"Overraskende Gavedryss til Tibarnsfamilie"

 'Dette ble overskriften vi fant i  Dagens avis i dag......'Overraskende gavedryss til Tibarnsfamilie...'

Men  hvordan havnet denne historien i Drammens tidende....i dag ????



 

 

Først av alt......Her i huset er vi blitt helt  overveldet av en så flott respons på innlegget om vår store 'juleglede' som vi fikk på selveste julekvelden....så tusen takk til alle som ville lese den,og tusen takk for alle gode ord...det varmer virkelig.....

Og 'juleglede' er absolutt det rette ordet å bruke synes jeg. For det var akkurat det det var... å få gaver fra uventet hold, helt uten noe forventninger var det ingen som kunne tenke en gang. 'Men det er jo dette julen handler om' ...var det en dame som sa...og sannelig har hun rett

Men ikke nok med det, dagen etter innlegget ble lagt ut ringte en hyggelig journalist fra Drammens Tidende her. Hun hadde lest innlegget og synes dette var no en ekte 'romjul historie'- så hun ville gjerne ha den med i avisen no i de her juletider. og no på selveste nyårsaften kom det ut.Og som vanlig så er vi imøtekommende vi, og vil ikke være vanskelig på noe måter, ha ha  så vi stiller gjerne opp vi...Synes det er flott att de vil dele det videre ut til øslendingene...ha ha  det er bare kjekt det....

 

Så tid og sted ble avtalet. siden vi bor så lite og trangt,er ikke dette lille huset vi leier no ett sted for besøk,så da ble det vårt 'andre' hjem da som er bruktbutikken...ha ha  men vi hadde stengt,så da passet det veldig fint.

 



 

Både journalist og fotograf var på plass. hun synes det var stas å få treffe oss, Alle var der, bare ikke største jenta Caroline. Hun dro til Bergen no i romjulen for hun skulle jobbe.   Journalisten  bare fyrte løs hun med spørsmål om både oss og den flotte 'julegleden' som vi fikk i Julen. og det var en flink journalist som har skrivet ett flott innlegg i avisa om oss.

 

litt venting ble det jo på barna, noen satt under hele intervjuet, og noen 'vaset' ut og inn....(de minste)  noen lekte med noen biler på gulvet, og noen av barna fikk spørsmål fra journalisten

Emilie og hunden Jemima...hun måtte jo være med klart...ha ha



 

Fotografen knipset litt bilder her og der, og tilslutt ble det ett felles bilde av gjengen.

 



 

de takket så mye for att vi stillet opp, og det er no vi som skal takke for att de ville kontakte oss,og skrive vår historie i avisa. så tusen takk til både journalist og fotograf.

 

En liten prat mellom pappen og fotografen når de skulle gå og vi var ferdig...



 s-m-i-l



 

Og samtidig med denne flotte historien og så gode tilbakemeldinger fra mange hold,vil vi ønske alle ett godt og fredfult nyår 2017. Tusen takk for alle som følger oss,det setter vi stor pris på.

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

Hun har fått garantert årets meningfulle julegave.


Det var overhode ingen tilfeldighet att nest største jenta her i huset,  Rebekka på 17 år skulle få absolutt årets meningsfulle julegave. Dette ble en julegave helt utenom det vanlige. Og kanskje mange hadde virkelig hatt både godt av en slik julegave, eller ikke minst mange skulle ønsket seg en slik gave...

Det var Rebekka som fikk årets julegave i år...



 

Hvilken gave er det vi snakker om...?

Det hele startet slik.

Som de fleste vet, så driver vi en nødhjelpsbutikk, eller en bruktbutikk, der inntektene går til nødhjelp,altså land i østeuropa som Moldova,Albania,Romania,Bulgari m.m   Egentlig er det jeg som ble spurt ,og jeg sa ja til å jobbe der frivillig. Men når Pappen her i huset har vært syk, og er fortsatt syk og sykemeldt, så har han heller villet være med meg ned i Bruktbutikken for å snakke med folk og kunder  enn å bare være hjemme. Det synes han kan være alt for kjedelig i lengden. så da han har blitt litt  mer innvolvert der. Han jobbet og .før han ble syk som nødhjelpsarbeider, der han kjørte lastebil b.l.a rundt i landet og hentet sekker og utstyr som skulle sendes til østeuropa. Så vi kan si att vi brenner for nødhjelp og de nødlidende i land som Moldova, Albania, Romania mfl. vi har og hele veien latt barna her bli inkludert i  nødhjelpsarbeidet, og man ser og att de innser og forstår hvor godt vi har det, og att vi kan være med å gjøre en forskjell for andre,både barn og familier som oss. jeg tror og att brenner mamma og pappa for noe, så vil det automatisk smitte over på de andre i familien.vi har og i mange år,lenge før vi bodde her , fulgt med på  arbeidet som drives i de her landene, og no til jul har det vært innsamling til matkasser i Moldova. Vi i Bruktbutikken har og denne mnd ,desember 'øremerket' inntekten fra bruktbutikken med 'matkasser' dit.

Hvert år i juletider reiser og ett team nedover til Moldova og er med på å dele ut de mange tusener av matkasser til fattige familier som er samlet inn. De besøker fengsler,barnehjem,gamlehjem og handicap hjem m.m alt bygget opp av midler fra frivillige i Norge.  De er og med på julefeiring som de har der nede. For i Moldova feirer de jul 7.jan. og ikke 24. des som her.De som er med på de her turene får en opplevelse for livet. De får oppleve og se store kontraster fra livet i Norge.Det er enormt mye nød og fattigdom.Det er som om man kommer 100 år tilbake i tid. Falleferdige hjem ,uisolerte hus, der er verken vann eller strøm innlagt,og folk bor i rør og under bygninger. Og ikke minst det er så mange vonde tilfeller barn som har det fælt,hjem og familier som er oppløst, som er fylt av fattigdom og nød...det er uendelig med vonde historier.

og opplevelsen av dette rørere nok hvert ett hjerte....

SÅ - her tidligere før jul ble det reklamert att de som ville, ønsket, kunne, hadde anledning...osv osv kunne melde seg på denne turen, allerede oppi 25 skal dra, og det inkluderer reise ledere og tv team-for de skal filme derifra.

 

Rebekka sender til meg  en sein kveld etter hun har lagt seg ,denne meldingen....

se her mamma!!!



 

 

 

 

 

og etterpå like under kommer denne meldingen....



 

DA bestemte jeg meg....dette skal jeg gjøre hva jeg makter å få realisert, dette skal virkelig Rebekka få være med på. Jeg unner henne virkelig denne turen, og denne opplevelsen. Hun fortjener det virkelig. Hun har valgt å være hjemme med de minste i mange måneder,mens jeg og vi har vært i bruktbutikken, hun har og stilt opp og vil hjelpe i bruktbutikken, vært med på nødlageret, brukt timer på å sortere klær. Og mye mer...Hun brenner og for de nødlidende.....dette må jeg få til...jeg vet hun har hjerte bak det hun gjør....det er ikke bare noe hun har 'lyst' til....   Dette skal bli årets julegave...garantert!!!!.

men hvordan i all verden skal jeg skaffe penger til denne biletten??? her er det lite å bidra med sånn tett før jul....og vi har ikke mulighet til å bidra med så mye til en bilett.



 

Men jeg gir meg ikke så lett

Først meldte jeg henne på turen til kontakten Personen... så skulle hun booke billett. Så begynte jakten på passet....og det fant eldste jenta Caroline til slutt i en kasse.... De må ha ett pass nr for å komme inn i landets fengsler. men uansett må hun ha passet med. Så var det å ta en ringe runde rundt i familien, spørre om besteforeldre, onkler og tanter vil være med å sponse en tur til Rebekka....Det er ikke mange tusener, for det er veldig billig å bo og leve der. men det er no de 'lappene' det er.... og så bare få dager før jul hadde vi klart å skrape nok sammen, og biletten ble betalt....jippi

og Rebekka visste ingen verdens ting....jeg tror jeg var mest spent...

vi pakket passet inn i en gaveeske og la ett kort oppi, på e-posten låg  kopi av biletten, reisebrev og annen info om dagsplan/reise plan der nede...som hun skulle få.... vi gledet oss mest til å se hennes reaksjon. Tenk att hun skal få være med til Moldova i en alder av 17 år og få se og oppleve fattigdom og nød helt nært innpå seg....og dette er noe hun lenge har ønsket og har hatt lyst til...Att de kan få være med å dele ut matkasser og julegaver, klær m.m til barn og familier som tror alt håp er ute, som ikke ser mer lys i tunnelen, som ikke har noe mer å leve for.....og ikke minst det er jul....og de har ingenting... Og der skal de komme inn i hundrevis av hjem og gi ett håp, ett lys...jeg har bedt henne ta med  lomme duker i lomma...de vil hun nok trenge. De skal dele ut sokker, luer og votter som er strikket av frivillige i hele landet her ...bare slikt betyr så utrolig  mye for de. Jeg kan ikke fatte att det finnes en mer meningsfull gave.....en mer meningsfull opplevelse enn dette....

Det tar ca 6 timer med fly til Moldova...



Det er mye fattigdom og nød i Moldova



 

 

vi måtte vente til halv 11 på julekvelden, før Rebekka fikk åpne gaven. Hun skjønte mindre og mindre........Største jenta Caroline som hadde vært på jobb hele kvelden ville ha med seg 'årets julegave' happening...ha ha  - hun har og sponset en del med sine arb penger på denne turen til Rebekka, så dette kunne hun ikke gå glipp av.....

vi var alle spent....hvordan ville hun reagere, vi spurte om hun hadde noe anelse, men det hadde hun ikke....

 

Det ble liggende igjen en gave etter alle andre var åpnet.Den var til Rebekka.



 

sååååååå..... åpnet hun...skjønte ikke hvorfor passet låg der....så såg hun kortet....så skjønte hun det, men ville ikke lese det...så Ruben leste det...... hun gispet, og gliste fra øre til øre...jeg tror hun ikke helt forstod det...det gikk bare ikke inn....hun kunne nok ikke helt fatte att dette var sant, sånn der og då......... men etter en stund klarte hun å fordøye det...og dagen etter ble det lest nøye både reise brev, info og billett.....hun sjekka opp med Ruben reiseruten med flyet på kartet , hun tenkte på pakkeliste, hun styrte på her og der...ha ha selv om det er mindre enn en uke til de drar....

Tror absolutt hun gleder seg veldig, samtidig som hun er veldig spent. Så tusen takk til de i familien som var med å sponset denne turen på Rebekka, uten deres hjelp hadde det aldri kunne gått...all Takknemlighet. Tror absolutt som jeg skrev i begynnelsen ,så er det nok mange som burde fått seg en slik tur, og spesielt ungdommer i dag. Det hadde absolutt gitt en vekker for mange. og ikke minst. man får både ett ydmykt hjerte og en takknemlig holdning etter en slik opplevelse.hvor godt vi har det.Og dette er virkelig en tur alle her i familien hadde ønsket seg og, men det heter jo att det en har mest lyst på selv skal man gi vekk til andre. Og det blir spennende med rapport og tilbakemelding fra turen.og ikke minst se 17 åringens reaksjoner.

fra fjorårets matkasse utdeling



 

 

 

Følg oss gjene på Facebook 'Huset med de 10 barna' 

 

 

 

Vi er bare helt målløse & overveldet.......

 

Først må vi bare ønske alle en fortsatt fin julefeiring. Her i huset ble det nok en julefeiring vi enda sitter igjen med stor stor takknemlighet....vi er enda målløse og fullstendig overveldet.

 

Årets julebilde av gjengen her, Største jenta Caroline,har jobbet hele julen,og julaften,så hun er ikke med her på bilde



 

La oss begynne på begynnelsen. Alle her i huset, både store og små barn har vært fullt forberedt og fult klar over og ikke minst innstilt på att dette vil bli en jul med lite julegaver under juletreet. Og det har de ikke reagert noe på. De er verken storforlangende  eller kravstore på noen måter. det er glade for det de får. Vi har selvfølgelig sagt hvorfor det ble slik i år og . Når vi bare har en lav inntekt å leve av , så er det lite til overs. Og det skjønner de godt. så verken vi eller de  har  forventet så stor gavehaug heller.  Og siden vi har hele veien tatt de med og de har vært inkludert i nødhjelpsarbeidet og på forberedelsene til en bruktbutikk der inntektene går til Østeuropa - så er det fullt klar over att det er så mange andre barn, både i Moldova og Abania mfl som har det så mye,mye verre enn oss. Vi er så utrolig heldig som har hverandre, att vi har mat på bordet, få gå på skole, få tak over hode, har klær og dyne ...ingenting er en selvfølge. Det er så utrolig mange barn i Østeuropa  som bor i en familie med fri flyt av alkohol, det er fordi foreldrene 'drukner' sine sorger, sin fattigdom og nød i alkoholen. barn sulter, fryser, og lever i vold og frykt hver eneste dag... ..Når vi får fokuset over på hvor godt vi har det tross alt , faller fort egoismen, og meg og mitt. Da får vi øynene opp for alt vi har og er takknemlig for det og setter pris på det.

Jeg er og en person som er i mot dette overflodssamfunnet, der barn får alt for mye, der barn blir både kravstore og bortskjemt. gavehaugen under juletreet er omtrent like høyt som juletreet. Hvilke signaler gis det til barn...att de får og får og får.. og jo dyrere jo bedre ??? jeg tror ikke det er verken bra eller sunt i lengden... og jeg tror det er de voksne, foreldre som må gi barna de rette verdiene. Og klart 'Julen er for barna' sier mange...og det er sant - Men det er derimot ikke sagt att de må få 10 dyre gaver hver... jeg tror tiden og fellesskapet med mamma og pappa er den fineste julegaven til barna. att man bare legger vekk sitt eget og barna får fokuset og oppmerksomheten, å leke sammen,lage middag sammen, spise en lang frokost sammen,spille brettspill, se julefilm,tulle og tøyse, gå på tur m.m  det er så mye mer dyrebart enn mange og dyre leker... og siden både vi og barna visste att det ble ikke mange gaver under juletreet ,vil vi heller erstatte det med å ta tid og være og gjøre ting sammen med barna. Og det har vi no sett att det betyr mye for de. og det er viktigere enn gaver.

Årets gave tre - og for å ha 10 barn er ikke denne gavehaugen stort mye å skryte av,men no er det ikke alltid innholdet som teller,men tanken bak



Men klart gaver er det jo en tradisjon att en gir til hverandre i julen. så det må vi jo ha med. Og tenker man en stund i forveien og tar ting i rykk og napp og over tid så går alt.Men det må være gaver med mening, og gaver man har behov av, og ikke minst noe man ønsker seg. Og det er noe vi legger vekt på her og.



Men hvorfor er vi enda etter flere dager både målløse og overveldet.

Like før jul ringte skolens helsesøster og visste om vår situasjon. Att Pappen her i huset er syk,og har vært det over en tid,att mammen jobber frivillig i en nødhjelpsbutikk,om vår bosituasjon og att vi har mange barn. så ville hun søke komunen om en liten julehilsen til  oss...

ååå vi var veldig spent på hva det kunne være,og sa ingen ting til barna,det skulle være en overraskelse. Så kom en tlf en dag ,att vi måtte møte der og der, og kl det og det.... Pappen hentet og beskjed var ,her er en liten julehilsen til dere,og deres barn ,med ønske om en god god jul....

 

vi var målløse....4 poser med julegaver til barna,ett koselig og fint julebrev med  to gavekort som vi kunne kjøpe mat for.....vi var helt overveldet....



koselig julebrev og gavekort...



Men nei du...det stopper ikke her...helt uten noe sammenheng, eller noe forbindelser, så ringer en annen dame i komunen noen dager senere....Hun har hørt Pappen er syk og er operert for kreft i magesekken, og att han  har fjernet den, og hun er kreftkordinator og ringer på vegne av kreftforeningen. De har og som praksis å hjelpe og støtte de som har eller har hatt kreft, og spesielt om  verken far eller Familien ikke har god økonomi  m.m  Hun avtaler ett møte med oss bare få dager før jul. Hun får høre syke historien til pappen, og hun  kartlegger situasjonen, vil hjelpe Pappen med div støtte m.m 

så  når hun skal dra ønsker hun på vegne av kreftforeningen i komunen å gi en liten julehilsen til familien...To nye poser med julegaver til barna.......og en korg fylt med mye julegodterier...

 

Vi er igjen både overveldet og målløse....ååååå tusen tusen hjertelig takk,no vet vi i alle fall att det er noen barn hjemme som vil bli veldig veldig glade.....og ikke minst overrasket.



En korg full av julegodt - og ett ull sokkepar til hver...fantastisk!!!!



Her begynner i allefall vår julaften med att vi dekker fint på til julemiddag,vi kler oss med fine klær, og etter vi har spist julemiddag sammen ,rydder vi av  sammen.  Først så  samles vi  til lesing av Juleevangeliet,som de største barna deler på å lese. Det er viktig å lære barna hvorfor vi faktisk feirer jul. så synger vi julesanger før vi begynner på gaveutdeling. Da deler barna på å lese opp...



Alltid like gøyt å lage det koselig og dekke fint på...



En Gutt som venter på att middagen skal bli klar....



flere som venter på middag...



En gutt som er veldig glad for en gave....



og en jente som er glad for noen fine votter hun fikk



Og tro meg. Vi er både heldige og vi har barn som ikke krever stort. De kommer aldri med lange ønskelister, eller  krever det og det- eller att de  skal og må  ha det og det....og så sutrer de om de ikke får det....nei de er fornøyd med det de får. Og når de såg att det var ikke så mange gaver under treet i år,så var det ingen sure miner ,sutring eller klage. Og vi har heller ikke barn som noen trenger synes synd på...våres barn har det de trenger. de har både mat og klær og en mamma og pappa som er glad i hverandre og i de .De har det trygt her,de får all omsorg som de trenger, de har det godt på alle måter, men de har ikke overflod av ting som mange andre har.... men hvorfor skal barn ha det i dag...overflod??? det er nok av overfylte barnerom..... det er samfunnet det som har lagt det til rette slik....kjøpepress, press fra andre barn....reklame...osv osv ....og det er foreldre som må stoppe det.... det er alt for høyt pengebruk i familier rundt om....det er mye bruk og kast........ her har De og både leker og utstyr, vi har både tv og data og tlf , men vi må dele på det. og vi må ta vare på tingene vi har. Og ikke minst være glad og takknemlig for det vi har.

 

 

Men når alle gaver var åpnet, og det ble ca to  gaver  til hver og noen tre ,så var de bare glad og takknæmlig for det de hadde fått.Det var ting de både behøvde og hadde ønsket seg...SÅ sier Pappen...vi har to overraselser til....

ååååå... hva da ...hva da.... ????

Pappen går å henter det vi hadde fått..... og vi fortalte hvorfor,både det fra komunen,og fra kreftforeningen m.m  hadde kommet med ...

oj,oj,oj.....så heldige vi er,sier en ....

og her var det mange store smil og strålende øyner.... ojojo... Helt fantastisk...

og det var fine gaver ,ca to til hver og noen små fikk tre og det var slikt som  brettspill, tøfler,ullsokker,tegnesaker,lego til gutta,og nest størstejenta fikk gavekort på kinobilett. og alle barna fikk ULVANG  ull sett,og DET er ikke billig. MEN kjæmpe fine gaver....Og det var noe de var veldig glade for her iallefall....

 

 



så igjen...vi er fortsatt overveldet av flotte gaver,selv om kanskje det ikke er så stort i andres øyner, så er det stort for oss....og vi føler heller ikke att dette er noe stakkars oss eller lavmål eller noe slikt, overhode ikke- vi er bare takknemlig vi. Dette glemmer vi ikke med det første nei.....Og det er som Hun kreftkordinatoren sa, 'dere bor i en fin komune som bryr seg om innbyggerne sine' ...og det er vi så absolutt enig i.For det har vi virkelig fått erfare.

 

Følg oss gjerne på Facebook : 'Huset med de 10 barna '

 

 

 

litt sein her...

Som sagt tidligere har vi vært ganske avslappet med juleforberedelse her. mye skyldes bosituasjonen,men det har og vært ganske full fart når man driver bruktbutikk og mye tid går der. Så noe jule travelt har det ikke vært her.og må nok si att det har vært den mest rolige julefør tid på mange år...man slipper all slags pynting av hus og nedvasking og slikt. Handling har gått over tid og det har vært bare lite julegavehandling - det og over tid....og synes absolutt att folk har det alt for travelt,de stresser litt vel mye ....iallefall her øst, sikkert resten av landet og........nesten litt 'gale mathias' i butikker...tror ikke det er helt sunt det der...tror både gavemengden og mathandlingen er vel overdrevet....og førjulstiden burde ikke være slik...

Her i huset hadde vi iallefall lovet barna  både pepperkakebaking og juletrepynting, så det måtte vi jo bare gjøre. Ellers kan fint romjulen der det er mange dager fri for skolebarna ,være dager man kan bake og . Man må ikke ta alt før jul når alle skal ha det så travelt. 

så da, rett før julaften, så ble det pepperkakebaking, og de har gledet seg til det. det er liksom årets førjuls happening her i huset. Med julemusikk, juleluer, og pepperkakeduft i huset, så hjelper det godt på julestemningen.Jule tre er og kommet i hus.

Men uken startet først med både avsluttning grøtfest for skolebarna og vi var invitert på skole lunch hos Miriam...da fikk og minstemann være med.koselig med slike ting midt i folks travelhet.

 

 

Ett juletre er spennende for en liten Gutt .Dette fine  juletreet var ett som stod i  klassen  til Miriam som hun har vært med å pyntet.



det var mye godt å få på skolelunchen, etterpå var det sjokoladekake, muffins og is...og klassen til Miriam hadde laget fine skåler med hjemmelaget julekaker oppi som de skulle gi til foreldrene.



Det var stas å ha med lillebror på skolebesøk.



dessverre i år rakk vi bare ikke en skogstur for å høgge juletre...så da måtte det bli kjøpegran....men det funker det og...



Leah og Emilie valgte ut ett veldig fint tre...



og så var det bare å dra det med hjem....



 

og her er det alltid mange barnehender som pynter juletreet.



Så var det Pepperkakebakingen....Alltid like kjekt...

 



s-m-i-l



 



dette har de lenge ventet på...liksom høydepunktet i førjuls tiden....



 

og så er det alltid god hjelp å få med julegave innpakningen. De her julegavene er de som ble sendt i posten og oppover til Bergen og til familie rundt om...det er ikke innholdet som teller, men tanken bak. Synes det kan bli alt for mye av det gode både for små og store, det er ikke bra å ha den holdningen.



 

her er i alle fall det stille og rolig, og det meste er i all enkelhet klart til jul.

Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 10 barna '

 

Familien Vabø's Lykke oppskrift....

ALTSÅ dette ble overskriften som ble  laget av en hyggelig 'hjemmet' journalist. " Familien Vabø's Lykkeoppskrift......

Så Pr. no i butikkene før jul  finnes en historie om oss i siste 'Hjemmet' ukebladet. Så om det er en interesse for noe å lese det, så er det bare løp og kjøp som gjelder...ha ha 

Det er i salg no.



Det hele begynte den gang jeg kom i 'Drammens Tidende' her øst for Bruktbutikken, det var ett innlegg som ble skrevet om 'tibarnsmoren og mor godhjerta'-          Det var da en journalist fra ukebladet  'Hjemmet' som kom over denne flotte omtalen det stod i avisen... Dette synes altså denne journalisten hørtes ganske interessant  ut,og tok kontakt...og vi ønsker jo alle velkommen vi, så hun tok med seg en fotograf og kom til bruktbutikken en dag vi hadde stengt. Hun hadde så veldig lyst å skrive en repotasje  i 'Hjemmet' om oss. Ikke spesielt om att jeg jobbet frivillig i en bruktbutikk, men å ha så mange barn, om hvordan det er, og om samhold barn mellom m.m Og så dukket det jo opp både att vi hadde flyttet nedover for å gjøre noe annet, att Pappen i huset ble syk, ja var omtrent dødssyk osv osv....

og vi vil jo ikke være vanskelige eller uhøflige, men hyggelige og imøtekommende, så vi fortalte gjerne vår historie vi da...og hun var jo veldig imponert da, om hvordan vi takler alt dette...Men alt bygger jo selvklart på en tro og ett håp...og det er utrolig hva man kan klare bare ved de to nøkkelordene.

En titt inni bladet....



Journalisten er visst veldig glad i både bruktbutikker og bruktfunn ,så hun kjøpte flere ting hun før hun dro igjen.



 

Må vel si att det var vel mye bra skrevet i den artikkelen da...liksom litt for bra...haha...men det er jo ikke våres ord eller tekst, men journalistens da, og når hun var både positiv og samtidig veldig imponert over alt......ja da ble det nok en artikkel utifra det.

så journalist besøket tok noen timer, og det ble en del bilder både her og der fra fotografen, noen helt ok og andre mindre bra...ha ha 

Fotografens bilde....

Rebekka og de to minste...

 




 

Som alltid med fotografer så er det mye venting....



Men poenget vårt med å være med på denne reportasjen er å viderformidle ulike verdier. att å være bekymret hjelper lite og ingen verdens ting. att det er godt å ha en tro, en tro på Gud,det er trygt og godt gjennom utfordringer og stormer som møter en i livet. Att det trenger ikke være noe negativt å få mange barn, selv i en verden som har store og høye krav og forventninger. de er en gave og stor velsignelse.ikke ett problem.Att man aldri må gi opp verken håpet eller drømmen. Att det å følge hjertet er viktigst. Det vil man få igjen for før eller seinere. Att lykke og rikdom i livet er verken penger eller verdier på ting, men noe mye mer meningsfylt og verdifullt. og ikke minst være takknemlig hver dag for det man har. og ikke minst å få være med å gjøre noe meningsfullt, ikke bare gå å 'surre' vekk livet, men våge å satse, å gjøre 'noe', tross att omstendigheter kan se umulige eller vanskelige ut.og tror vi fikk formidlet det og gjennom reportasjen.

Det var veldig koselig att journalisten tok kontakt med oss og ville skrive vår historie pr.i dag. Så tusen takk til henne for det.og Tusen takk til Hjemmet som ville trykke vår historie. 

 

Det ble mye bilder og ikke alltid like lett att alle ser rett frem..haha.



 

FØLG OSS GJERNE  PÅ FACEBOOK ;'Huset med de 10 barna'

Sistemann og minstemann ut...

Da ble omsider sistemann ,men og minstemann Benjamin blitt 3 år,og bursdagene her i huset  er no  ferdig for i år. Tror nok att den lille gutten skjønte att han hadde bursdag ,for han fikk både kake,pakke og sang fra de andre her i gjengen,men att han skjønte han ble 3 år,selv om vi sa det mange ganger tro jeg ikke helt gikk inn.så sånn sett forsto han ikke alt tross 3 år....Men det er arti' å se hvor stor forskjell det er på de ulike aldrene og de ulike barna og. Likevel er de ganske lik...ha ha  de er no bare glad og fornøyd med det som er.Selv om det er dårlig med både bursdagsselskaper og besøk av store og små ,så krever de lite på den fronten.Men en dag med oppmerksomhet hjelper på det.så får vi heller ta igjen bursdagsselskapene etter hvert.Denne karen krever veldig lite,og er en stort sett glad og fornøyd liten gutt.Men han vet absolutt hva han vil altså...ha ha 

Og no er de fleste i huset mye bedre,men litt hosting og harking henger igjen enda.Men denne karen er no ganske oppegående iallefall...Og han liker godt å bli tatt bilde av,og smiler fint når vi sier  's-m-i-i-l...    ha ha 

 

Hipp hurra og gratulere så mye med 3 år - Go' gutten vår Benjamin,du er vår lille sjarmør og vi er veldig glad i deg. 



og pakke må vi selvfølgelig ha med bursdagsbarn i hus...og denne gangen var det  Joachim som kom med gaven...de er noen luringer begge to...



å Pakke liker Benjamin å få...for det er jo alltid spennende...



det er flere minusgrader her og kaldt,så vi får heller bare gå inn å åpne pakken....

åååå lurer veldig på hva som er inni her da....



og så må vi selvfølgelig ha kake med 3 lys på....og den kaka var gutten her stolt over...Marengskake/pavalova med masse krem/vaniljekrem og bær på.... Det liker han veldig godt.



ååå så må jo bursdagsgutten prøve å blåse ut lysa,noe som gikk veldig fint...han klarte det...ha ha 



og så må jo man selvfølgelig smake på kaken....mmmmm den falt absolutt i smak,og med 9 andre barn som høgg innpå med kake,ble den ikke vanskelig å bli kvitt... ikke denne kaka i allefall.



 

det var iallefall en fornøyd gutt som la seg etterhvert,lite vitende att han er ett år eldre enn dagen før...ha ha 

Og selv om han no har blitt 3 år og begynner å bli stor gutt,der han prater og forteller og spør om alt mulig hele dagen,og er til tider vel mye veslevoksen ha ha,så vil han fortsatt være minstemann !!!

 

 

 

Følg oss gjerne på facebook ; ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

 

siste innspurten...

Ja her er siste innspurten før jul....og da tenker mange att det er siste innspurten der alt skal ordnes til jul...julevask, julebakst, julegaver, julekort  m.m. Men neida på den fronten er det helt rolig....men her i huset er det siste innspurten for de to siste bursdagene dette året, og da har alle 12 i familien hatt bursdag. Denne mnd vi har kommet til har de to minste bursdag,og selvfølgelig måtte de komme sånn rett før jul...ha ha... men men slikt kan jo man ikke bestemme....ha ha...men det går så fint så....med litt planlegging og tilrettelegging går det så fint så. Så først ut er det minstejenta i huset  Leah som vi har feiret vel feiret og feiret.......

Men først tenk att hun allerede har blitt 5 år...det er faktisk ganske rart, hun har liksom alltid vært den lille jenta i huset, og lillesøster, og det er jo hun selvfølgelig enda,og de vokser til de små og...selv om man ønsker e var små så mye lenger.Det er en stor jente som egentlig er stor og høy for alderen, for hun er like høy som en 1.klassing. Men likevel hun er nok ikke så stor på innsiden. Så hun må modnes enda mer før skolestart neste høst !! så 5 åringer er både store og små samtidig, og det kan nok være frustrerende for de, Men det er en fin alder der hun forstår mye mer, og man kan forklare ting. Men det er og en aldre de tester ut mye, og ikke mist finne ut og spørre om mye...Men hvordan ellers kan de vite ting...??? Ha ha så spørre må de....Hun er heller ikke en typisk jente som kan sitte skrive og tegne. Det er hun veldig lite interessert i, men det får vi øve mer på utpå nyåret. Men hun elsker å hjelpe med å bake, sitte å male og leire og perle....Ellers er hun nok en mer 'guttete' type, som elsker å leke med biler, bygge lego, være ute å klatre og er lite pysete,er nok mer tøff ja.. Men kan absolutt skyldes att hun har de siste 3 årene hatt en lillebror, og de  leker mye sammen, og han elsker biler, å bygge m.m og man kan og se den andre veien att minstemann liker å leke med dukker for det gjør Leah og noen ganger.De påvirker hverandre så absolutt.

Men så var det dette med feiring da. På dagtid er i alle fall bruktbutikken åpen , men litt kake ble i alle fall laget ,og planene var litt kake og gave etter middag når alle var kommet hjem.

Men no er det  desverre mange dårlige i huset for tiden her...mange som hoster og nyser, har feber og de fleste skolebarna har vært hjemme i tur og orden pga feber og forkjølelse.Og slik er jo det når man er mange i familien og man bor tett innpå hverandre. Men vi klager ikke av den grunn...og det går jo over.

Men Leah har vært litt tufsete de siste dager, men så skulle hun selvfølgelig bli dårligere på selve bursdagen...med feber og forkjølelse...så hun sloknet ganske tidlig og orket ikke verken kake eller noe...og det gjorde og flere andre. Så da bare utsatte vi hele kakespisingen .

 

Men litt på dagen sånn før hun ble feber dårlig rakk vi i alle fall en liten foto shoot av Leah...og det ble hun med på...tross hosting og harking innimellom. Hun hadde jo bursdag da...det skulle alle vite og det var hun og stolt over...ha ha og ropte gjerne om noen gikk forbi...'Jeg har bursdag i dag...!!! og klart det er viktig med litt selv opphøyelse..ha ha

' hei du...se hit da...'



' mamma'- se så søt jeg er da....'



en tøyse jente er hun og...og kan både danse og hoppe...



Men kaken var hun stolt over. Hun hadde bestemt att hun ville ha marsipan kake, og slik ble det. Hun ville og ha popcornkake og pizza til middag. Men dessverre ikke noe fikk hun spist på bursdagen...men hun tok det igjen dager etter...så kake ble det på jenta og alle de andre.



-blååååås-



og pakke fikk hun og den ble hun glad for ...



 

 

 

Tross att det ble lite og ingen feiring for 5 åringen, så er det tatt igjen, og egentlig brydde hun ikke seg så mye om det heller .Når man er ikke i form og er dårlig,så har man ikke lyst til noe annet enn å ligge med dyna over.

  no holder vi på med å forberede  ny kake til minste mann,så får vi håpe att i alle fall  noen her i huset blir bedre etter hvert,og ikke minst  minstemann, for han har ikke vært i form han heller...

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : 'HUSET MED DE 10 BARNA'

er vi fruktbare siden vi har mange barn...???

Helt siden Miriam, jente nr 3 her i huset  var født,og det er 16 år siden,fikk vi spørsmål på Haukeland sykehus i Bergen fra  ett da nylig startet forsknings studie som hette 'mor og barn undersøkelsen'

og ja vi ble med vi,er med på alt vi...ha ha ...og her  ble da  5 barn med etter før de stoppet med å ha flere i undersøkelsen. og her tidligere for over 2 år siden ble vi da den familien som hadde flest barn med, og vi fikk filmteam på besøk, ble intervjuet ,ble filmet og fotografert og måtte snakke om hvordan det var å være med i de her folkehelsestudiene, fylle ut side på side i skjemaer og ta blodprøver m.m og alt av 'mor og barn undersøkelsen'(det ligger og på siden deres)

Og 'mor og barn undersøkelsen' er faktisk verdens største folkestudier og man skal se om det er noe årsaker  mellom foreldre og barn av sykdomer,arv,miljø,mat,fysisk eller psykist. m.m  og det kan være mye interessant de kan finne ut.

Så her i forrige uke fikk Pappen her i huset en tlf fra nettopp de her i 'Mor og barn  undersøkelsen' att det på holdt på med en forskning  om gener.og de spurte så noen spørsmål. og så kom det for noen dager dager siden på nett. Bergens Tidende nettavis,men og på facebook siden til Bergens tidende.

Det begynte med att forskere hadde funnet 12 gener i DNA- et som er med og bestemmer om og partneren din har lett å få barn. og da mente de att vi som hadde så mange barn måtte no ha lett for å få barn. og att vi var fruktbare.... kanskje vi har de 12 genene da...og att vi er fruktbare siden vi hadde så mange barn....ha ha

det handler og om de som ikke er like fruktbare...osv osv...

 



 

litt fra innlegget...

 



 

 

 

De som vil og har interesse kan  lese det selv, link til sidene ligger lenger nede,da er det bare å kopiere.. Men må jo bare si att det var jo arti' att de ringte akkurat oss da og ville ha oss med i innlegget. Og det er jo  utrolig mye  forskere finner ut i dag om alt mulig. Noe er absolutt interessant og noe mindre. Men klart har man mulighet og anledning og de forskerne trenger 'din' eller 'vår'  hjelp, samme hva det er, så er jo det bare å stille opp...

 

 

Arti å se hvor barna har vokset på 2 år....ha ha Man kan og klikke videre på folkehelseundersøkelsen...



Her er linken til facebook:  https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10154200585140003&id=162508655002

Her er linken til BT siden: https://www.google.com/url?q=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/12-gener-bestemmer-om-du-far-barn-327336b.html&sa=U&ved=0ahUKEwinpNfP8fXQAhXCCSwKHUUJCwYQFggFMAA&client=internal-uds-cse&usg=AFQjCNFiW4sX8WGd3tCvkvHUSChplLu9fg

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ Facebook : ' Huset med de 10 barna '

Dårlig med JUL her i huset....

Dessverre,og da må en bare si dessverre, for det ble ikke helt slik vi tenkte denne julen. Her i huset blir blir det en 'tynn 'jul i år, og alt for 'lite' jul her i huset. Og det skyldes att vi enda bor i det lille huset som vi kom til for snart 1 år siden. Noe vi ikke hadde helt tenkt altså.. Og enda omgir vi oss med banan kasser og klær i søppelsekker. Og veldig mye er nedpakket i banankasser, eller stuet på låven i flytteesker. og når det er så lite her, og ingen veggplass m.m så er det og vanskelig å pynte til jul. men vi har lovet gjengen her som i fjor att vi skal i alle fall ha juletre. Og julestjernen har kommet oppi vinduet her, og vi har laget en adventskrans. Ellers vil det bli lite med julepynt m.m Men så er vi så heldig da att vi har bruktbutikken da, så den har i år fått all julepynt energien i år .ha ha  Det er nesten som vårt andre hjem. her kan vi pynte og lage det fint. Og det har allerede mange kunder kommentert. att det er så koselig og mange får julestemning ved å komme inn der. og det er jo kjekt.og ikke minst personlig laget til...

Flere kunder skjønner ikke att jeg gidder å legge ned så mange timer og så mye arbeid i å pynte i den butikken ....Jeg sier da att når jeg ikke får pynte til jul i det huset vi leiger, pga situasjonen vi enda er i, så bruker jeg heller tiden på å pynte bruktbutikken...ha ha 

så her kommer ett bilderas med jul i fra bruktbutikken....

 

De gamle skiene har fått komme inn i butikken.



 

 

i butikken må vi selvfølgelig ha adventsstake....




litt jul i kafe kroken har det og blitt ..



 

litt jul her og litt jul der.... koselig å lage ett arrangert 'bake bord' i bruktbutikken...



 

 

klart vi må pynte utenfor butikken og.... og selv om det er vinter mnd kan fint den røde sykkelen få stå litt ute....litt edelgran,epler  og kongler,så har man en koselig  'julepynt' ha ha

kjelken har no kommet inn og sparken har kommet ut.

og den julepyntingen, den fungerer absolutt. og når man er flere timer daglig i den bruktbutikken så er det viktig att det er trivelig og koselig der.både for kunder og vi som er der.

Og det er overhode ikke synd på oss. selv om det er noe som uttrykker det. nei vi har det bra vi. og det er verken stakkars oss eller barna.og som tidligere sagt så har vi mye å takke for og være glad for. og vi vet att det er bare midlertidig. og da går alt. Tror mange, både voksne og barn hadde trengt noen ganger å sette seg ned og være glad og takknæmlig for det man har, og ikke bare det man ikke har. Mye i dag tas som en selvfølge. og alt er ikke en selvfølge.

tenk att vi får det privilegiumet å få feire jul,å være sammen,å ha det så godt som en har det tross alt......selv om ikke huset er så julepyntet som hos andre. så er det ikke det som betyr noe, selv om det er veldig koselig å pynte til jul da. Det har jeg alltid likt å gjøre. Her er det heldigvis ikke kravstore barn heller,og små opplevelser kan holde lenge de 

 

Adventstake må vi jo klart  ha og Leah fikk tenne det 2.lyset. Bare det var stas. og ikke minst facinerende å se på.

var så heldig her en dag å finne noen fine røde fat på gjenbrukstasjonen...og de passer jo fint i tallerkenhylla no til jul...



 

Det vikigste med hele julen er ikke verken gaver, mat, pyntede hjem eller att man er gode å snille med hverandre,selv om det klart er viktige biter.Men hovedbudskapet, hvorfor vi faktisk feirer jul.og desverre mange er ikke opptatt av det.ogikke alle barn vet det heller . Og desverre  det legges lite ikke fokuset på det og det er jo synd .Men att jesus er født og kom hit ned, det er jo det som  viktigste av alt.og att vi ikke glemmer det oppi alt.For uten att han kom hadde jo det aldri blitt noe jul.

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 barna'

 

 

flinke barn og en tankevekker for mange

De 5 skolebarna her i huset som går på samme skole har øvd i flere uker, for de skulle fremføre en flott julekonsert for alle foreldre/besteforeldre. Så b.l.a noe av hjemmeleksen de siste to uker har vært å øve på ulike sanger. vi gledet oss veldig,og var spendt på om de var like flinke barn på denne skolen som på den andre vi flyttet fra.for der var de veldig flinke og alt som ble fremført var høy kvalitet på.

5 barn har allerede møtt over en time før,og etter kommer mor,far og tre andre.som gleder seg å se på....

Det er fult hus og vi inntok plasser på galleriet.


 

det hele begynte med julesangen " JULEPRESANGEN" av Alf Prøysen- om jensemann som snikret til mor...absolutt flott fremført...

og ene sangen etter den andre...ingen ble skuffet. fra begynnelse til slutt var det ett høyt nivå og veldig god kvalitet på programmet. Det var en jule konsert, men likevel med ett drama inni.Det dramaet var nok en tankevekker for mange.  

skuespillet handlet om den 'gamle fattige skomakeren',og for de som vil kan lese hele historien under. Det var ett flott skuespill med elever fra 7.klasse. Joachim var og med på det. skuespillet er og  absolutt en vekker i de her juletider (og selvfølgelig ellers da...) om å være gode og snille med hverandre

Det handlet om en gammel russisk ensom skomaker fra gamle dager.

 



 




 

 

 

og etterpå var det enda flere julesanger, både solister, akkapella, allsang og klokkekor....og stort flott barnekor...De var virkelig dyktige.



Alt avsluttes med Deilig er jorden...og man satt igjen etter en god time med en god julestemning. absolutt flott sang og musikk og flinke lærere og barn.
 

Noe som skolen her driver b.l.a med er ett prosjekt i Etiopia, med både barnehjem, barneskole og familie hjelp m.m til de fattige .der barn får b.l.a hjelp til skolegang og utdanning m.m  De har og andre prosjekter i andre land. De samler og inn til de her prosjektene. De har sluttet med adventskalendere i klassene, men de har heller latt barn ta med en bamse så de kan gi til andre barn i julegave. Ett fattig barn som har ingenting og vil bli storlig gledet over å få en bamse.og de ble og innsamlet på julekonserten. absolutt ett bra tiltak. Barn får mer enn nok i julekalendere, og julegaver,så det å gi videre er ett supert alternativ.

Emilie var en av de som gav en søt bamse,og etter hvert ble det mange bamser som vil glede mange barn



 

Gutta har vært veldig flinke å synge...og synes julekonserten var koseli.

4 av barna her var med på sang og hadde drama...1.-7. klasse. mens 8. klasse hadde praktiske oppgaver. Ruben går i 8.klasse og var den som styrte lyd og lys m.m noe han synes er kjekt.det er noe med gutter og det tekniske men absolutt en viktig jobb....


helt til slutt måtte skolen takke for flinke elever og lærer,flott opptreden og takket for så mange ville komme. de ønsket alle en GOD JUL:....



 

 

 

Følg oss på Facebook: 'Huset med de 10 barna'

 

 

 

 

 

for første gang....

Da er minstemann her, Benjamin  plutselig blitt en stor gutt....og det merker man egentlig ikke sånn over natten,for de vokser jevnt og trutt over tid og man ser ikke att no er de plutselig blitt stor. For når vet man egentlig att de er blitt stor de her barna...?? det skjer ikke noe konkret 'happening' liksom. ...man merker jo det på både att klærene blir for små ,eller att de prater som en foss,eller klarer og vil klare ting selv.Men i dag er det en annen ting som markerer att lille gutt har blitt en stor gutt....han har næmlig vært for første gang til Tannlegen !! og da må man bare innse att de nærmer seg 3 års alderen.for det er da de får innkallelse til tannlegen eller tannpleier.... Og selv med mange dager med forberedelser foran speilet på badet,å fortelle pjokken att han skal sitte i en heise stol, omtrent som på en karusell,eller få premie etterpå i en skuff...der det er både ball, bil, ring, dyr osv...og han roper ut...han vil ha bil !!eller att det er ikke noe farlig hos tannlegen, att det er en dame der,og att   'damen' skal bare telle alle tennene hans i munnen og  han må gaaaape høyt...og mamma skal sitte på en stol ved siden av....osv osv vi øver og øver.. Men jeg tror att han  overhode IKKE skjønner bæret...faktisk ingen verdens ting...ha ha ha ha ha .... Han har aldri vært på en slik plass og har ingentig å forholde seg til...men en ting har han i alle fall fått med seg...han skal få være med mamma en eller annen plass.... ha ha  Og den mamma dalten han er så regner jeg med att han ikke kryper oppi den heisa stolen sånn helt av seg selv...,men att mamma må sitte der med gutt'n på fanget...Men han er en liten kar som overrasker ofte,så er han i rette 'slaget' så kryper han nok fint oppi stolen. det får tiden vise...ha ha

Iallefall Leah hadde veeeldig lyst å være med og spurte hundre ganger...væææær så snill mamma.... Men nei tror det holder att vi går aleine.vi sa att vi heller skulle ta bilde ,så kunne vi vise etterpå.

Når klokken nærmet seg 'time avtalen' la vi i vei...til badet....for gutt'n  må jo pusse tenner før vi går...



og så kom vi ned til tannlegekontoret..

det er en blid gutt som er på vei inn...

opp hæærrr mamma???

inn hæærrr mamma ? jada her er det....



og når vi kom inn på venterommet kom akkurat tannpleieren ut og ropte  ' Benjamin !!!

vi gikk inn og det var en gutt som kikka rundt seg på hvitkledde damer som gikk og svinset og svanset rundt der...vi ble geleidet inn på rom 3 ... og der,der stod 'heisa-stolen'..midt på gulvet....den som går opp og ned...

"versegod Benjamin,du kan ta plass du, i den fine stolen ".....sier tannpleieren og smiler..

hm...no vil det vise seg da ...kommer han til å nekte,eller vil han frivillig sette seg der....

vel...merket nok allerede att han var litt skeptisk,så hadde mine tvil ja...så resultatet ble att mammen måtte sette seg med guttungen på fanget...sååå mye bedre det vætt du...men han var verken redd,eller synes noe var skummelt,han bare satt der han og kikket på alt som skjedde.

og der satt han der då ja...og når tannpleieren spør om han kan åpne munnen så hun kan telle tennene hans ...nekter han igjen...og etter mye overtaling,lirking og godsnakk...

da ÅP....

nei du...han åpnet ikke den munnen for alt i verden...han bare nektet plennt og knep munnen enda hardere sammen...ikke tale om att hun skulle få se i munnen hans...og alt av øving og trening rett før hjalp lite no ja...men hun måtte jo bare se hun...så litt lirking med speilet ..fikk hun sett og tellet alle de 10 tennene han hadde oppe og 10 tenner nede, og de var rene og pene og ingen karius eller baktus... 

så det gikk så fint så....jaja utenom att han både nekta å sitte i stolen og nekta å åpne munnen da....ha ha ...men alt var i orden i munnstellet og premie ble det og på gutten....

en grønn folkevogn...



og på vei ut fikk han og i tillegg ta med seg en ballong fra ballongtreet ...og det var jo  stas...



 

S-M-I-I-I-L......se så rene og pene tenner jeg har da.....

og pga de fine tennene er det 2 år til neste gang han skulle komme....og no har alle her i huset vært innom tannlegen og no har og denne gutten blitt stor....

(jaja ...litt liten er jo han enda da selvfølgelig...ha ha)



 

 

følg oss gjerne på Facebook . 'Huset med de 10 barna '

 

Les mer i arkivet » Desember 2016 » November 2016 » Oktober 2016
+ Legg meg til som venn!
Velkommen til vår familie "Huset med de ti barna i skogen"! Vi er en familie som bor på landet. Her bor Mamma og Pappa og vi har 10 barn i lag mellom 2 år og 18 år og diverse dyr. Her i denne bloggen som mammaen i huset driver, vil du få innblikk i livet på landet, Hus, Hjem, Hverdagsliv, Familie, Dyr, Natur også mye mer!



Kontakt

din epost adresse


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits