ha med alt fra begynnelsen,ellers kan jeg risikere å ikke få med det viktigste ,derfor ble det nok langt og.

Som tidligere nevnt,så har vi ei jente som begynte i 1.klasse høsten 2017.Jeg gav beskjed til skolen da hun begynte at de fikk ei jente som overhode ikke var interessert i noen fag. Verken tall eller bokstaver har interessert henne. Hun elsker å leke,klatre,sykle,gå på ski,og være i aktivitet. Ikke sitte å skrive,tegne,lære bokstaver og tall. Og her i huset var altså hun barn nr 9 som begynte på skolen. Og jeg har alltid fra de var 3-4 år begynt å lære de tall,bokstaver,skrive navnet sitt,tegne,male m.m gjennom lek og aktiviteter. Så har de alltid vært godt rustet til skolen 2 år etterpå. Men denne jenta var altså overhode ikke interessert. Hun kunne alfabet sangen med alle bokstaver,men hadde ikke noe begrep på hver bokstav.Men slik er barn,de er ulike,og her i huset skal barn,få være barn. De får tidsnok lære,og når skolen begynte fikk de ei jente som ikke kunne mye fag. Men skolen er fantastisk med flinke lærere og  de gav beskjed at her fikk barn jobbe i sitt tempo og lek og læring gikk hånd i hanske. Joda vi visste at dette var en bra skole,alle de andre barna var veldig fornøyd med både skolen og lærerne.  Tiden gikk og jenta lærte seint.Bare noen mnd etter skole start mente de at hun kunne ha rett på  mer hjelp og tilrettelegging. Og spurte oss om de skulle involvere Ppt,så fikk hun den aller beste hjelp. Joda ppt kjenner vi godt til. Vi har i 14 år samarbeidet med ppt med  først 3. største jenta her i huset pga skrive og lese vansker m.m så vi kjenner de godt. Og gutten her i 5.klasse som har både nedsatt hørsel og syn får og  ppt hjelp. Og Ppt er flinke folk som gir god hjelp og støtte til barn som har utfordringer faglig. Iallefall det som vi har opplevet i mange år.Og vi har alltid hat god dialog med de.

For å gjøre historien kort,ble Ppt kontaktet og vi kom på et møte og måtte fortelle om barnet og hennes utfordringer som hun hadde på skolen faglig. Ppt  hadde og samtale med skole ang barnet og det faglige. De var en gang å observert barnet i klassen m.m  Og en dag skulle de og ha barnet inn til en faglig test for å ‘se’ hvor hun ligger an  faglig. Alt dette tar tid,og først i mai/ juni 2018 var en bra plan klar for barnet,men den ville ikke tre i kraft før hun begynte i 2.klasse etter sommerferien. Vi hadde dermed et siste møte i juni.  En oppsummering : Vi hadde da tidligere hatt EN samtale på et par timer med Ppt. De hadde sett barnet på skolen ET PAR skoletimer. De har sett barnet ET PAR  timer på en faglig test. Og vi møtte de for ANDRE GANG på et møte i juni. Altså to møter på oss,og to ganger på barnet.

På møtet i juni ble ‘planen’ for barnet presentert,vi måtte på forhånd fylle ut et skjema om barnet. Det måtte og skolen. Jeg fylte ut skjema fra et mors blikk. Skolen fylte ut skjema fra en  lærers blikk. Da skjønner alle at det vil bli ulike svar. Jeg VET ikke hvordan barnet er på skolen,jeg er ikke på skolen,ei heller lærer der. Men jeg er en mamma som kjenner barnet,da 6 år,ellers har jeg hatt 8 andre barn på skolen,og ellers samarbeidet med ppt i 14 år. Jeg vet og at ‘sliter’ barnet/barna på skolen faglig,og de får hjelp og oppfølging av både skole,ppt,lærere m.m så er de i gode og trygge hender. Da trenger jo man ikke å være bekymret for barnet,at det ikke vil gå bra. Jeg som har så mange barn,vet at det å bekymre seg hjelper ikke. Det er derimot ikke sagt at jeg ikke bryr meg. Klart jeg bryr meg. Vi har fått alle våres barn for å følge de opp. Støtte og hjelpe de uansett om de gjør det bra eller dårlig. Vi er der for de til enhver tid. For oss er barna viktig,de er vårt liv,våres beste venner og vi vil de det aller beste.

Våres alles beste…

Etter møtet i juni,gikk de representerte fra skole til ‘sitt’,vi skulle og akkurat til gå, vi skulle bare ønske  ppt ‘ “god sommer og takk for god hjelp, og for god lære og fag plan videre til høsten for barnet vårt.” Så sier ppt “lukker dere døren, det er noe viktig  å snakke om her ” Vi undret jo veldig på hva det var.  Ppt reagerte veldig på ulikhetene med dette skjema som vi og skole skulle fylle ut. Nei det synes ikke jeg var noe  Unaturlig ,heller ikke skolen synes det da de satt der litt tidligere.Jeg så på barnet med mors blikk,og ikke det faglige som en lærer, for jeg er ikke på skolen. Jeg vet hun sliter faglig,men jeg er IKKE bekymret for barnet. Hun får fantastisk hjelp og oppfølging,og hun er i gode hender.  At skolen ser med et annet blikk er ikke rart. De ser jo det faglige,og der er hun svak,ellers var hun en grei og snill elev.  Barnet følger vi klart opp hjemme med lekser og læring sånn sett,så vi ser jo og at hun strever,men det gjelder å være tålmodig. Men ppt mente dette store spriket var så alvorlig at de reagerte på dette. At jeg/vi  i tillegg ikke var ‘bekymret’ for barnet ble det enda større reaksjoner på. Tross at vi forklarte alt dette med at …hallo vi har mye erfaring,vi har mange skolebarn,vi følger alle opp,vi har samarbeidet med ppt i mange år,klart vi bryr oss om barnet,tror noen har missforstått litt her…. osv. Så hjalp det lite. Ppt ville ikke høre. De kunne ikke annet gjøre,for det var deres plikt, dette var virkelig ‘alvorlig’,så de MÅTTE melde oss til Barnevernet. ÅÅÅÅÅ nei…er det mulig….der satt vi hjelpesløse,jeg kjente klumpen i magen dumpet ned,man følte neste tårene presset på,og tusen tanker i hode. Er det mulig? skal bare et skjema med ulike svar være nok til å melde oss,for hva? Anklagen var, “vi var for alt for lite bekymret for barnet og hennes faglige problemer!!!! ” Vi protesterte,dette kan det snakkes om,dette kan vi forklare.men nei,det var allerede bestemt,og slik ble det.!!!

Vi gikk og kjente godt at beina var blytunge ned trappa og ut….åååå det er sååå urettferdig….det er så dårlig gjort,råttent gjort rett og slett. Maktovergrep til tusen.Og man kan bli så sint,så oppgitt….hjelper det? nei…Men godt å få det ut da…

Ppt kjenner oss ikke en gang. De har kun treffet oss og barnet  to ganger. Og så melder de oss til barnevernet. Lite visst vi da der vi gikk i juni mnd at 7 mnd frem vil denne urettferdige saken ta. Og er den slutt….både ja og nei…desverre,men det kommer vi tilbake til. Derfor er dette et innlegg om at denne 7 mnd perioden har vært utrolig tøff. vi har vært på utallige samtaler med barnevernet,vi har vært avhørt,vi har forklart,vi har brettet ut hele vårt liv,vi er blitt observert,vi føler vi er kledd ‘naken’ for det offentlige. Barnet er observert,vært avhørt og hatt samtale med. Vi har hatt hjemmebesøk,observert igjen….jeg føler rett og slett det er utrolig nedvergende at de behandler meg som en mangebarns mor slik,mistenktgjort,jeg må forsvare meg,min familie,mine barn,vårt liv. Der sitter de og skal ‘lære’ og fortelle oss hvordan vi skal være som foreldre. De nevnte de skulle sende oss på et foreldre kurs. Altså for all del vi kan alle lære noe nytt,men dette var på helt feil grunnlag. Vi er ingen førstegangs foreldre altså. En av de i barnevernet hadde ikke barn selv en gang,men skal observere oss som foreldre,bedømme,skulle fortelle oss om at vi må følge opp barnet,forstå det faglige problemet,osv, osv . Og dette har vært oppi og oppå alt annet med boligjakt,flytting,og press. Det er ikke rart at pappen fikk anfall stakkar. Jeg vet at dette sikkert var nok en av årsakene. Det er tøft,når vi bare vet at alt er så utrolig urettferdig gjort. Vi føler rett og slett et maktovergrep.

 Ppt skal være en hjelp,en som støtter,ikke en som jobber mot foreldrene,som anmelder de,som går i mot de,men samarbeide,og det har vi gjort hele tiden. Og hva hjelper det enn hva vi sier til barnevernet. De sier bare igjen og igjen. ” Ppt har nok en grunn,de hadde ikke meldt oss ellers.” Saken er det at de har hatt alt for lite grunnlag på å lage en sak. Bare fordi det er maktpersoner som har titler og fagbrev,høyskole og er utdannet på ulike spesialfelt,så skal de alltid ha rett. Hva med oss foreldre som kjenner barnet,levd tett til det fra det ble født,fulgt det opp,er med det til omtrent alle døgnes tider,kjenner det på godt og vondt. Men vi er ikke spesialister. Ingen hører på oss.Vi har ikke så mye å si vi,vi sees omtrent på som noen naive foreldre som skjønner ingen ting. Som ikke forstår barns behov,vi var liksom så avslappet og bekymringsløse oppi alt.Og denne mistanken fra de følte vi  mange ganger under samtaler og møter.

Men vi bestemte oss,dette skal ikke få knekke oss,dette skal vi kjempe igjennom,beklager,men vi er og har vært i hardt vær før vi. Vi lar oss ikke pille på nesen her. Vi skal kjempe for nebb og klør for barna våres,for jenta,for familien,for urettferdigheten. Og vi gav og  klar beskjed til de at alt som vi anklages for ikke er sant,det stemmer ikke. Men det ble som regel hysjet ned,vi snakket for mye begge to sa de.  Men desverre alt tar tid,også dette.  Det tærer psykisk og klumpen i magen er der hele tiden.Men takk og lov at vi er både psykisk og fysisk sterke.Vi er positive,vi er stadig kampklar og rustet. Vi tror og på en Gud og vi vet at han er med gjennom alt,og gjennom denne situasjonen.Så dette skal de ikke vinne, aldri !!!  Og pappen,han er intet unntak. Han synes og det har vært fryktelig tøft. Vi kan ærlig si at dette har vært den tøffeste sommeren,tøffeste høsten,og tøffeste vinteren vi har vært gjennom i hele vårt liv. Men tross oppi alt skal og hverdagen gå sin gang,vi leiter og har leitet i hele perioden  etter bolig,vi har flyttet,eller flyktet,barna krever sitt,vi har tatt turer hit og dit, for å tenke på andre ting oppi alt,men hele barnevern saken har likevel lagt  som en verkebyll i bakhode hele tiden. Fryktelig irriterende at en etat som ppt skulle rett og slett ødelegge så mye, trykke ned en resurssterk og oppegående  familie, gi dårlig nattesøvn,tusen tanker og stort press.  Det hadde vi aldri trodd.

Saken begynte først der vi bodde før,i forrige kommune. Det ble satt i gang full undersøkelse. All informasjon om oss skulle innhentes. Fra politi,helsestasjon,skole,lege,ppt osv. Den ville uansett ta 3 mnd  til å begynne med.Det ble møter og samtaler,forklaringer m.m Barnet skulle og på samtale og observasjon.Så skulle den personen som hadde saken vår i barnevernet på ferie. Så alt ble utsatt noen uker. Neste punkt på undersøkelsen var hjemmebesøk. Barnevernet skulle komme på hjemmebesøk for å observere familien,vårt samspill med barnet,vårt hverdagsliv  m.m Det skulle skje når vedkommende kom fra ferie. Vi visste at det kunne ikke skje i det huset. Blant alle banankasser,madrasser på gulvet osv kunne ikke de komme å noe hjemmebesøk. vi måtte bare flytte før den tid. Det var altså da vi flyttet til en annen kommune og hytten ble vår bolig. Vi følte nesten som at vi flyktet vekk.Men saken fulgte klart med videre,vi gav beskjed til de at vi hadde flyttet. Dermed ble og saken vår flyttet og  til en annen kommune,og fortsatte der.

Vi måtte igjen på flere møter og samtaler for å forklare alt på nytt,og nye 3 mnd med undersøkelse,og det tok da 7 mnd totalt. Og så var det hjemmebesøk. Jaja vi vet at der vi da bodde kunne de bare komme selv om det var en liten hytte,trangt m.m  Men det er utrolig nervepirrende at noen skal komme på besøk for å observere,iakta,se,notere,bedømme osv  hvordan man er som foreldre,hva sier man,oppfører man seg,hvordan er barna,ikke minst det barnet saken gjelder,osv. Dette er overhode ikke noe familie eller venne besøk altså,og alt vi føles så kunstig og unaturlig.Men jeg tenkte at vi får no bare være slik vi er,og den vi er,og gjøre noe hyggelig utav det. Så vi hadde planer om å bake,bake boller å servere de. Her i huset elsker jo barna å bake,og ikke minst jeg,så da ble det slik.

Jeg laget en dobbel søtdeig,og da ble det rikelig til både kanelsnurrer og skoleboller.
her i huset liker de godt å bake…dette var altså på hytten i høst.
Tidligere på dagen,før de kom,så hadde jeg på forhånd baket en ladning med kanelsnurrer. Så det stod klart når barnevernet skulle komme på hjemmebesøk.De skal iallefall føle seg velkommen her hos oss. Selv om det er lite og trangt,og ikke vårt hjem en gang.
og bollene ble godt tatt i mot de.
Tross faglige svakheter i begynnelsen av skolestart,så jobber denne jenta trutt og fint i sitt eget tempo,og hun har lært mange bokstaver,tall. Hun øver hver dag.
Også når barnevernet var på hjemmebesøk gjorde barna her lekser,og de viste at de jobber fint og effektivt med skolearbeidet.Og vi er alltid tilstede for å hjelpe om de trenger det.

Dagen etter skulle vi ned på et nytt møte.Hva ble resultatet? De skulle gi tilbakemelding på hjemmebesøket. De måtte si de var veldig spent på dette besøket. Det var ikke ofte de var i en storfamilie med så mange barn,i et så lite og trangt ‘husvære’. Ja de lurte veldig på hvordan dette ville gå. Men nå hadde vi valgt å bare være oss selv,så fikk det bare briste eller bære. Men de hadde blitt utrolig positiv overrasket. Vi hadde noen veldig hyggelig og høflige barn, det var veldig rolig og fredelig hos oss,for å være så mange,og på så lite område. De oppførte seg  eksemplarisk. De oppfattet  barna som trygge,de ble både ivaretatt,sett og hørt. Og ikke minst barna hadde  ei mor som viste å ha oversikt og kontroll ,men på en helt naturlig og rolig måte.  De synes det var så positivt at vi baket,at vi gjorde noe kjekt sammen,at de ble aktivisert på en positivt måte. Og bollene var veldig gode de. ha ha Vi var  rolige,naturlige og positive,tross at vi bodde så trangt,var midt i boligjakt og mye annet press. Og de merket et godt,sammensveiset forhold i familien.

Vel det  var klart en utrolig positiv tilbakemelding,selv om vi følte ikke det helt slik da,men det var jo klart godt uansett. Men det aller beste var at ‘hjemmebesøket ‘ var over. Normalt sett skulle de seinere på enda et hjemmebesøk,men de sa at de hadde sett nok,så det var ikke nødvendig …phu…10 kg av skulderen…Men saken fortsette likevel den. Det skulle bli enda mange uker med venting,nye samtaler med nye forklaringer igjen,nye møter,og med skole,ppt osv sammen med barnevernet…

Men for å hoppe over mye,så kom vi omsider til det siste møtet, til et møte før jul på skolen,der barnevern,ppt, foreldre og skole skulle diskutere hele denne saken,barnet,det faglige osv. Vi møtte som alltid opp. Og vi var veldig spent,ikke minst på å møte  ppt som anmeldte oss ca 7 mnd tidligere, hva sa de nå…? Vel de var feige,de kom ikke på møtet,de hadde meldt avbud siden vi hadde flyttet. Det var skikkelig dårlig gjort. Kanskje de skjønte at de hadde gått over streken,tråkket i ‘salaten’ som det heter. For helt fra starten hadde ppt vært uærlig i denne saken.  Ppt sa de skulle melde oss pga stort sprik i et skjema mellom foreldre og skole. At vi virkelig var  lite bekymret for barnets problemer faglig m.m Men de hadde i tillegg meldt oss for mange andre ting,som ikke hadde noe med saken å gjøre,men som kanskje de mente. Barnet hadde hatt noen dager på et helt skoleår vondt i magen, noen ganger vondt i hode, barnet var uheldig med toalettsituasjon på skolen noen ganger  og mange andre ting. Alt dette er helt normalt og kan være normalt noen ganger. Og ikke minst for en skole elev i 1 klasse,og bare 5 1/2  år da hun begynte høsten 2017. Det er ingen grunn for å melde om slikt. Om de lurer kan jo man snakke og forklare. Og hvorfor skal ppt melde om det? Dette er noe som og går over,også på barn. Derfor har det vært så mange ekstra og unødvendige  møter og samtaler for å forklare og forsvare de tingene. Men for all del. Ingen må missforstå her. Klart er det barn som har det vondt og vanskelig,har problemer og foreldre ikke følger opp m.m eller foreldre har problemer,om det er rus,eller misbruk osv så må klart det settes i gang både samtaler,møter,undersøkelser m.m Og de må gjøre ‘jobben sin’. Men her i vårt tilfelle fikk barnevernet tidlig tilbake meldinger fra både skole,helsestasjon,lege,politi m.fl at det er ikke noe negativt å finne på oss som  familien,eller barnet. Skolen hadde skrivet en så positiv og god tilbakemelding på oss. At vi fulgte opp alle skolebarna,de hadde alt av god skolemat og klær,de gjorde lekser,vi møtte på alle samtaler,foreldremøter,dugnader osv. Og vi hadde en god dialog og kommunikasjon med skole,lærere m.m Våres barn var det ikke noe å si på.De var greie barn. Og fra helsestasjonen var det og positivt å si om mor og barna her som de hadde observert m.m

Og tross at det fantes ikke noe annet negativt enn det ppt kom med,så skulle de presse igjennom en sak og en undersøkelse i mange mnd frem. Ikke lett å forstå den. Men ingen må heller tro at vi er noe perfekte altså. NEI Langt i fra.Vi både handler, gjør og sier feil,barna oppfører seg ikke slik de skal alltid. De må ha tusen beskjeder,Vi krangler og de krangler,de skriker og er umulige. Og vi er nok ikke langt derfra noen ganger vi heller…ha ha Så er vi er nok en helt normal familie sånn sett. Men det er ikke noe her som er noe barnevernsak,alle barna her har det godt på alle måter. Og er de så profesjonelle,som vi hele tiden har hørt at de er,og er de så faglært både den ene etaten etter den andre,så burde de sett tidlig at denne saken er liksom ingen sak. At vi er en familie som gjør alt vi skal. De kunne brukt tid og energi på de som trenger det mer.

Men for å få ende på dette innlegget,så kom omsider en telefon rett før jul,og et brev i posten i romjulen fra barnevernet. Endelig tenkte vi. Nå må de vel avslutte og henlegge  denne saken og undersøkelsen.  Og ja det var rett, saken var endelig avsluttet. JUHU….Og da tenker noen. Hvilken flott julegave da. Vel det er et ‘men’ her. Ja saken er avsluttet stod det i brevet,’men’….

Og dette ‘men’…et vil ligge der enda som en irritasjon, som et stempel,som en trussel,som et press.

I brevet stod dette : “At foreldrene ønsker ikke å ta i mot råd fra andre instanser….”  Noe som er bare løgn og tull. Vi har oppover årene samarbeidet med ppt i 14 år. Vi har samarbeidet med skole,helsestasjon,leger,og nå barnevern m.m Men råder noen av de her instansene oss til å være bekymret for barna tar jeg ikke i mot de rådene,og det er nok det de nok mener. Hvorfor bekymre seg når alle barna får all den hjelp og oppfølging de trenger om de strever faglig.Vi bryr jo oss om de på alle måter uten å bekymre seg. Og er det råd helsestasjonen  kommer med som jeg har erfaring med,så klarer jeg  å vurdere mye selv.

Noe annet de og skrev som  var et ‘men’ : “Det er et stort sprik hvordan skole og foreldrene opplever barnets faglighet,og de var usikre på om foreldrene rett og slett så barnet realistisk,at hun strever. ”

Vel nå var det altså jeg som mor som gav beskjed til skole da barnet begynte i 1.klasse  at hun strever faglig,og på tall bokstaver m.m Og jeg godkjente og sammen med skole at ppt kunne komme inn som en hjelp og støtte for barnet så hun får den oppfølgingen hun trenger. Og dette har vi sagt gjentatte ganger i samtaler med barnevernet. Men går det inn? Tydligvis ikke. Klart vi ser realistisk at barnet har behov.

Det som videre står er rett og slett en trussel. ” Det er viktig for barnevernet å vite at skolen og ppt vet at veien er kort for å melde oss igjen,om de ser en utvikling eller samarbeidet med foreldrene som problematisk. Og får ikke barnet den oppfølgingen hun trenger blir det en ny sak etter barneverns loven. De henlegger nå saken BARE fordi de ser et bra samspill mellom barnet og foreldrene.”

Dvs at de henger fortsatt over oss,veien er kort,det skal ikke mye til før vi igjen kan bli meldt, at det kan bli en ny sak,det er bare så utrolig trasig. Dette kan jo skape en prestasjonsangst,frykt og enda videre et press.Ikke minst for skolen.

Men vi må bare skryte av skolen i allefall,de har vært støttende og imøtekommende fra dag en. De reagerte nesten med sjokk da de fikk høre hva som skjedde i juni da vi ble meldt av ppt. De stiller seg uforstående til alt. Og de har og opplevet ppt som uerfarne i denne saken.Så takk til skolen for fantastisk støtte spesielt i de her 7 mnd.

Ellers i brevet som består av mange sider skrives det og annet usant om oss,mye som ikke er rett eller stemmer. Jeg har tenkt mange ganger at nå må jeg sette meg ned å skrive et klage brev. Dette er så utrolig kjedelig å ha ‘hengene’ over en,når det er både usant og ikke minst urettferdig. Men vi har bare valgt å la det ligge,vi vil bare legge det bak,tilgi og prøve glemme det. Og brevet,det skal gjemmes laaaangt vekk.Vi ser fremover,et nytt år,nye ark og nye muligheter. Vi har i allefall vært imøtekommende,samarbeidsvillig,blid,positiv og hyggelige med barnevernet og ppt fra dag en. Vi vet selv hva som er rett,og det holder lenge.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna ‘

 

 

 

 

18 kommentarer
    1. Hei! Har fulgt dere lenge, har aldri falt meg inn at du/dere ikke skulle være gode omsorgspersoner som ikke fulgte opp barna deres på en god måte. Syntes dere gjør utrolige mye med de, mye mer enn en normal familie gjør føler jeg. Det eneste jeg har`reagert` på er at dere ikke har et stabilt hjem med alle tingene deres på 3 år. De er i en sårbar alder der man trenger ro og et sted å kunne trekke seg tilbake for seg selv. Er jo også viktig at de får bygd vennskap og relasjoner med andre enn familie. Men heier på dere og håper det ordner seg for dere snart ❤️

      1. Tusen tusen takk Camilla for gode ord,og ikke minst støtte og heiarop…DET betyr mye…takk så hjertelig. Takk og så mye for at du følger oss og henger deg på alle opp og nedturer…ha ha det setter vi pris på. nei vi lever for de unga her altså,de er vår alt og vårt liv. Og vi kan bli så oppgitt når det skjer urettferdighet pga barna. da går det innpå og det blir bare tøft.Men vi står gjennom ild og vann,rakrygget og vi kan ikke knekkes så lett. det er mange der ute desverre som opplever det samme. Trist at etater har så lite respekt for foreldre til tider. Vel ang bosituasjonen så har vi klart å holde oss innom samme område i de her 3 årene. Så barna har fått gått på samme skole,hatt de samme venner og omgangskrets. tross at det har blitt flytting i høst.Og de er ofte med klassekamerater hjem,og noen ganger er det kun de minste som er igjen her,for alle er på vift. så de er ‘aktiv’ på den fronten. eine jenta må ‘bremses’ ned noen ganger,for hun kunne vært med hjem noen hver dag om hun fikk som hun ville…ha ha så de har hatt det stabilt slik,og det er vi glad for,selv om vi har vurdert mange ganger å flytte lenger vekk og at de må da risikere å bytte skole. det er de forberedt på kan og skje om ikke noe løser seg. så de har det bra slik,og de er eksperter på å finne roen og tilpasse seg. det er nok mer vi to ‘voksne’ som kjenner på det boforhold trykket,og bosituasjonen. Og vi skulle så gjerne helt i begynnelsen på de 3 årene fått et stabil og permanent hjem,men da pappen ble syk ble det verre med å få banklån,og alt ble så stengt på boligmarkede.Men vi gir ikke opp,er positive og optimister. Og vi må bare tro at ting løser seg fremover. Takk igjen. gode klemmer herfra oss. .:)

    2. Ville bare sende litt kjærlighet ❤️ Jeg har fulgt dere en stund og har på ingen måte lest noe (ei heller mellom linjene) at dere ikke er engasjerte i barna deres. Det er derimot veldig imponerende alt dere får til! Skulle bare ønske det ordnet seg med permanent bolig raskt ❤️ Klem fra meg

      1. kjære snille deg Elisabeth.Tusen takk for gode og støttende ord. Det varmer virkelig. jeg må vel si at alt som gjelder barna våres kjemper vi virkelig for. Og når vi ser det skjer urett,eller urettferdighet i forhold til dem,så går det virkelig inn på en. Da kan vi virkelig si at slikt er tøft. Tusen takk for at du henger deg med oss. Det setter vi pris på. vi ønsker overhode ikke å dele dette bare for medlidenhet,men det er godt å dele tøffe ting,og ikke minst dele at det skjer mye urett fra maktpersoner i samfunnet. Og det er virkelig trist.men og viktig å belyse det. Tusen takk igjen. ja vi må bare se fremover nå og virkelig tro for at det snart vi åpne seg for noe mer stabilt innom bolig. gode klemmer herfra .:)

    3. Beklager så inderlig at dere har måtte lide all denne urett!
      Dette maktspill fra myndighetene er ubeskrivelig smertefullt å lese. Så uforståelig og familie-destruktivt. Et enormt mirakel at dere kan stå på, etter å ha blitt slått ned gang på gang.
      Vi må jo bare be for dere.
      Monika

      1. kjære deg Monika.Tusen,tusen takk snille deg for alle gode ord.det går absolutt bra med oss. Vi står med raket rygg,og vi tåler en trøkk. Det sies at i motgang,går man stort sett styrket utav det. Og slik er det. Vi har absolutt følt på urett fra dag 1,og det vi har opplevet gjennom de her 7 mnd er et maktspill fra myndighetene. Det som vi merket og mot slutten,dager og uker drøyes,for de måtte bare finne ‘noe’,ellers ble det ingen konklusjon på ‘saken’. Og det er så unødvendig. For det var ingen ting å finne,men det virket som de brukte tid på og ‘leite’ etter noe å skrive.De sa det og flere ganger tidligere,og tross vår forklaring og forsvar ville de ikke lytte.Så ja det har vært en tøff tid,men vi er og flinke på å legge bak oss ting,og se fremover. Og det har vi og gjort nå,og det kjennes godt,selv om en trussel henger over oss. Det er overhode ikke kjekt å ha.Men heldigvis er skole veldig støttende. Takk igjen,og takk for støttende ord.Det betyr mye. Mange klemmer herfra. 🙂

    4. Dette virker bare å være helt bak mål fra ppt og bv sin side! Jeg kjenner at jeg blir veldig opprørt, og tenker at bv bør bruke ressursene sine på de som virkelig trenger det! Jeg har fulgt bloggen deres en god stund og syns dere virker som en flott,
      harmonisk familie som gjør det beste ut av en midlertidig vanskelig bosituasjon. Jeg er imponert over at dere klarte å få til
      et “personlig møblert hjem” og en fin og trivelig jul for alle sammen til tross for situasjonen dere er i og alle bekymringer i
      tillegg. Ønsker dere alt godt fremover og håper 2019 bringer dere en permanent bolig, mye glede og ingen unødvendige
      bekymringer i form av overivrige myndigheter <3

      j

      1. kjære,kjære deg Gjertrud. Tusen takk for støttende ord,takk for alle gode og oppmuntrende ord. det setter vi virkelig stor,stor pris på. Og JA ,det er så sant som du sier,og er så enig. Det er rett og slett sløseri av ressurser. Ikke minst så ‘måtte’ de bare finne noe feil ellers hadde jo de ikke så mye å skrive i konklusjonen.Det er noe vi har hørt og sett før hos andre som har vært i mye lignende situasjon. Ja man har følt mange ganger oppgitthet,og maktesløshet på de her mnd. Man har hatt så lyst å glemme og fortrenge,men så er det på’n igjen med nye samtaler og møter…det føltes noen gang at det tok liksom aldri slutt. Den verste følelsen var nok at man føler seg utrolig nedvergende. Her er vi oppegående til tusen,og har tiår med erfaring med barn m.m men de ser på deg som noe ‘lite’-som en kriminell omtrent,som en stor feil…bare trasig og trist! men det er desverre mange som og opplever det slik.Er så dårlig av folk i høye stillinger mot foreldre og familier. absolutt et maktovergrep.
        men vi får bare legge det bak,og se fremover. Ja det ble virkelig en forandring med små grep her,enn så lenge. men ble mye koseligere og da trives en bedre. men vi jakter videre,det er for dyrt å bo her,så vi må bare håpe og tro at ting åpner seg fremover. takk igjen . Mange gode klemmer herfra 🙂

    5. Det er ikke lett å finne støttende ord til de påkjenningene dere har vært utsatt for de siste 7 månedene. Dette er det ingen som kan sette seg inn i med mindre de har vært utsatt for slik urett selv.
      Jeg forstår at dere ikke finner kreftene til å sende en klage på sluttbrevet dere mottok fra barnevernstjenesten,men dette er så kritikkverdig at jeg vil anbefale dere å sende en klage til fylkesmannen. Legg ved dokumentasjon fra skole hvor det står at de ikke har noe å utsette på deres omsorgsevne eller andre forhold. Det skal ikke være mulig for bv å gjøre dette uten å få en klage på seg. Dere er ressurssterke mennesker som kan sende inn klage på feilaktige utsagn i brevet og dårlig gjennomføring av “utredning” for å sette en stopper for dette maktmisbruket,slik at de som kommer etter,muligens svakere, ikke må oppleve det samme som dere har måtte gå gjennom.
      Dette vil fylkesmannen ta på alvor.

      Det er ikke rart at din mann fikk et anfall tidligere da det stod på som verst.

      Heldigvis er barnevern og ppt gode instanser, men det MÅ rapporteres når de begår grove feil.

      1. kjære deg Kanutten.Takk å takk for gode og forståelsefulle ord. Det setter vi virkelig pris på. Er absolutt enig med deg. I utgangspunktet var meningen å sende et klage brev til barnevernet på grunnlaget av flere ting. Både det som stod i brevet som ikke er sant,men ikke minst konklusjonen at ‘veien er kort til en ny melding’. Og her er det myyye krefter igjen…vi knekkes ikke så lett nei,men står med rak rygg og spesielt om det gjelder urett mot våres barn. Men det var skolen som til slutt anbefalte å ‘bare’ la klagen ligge. De kom aldri til å melde oss,men de hadde hørt om andre som ‘klaget’ på en sak,og det ble igjen åpnet opp for en ny sak,med nye samtaler og undersøkelser,for å se om hvem som hadde rett. så skole mente det var best å la det ligge. de vet hva som er rett,og ved at vi nå flyttet til en ny kommune vil vi på sikt samarbeide med ppt i denne kommunen.Men som du sier,og som vi har hørt før,så er det absolutt en mulighet å klage til fylkesmannen. Det blir liksom en ‘annen’ klage. Men det kan og bli slik at fylkesmannen forventer at Bv i kommunen her ‘rydder opp’,og da kan de igjen begynne å ‘grave’ i saken på nytt. men det er som vi og tenker at det finnes andre der ute som har blitt,er og kommer og til å bli behandlet dårlig. Og det er trasig at de kan ‘dure’ på i vei uten noe form for konsekvenser.Det som og var merkelig her var at ‘teamet’ i Bv bestemte mye under undersøkelsen,og ‘teamet’ en de som aldri vi har møtt,sett,eller vet hvem er,men likevell kan de komme til en slik konklusjon. det synes vi er for svakt grunnlag. De to Bv pedagogene vi hadde la bare saken frem for ‘teamet’ og selv om de ikke var enigheter mellom ‘team’ og pedagogene som hadde saken vår hjalp det ikke. det var ‘teamet’ som hadde siste ord i saken. nei vi føler at de ikke respekterte oss som foreldre,som har en del erfaring med både barn,skolebarn,barn som treng hjelp,samarbeid med ppt,og annen erfaring. Man føler jo seg skikkelig nedvergende,dum og uvitende. Vi har opplevet alltid i over 14 år at ppt er en god instans. Bv derimot har vi hørt andre fortelle og opplevet,og som vi klart selv har opplevet som langt i fra god. Desverre. Tror hele BV skulle vært avsatt,og det skulle kommet inn et familie vern for der det trengst. Det er desverre myyye urett Bv gjør og har gjort. De har desverre en del liv på samvittigheten. Har vært en del trasige saker bare her i nærmiljøet som kun BV har skyld i. Mye trist. Og ang pappen,så er han slik at når det er noe som gjelder barna her,så tar han det tungt, de betyr så mye for han(klart oss begge)men jeg tror han kjenner det mer psykisk press,vi damer er vel psykisk sterkere kanskje enn menn… ha ha hm..hm.. så da kan det slå ut slik.De spurte jo og om det på sykehuset,om han opplevde noe traumatisk,noe psykisk vondt/ tøft m.m joda det var det,men han sa ikke nøyaktig hva. Men vi skal drøfte litt dette ang klage til fylkesmannen,er enig at det må rapporteres når det forgår slike grove feil.

    6. Kan verkligen förstå hur ni haft det!!
      Men jag tycker också att ni borde (som en annan skrev här) att anmäla dom så att ni slipper känna pressen av ett “MEN” (i brevet…), ni har ju inte gjort något fel utan de har begått ett övertramp…
      Sedan måste jag fråga, vad är en ppt??

      Hoppas detta nya år innebär ett nytt permanent hus åt er!!

      1. Pedagogisk -psykologisk tjeneste. Kommer inn i skolen for å tilrettelegge for de som har f.eks lærevansker.
        Måtte bare forklare 😊

        1. Aha, nu förstår jag…som resurslärare på svenska…tack för förklaringen 🙂

      2. tusen takk kjære syster i herren for gode ord. ja vi må bare tro at det vil åpne seg noe innen bolig snart. Det gjelde å ikke miste håpet. det er så sant som du skriver. Det er et stort press å kjenne på dette ‘men’. Og det hadde vært så bra å få det bort. man vil hele tiden kjenne på dette. Og ja det har begått et overtramp,en feil. Ser ‘kanutten ‘ har svaret deg angående ‘ ppt’. Ppt er egentlig ikke en ressurslærer. De har eget kontor,og er en egen arbeidsplass. men de samarbeider med ulike skoler om de har elever på den skolen som har lærevansker. de legger en fag plan utifra vanskene til barnet,kommer med gode råd om læring.og tilrettelegger for barnet så det kan lære i sitt tempo. pppt er ikke på skolen som en lærer,men de gir pedagosike timer til eleven som komunen betaler,så en annen lærer kan hjelpe eleven.(hjelpe lærer) Så ppt,skole og foreldre samarbeider sammen,ppt og skole arbeider sammen om best læreplan for barnet som har lærevansker. håper du forstår litt. usikker hva det heter i sverige. ha en fin helg snille deg. klem herfra…

        1. Ja nu förstår jag lite mer vad ppt är…och som du säger så är det inte “resurslärare”….undrar om det ens finns i Sverige, aldrig hört talas om det…men det verkar vara ett bra sätt att stödja elever med svårigheter (när det fungerar som det ska förstås).
          Men jag funderade, om ni nu bor i en annan kommun men barnen går kvar i samma skola blir det inte samma ppt??
          Var välsignad!!

    7. Litt skummelt og skrive så mye om barnevernet på bloggen?? Er mulig de er inne og leser her.. Men jeg er fullstendig enig at denne saken mot dere ikke henger på ei greip… Er det noen som tar seg av barna sine, så er det nå dere.❤️ Masse lykke til og håper de lar dere være:(

      1. hei på deg Anne. Jeg står for hvert ord jeg har skrivet her inne. Vi har ikke nevnt noe navn,eller personer. Jeg har fokusert på hvordan VI har hatt det i denne tiden og perioden. jeg synes og at dette ikke bør tabu legges,men at det ropes ut at det skjer maktmisbruk og mye urett. Det er veldig trist,og mange blir så urettferdig behandlet. null respekt for foreldrene. Man blir og som foreldre så maktesløs oppi alt. Nei jeg,og vi for vår del skriver gjerne mer om de seinere og deres lover som er helt på bærtur,som ødelegger mange barn og familier. Vel desverre,de har enda ikke latt oss være og det er trist. Vi har ikke sagt siste ord om de nei. Så de kan bare lese hva de vil,se hvordan familier har det under saker som er urett..Men tusen takk for gode ord.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg