Det er ikke noe nytt da at vi er  en dyrekjær familie og har alltid vært glad i dyr,vi har og alltid hatt ulike dyr. Derfor er og et stort ønske når vi en dag får vårt eget hus og hjem å skaffe ulike dyr. Katt har vi alltid hatt,opptil flere katter. Etterhvert for mange år siden fikk vi høner som vi fikk egg i fra. Kaniner har vi hatt,stort akvarie med mange ulike fisker i,og gullfisker. Vi hadde en periode en ilder,den var skikkelig morsom,hamster og marsvin har vi hatt. Ulike småfugler som nymfeparkitt og undulater. De var veldig tamme og  kunne snakke litt,det var og veldig morsomt. Og etterhvert har vi hatt flere ulike hunder,både store og små,noen på omplassering m.m . Men før vi flyttet østover bodde vi på landet og hadde både ender,gris,høner/haner,kaniner,katter og hund. Da vi flyttet tok vi med oss kattene og hunden. Den siste hunden som vi nå har hatt i 4 år var en hund som skulle være veldig familievennlig. Vi måtte ha en hund som kunne bli vant med så mange barn i hus og andre katter/dyr. Så vi valgte  og en hund som var allergivennlig og  ikke røyter,er ikke så veldig glad i hundehår overalt når man har mange småbarn. Så for over 4 år siden fant vi en liten valp på finn.no som vi kjørte og hentet 9 timer en vei  til østlandet dengang,og den hunden har vi hatt siden.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jemima heter hunden og den har blitt vant fra dag en med familien vår,alle barna og ikke minst de to kattene vi har.Og her er alle veldig glad i den hunden,den er bare blitt helt naturlig en del av familien. Hun er en supersnill,tålmodig,morsom og  rolig hund.Men siden det er en  røytefri hund,så  må vi  klippe den med jevne mellomrom.Det har vi som oftes gjort hver 3.mnd. Og når vi ser at nå begynner hunden igjen å blitt ‘hippie’ ,da trenger den et klipp. Vi har pleid å bruke ulike hundeklippere etter vi kom hit til østlandet ,men denne gangen  når hunden skulle klippes,kunne ingen av de vi har pleid å bruke klippe hunden.Så vi har brukt litt tid på å finne en annen,derfor har hunden blitt ekstra langhåret denne gangen. Nå trengte hun sårt et klipp.Tilslutt her en dag så vi fant en annen hundeklipper,og han kunne klippe henne,men han gjorde noe annet som de andre som pleier å klippe ikke gjør.

Denne hundeklipperen,han kom altså hjem til kunden og klippet hunden i eget hjem. Og her med 10 unger i hus,så tror og vet vi at hunden vil nok  bli urolig når han klipperen er her og alle barna går å surrer att og frem. ikke minst så vil de forstyrre hundefrisøren og i arbeidet.Så da måtte vi bare vekk en tur,så fikk bare  noen av de store være her igjen  litt mer sånn tilbaketrukket og  kamuflert.

Men det å  gå ut en tur gjør jo ingen ting. Vi hadde og lovet barna her en tur oppi skogen, og oppi skiløypen en tur,og det passet jo fint no når vi måtte litt vekk likevell. Vi tok med oss litt mat og drikke i sekken, og noen skoleboller som vi hadde laget et par dager før som vi hadde frøse ned. Så la vi vi vei.

Så bar det hjemover,og alle var jo klart spent på hvordan hunden såg ut nå etter tur hos ‘hundefrisøren’. Vi visste at han hundeklipperen måtte ta ganske mye av hunden denne gangen siden mye pels hadde blitt så langt og  begynt å floke seg.

Det var i allefall en fornøyd gjeng som hadde vært på tur,og hunden var nok helt sikkert fornøyd den og med en klipp. Da gjør vi oss klar for en siste uke for skolebarna her,for neste helg begynner vinterferien.  Og de to minste skal også avgårde i uken på ulike ting. Det kommer vi mer tilbake til.

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 barna’

Så her sitter vi da og må vel både knipe oss litt i armen,kikke på minstejenta og kikke på kalenderen,kikke på hverandre og bare undrer på hvor i all verden har tiden blitt av. Og noe svar får vi aldri,for svaret er jo bare det samme hver eneste gang det. Og tiden,nei den har gått like fort i alle år den,bare at det sees på de små,og ikke å godt på de store.

Altså tiden er kommet for at minstejenta her i huset er allerede blitt 1 1/2 år,eller 18 mnd.  Og det er jo ikke akkurat det store det da,men,men er liksom litt sånn halv rund dag det da kan jo man si…ha ha  Uansett,det er jo stort å bli 1 1/2 da…iallefall synes vi da…Og det er veldig hvor fort det halane året har gått. Fra å være en liten nyfødt  bylt som bare sov,lå i armene til både den ene etter den andre av søskene her i huset ,til å bli en liten jente som går å rusler over alt for å utforske det ene etter det andre. Hun er like snill, stille og rolig nå som da hun var liten baby,altså en virkelig ‘vabø jente.’For slik har faktisk alle barna her i huset vært. De har ikke gjort no stort av seg de første årene,men jammen santen har noen av de tatt det igjen årene etter…ha ha  Men sånn er det,de er ulike og de utvikler seg alle på ulike måter. Og det er like spennende,interessant og artig å se på hver og en av de.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men samtidig er jo lille Talitha en stor jente,bare at vi synes hun er så liten fortsatt,siden hun er minstejenta i huset nå.  For når de andre søskene her i huset har vært rundt 1 1/2 år,så har flere av de blitt storesøsken til en liten ny bror eller søster igjen,og har ikke vært minst lenger.

Og vi ser og at denne lille jenta liker godt babyer,hun elsker å leke med dukker og kjøre de i dukkevogn.Hun legger de så fint i vognen og brer dynene over.Når hun peker i bildebøker er dyr veldig stas,alt fra sau,bæ,gris,katt,vov,vov,alle typer fugler er gakk,gakk. Ellers er det hun og storebroren Benjamin som er hjemme når de andre er på skolen. Og jammen santen er den broren god å ha,men og til tider plagsom…ha ha For han skal være så veldig god med henne,han skal tulle,leke,overbeskytte osv…Og det er ikke alltid hun synes er alltid like stas,kan fort bli nok av det gode og noen gang.

Det som har vært like spennende og morsomt å følge med på med alle de små barna her i huset er om de får krøller i håret. Og det er altså like stas hver gang å se og finne ut. Til nå er det 6 stk av 11 som har fått krøller i håret. Og vi var jo klart spent på om Talitha ville være en av de,og det var hun altså. små lokker titter frem bak i nakken…

Det er veldig rart å tenke på at hun er yngst av 11 søsken,og hun ante ikke den gang når hun kom inn i vår familie at hun hadde 10 eldre søsken. Men hun har på de her 18 mnd lært å kjenne alle,hun er trygg på alle og kjenner alle. Spør vi henne hvor er Ruben,hvor er Emilie,Hvor er Aron,Benjamin osv…så peker hun rett på alle og smiler. Men klart noen av søskene er mer favoritt enn andre da. De store jentene som  bærer på henne,hjelper,mater,bader,kler på osv er hun nok mer knyttet til en feks Gutta. Men de er absolutt aksptert de og,de leker,bærer og viser omsorg på ulike måter for henne de også. Nei jammen har hun det godt her hos denne gjengen. Jammen er hun heldig som akkuratt fikk alle de her fine søskene som både skjemmer henne vekk og overbeskytter henne på alle måter…ha ha

Vi skulle på helsestasjonen her om dagen for ny 18 mnd kontroll,men vi måtte ringe og melde pass. Lillejenta her i huset er enda ikke helt i form og da er det ingen hensikt å dra henne ut i snø og kulde. Det får bli en annen dag når hun er helt bra igjen.Hun hoster en del enda,og er litt ‘tufs’,så hun får bare holde seg inne å bli helt frisk.Men vi skal en dag neste uke.

Men sånn ellers når hun ikke er helt frisk, så er Lille Talitha er en blid og fornøyd jente.Hun gjør ikke stort utav seg,men hun vet likevel hva hun vil og ikke vil. Hun er en bestemt dame, akkurat slik skal det være.  Hun er likevel mer observang,følger med,skal prøve nye ting og er nysjerrig på alt mulig. Også akuratt slik det skal være.

Vi er iallefall utrolig glad for at vi har denne lille prinsessa i familien vår,vi er alle så glad i henne og kunne aldri vært henne foruten. Hun er ei artig lita jente med humor som vi ler ofte av. Hun er blitt ekspert på å være ‘go’ og gi ‘klem’- og det er de der søskene som har lært henne,og de synes det er like morsomt hver gang,og så super stolt når det er akkuratt de som får klem av lillesøster. Da ler de så hjertelig allemann. Ja hun kan å sjarmere den lille tulla vår..

Altså å bli 1 1/2 år er altså ikke noe ‘så stort’ og det er jo ikke verken bursdag eller noe å feire…men her baket vi noen kanel og skole boller for det vi, så får vi si at vi feiret lille tulla vår på 18 mnd dagen… ha ha  uansett det er godt med noe godt i hverdagen og.

Følg oss Gjerne på Facebook . ‘ Huset med de 11 barna ‘

Her en dag skinte solen, og det var mildt og fint ute.Man kjente varmen fra solstrålene,og vi hadde luftet,og settet opp noen vinduer  på rommene. ÅÅÅ det var jo nesten vårfølelse i luften jo. Benjamin lekte på rommet med småbilene sine,så kommer han løpende.’Mamma,mamma,jeg kan høre vepsen utenfor vinduet.’ ‘ Hmmm…det var merkelig,jeg forsikret han om at det er nok ikke vepsen som våkner til live nå i februar,selv om han gav seg ikke på det. Men vi fant ut at det var nok en flue som hadde blitt vekket av dvalen sin litt tidlig pga av de varmes solstrålene. Fluer kan sove innimellom både vinduskarmer og nedimellom sprekker og lister de. Men jammen er det godt med slike dager,og selv om noe av den enorme mengde snø som har lagt her ganske lenge har begynt å smelte litt vekk,så er det enda mye igjen. Men flere plasser sildrer det,snø som smelter i småbekker og høres ut som musikk. Ja vi har en fin tid i vente,våren er en favoritt mnd. Og flere steder har folk fått opp snøklokker i hagene sine,det er iallefall et fint vårtegn.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Her i huset har vi fått hjem en fjortenåring som har vært vekke over en uke i Bergen. Han har hatt arbeidsuke, og som i fjor så prøvde vi å få han i arbeidsuke en plass der hans lidenskap ligger. Hans drømmer og visjoner er å bli trailersjåfør og kjøre både vogntog,trailer,semi osv. Og selv om de som kjører tung bil i dag ikke helt anbefaler det yrke,så hører ikke Joachim på det. Han har bestemt seg,og basta bom. Uansett ønsker han flere nordmenn på veiene enn de utenlandske som kommer med biler uten mønster på dekk,mangel på kjettinger på vinterfjellovergangene,ulovlig last,brudd på hvile og kjøre tid m.m Og det er hvert år mange triste ulykker pga dette.

Men i fjor fikk Joachim være med en pappen her kjenner fra hjembygda som kjørte vogntog for Lærum. Det var en minnerik og opplevelse rik uke for Joachim.Og det gav han bare mersmak på dette trailer livet. I år måtte vi klart prøve å fikse noe lignende,og denne gangen fikk Joachim kjøre med onkelen sin i Bergen. Det var Liftdumpers for Møn Transport As

Vi sendte Joachim med  toget begge veier,og i bergen bodde han hos onkelen og tanten sin mens han var i arbeidsuken. De sa når han dro at de følte ‘sønnen’ deres hadde flyttet ut…ha ha    Han hadde en fin,fin uke,har lært mye,fått hjelpe og jobbe og var strålende fornøyd når han kom igjen. Og når onkelen i tillegg var godt fornøyd,ja da er vi alle fornøyd da.

Det klassetrinnet som har hatt arbeidsuke fikk i tillegg  en fin myk skolestart på uka iallefall. For de hadde skidag denne uka og den har de alle her i huset gledet seg lenge til. Skolen deler opp klassetrinnene slik at de fra 1.klasse til 7.klasse må stå på langrennski,de som er f.o.m 7. klasse og til 10. får stå slalom i skibakken. Og her i huset ble de små gående på langrenn,og de store på slalom.

Jeg las nylig om en mor med 3 barn og de barna skulle på skidag. Uff som hun måtte klage litt for alt styr som følger med slike skidager. Og hun hadde tross alt 3 barn som skulle avgårde. Alt av ski og skiutstyr som skulle finnes frem,sko,ski,staver,og så var det klær,ull under fra topp til tå,og klær,dresser,skibukser,votter,luer,sitteunderlag osv…men ikke nok med det,så var det å finne frem tursekken med  nistematen de skulle ha med. Kakao,kjeks,matpakke,drikke,frukt osv…og att på til ha ekstra kle i sekken som sokker,fleece jakke m.m  Nei hun var jammen santen glad for at det var bare en skidag i året. Og husk igjen,hun hadde tross alt 3 unger som skulle ha  alt dette klart og ha med…

ha ha …ja jeg måtte jo bare le jeg da …3 unger? hun skulle fått noen herfra i tillegg hun…ha ha Her skulle bare 7 unger på skidag,og var det noe klage fra verken mor,far eller unger som skule ut og opp og ha med alt dette samtidig… neiiida…dette er vi så vant med at det er ikke noe man tenker på en gang. Men et tips er,gjør ting klart på forhånd,gjerne flere dager før,iallefall dagen før og la barna selv finne tinge og utstyr de skal ha med seg. For det er det som er  nøkkelen, forberedelse. Da blir det heller ikke noe stress eller kav. Her skulle de ha med seg og noe de kunne grille for det skulle være en lavo der det var grillmuligheter.Men det gikk så fint så.

De hadde alle hatt en fin skidag iallefall,noe sliten var de når de kom hjem,og Benjamin skjønte ikke helt hvorfor ingen ville være ute med han på ettermiddagen å leke i snøen. Det pleier de jo alltid å være når de kommer fra skolen og har spist middag og gjort lekser. Nei de hadde vært nok ute i dag på skidagen. Men det er jo en dag i morgen og,da er det ikke skidag. Da kan de være ute igjen.!!!

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna ‘

No nærmer det seg morsdag,og mange har allerede en stund,i flere uker har mange fått reklame og alt mulige gaver man kan gi til mor. Og slik er det  bare,butikker skal tjene på det,men gaver til mor trenger ikke koste noe,eller det er heller ikke pris som betyr noe. Men klart det er veldig viktig å sette pris på både mor og bestemor,hva skulle vi gjort uten de? Vi hadde ikke blitt født iallefall. Så de skulle absolutt hatt noen flere morsdager i året. Her i huset har det ikke vært noe store feiring av morsdag i årene som har vært,men det har ikke gjort meg så mye. Jeg synes det er mer viktig bare det å få være en mamma. Det er faktisk ikke en selvfølge,heller ikke alle får oppleve å bli det.

Å få være en mamma,hva er det? Jeg har gjort meg noen tanker om det.

Jeg synes det er Å være viktig,å bety noe for noen,men samtidig  og være avhengig av noen betyr faktisk veldig mye i  alles våres liv.Ikke minst at noen er og avhengig av ‘deg’/meg’-er viktig.!!! litt dyp,men samtidig enkelt og lett,alt for lett,så lett at en tenker ikke over det en gang. Jeg husker da jeg vokset opp som barn så var jeg veldig mye alene og ensom,jeg var et ensomt barn,selv om jeg hadde to eldre søsken. Men det å være ensom trenger ikke å bety noe negativt. Ensomhet er og kan være veldig positivt,ensomhet kan gjøre en sterk,ansvarbevisst,tøff,man trenger ikke ta hensyn til så mange andre.Jeg ble vant med å klare meg selv,og gjøre ting på egenhånd,men jeg trivdes og godt i eget selskap.Jeg var en person som ikke hadde noe behov for mange mennesker rundt meg,eller ha mange venner.Som en ensom person blir man rett og slett ikke avhengig av andre heller. Jeg hadde ikke noen jeg var avhengig av,ikke utenom mamma og pappa da. Jeg hadde ikke venner på skolen,og ble plaget daglig av andre store tøffe gutter. Oppover årene ble det og omvendt,ingen var faktisk avhengig av meg. Nja,mamma var jo det da. Hun hadde en del ryggproblemer og var utrolig glad og takknemlig når jeg kunne hjelpe til med husarbeid,jeg hengte opp kler,støvsuget,bæret varer fra butikken,vasket opp m.m Faktisk er det en god følelse,å kjenne at noen er avhengig av en. Men det at mamma var det,ble liksom helt naturlig og normalt,og hverdagsliv,så det var noe en tenkte ikke så mye over. Men jeg tenkte mange ganger at det hadde vært absolutt en fin fin greie det der at jeg var viktig for noen,at noen andre var avhengig av meg liksom. Lille usynlige og beskjedne meg. Og noen andre enn bare mamma da,ja ja pappa var klart glad når jeg var med å kappet ved og stablet,vasket bilen og måket snø foran garasjen. Men ‘noen’ andre liksom……Selv når jeg vokset opp i min ungdom,og begynte å jobbe,både i barnehager og på gamlehjem m.m,så gjorde jeg absolutt en viktig jobb for mange,men de var ikke avhengig av at jeg måtte jobbe der,det var alltid noen andre de kunne ringe til om jeg ikke kunne møte. Så det var ikke noen som var avhengig av meg den gang,men den dagen jeg fikk holde første og største  jenta her i huset i mine armer for 21 år seden,og klart de andre som kom etterhvert,da var det endelig noen ,endelig noen jeg var viktig for,da var det endelig noen som var totalt 100 % avhengig av meg….ÅÅÅ hvilken følelse,det var en følelse jeg aldri hadde kjent eller opplevet noen sinne.Det kjentes veldig godt.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Og jeg vet ikke helt om grunnen til at jeg har valgt å få så mange barn ,jeg har jo alltid sagt at det er fordi jeg er er glad i barn,og har alltid vært det,og javisst,det står jeg for,men en grunn er nok og for at da er det endelig noen som jeg er viktig for,at det er noen som er avhengig av en. Og man ser jo klart her,som er helt vanlig og normalt,og garantert sikkert er samme i mange andre familier,så blir jo klart mammaen ikke så viktig lenger når barna vokser til og blir større,de er ikke så avhengig da,de klarer seg fint selv.Men det er jo godt å ha de der mammene  i nærheten likevel. Plutselig blir det bruk for de. Men da er det iallefall så godt her hos oss at vi enda har noen små som mammen er viktig for. Og legger en merke til dette bare en dag,så er det utrolig hva alt som skal sies,fortelles,klages på ,alt som de skal ha osv Så er det ‘mamma’,mamma,og atter mamma….ingen over,ingen under og ingen ved siden,mamma er alt. Mamma er det aller viktigste,det er mamma de er totalt avhengig av…

Vi har jo omsider begynte å komme til hekter her igjen i huset etter en ganske intens og meget effektiv influensa periode,og det er godt at de løper over gulvet,selv om de under helt sikkert ikke er like overbegeistret for dunk her og der oppe hos oss. Men frisk er de mesteparten iallefall,men Minstemor hangler enda,og er fortsatt ikke helt pigg,men det går fremover. Og i hennes liv nå,er ingen andre i hele denne verden viktigere en hu’ mor. Og selv om det er kveld,midt på natta,morgen eller midt på dagen,så er det mamma 150 %,det hjelper ikke å snike seg vekk,lure seg unna eller gjemme seg….Det er og blir bare 1 person i livet hennes akkuratt nå,og det er mamma,og spesielt nå når hun har vært og er fortsatt dårlig,så er mamma enda viktigere for henne. HUN er alt.

Og hva kan jeg gjøre da som opplever at spesielt en slik liten person er så avhengig av en. Og jeg har vært så heldig,så priviligert å få ha vært det til 10 barn før minstemor, det er utrolig stort, Å Joda det er jo dette jeg har valgt,det er dette jeg har ønsket,dette jeg ville…at jeg var viktig for noen. OG tenk at jeg skulle bli viktig for 11 små helt ulike,veldig morsomme, super orginale,men verdifulle og unike personer i livet,det kaller jeg en velsignelse og en stor,stor rikdom.Og det beste av alt er at jeg vil være det og fremover i mange,mange år. Det er det jeg iallefall synes er det aller beste med å få være en mamma…å være viktig for noen,for det har jeg jeg aldri pleid å være for noen.

Følg oss Gjerne På Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

Mens snøen har lavet ned her ute i dagevis og gjør det enda med litt opphold innimellom,så har vi lagt strekk ut her i huset,iallefall en del av gjengen. Allerede forrige mandag begynte noen av de små,og noen store å bli forkjølet,jeg må vel si jeg kjente det mest i halsen for min del. Men,men forkjølelse er liksom noe alle er og blir innimellom det,og på denne tiden av året med minusgrader og andre barn på skolen som er forkjølet er det lett å bli det. Og her i huset med så mange tett inn på hverandre er det og lett å smitte hverandre,men det er no slik vi alltid har vært vant med her. Men det er jo klart like spennende å se hver gang da hvem som blir det,og hvem som ikke. For det er alltid noen som slipper unna,og noen slipper aldri unna. Men sånn er det bare,å bli dårlig innimellom det hører med til hverdagslivet det.

Men denne gangen ble det altså ikke bare med en forkjølelse,her ble det noe som er hakke  verre,som ikke alltid er like kjekt og det er influensa.Og det begynte med nest største jenta,så minstemor,så ble det nest minstemann,og tredje minstejenta og fjerde minstegutten,og hu’ mor. Og i dag har det enda hengt seg på to til av de store…

Og hu’ mor ble det og en plass til i sofaen. De andre,noen av de var bare litt forkjølet noen dager de,så gikk  det no over.

Men vi dårlige, Ahhhh….det ble feber i dagevis, det å skifte på å hutre å fryse til å svette og koke over til  kroppen verker,det føles ut som en dampveivalser har kjørt og rygget over en x-antall ganger. Hode verker,og føles ut som en tikkende bombe, man er både svimmel og kvalm,og all energi er som forsvunnet. Man hoster og hoster så magemusklene slår knute,halse er som sandpapir….Noen av barna kastet og opp,ellers har det vært stor forbruk av stikkpiller og febernedsettende,og mange liter drikke av mange ulike varianter. Når ingen orker mat,så er saft is en fin ting å ha i hus med dårlige barn. Så det har gått noen esker med det og. Men det beste av alt,eller man kan vel si, ingen orket noe annet, var det å holde seg helt i ro. Det er  jammen santen bra at vi har en stor og lang sofa med plass til mange i. For i denne sofaen har det blitt mange dager,med mange i,og det er enda noen som ligger der strekk ut. Altså det er uhyre sjelden jeg ligger,for då er jeg dårlig,jeg husker heller ikke sist jeg hadde influensa,men trøsten er jo at, da er det nok leeenge til neste gang,iallefall så lenge at jeg ikke vil huske det.Og man kan tenke seg at både ting og tang ,hus og hjem settes fort på hode om  hu’ mor ikke fungerer. Og det merkes og denne gang. Jeg ble vel heller kalt ‘komentatoren jeg, som ‘bare’ lå der på sofaen og skulle fortelle de andre oppegående ‘gjør ‘ditt’ og  gjør ‘datt’. I tillegg måtte de løpe for småbarn som skulle ha både drikke og is. Men det å ha barn som er dårlig er jo det alltid både fordeler og ulemper med. Fordelen er jo at man vet hvor de er til enhver tid. De ligger jo der på sofaen de,og der flytter de seg ikke vekk med det første. Man har og en helt annet ro i huset ,stillheten er jo til å ta og føle på. For mange av de sover en god del i løpet av et døgn,og leggetid om kvelden,å den er gjort på minutter den. Og det er svært enkelt i matveien,det er tabletter og drikke det,og litt is innimellom.Og ingen av de er vanskelige,sure,trassige eller de hører ikke etter. Neida,de er som engler, de ligger bare der.Uansett å ha en utrensking av kroppen i ny og ne er faktisk bare bra det og ,la kroppen få ‘hvile’ av mat,få ‘svette’ ut litt m.m Da bygges jo immunforsvaret oppigjen og.

Men jeg kan vel si at  jeg har vel aldri sett så mange episoder av ‘Karsten og ‘Petra’ eller ‘Mascha og Mishka’ ( Jenta og Bjørnen ) noen gang på en dag. Så noen ganger kan  netflix være en fordel…

Men så er det aller minstemor da. Hun er bare en liten jente enda,fortsatt litt ‘baby’ og hun er ‘desverre’ ikke  den som ‘ligger’ der de andre ligger. Selv om hun kan sitte litt med de. Neida hun skal holdes på og bæres på, men  slik er det bare med de små. Og jammen er det godt at det finnes både storesøstre her som er frisk,og pappen da,som bistår på det området mye,og alt annet ,selv om det er mammen da som hun foretrekker først av alle.

Så en dag ploppet det opp utslett på minstemor,og det har og flere av de andre barna her i huset hatt tidligere når de var små.Jeg kjente det igjen som ‘den tredje barnesykdommen’,eller ‘tredagers feber’. Utslettet gir ikke noe ubehag, det er noe som går over av seg selv etter dager,men feber i 3 dager føler altså  med. Så hun fikk  influensa hun og dette,full pakke liksom. Så da ble det mange dager med feber på henne. Stakkars liten.Men jammen santen er hun heldig som har så mange i familien som stiller opp og gir stor,stor omsorg. Da er det absolutt en fordel å være storfamilie,og ikke minst yngst.

Ja man må jo og si hva som er ulempen med at barn er syk,og det er rett og slett at man synes så fryktelig synd på de. Det gjøres skikkelig vondt i mamma hjerte når barna har det vondt,de er syke og dårlige. Men man må bare ta tiden til hjelp, gi god pleie og omsorg, så går det selvfølgelig over. Men dette innlegget ble altså skrevet kun i mange rykk og napp,det ble en god del pendling mellom sofaen og pc’en med andre ord.

Men så……når noen av de som ble først dårlig,begynner omtrent  å lage hinderløype i stuen og sofaen i stedet for å ligge/sitte der…..Ja DA vet vi at de er i allefall på god vei inn på Bedringens vei. Så nå er de bra frisk blitt og  klar for å gå ut,og det sier de ikke neitakk til.

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 barna’

Takk og takk for mange gode ord på forrige innlegg,men hensikten med at vi ønsker å hjelpe var nok ikke får å lage et skryteinnlegg om oss. ‘Se på oss,’se hva vi gjør,kan osv det var langt i fra meningen,men kanskje heller en oppfordring og en inspirasjon til andre at vi kan gjøre noe for andre. Det er den største gleden,å gjøre andre glad.Uansett veldig kjekt å være til hjelp,og det er klart noe vi alle kan gjøre i mer eller mindre grad.

Uansett,dette vil altså være et ‘lite’ skryte innlegg,for å skryte av noen andre,og det kan vi klart  gjøre …ha ha. Det var jo nemlig slik at i forrige innlegg fikk jeg ikke med en viktig del,iallfall som vi synest er viktig å få med. Vi dro altså oppover til Bergen for å gjøre en jobb og vi spurte jo allerede rundt jule tider største jenta her om hun ville passe noen av de barna som ikke skulle være med oss. Og det ville hun klart,det var ingen problem det.Hun holder altså på for tiden å skrive bacheloroppgave i sykepleie,som er både stor og omfattende,så hun bruker sin tid på dette nå,men hun kunne passe de likevel hun.Men denne storesøsteren er en storesøster som ikke bare ‘passer’ de hjemme,men hun er en som tar de med og finne på ulike ting. Hun er en storesøster som ofrer av sitt,og spandere. Ingen har sagt det,eller bedt om det,men hun ‘er’ bare slik,og hun ‘gjør’ det bare,helt av seg selv. Vi synes det er verdt da å  skryte litt av henne,at hun gjør så mye kjekt for alle de 10 småsøskene sine. Selv om det ikke var alle denne gangen da.
Så når vi dro vestover hadde hun planer klar hun for hva hun kunne finne på gjengen som var igjen.De skulle iallefall ikke ha noen kjedelig dager. Hun skulle ta en dags tur med toget til Oslo med de,og der skulle de gå på et ‘akvarium og se på ulike dyr m.m De skulle gå på Mc Donald og innom noen butikker og kjøpe hobby ting m.m De dro tidlig og hadde en opplevelserik dag,og var godt slitne på vei hjem igjen. Iallefall minstegutten.Dagen etter hadde de ‘hobby dag’ der de tegnet,perlet og laget ulike ting. De baket og flere ganger sjokolade kjeks,coockies m.m

Så då har vi fått med hva resten av gjengen her i huset gjorde på,mens den andre var i Bergen. Det synes jo vi var litt viktig og å få med. De hadde iallefall hatt det kjekt med storesøster,og hun får få litt skryt da for at hun er så snill med de yngste.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

Da legger vi bak oss en ganske travel og intens helg. Vi kan vel si det har vært minimalt med timer søvn i døgnet de siste 4 dager,vi har stått på fra morgen til langt ut på nattetimene. Det har overhode ikke vært noe slitsomt,men vi sitter igjen med en veldig god følelse av å glede andre. Og det er jammen santen  en god følelse. Da kan man si at alle timer vi har brukt er fullstendig verdt det på alle måter.

Altså det hele begynte da vi var i Bergen denne julen. Da var vi altså utom farfaren og farmoren en liten tur. I det  huset de bor i ble  bygd da pappen her i huset ble født,så det huset er like gammelt som han. Der voks han opp,og har tilbringet alle sine barne og ungdoms år. De pusset opp deler av huset for noen år siden,som nytt kjøkken,stue,deler av et lite toalett  m.m Men som alle vet,så er både oppussing av hus  kostbart,men ikke minst det tar og tid. Og man må klart få noen til å hjelpe med å pusse opp. Dette er et hus som absolutt trenger mer oppussing på alle soverommene,hoved badet,dusjen m.m Man blir aldri arbeidsledig om man eier et hus. Men så er det en kjeller på dette huset,en kjeller del som tidligere har vært utleid for mange år siden flere ganger. Den  består av både stue/kjøkken,gang, et soverom og egen utgang ut m.m  Inni stuedelen ble det fikset litt for en del år siden, panel på halve veggen,nye vinduer,ny tapet som ble malt lyst, men ellers er det ikke  noe mer. Ikke nok med det,så har denne kjellerdelen blitt et sted der alt mulig rot og skrot har blitt stuet inn.Og det er vel et slikt rom de fleste har i husene sine.her var alt fra tv,data,bord,kommode,skap,kasser med bøker,videoer,dvd,og mye annet. Man såg rett og slett ikke gulvet igjen.Og knapt veggene. På Gulvet er det og belegg, og det har lagt der siden huset ble bygget. Og jeg kan frimodig si at det gulvet har sett bedre tider enn nå…ha ha

Og det er jo klart veldig dumt at dette står slik år etter år…Og som tidligere nevnt,så måtte bare farfaren igjen nevne det for pappen her når vi var der i julen at no var han så lei den kjelleren,han orket ikke gå inn der lenger,bare han gikk ned,så snudde han i døren og gikk opp igjen. Det var så mye rot og ting og tang. Og det er bare et stort tiltak å begynne å rydde der. Men samtidig så hadde de så veldig lyst å ha denne kjelleren,bruke den som et sted en kunne trekke seg vekk,et tv stod der,en data m.m Men slik det var nå,var det klart helt umulig.Man kom rett og slett ikke inn…

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Før vi dro derfra den dagen bestemte pappen seg for at DETTE skal vi altså gjøre noe med. Dette MÅ vi bare gjøre noe med. Jeg tror at tar man et valg,og bare gjøre det,så blir det og gjort. Og dette er jo litt typisk oss…ha ha og vi er liksom sprø nok til å gjennomføre og gjøre det og. Ja,ja  jeg var med jeg …!!!! Så vi hørte litt med eldste jenta om hun hadde ledig en helg i januar for å passe noen av barna,mens vi tok med  noen av de store til Bergen for å hjelpe til å både rydde utav kjelleren,men og fikse opp det rommet,så det kunne brukes som de ønsket. Joda eldste jenta kunne altså denne helga og vi lot da 5 barn bli igjen med henne og vi tok med oss de andre 6 barna. Gutta var jo og gira på å være med på å hjelpe og å jobbe. Så vi bare bestemte oss,dette har vi muligheten til å gjøre nå,og vi bare gjør det. Det hjelper ikke å si år etter år at denne kjeller delen skulle no vært rydda og fiksa,men ikke etterfølges av handling,så blir det en intens jobbe helg foran oss. For her skal det gjøres et kraft tak. Jeg må vel innrømme at dette var veldig gøyt. Men det er nok fordi jeg liker veldig godt å ‘pusse’ opp. Og det har vi og gjort mye  tidligere når vi eide vårt eget hus. Da var det alltid noe jeg skulle male,pusse opp,ordne m.m Alt fra dører,vegger,trapp,rom,skap,møbler m.m Og det var alltid noe jeg likte så godt å holde å med. Men siste 3 årene der vi kun har leiet,har jeg savnet dette med å kunne ‘gjøre noe endringer her og der. Så no når vi begynte på denne jobben kjente man godt på  den følelsen igjen . 

Vi visste jo at vi må begynne med å rydde,det hjelper lite å fikse resten av rommet når det står ting og tang stuen både oppover og bortover. Vi hadde lånt en tilhenger,for vi visste at her blir det nok noen turer til søppelplassen. Vi dro bortom noen butikker for å hente bananesker for å ha ting og tang oppi og så var det bare å sette i gang å rydde. Vi ryddet og ryddet,sorterte og pakke i eskerne. Alle var engasjert, også farfaren,jeg tror han var så utrolig glad for at endelig var det noen som tok i et tak,og da henger han seg på. Det er som oftes et tiltak å begynne på slikt selv når en skal gjøre det  alene. Etterhvert begynte og gulvet å komme til syne.

Hele to fulle lass++ ble det som skulle avsted til søppelplassen dagen  etter  pga all ryddingen,eller som vi sier i Bergen Bossplassen. Og når stort sett det meste var ryddet,sortert m.m kunne vi begynne på det andre.

Men før vi kunne begynne på selve jobben, så måtte vi en tur på butikken,og vi dro til Obs bygg. Der fikk vi tak på maling som akkurat var på tilbud den uka,vi fikk et lyst fint laminat gulv på 30 kvmt til en veldig lav sum, vi kjøpte med oss noen gardiner og ting og tang fra en annen butikk. Sofa,bord,godstol med skammel m.m fant vi veldig rimelig  på finn.no

Så da var det bare å sette i gang når vi kom tilbake. Gutta fant frem brekkjern og reiv opp gulvet,vekk med over 40 år gammelt gulv….Jeg begynte å male panel,vinduer,karmer og vegger lyse. Det er jo bare så artig å se at dette ‘blir’ noe  av. Det ble et totalt forandret rom etterhvert.  Vi stod på fra morgen til langt ut på kveldingen. Bare maling,flere strøk m.m tar virkelig tid.Men resultatet er verdt det.

Gutta begynte å legge gulv,og pappen hang seg på,det var skikkelig team arbeid. Noen saget,noen målte og noen klikka. Og det var ikke første gang gutta her var med på å legge gulv,men det er mange r siden sist,men det  kunne tro at de ikke hadde gjort annet. Og Ruben er jo skikkelig ‘handymandy’ og var så nøye og målte,skar til og det ble et perfekt resultat.

Møbler fra finn.no ble hentet her og der,det tok og tid, men endelig  etter 2 1/2 dag så ble vi så og si ferdig.Enda en del gjenstår med å gjøre det koselig her,med lamper,bilder,blomster m.m Men det ble i allefall brukenes enn så lenge,det verste var iallefall gjort.

Gulvlister fikk vi ikke satt på,så det får vi ta igjen.Men det er klart til å bare spikre de på.

Og de ble virkelig veldig,veldig  glad,det var som gutta sa her,så hadde de ikke sett farfaren så utrolig glad og fornøyd på aldri så lenge. Farmoren gledet seg veldig til å endelig få et rom .Men de var klart redd for at no ville de slåss om å være der nede     ha ha .  Vi sitter uansett igjen med en følelse at det er utrolig godt å få glede andre,gjøre noe for andre. Det er langt i fra noe mening å skryte av oss,’se på oss’,se hva vi gjøre…osv… nei dette kan vi alle gjøre,noen mer,noen mindre,det er ikke alltid mengden som teller. Det skal ikke alltid så mye til heller,det må nok ofres noen timer,dager,men det er absolutt verdt det. Vi ble jo bare glad vi får å være til hjelp,og bare det å se de vi hjelpet blir så glad og fornøyd,så er det verdt alt. Det ble en sein tur hjem,men vi dro hjemover varm i hjertet,og vi kommer nok igjen,for det er mer som skal gjøres,og vi stiller oss gjerne disponibel til å være med til det og

 Følg oss Gjerne på Facebook : Huset med de 11 barna’.

Det er ikke noe stor nyhet  at her i huset blant store og små, hver dag, går det en del av kommunikasjonen og samtalene om dette valget som vi står ovenfor. Om vi skal gjøre det eller ikke. Det har tatt litt tid å tenke,men det er og viktig at vi gjør rett,og tenker igjennom om vi skal gjøre det eller ikke. Og så er det klart viktig at man tar det rette valget.

Dette valget som vi altså står ovenfor  er en Jobb som vi har fått tilbud om. Det er en jobb der de trenger et ektepar,og det er og noen andre som har gitt en interesse på det. Men Vi derimot har en hel ‘hurvelurv’ med unger med på slep,noe de andre ikke har. Vi ser absolutt på å ha mange barn med,der flere er begynt å bli store,og det er absolutt  en stor fordel og en ressurs. For i denne jobben kan vi inkludere de store barna,noe som er et veldig pluss for oss.’,men ikke minst og for de. De blir og noen erfaringer rikere og kan og tjene seg noen ekstra kroner å spare. Vi har i en tid nå veiet for og i mot  gang på gang,igjen og igjen. Det er flere ting som må legge seg til rettes,ting må planlegges,drøftes og det må bli noen løsninger på ulike ting før vi kan si at vi velger å takke ja til dette tilbudet. Det vil ikke endre mye av bosituasjonen som vi har vært  i inntil nå,bostedet vi kommer evnt. til å bo på er fortsatt lite og trangt for 12 personer. Bare noen få av tingene vil vi ha med oss,resten blir nok stående på lager. Vi må altså flytte, men det er overhode ikke noe problem,for vi ønsker å flytte videre herfra uansett. Når man i tillegg får et tilbud om en jobb som mange av oss i familien kan del i,virker det klart interessant. Nå er det 1 uke siden vi var å så på stedet vi kommer evnt  til å jobbe,og vi har grublet mye denne uken. Vi har vært veldig usikker på hvilket valg vi skal ta. Bare for å ikke glemme det,må vi bare si tusen takk for alle heiarop,gode ord ,støtte og ikke minst engasjement fra alle dere der ute for dette tilbudet vi står ovenfor nå på  å ta.Det er så artig å se at det er så mange positive folk der ute,det betyr veldig mye. Vi må vel si at egentlig før vi gikk ut med dette tilbudet vi har fått,og dette usikre valget vi står ovenfor,så hadde vi egentlig tatt et ‘nesten’ valg. Etter at vi og reiste for å se på det,endret vi ikke så veldig mye på hva vi hadde bestemt oss for før vi dro dit heller. Vi gav situasjonen og oss selv 1 uke på å bestemme oss for hva vi vil gå for,hva vi vil velge,og nå har det altså gått en uke. Derfor må vi holde ‘ord’ og røpe at JA vi har tatt et valg,og valget er at – Vi vil og vi kommer til å gjøre det…!!!!  phu… det var veldig godt å lande på noe,det var veldig godt å endelig bestemme oss,det er så tungvint å gå å være usikker,veie for og i mot,skal,skal ikke. Men så må vi samtidig si …” wæææææææ, hva har vi sagt ja til…!!! Vel vi er rett og slett sprø nok og velger å hoppe i det,så får det bare briste eller bære…ha ha. Vi velger å våge å gå på isen,gjøre noe vi ikke har gjort før,men jeg tror at vi ville ha angret på det om vi ikke takke ja til dette tilbudet. For det er overhode ikke sikkert at dette tilbudet kommer igjen,og et slikt tilbud vokser ikke på trær,og heller ikke mange får et slik jobbtilbud….iallefall ikke en familie med 11 unger…ha ha . Så får vi bare håpe da at vi blir valgt og ikke det andre ekteparet,selv om vi har 10 barn med oss på flyttelasset. Vi føler og kjenner innerst inne at dett er rett akkurat nå,for dette vil i første omgang bli et år frem i tid. Og det kan skje mye artig på dette året,mye spennende men ikke minst utfordrende. Det vil bli mye jobbing,og det er ikke noe latmannsliv vi begir oss utpå,men interessen og dette med å våge å ta andre steg,veier nok mest. Noen vil nok kalle det galskap,men pyttsann,vi er sikkert litt mer vågale enn andre. Bare det å våge å få 11 barn i de her dager er vel og litt ‘galskap’ synes noen… ha ha

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Så da er omsider valget tatt,og vi grugleder oss,samtidig som det er mange sommerfugler i magen,men vi vil prøve iallefall,ingen kan si at vi ikke våget iallefall…ha ha  Men så er jo det mange da som lurer veldig på dette valget vi har tatt,denne ‘jobben’ vi har takket ja til.  Hva er det for noe? Vel det skal vi altså klart røpe og fortelle mer om,men det blir dessverre ikke før i neste innlegg,for i mellomtiden må vi forsikre oss om at det er oss,og ikke det andre ekteparet som får lov å ta denne jobben. For bare det at vi har takket ja til jobben,er ikke så aller verst.Vi er iallefall et steg videre på noe nytt. Og dette vil og prege mye av vår hverdag fremover de neste måneder som dere der ute og kan  ta del i om det er interessant da.Så det er bare å henge på.

Ellers om dagene har vi jobbet for fult med å flytte på ting og tang. Vi prøver å ‘samle’ tingene våres på et sted,og på et lager. Vi har over flere dager og helger hentet ting,bæret ned,inn i bil,tilhenger og sist lastebil for så opp i 3. etasje inn på et annet lager. Og nå i helgen fikk vi endelig  hentet resten av tingene utav låven som vi har hatt stående der vi bodde i 2  1/2 år. Men lageret har ikke hatt plass til alt,så banankasser og søppelsekker har fått plass her i denne leiligheten vi leier nå,men vi skal gå igjennom en del og sortere vekk ting og tang.

Om vi får  jobben vi har valgt å takke ja til,så må vi prøve å få det meste av tingene på en plass,for det vil bli stående igjen for et år. Og jammen er det godt vi har flinke gutter her som står på og hjelper. De bærer på kommoder og skap,senger og bord. De sier aldri nei når vi spør,de samarbeider med oss og er veldig flinke og sterke gutter. For jammen er det mange tunge tak,mye opp og ned, og vi har brukt mange,mange  slitsomme timer og enda er det en del igjen. Men vi får bare se på det som god styrketrening og god trim…ha ha

Da blir det noen spennende dager fremover,for å vite om vi blir valgt,men etter siste samtale pappen hadde her med kontaktperson m.m så virket de i allefall veldig positiv.

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 barna’

Ja da flyttes og pakkes det igjen,vi begynner å bli virkelig god på dette vi nå altså, burde snart gå opp til svenne brev…ha ha  Det skal pakke ned,vaske ned,eller ut eller samme hva det heter og flytte….MEN denne gangen var det  altså IKKE oss…. Det er nemlig største jenta Caroline som skal flytte. Det er hos henne det skal  pakkes ned,vaskes ned,eller ut og flyttes ut. Og hvem spør hun om hjelp…? SELVFØLGELIG blir det oss,ikke bare fordi det vi er foreldre,søsken og familie…nei fordi vi er blitt så knakende god på å pakke ned og flytte ut…Ikke minst super god på å vaske ned. ha ha  Når vi allerede har vasket ned 3 ulike plasser siste 6 mnd,så vet jo hun at dette fikser selvfølgelig ‘mutter’n…  Jada klart vi gjør.. Vi bare begynner å vaske,så går resten av seg selv,så er det noen der ute som ønsker å få huset sitt vasket ned på nyåret,så er det bare å gi et pip…For oss går det lekende lett…ha ha vel vi må jo bare se litt humor i det noen gang.

Altså man kan vel skru tiden noen mnd tilbake. Største jenta har altså bodd i Oslo nå i 1 1/2 år i en leilighet sammen med en klassevenninne. De går på sykepleien siste året. Om vi ‘roter’ i arkivet finner vi nok et innlegg der vi hjalp henne å flytte fra et tidligere studentkollektiv til denne leiligheten. De vurderte her før jul å flytte til en annen leilighet,litt nærmere hverandres jobber,de går fortsatt på skole,men i helger og kvelder jobber de på ulike arbeidsplasser.  De var på mange,mange visninger,men de ble helt ikke enig. Nå ble det og samtidig en endring i familie situasjonen til Caroline sin rom kamerat, og hun vurderte pga det å flytte rett og slett hjem igjen.(de bor og i Oslo,men på en annen kant) da ble Caroline værende igjen alene,og da blir det å leie en leilighet alene alt for dyrt. Så da ble det  jakten på et nytt kollektiv. Og et nytt fant hun. Og da var det bare å bestille ‘flyttebyrået’ til   mammen og pappen da og klart de kommer. Det er jo datteren. ha ha  Men vi kommer  Ikke alene vi nei, men med hele hurven.Her hjelper vi alle,da går det så mye fortere.selv om slikt tar no litt  tid uansett hvor man vender og snur på det. Men,men jo flere jo bedre sier vi her.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Vi dro innover til Oslo mannsterke,og vel fremme var det bare å sette i gang å ‘jobbe’- Det skulle ryddes,pakkes,bæres ut i bilen og alle rom vaskes. Og jammen skal hun være glad at hun har mange søsken som hjelper til. Noen vasker badet,noen kjøkkenet,noen rommet,noen skap og hyller,og noen bærer ut og inn i bilen.

Det ble litt seint denne dagen,men myye fikk vi gjort,og ble omtrent ferdig. Siste rest skulle hun ta en annen dag selv,før de leverte nøklene.Så da kan vi hake av enda et flytte prosjekt utført på listen …ha ha

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna ‘

Først av alt må jeg,og vi, takke så mye, og så hjertelig for alle gode og støttende  ord på forrige innlegg, det er virkelig overveldende med et slikt engasjement. Og ikke minst,slikt, det varmer virkelig hjertet vårt.  Det Det er noe som ikke kom med i forrige innlegg,det er nevnt til noen,men er det noe  som preger enn mest,er om det foregår noe urett mot barna våres. De er de kjæreste man har og man ser og at skjer det urettferdighet mot en selv eller andre med barn,så blir det automatisk reaksjoner. Det er noe som rører med oss alle. Og slik skal det og være. Selv om barna ikke alltid  skjønner så  mye av ting som skjer i denne verden,så vil de etterhvert se at foreldrene er der og kjemper for de iallefall. Det er nok naturlig nedlagt.

Men som jeg avsluttet sist,så er vi kommet inn i et nytt år,nye muligheter,nye ark og med nye fremtidsutsikter. Vi har flere ganger snakket om dette. Hva skjer fremover,hvilke ‘utsikter’ har vi for det nye året. Hvor går ferden videre? osv Det er  ikke planen å bli værende akkurat her i allefall,det er sikkert og visst. Men vi må bare være åpen for nye steg og nye veier å gå på. Vi er i allefall ikke en familie som bare setter oss ned og tvinner tommeltotter,er fornøyd med tilstanden slik den er nå , og synger som Baloo i jungelboken : “alt du trenger å gjøre…er å  “ta livet som det faller seg…”….”gi blaffen i bekymringer og strev…   tralla la…tralla la…   ha ha

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Nei vi ønsker å gjøre noe !

Ca 14 dager før jul,da vi var på vei til Bergen i en 50 års dag fikk vi en melding. Det var et tilbud og et spørsmål om ‘noe’. Først ble vi ganske ‘satt ut’ av det ‘noe’ som det gjaldt, og ganske overrasket. Etterpå måtte vi bare le,og til slutt ristet vi bare på hode for dette spørsmålet om vi ville gjøre ‘noe’ inneholdt virkelig tillit,og en stor ære. Vi takket så mye for tilliten i allefall, og sa at dette måtte vi først svelge,så måtte vi tenke,og igjen tenke og igjen tenke…ja ja å snakke om det litt og da.Eller snakke  myyye…. Det er et stort steg,et skummelt steg,et utfordrenes steg.Et steg med en del endringer for hele familien,men absolutt et spennende steg. Og nå snart etter 1 mnd er vi fortsatt usikker på hva vi kommer til å svare. Men det innebærer at vi må ‘se mer på dette’- og det er viktig. Mye tanker og beslutninger vil tas ved og å ‘se’,få omvisning,informasjon og få vite litt mer’osv . Så da var vi på farten en dag,mens skolebarna var på skolen. De tok toget hjem etter skolen denne dagen,siden vi ikke rekker tilbake til skoleslutt.

Vi kjøre av sted med spenning i luften og noen sommer fugler i magen… våger vi,vil vi klare det,skal vi i det hele tatt gjøre det? spørsmålene er mange. Er det i hele tatt ‘rett’ å gjøre det… eller… Og som en klok mann sa en gang, ” Den som intet våger vinner ikke…” og det er så sant,så sant… og noen ganger må en kanskje  bare våge å ta nye steg!!!  Vi har drøftet det for hele familien,ungene m.m og de yngste sier ikke så mye de,de pleier å henge seg på alt sprøtt og gale vi gjør…ha ha.

Men de eldste må få være med å komme med tanker og meninger rundt det,for våger vi å gjøre det vil alle bli innblandet.Men det vil og  bli et eventyr fremover dette året. Så vi er virkelig i tenke boksen.Det er veldig vanskelig å bestemme seg. Noen ringvirkninger vil det få. Og en del endringer må til .Noe vil vi vinne og noe må vi tape,sånn er det- Og vi har ikke mange dager å bestemme oss på. Men det er i allefall 100 % garantert sikkert at en slik sjangse og en slik mulighet vil vi nok aldri få igjen. Men så er jo og spørsmålet er det ‘noe’ vi vil egentlig gjøre. For det er liksom for seint å snu med det første om vi ombestemmer oss etter at vi har bestemt oss….ha ha da er det bare full rulle og bånn gass.

i allefall slik er stået akkuratt nå om dagene her ….ååå  så vanskelig det skal være å bestemme seg….men bestemme oss må vi…. og vi er nok like spent som dere om hva vi velger !!! ha ha Og jeg tror vi er og kommet ‘derhen’ at  om vi ikke gjør det,og takker nei,så vil vi liksom angre på det…Men våger vi å takke ja.?.  huff så vanskelig det skal være….

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna ‘