Både trist og vondt

Da legger vi bak oss en fin og veldig solfylt pinsehelg.Og jammen santen har man følt at sommeren er kommet omtrent på forskudd i år. For her har det virkelig vært fine og varme dager. Og slikt liker jo vi som vestlendinger som er vandt med store doser regn.ha ha  Og her har vi gjort på en del ulike ting på de her fine fri dagene som vi har hatt. Men det skal vi komme mer tilbake til etterhvert. Vi har i allefall brukt en del tid på småturer her og der,og gjerne til sand og vann etter barnas ønsker. 

Her en dag fant noen av de største barna her i huset ut at vi skulle sjekke ut en annen plass med vann og strand som vi ikke hadde vært før. Og vi er slike som utforsker gjerne nye plasser,og går dit. Det alltid kjekt med noe nye inntrykk,eller oppdage nye steder.

Så vi pakket med div. ting og tang,og vi tar jo stort sett med oss noe mat man kan grille,badetøy,for det er noen barn som hadde bestemt seg for å våge seg ut i vannet. Og selvfølgelig standleker. I følge de største så var dette en fin plass,og populær blandt folk ,både barn og ungdom.

Så via gps så fant vi frem til dette stedet. Vi parkerte og måtte rusle gjennom skogen for å komme ned til badestedet.

Absolutt En veldig fin og koselig plass,stille og fredfult,grønt og frodig.Her kan vi gjennom skogen se så vidt ned på badeplassen og vannet.

ååå, her var det veldig fint,et sted som er visst spesiallaget til,som folk kan komme,å de kan bruke.

absolutt et idyllisk sted dette,Man kan gå videre rundt og bort på andre siden.Og langs siden er det muret opp en lang bassengkant og plassert stiger ned i vannet,så at de som vil kan både hoppe og stupe. Absolutt noe populært.

men altså man kan og gå bort på andre siden…..

og mens gillmesteren Ruben,som tok på seg tittelen å lage til noe mat,og vi måtte vente til det var klart….

og lillemor satt med storesøster og nøt både utsikten og solen…så gikk alle vi andre rundt og bort på andre siden. Det var næmlig noe vi måtte komme å se på. For noen av de største barna hadde allerede vært rundt og der såg de noe som låg på svaberget som de ville vise. Noe som var både trist og vondt.

altså det vi ikke visste i det hele tatt var at bare for 11,12,13 dager siden  hadde det skjedd en utrolig trist og tragisk ulykke der borte. No er jeg en slik som IKKE følger med på nyheter,men jeg kan huske størstejenta sa faktisk den gang,rundt 8 mai,eller 9 mai at det var en gutt som hadde druknet på en populær badeplass ikke langt herfra. Og det synes vi alle er veldig trist. Og no var altså vi her,på denne plassen.

så da kikket vi på nettet og der hadde jo alle aviser rundt om skrevet om denne ulykken….

 

og her stod altså vi på ulykkes stedet,det var dette noen av barna her hadde sett,og at vi måtte komme bort å se på…Her låg små gaver til denne gutten på 8 år,kort,blomster,lys m.m 

i følge aviser og nettsteder så hadde to kamerater som bodde like bak her syklet ned hit og de hadde gått av syklene sine og sklidd uti vannet,og kameraten hadde klart å komme seg opp og løpt til pappen til han andre for å hente hjelp, og pappen hadde klart å dra opp sønnen,luftambulansen hadde kommet,sykebiler m.m og det hadde startet gjennoppliving og han hadde blitt fløyet til rikshospitalet,men desverre dagen etter døde han av alt for store indre skader. 

 

her ser vi hvor de to kamerat guttene hadde sklidd og ramlet nedi vannet. 

en utrolig tragisk og trist ulykke.

Ja dette ble en annerledes badetur,men absolutt en tankevekkende og viktig opplevelse. Synes det var veldig bra at barna her fikk se dette,det var mange spørsmål og tanker som kom frem.Og ikke minst en like viktig del i livet. Livet har og vonde og triste sider,og det er viktig at barna ser de og.  Ja man såg at barna her var virkelig berørt av det som hadde skjedd, selv om de ikke verken visste hvem denne gutten var,eller hadde hørt noe om denne ulykken. Men vi kunne alle her likevell sette oss inn i den tragiske hendelsen. Vi har selv en Aron som er 8 år. Og bare tanken på å misste han er utenkelig.Og det satte og virkelig tankene i kok både hos Aron selv,og de andre søskene. Det er bare ikke en lille/store bror som er på sykehuset,men en som aldri vil komme tilbake til oss,en som aldri vil være blandt oss igjen. 

og de tenkte og sa selv,”

og no når det har vært 17.mai,no når det snart er sommerferie,alt fremover,jul,bursdag osv…stakkars mamman og pappan,og søsken…de må ha det  både fryktelig trist og vondt no….”

og ikke minst venner og skolekamerater av gutten. det stod og i nyhetene at de hadde hatt minnestund på skolen,klassen m.m Det er nok like rart å tenke på at han ikke kommer på skolen igjen heller.At han har livet foran seg,men ender det så alt for ungt.

ja det er så sant,så sant. Ingen kan forstå og skjønne hvordan det er å misste et barn på en slik tragisk og ufattelig måte. Det er garantert det verste som kan skje.

 

En skjønn engel som var plassert der…

vi såg og på nyhetsiden at dagen etter ble det lagt ut at Gutten heter William, og han hadde dødd dagen etter….

 

 

og da tenkte vi at dette gjelder på en måte ikke bare ‘Aron vår på 8 år, men plutselig kan de andre barna her være like aktuelle,og ikke minst William som vi har på 9 år. Siden denne gutten som døde og heter William. Og Leah sier og, “mamma om du hadde misstet et barn hadde du gråtet mye da,og kommet å lagt blomster slik som de har gjort her. ?”

Ja det kunne jeg garantere henne at det hadde jeg gjort,sikkert hver dag og…Og bare tanken på det gjør veldig vondt,og man kan nesten kjenne på hvordan denne mamman har det no. Stor sorg for gutten sin,så uendelig trist og vondt.

Og det som var så fint med dette var at automatisk så ble barna stille,de såg alvoret i det,de var full av respekt for dette som låg der igjen,kikket på det uten å røre noe,som de skjønte dette er et hellig sted for de nærmeste,men likevell åpent for offentligheten å se det. Veldig tankevekkende. Ingenting er en selvfølge,livet kan noen ganger henge i en tynn tråd. Man må bare være så utrolig takknemlig for hva en har,sette pris på det hver dag. Plutselig kan livet på et øyeblikk snu.

Det hadde blitt lagt blomster,kort og tegninger m.m litt lenger borte.Og her har sikkert pappen møtt ambulanse folket der de prøvde gjennoppliving på gutten,for det var mer flatt område.

og det låg en tegning der og et kort som lillebroren til han som døde hadde skrivet på …

at de savnet han så veldig i familien,det var så tomt uten han…. 

Emilie synes det var veldig trist,hun er en som er veldig glad i Aron på 8 år,henger mye sammen med han,og han er bestevennen hennes.

Så hun synes veldig synd på denne lillebroren…som hun skjønte han

så det ble en viktig stund der borte på andre siden,faktisk en opplevelse vi var glad for å se og få med oss,og ikke minst no når badesesongen er i gang,sommeren er foran oss no og man vil komme mye i kontakt med vann og sjø. Så det gir og barna en annledning til å være mer obs på dette,å være mer forsiktig og tenke seg om en eksta gang når man ferdes ved vann. 

man blir stille og tankefull etter slike inntrykk.

men livet må gå videre,men barna har fått lære og oppleve noen nye erfaring som de  kan ta med seg videre

og bading ble det og på de selv om gradestokken i vannet viste 17 grader.neida det var ikke så ille det…

Leah fant en liten blomster som la igjen der og….Vi har iallefall fortalt barna at vi er utrolig glad i alle,og kunne aldri i livet misste noen av de,selv om det hadde vært flere andre barn igjen. Nei hver og en er like spesiell,hver og en betyr noe. Og det verste som kunne skjedd var at noen av barna her ble borte. De er uerstattelig.

og det vil nok ta en stund for å komme over hvordan familien til denne gutten har det.At de har det så vondt.Men og med all respekt. Men takk for at vi og våres barn fikk se dette,og håper det kan og gi andre noen oppvekkere og tanker.

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 barna’

8 kommentarer
    1. Uff dette var trost å lese. Jeg tenker på foreldre og andre pårørende. Tenk! kun 8 år gammel og livet er slutt. Jeg har tro på at det finnes noe annet etter dette livet. Det kan bare ikke slutte slik…..
      Masse flotte bilder, og dere har en flott gjeng med barn <3

    2. Ja det er så sant poesimylife: virkelig trist, og så alt for ung.Men vi er jo personlig troende så vi tror absolutt på et liv etter døden.Og på en himmel.Og husker godt når mormor døde før 5 år siden at hun gledet seg til å komme til himmelen.så vi tror hun er der og at vi sees i gjen.Et godt håp å ha oppi det triste og vonde.Tusen takk for gode ord. Skulle gjerne møtt denne moren og familien og si at vi bryr oss og tenker på de.fin uke til deg

    3. Hei Anonym: hvorfor er det usmakelig? Slikt hører livet til og en del av livet. Og ikke minst viktig for barn å ta del i det. Og at de lærer å se og respektet at dette er noe som kan skje.vi selv har og erfart det som er trist og vondt når pappen her i huset ble akutt syk for 2 år siden.og legen på akutten sa at hadde han ikke kommet inn så tidlig så kunne han dødd.
      Da ser man hvor skjørt livet er. Dette er ukke et innlegg om andres ulykke.Dette er et innlegg om hva vi som familie fikk oppleve tilfeldig på en tur. At barna her har fått se og oppleve en alvorlig side i livet. Som er og viktig .det skaper tanker, samtaleemner, perspektiv m.m om noe som ofte er tabu blandt mange. Om det er usmakelig at jeg skriver et slikt innlegg, så er det på lik linje usmakelig at alle nyheter, journalister, aviser m.m går ut i detaljer hva som har skjedd.at de har vært der og tatt bilder m.m Dette er ikke noe innlegg som henger ut noen eller ikke respekterer andre.Dette er en offentlig plass.og alt er gjort i full respekt for hendelsen.skulle gjerne treffet familien og gitt de alle en klem og sagt vi føler med dem og bryr oss.
      Og ja igjen jeg mener dette er en like så viktig del i livet.noe alle bør tenke over.

    4. Ja det var utrolig trist at gutten døde. Både ung og gammel trenger å ta det innover oss. Gled dere ovee å være sammen!

    5. ja det er så sant MARi: utrolig trist,og ikke minst når man har en gutt sjølv på 8 år,da forstår man det så mye mer. og det er så sant som du sier. vi alle trenger å ta dette innpå oss. noen ganger trenger man noen oppvekkere og barn. Og ikke minst lære medfølelse for andre. Ja vi er så utrolig takknemlig for hver og en.viktig å sette pris på det vi har. noe vi alle trenger å gjøre innimellom.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg