Det har blitt så alt for mange kg borte...

Kanskje det er litt greit med en liten oppdatering i forhold til helsen til Pappen her i huset!! tror nok det er over 2 1/2 mnd siden sist....og det var vel da han kom ut av sykehuset og ,for han var innlagt der pga kraftig vektreduksjon og alvorlig underernæring. Så han fikk sonde mat der ,og det gikk han videre på  i flere uker  etter han kom ut. Men sondematen hjalp ikke med å gå opp i vekt. Den var kun en hjelp til å holde det rette dags behovet for næring i balanse. men det pappen har trengt er å gå opp noen kg i vekt,komme seg utav den alvorlige underernæringen,og få noen kg å 'gå på' og holde seg der stabil. Han har hatt sånn passe jevnlig kontakt med ernæringsfysiologen etter han kom ut fra sykehuset,for de skal vite hvordan det går med både matinntaket ,vekten,og helsen generelt. Han fikk jo sonden nedlagt på nytt like etter han kom ut av sykehuset da sonden gikk tett. Det ble utført av en lege på Drammen sykehus som ikke var overhode noe behagelig. Den ble lagt ned i spiserøret på en mer brutal måte enn legen som gjorde det på Ullevål sykehus.For tiden etter var preget av mye smerter i spiserør og mage. Da var det en som sa att om slangen blir brutalt lagt ned kan den skade slimhinnene innvendig i spiserøret,og da blir det som små sår og det er smertefulle. Pappen har og en 'knekk' på tarmen,noe som tydligvis skjedde under inngrepet da magesekken ble fjernet i sommer. Og om ikke slangen føres forsiktig gjennom den knekken vil det og skade tarm veggene. Uansett resultatet ble etterhvert att pappen orket bare ikke ha den sonden lenger ,det var vondt nedover hele brystet og mage og det verket hele tiden, Så han dro rett og slett slangen ut. Og da ble alt så mye bedre med en gang,alt det vonde forsvant. Men no var beskjeden fra ernæringsfysiologen att siden han ikke gikk lenger på sonde mat,måtte han passe ekstra godt på å få i seg nok kalorier hver dag. Og han skal ha i seg 3000 hver dag. 2500 kalorier er normalt for en voksen,men han må ha 500 ekstra for å prøve å gå opp noen kg i vekt. Han fikk og beskjed om å veie seg då og då,og følge med på kiloene. Han bør ligge stabilt og ikke gå ned noe. Om han skulle gå ned,gjør ikke det noe bare han kommer seg opp igjen ganske raskt... altså poenget er å ikke bli liggende der lavt. Om det skulle likevel skje må han ringe inn for da er helt på grenselandet og må innlegges igjen. Men pappen har ikke så lyst å begynne med sonde igjen.Han ser ikke på det som noe som hjalp annet enn å holde det daglige behovet i balanse,og han kan heller jobbe med å få i seg vanlig mat som dekker det samme behovet.

 

Pappen og de to minste...

 
 

Han var innlagt i november og Da var han alvorlig underernært. Han må jobbe med å holde seg stabil på ett viss kg tall.Å gå opp er bra,å gå ned er ikke bra. Både november,desember og januar har vært ett stort slit av å holde seg stabil... til tider har det vært sånn greit stabilt,en dag går kg ned,med en innsats i matveien så går kg opp igjen neste,eller neste dag...og så er det kg ned igjen og opp...og slik har det lagt som en jojo.

Det lages stadig nye hull på beltet...



Når alle andre folk 'sliter' med 'juleflesket'- alt av god mat som 'satte' seg i julen,og alt skal trenes vekk i januar....så er det stikk motsatt her. Pappen er veldig glad i julen,han elsker julemat og pleier å glede seg til jul.vi som er vestlendinger er vandt med pinnekjøtt,men vi har og pleid å ha ribbe  i tillegg.  Denne julen derimot har vært en stor skuffelse. Han klarte så vidt å få ned en halv potet,en halv 'pinne' og litt kålrotstappe og surkål.... Desverre så kom alt i retur. 

Det er nemlig ett annet problem som er fryktelig slitsomt. Mest sannsynlig og nok pga 'knekken' på tarmen stopper noen ganger maten bare helt opp...den går bare ikke ned...og det hjelper ikke som hos oss andre å skylle ned med drikke...setter det seg fast,så er det bom stopp,da er det bare å gå å kaste opp maten igjen. Resultatet er att da blir han kvalm og må vente en stund for å prøve noe annet. altså de her mnd har vært litt sånn 'prøvemåned' på hva han klarer å spise. han klarer fortsatt ikke noe med smør og melk. da blir han fryktelig kvalm. og han som elsket grøt...heldigvis går det greit med 'ristet' brødskive,men alltid uten smør eller ost o.l  middager må testes og prøves hver dag,men det er ofte i små posjoner. han er mange ganger for dagen mye kvalm og blir og kvalm etter ulik mat.  han har prøvd alt av ulike nærings drikker / tilskudd m.m fra apoteket,men blir kvalm av alt. men han 'kjører' på og presser ned likevel litt  kalori pulver i vannglass ,men blir skikkelig kvalm etterpå.Han klarer å få i seg sånn noen lunde de kaloriene han skal,altså de 2500...daglig men ikke alltid.Men det er jo ikke noe ekstra da å gå på,heller ikke 'noe' å legge seg på av.Vi har blitt skikkelig nøye på å sjekke ut innholdsbetegnelsen på alt vi kjøper  for å se om hvor mange  kalorier det er i...ha ha og vi regner og plusser,vi prøver og tester... stikk motsatt av de som slanker seg.... jeg tenkte og om han spiser en snickers sjokolade,sånn innimellom så fikk han noen kalorier ekstra å gå på....Og det klarte han noen dager,men no blir han kvalm av bare å se på papiret.... det er og minuset,att noe går fint i begynnelsen,men så er det stopp...da er det kvalmenes plutselig,og da er det bare å prøve noe annet. 

alt i alt er det veldig slitsomt å 'streve' med maten,vekten,kiloene...Det han har funnet ut,og som ble sagt en gang på sykehuset sist han var innlagt,var att han klarer bare ikke å legge på seg. Det er ett eller annet de gjorde under operasjonen,da de fjernet magesekken som gjør att kroppen bare ikke klarer å legge på seg. Og det kjipe oppi alt er att han går ned kilo...og det var akkurat det han ikke skulle....det var det som ikke skulle skje.han ligger på den grensen til innleggelse OM han ikke gikk opp. Han er ikke gått opp, han har no på 9 mnd ,helt siden han ble syk,ble operert m.m gått ned over 40 kg. Det er alt for mye,han er fortsatt i kategorien alvorlig underernært og han blir bare tynnere. Det som og følger med vekttap er  att han fryser mye,så hver dag er det lag på lag med ull,gensere,jakker,votter og luer...likevel er han kald. det er liksom ikke noe å gå på. han blir jo ofte svimmel, sliten,trøtt ,slapp og formen er ikke alltid på topp.Beina både her og der begynner å stikke ut... og noen ganger blir han selv litt skremt av å se på seg selv...

 

kan vel si att det har blitt en tynn og slank kar dette no...



Fra forrige innleggelsen på sykehuset  i november ble det og diskutert hva som skulle gjøres OM han gikk mer ned og klarte ikke å legge på seg og gå opp. Det har vært snakk om å legge inn 'peg sonde' som er en sonde rett inn i magen. Men så mener en lege att det har ingen hensikt,så mener en annen lege att det bør prøves.så de blir ikke helt enig der... Så var pappen her like før jul til fastlegen sin  like ved her,og han mente heller ikke att 'peg-sonde' hadde noe for seg. Han mente Pappen bare måtte spise,spise og spise. Rett og slett jobbe hele dagen med å spise.  finne ut,prøve og teste hva han 'tåler' og kjøre på med det. og det har vi gjort over en mnd no, sånn iherdig, og vi har funnet ut sånn ca hva som går,og hva han tåler og ikke tåler.... og han spiser det, men selvfølgelig lite,men  ofte...her går det på mellommåltider og nattmåltider, 'trøstespising m.m... ha ha  is,chips og sjokolade...sånt folk legger på seg av..og vil helst slutte med .....  Men her jo  problemet  fortsatt att han klarer ikke å legge på seg... det vipper heller nedover..

noen ganger blir man lei,men det gjelder å ikke gi opp...men stå på videre...



Det er en daglig kamp for kiloene,men det har blitt en livsstil no,men det mest urovekkende er 'pilen' på vekta... Han vet att om han ringer sykehuset legger de han inn igjen og da blir det  sondemat,noe de sa sist...men erfaring fra sist var att det hadde jo ingen hensikt. Han gikk heller ikke opp der...kun noen gram en dag...sondematen hjalp heller  ikke med vekta,og det sa jo de og. derfor vet de ikke helt hva annet  de skal gjøre...Så da kan han like godt være hjemme å 'spise' samme mengde...

Men sånn ellers har han det bra altså,han er den han alltid  har vært, selv om han har blitt omtrent ugjennkjennelig...han er ved godt mot, er positiv og har ståpå vilje..han har den samme gamle humoren,ha ha og vi har det bra alle tross alt,og ikke minst vi har alltid noe å takke for og være glad for hver dag....

men han skal snart snakke med ernæringsfysiologen igjen og da får han bare høre hva planen fremover blir...inntil det får han jobbe videre med å spise og spise... 

 

Følg oss gjerne på facebook . 'Huset med de 10 barna'

Hvordan være en venn med tenåringene i huset.

Det er nok mange foreldre som synes det er vanskelig å ha samme kontakt med barna sine når de begynner å gå over i tenårene og ungdomsårene,som de hadde når barna var små. Plutselig er de små barna man måtte passe på hele tiden, hjelpe med alt,snakke til  i ny og ne, eller kanskje rope...for de hører jo ikke alltid...og ikke minst så maset jo  de små  om alt mulig...om stjerner og planeter,hvorfor er ting slik og slik.....og ikke minst få klemmer og kose med de ...plutselig er de blitt store. De vokser fra alt dette med pass,og hjelp,og klemmer og ... ... de er blitt  selvstendig,nesten som de tror de klarer seg helt selv...de blir litt fremmede på en måte... det er liksom ikke den  lille jenta lenger,med krøller og rosa sløyfe,eller lille gutten med myke bollekinn som var alltid så gode å knipe på....hvor ble tiden av? Det er på barna man ser att tiden går ' hørte jeg en gang....vi foreldre forandrer oss ikke så alt for mye....og det stemmer så absolutt....Det er som att man savner den tiden tenåringene var små...og når de var små, gledet man seg til de ble selvstendig og tenåringer og klare seg selv...ha ha  desverre  småbarnstiden går så alt for fort...og alt man har igjen er bilder og minner.....men godt er det iallefall  att det er ulike stadier i barnas liv,og det er alltid noe positivt og negativt med de ulike stadiene. og klart barn kan ikke alltid vær barn...de vil jo opp og ut i verden de og....det er livets gang det...de vil ikke bare bli liggende å sprelle i vuggen alltid ...de vil lære og oppdage, bli selvstendige, få ett eget liv, prøve, teste ut ting og ikke minst bli noe...og alt foreldre kan gjøre er å godta,respektere og akseptere att slik er det bare. de blir jo bare store om vi vil eller ikke. ha ha 

Våres Tenåringer her i huset pr i dag. jeg definerer tenåringer når de fyller 13......(ja ja Leah på 5 er ikke inkludert da..ha ha)

 

men så oppi alt hvordan da fortsatt beholde en god kontakt, ett godt vennskap, ett forhold til dette 'barnet' som ...plutselig er  blitt tenåring/ungdom...voksen...stor...selvstendig og myndig....??

Dessverre så er det alt for mange foreldre og barn som har veldig dårlig kontakt med hverandre. Mange unge misliker sine foreldre, og mange foreldre vil ikke ha noe med sine ungdommer å gjøre....de mener de skaper bare  problemer og vanskeligheter...de bare lager trøbbel...de er håpløse...osv..sier mange ...

dessverre det er mange som er  såret og skuffet...både foreldre og unge...og de fleste skylder på hverandre. Tror likevel att  den største skylderen i brutte fellesskap og dårlig kontakt  ligger først av alt hos foreldrene. Mange foreldre respekterer ikke sine barn, de forstår dem ikke, de har ikke imøtekommet deres behov, foreldre tar ikke  tid til ungdommen, lære dem å kjenne...fortsette å elske dem tross att de er blitt 'voksne'...De er fortsatt jo 'deres' barn....Men en ting er bra å vite...det er aldri for seint 

En av det grunnleggende med å bevare kontakten med sine barn når de blir større, er å tenke litt 'før' de blir tenåringer og ungdommer. tiden og overgangen fra barn til voksen går noen ganger fryktelig fort...Men klart det er aldri for seint. 

det viktigste er å være venner.. og hva gjør venner..jo de bruker tid sammen... Men det er ikke alltid lett det med en tenåring eller en ungdom...de har andre venner på sin alder,de går på skole,går på trening, har lekser,hører på musikk ,er ute med sine venner m.m  

men da kan det være nok med en dag i uka,ta de med på noe,eller vær med de på noe de liker..om det er biltur,shopping,kino,gåtur, se en film sammen ..osv eller lag noe god mat hjemme og snakk om ulike ting,viktig å le sammen og være avslappet og naturlig med tenåringene.humor og ta seg selv lite høytidelig er en viktig nøkkel....



 

det er og viktig att ungdommen ser att vi bryr oss om de..,bryr oss om deres interesser, bryr oss om det de gjør på,men til en viss grad. Noen ungdommer vil heller ikke att foreldrene skal blande seg for mye. men ved å 'blande' seg litt, viser iallefall foreldrene att de bryr seg. og ungdommene vil egentlig att de skal bry seg... 



 

vær åpen for hverandre.... la ungdommene vite att foreldrene hører på de,att de bruker tid til å lytte til hva de har å si,deres meninger,spørsmål m.m de må få vite og være trygg på att de kan snakke med foreldrene om det er noe.overse eller ignorer de ikke.

respekter ungdommen.. respekt har veldig mye å si. Respekter att ditt barn er slik,mener det,og gjør det,vil det,ønsker det  osv om barnet vil gå på 'den'eller den' skolen/linjen,vil bli 'det og det 'eller ikke vil gå 'der og der' i det hele tatt... så må de vite att uansett hva de velger må man respektere det,og att de føler seg støttet uansett hva de velger. 

komme med gode råd.. Det er viktig att ungdommer vet att de er ikke voksne enda,de har mange erfaringer og utfordringer foran seg,og de må da være åpen for både råd,veiledning,gode tips og rettledning av voksne som har noen år på baken.... att det er positivt,og gode råd er bra å ha med seg videre.det er heller ikke alltid ungdommen ser konsekvenser av ting lenger fremme.

Gode rammer og regler.. ungdommer trenger  rammer og regler. Det er ditt hus,og du som foreldre bestemmer, men de bor der og ,og sammen kan en lage regler som alle er fornøyd med.

 

la de kjenne seg betydningfull...man trenger ikke overdrive,men skryt naturlige når de gjør no bra, ta de med,inkluder de,ikke tro att de vil være for seg selv...inviter de med på ulike ting,og la de og  ta avgjørelser sammen med foreldrene...la de få føle seg viktig og att de er din sønn eller datter som du er glad i uansett....har man flere tenåringer i hus,så må en prøve å være så rettferdig som mulig,og unngå å gjøre alt for store forskjell,det merker de godt.er det noe de ønsker,vil m.m la de få prøve seg,ta sjangser m.m 

Ruben her,hadde lyst å prøve seg som 'kjøpemann' - og det kunne han klart få...



Vær ett Forbilde.....det hjelper lite å få ungdommen til å  rydde rom eller hjelpe til om rommet til foreldrene ser ut som en bombe...eller huset generelt...

Diskuter gjerne med ungdommen,vis att man er ulike,se ulikt på ting ,ulike meninger osv... det er viktig å få frem ulik syn på ting,men det viktigste er å være enig om å være uenig om saker og ting.det hjelper lite å presse igjennom 'egne' meninger og att det et det som er alltid rett!!! men oppstår det situasjoner,problemer,utfordringer...så er det viktig for tenåringen att man står sammen,både  om å løse en situasjon,eller finne løsninger...

 

Det finnes nok mange andre ting for å være en venn for tenåringene, og for å gjennomføre alle de her punktene som er nevnt over er man nok en perfekt foreldre,men det finnes desverre ikke, det finnes heller ikke perfekte ungdommer,men alle har noe å strekke seg etter,og det er aldri forseint å begynne å bygge relasjoner eller vennskap, det har man mye igjen for seinere.Man blir de beste venner.  Det er og viktig att både barn og unge ser att foreldrene ikke er  feilfrie,att de er bare mennesker de og,att de er svake,att alle har en vei å gå,men og viktig att foreldrene innrømmer sine feil,ber og unnskyldning om det er behov for m.m og ikke minst att tenåringene som og gjør feil,og dumme ting kan få ordne opp,og sammen glemme dumme ting,og heller ikke bruke det mot de seinere. 

 jo flere man står sammen - jo  sterkere står en!!!



 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook: 'Huset med de 10 barna '

Enda en 'Fjortis' i hus - og en bursdags gave til 'nye høyder' !!!

Plutselig var det enda en fjortis i hus...det var sånn rett over natta liksom...ha ha  Alle her visste jo att den 'Første' gutten som ble født inn i Familien, altså Ruben hadde bursdag no i slutten av Januar,og vi har i lang lang tid funnet ut og tenkt på hva han skal få i gave...og DET blir noe stort......Men likevel...plutselig kom vi på att...oj...det er jo i mårra...Synes denne januar måneden har gått veldig fort...tross att januar er en treg og kjedelig mnd. Altså ikke i år. Men egentlig har det vært full fart hver dag,så tiden har rett og slett fløyet og det er nok grunnen....

Hipp hurra for Fjortisen vår...gratulere så hjertelig med dagen Ruben...vi er kjæmpe glad i deg og ønsker deg alt godt...



Men som vanlig er tradisjonen her i huset att bursdagsbarnet får velge middagsmat og ønske om de to aller beste kakene de liker. Og intet unntak for fjortisen vår...
For no er Ruben blitt en ekte fjortis han og...ha ha  Og jeg tror absolutt att han er glad han blir eldre. Alt er jo så mye mer staselig det...  Og i grunnen er det rart att den lille lyshårete, krøllete sjarmerende gutten  som han en gang var er blitt stor, høy, mørk ,veltrent kjekk ungdom.For Ruben er en veldig kjekk, snill ,grei, hjelpsom ,høflig, og ordentlig gutt. Han gjør ting skikkelig, ikke noe slurv der og det er sjelden noe tull med den gutten. og det er ikke for å skryte,men det er faktisk tilfelle...og alle sier det og. på skolen, blant andre ungdommer, han hjelper i bruktbutikken og kunder kommenterer det titt og ofte...

Men tross att det er en  bursdag for en tenåring så må jo vi feire det på lik linje som de andre. Så da var det bare å hive seg rundt å finne ut om hva  vi hadde i skap og skuffer,om vi hadde det bursdags barnets ønsket??? ta turen på butikken , bekrefte  bursdags gaven m.m  Og den bursdags gaven DEN  gleder vi oss til å presentere. Den tar han virkelig til ' nye høyder' bokstavelig talt !!!

Jeg og Pappen har bestemt att dette året,når barna har bursdag,skal de få en bursdags gave de seint vil glemme. En Opplevelse de lenge har snakket om,ønsket,eller att vi rett og slett bare VET att dette liker de utrolig mye ,setter utrolig pris på og ikke minst blir kjæmpe glad for. Vi kom på på ideen når vi gav Rebekka her på 17,den opplevelse rike turen til Moldova i julegave. Det var noe hun ønsket, ville og ikke minst satte stor pris på. Så da fant vi ut att hvert av barna skal og få en minnerik eller en opplevelse rik gave de vil sette pris på. Og det er ikke vanskelig, for her er jo barna glad og takknemlig for den lille ting, men  likevel, om det er 'noe' spesielt de har kommentert, eller nevnt så snapper man det opp og 'lagrer det'...!!! det er og en fin måte å 'sette ' pris på barnet. og 'gi' akkurat 'det' barnet 'sitt' spesielle ønske. noe kan være dyrere enn det andre, men barn ser ikke 'penge verdi' i ting. de 'ser' HVA det er, og OM det er noe de elsker å gjøre !! og det gleder vi oss alle til. ikke noe er bedre enn å gi barna noe de blir veldig glad for. Klart barna kan få ting i gave, men tror att en 'opplevelse ' kan være like flott gave. og ikke minst dyrere da...ha ha  men det er en prioritering som er verdt det. Tror og att det er viktig å 'gi' barnet 'sin' egen 'greie' liksom.

 

 

Og Mens Pappen lager til middagen er vi andre en tur ut. ..største jenta var på jobb så hun er ikke med her på bildet



 



mange skjønne svaner og ender...



 



" hei ,hei Svaner..."



Vi tok med oss største jenta på vei  hjem,for då var hun ferdig på jobb. Og Så tilbake til Ruben. Hans middags ønske var pommes frites og kylling/salat.. og da ble det slik. Det er noe alle liker her.... 



 

kakevalget var ikke vanskelig for den gutten. Oreo kake er en favoritt, men så vet vi jo att 'en' kake er alt for lite her, så da var andre valget var marsipan kake.Og det er og noe de liker her og.



 

 



 

 



 

 



 

 



så var det gaven da...Den var vi alle så spent på....



 Som jeg har skrevet før, eller for de som ikke vet det  så er Ruben en gutt som er utrolig opptatt av Fly. Han har bestemt seg for lenge siden att han ønsker å bli pilot / flyger. Han følger med på 'flykommisjonen ' på tv og han kan omtrent alle navn på fly, alle flystyrter som er skjedd i Norge siden de første flyene i 1936. Og googler på alt med fly, og har skikkelig peiling på fly.... Han spurte her en dag ,mamma hvor gammel var du i 1988? då skjedde det en styrt med Widerøe flyet i nærheten av Brønnøysund...husker du det???    øhhhh...nja...jo...ikke sikker....kanskje...

og vi vet att han er utrolig interessert i alt med fly, og hver dag på vei til skolen kjører vi forbi en liten flyplass her som Drammen Flyklubb driver å kjører småflyene sine...det har vi sett spesielt i helgene, i ferier, sommer, høst og vår...flyene kommer og går, letter og lander... og Ruben sitt ansikt er trykt langt inn i vinduet når vi passerer der. .ha ha 

så her for en god stund siden,lenge før jul, sjekket vi litt ut om de driver med 'prøve timer på fly' - om det er mulig å bestille noe slikt, evnt pris,når osv... For DET ville vi gi Ruben...En Prøve time med ett motor fly for to personer...Pilot OG Ruben...

Og dette vet vi er noe som han hadde blitt utrolig glad for,settet pris på og dette blir en garantert minnerik opplevelse... Siden vi måtte bekrefte prøve timen med instrøktøren er att de er avhengig av vær om de kan fly eller ikke. Og siden det er vinter,må det sjekkes ekstra nøye... her er det næmlig skkkelig vinter,ikke mye snø da...men kaldt,isete og frost... og både is på rullebane og is på flyet m.m må tas hensyn til...og dagen i dag hadde uansett ikke gått for det var så mye tjukk tåke.Og da ser en så lite oppe... Men det ble avtalt prøve time på motor fly for Ruben Natanael neste lørdag 28. jan ( OM det ble dårlig vær den dagen,ble det søndag...) SÅ Gled dere for oppdatering herfra på det....ha ha

 

 

men først må ett lys blåses ut og ''''Happy Birthday synges...''''



Og sååå leses kortet opp og 'gavekortet' på Flytimen....Han smilte godt og var veldig fornøyd med den gaven altså......Men han måtte absolutt innrømme att det hadde han aldri trodd....og  siden det ikke er på selve bursdagen det ble flyging,så ble litt sjokolade en fin trøst så lenge...ha ha  Det er han nemlig veldig glad i og...



Ellers koste alle seg med kaker og Så no gleder vi oss alle til neste helg, for her kommer gjengen til å troppe opp på sidelinjen, dette må vi få med oss...og jeg tror og att det vil bli noen misunnelige lillebrødre...ha ha

 

Følg oss gjerne på Facebook . ' Huset med de 10 barna'

 

Ett Barn mindre...

Da har største jenta her i huset Caroline,som for tiden går i Oslo på sykepleien  bestemt att hun vil flytte inn i en leilighet i Oslo sammen med 3 andre jenter som studerer. Og da blir vi ett barn mindre her i huset...vel.vel barn og barn...ungdom er vel rette ordet.......Ikke det att vi merker så mye av det da,for en til og fra merkes lite ha ha 

men klart en store søster er absolutt god å ha til mange ting,



Men hun har tenkt en stund på det,for selv om det er ikke mer enn 1 time med tog herifra til oslo,så er det ofte stopp og venting i Drammen,og da tar det fort 1 1/2 time.Og så tar hun T- banen fra togstasjonen i  sentrum og opp til skolen som ligger like ved Frognerparken,og da går tiden.   Ellers er det flere dager med bare 3 timer, både  gruppe arbeid,eller forelesing på få timer på skolen,og da er det  så langt å bruke 3 timer tur/ retur med reise for de få timene. Ellers skal hun snart ha eksamen igjen og det er mye lesing,og hun føler ikke alltid det er ro nok her i dette 'lille huset' til lesing,når det er så mange her. Det er heller ikke så lenge til de skal ut i Praksis og da blir det i Oslo. Og Dagvakter på Sykehuset begynner kl 07.00 og om hun skal ta toget minst en time før + t-banen blir det fort tidlig opp og lange dager. 

Det passer og fint no i januar å flytte 'hjemmefra'  i forhold til  borteboer stipend som hun får hos Statens lånekasse,så hun taper omtrent ingenting på å flytte. Hun har over en stund sett på flere annonser,men dette noe hun likte best og det er en stor leilighet der det bor 3 andre unge  jenter som studerer ulike andre ting. De var veldig fornøyd etter visning med en ny 'samboer'. De har egne rom og deler da kjøkken, bad og  og ett 'allrom'. Og det ligger bare like bortenfor karl johan og slottet. Så det er gangavstand til sentrum og det tar bare max 10 min med T-banen til skolen. Og dette er og bare noe som vil gjelde frem til sommeren.så det er bare ett halvt år.

Det rommet hun leier har en stor seng og ett skap,så hun trenger ikke så mye annet der enn klær og sengetøy m.m men vi må ta en tur inn og se om det er plass til ett nattbord eller  gardiner eller noe annet småtteri,så det kan bli litt koselig i allefall det halvåret hun er der.

 

Ett lite helt ok felles  T- kjøkken 





Ett lite helt ok felles Allrom...sofa og tv og de pleide en gang i uka å være litt sosiale sammen og kanskje lage noe god mat og se en film m.m 


 

Ett lite innblikk i soverommet...det var visst det beste rommet, for dette vender mot bakgården,og der er det rolig...de andre rommene låg på andre siden av gangen, og vendte ut mot gaten...altså mer støy



De andre jentene som bodde der var og veldig gira på att alle de som bodde der måtte bare ta med besøk...Og når de hørte att her i huset var det 9 søsken, som sikkert ville besøke store søster i ny og ne,så var de helt over begeistret og ønsket de hjertelig velkommen...ha ha ...tror ikke de vet hvordan det hadde vært om en så stor gjeng hadde kommet samtidig...men vi får dele de opp noen ganger,så vil nok alle få noen turer hver...ha ha  En av jentene var enebarn,så hun måtte bare le...

så allerede fra neste uke forsvinner Caroline,men hun kommer nok hjem noen helger av og til,hun jobber jo her i helgene,men vil kanskje og se etter en ekstra jobb i Oslo i tillegg når hun først bor så nær der. så tror absolutt hun gleder seg litt ja....er jo veldig fint både rundt slottet og karl johan og områdene der når det våres...og det er fine plasser å gå på tur,sitte i parken m.m Tror og att hun kan få det 'for' stille ...eller att hun vil treffe småsøskene i blandt...att hun bare må ta en tur hjem...ha ha

 

Bilde er fra da vi var på 'Oslo tur' i vår..... 



 

og no får vi jo og i tillegg en fin anledning til å ta noen ekstra turer til Oslo...

og selvfølgelig er det noen som  kjenner og vil besøke henne som er i Oslo,er hun glad for besøk og overnatting er fullt mulig...( Feks fra Bergen eller noe...)

 

 

Følg oss gjerne på Facebook , 'Huset med de 10 Barna'

Vi er så Uendelig Takknemlig...Men samtidig Så urettferdig !!!

Det er jo ikke noe nytt att jeg ofte og til stadig uttrykker alt vi bør være takknemlig for. Att vi har det så godt, tross både utfordringer og problemer som kan møte oss alle i hverdagen. Men og om vi ser vekk i fra det, og fokuserer på alt vi har, om det er mat, klær, tak over hode, seng og sove i, får stå opp hver dag osv ,men ikke minst att vi har hverandre så har vi enda mer å være takknemlig for. Og man burde hver dag være så glad og takknemlig for alt dette, og ikke ta det for gitt,eller att det er noe selvfølge.

DENNE Artige GJENGEN ER VI SÅÅÅ GLAD FOR....



 

MEN.... Så her en dag tenkte jeg over en helt annen ting, noe som var så uendelig mye mer å takke for,men samtidig så utrolig urettferdig!!!  att egentlig alt det andre vi har å takke for hver eneste dag bleknet totalt og fullstendig i forhold til. OG det er heller overhode ikke noe selvfølge...langt i fra.

For å begynne helt på begynnelsen har jeg alltid vært glad i barn,jeg startet tidlig i 8 års alder å være trillepike/ passepike for nabo barn og barn i gata...m.m  og jeg bestemte meg tidlig att jeg ville jobbe med barn,og når jeg ble stor skulle jeg ha mange barn...Jeg har i mine ungdoms tider  jobbet i flere barnehager og jeg trivdes veldig godt med det. Og man blir absolutt glad i de barna man møter hver dag,de man leker med,prater med, tar i mot og leverer.. man finner og ut etter hvert som årene går og man omgås mange barn daglig att barn er noen små sårbare vesener. I den forstand att de er total avhengig av att noen gir dem både omsorg og kjærlighet,att de blir sett og hørt.... og dette er noe alle barn trenger,dette er noe som gjør barn trygge, tillitsfulle, og att de har det godt... Men den dagen jeg fikk mitt eget barn,da ble det noe helt annet. man opplever en helt annen kjærlighet til sitt eget barn, enn  til andre som man bare passer. Ditt eget barn er fra ditt kjøtt og blod,det har lagt i din mage i mange mange mnd. og man kjenner morsinstinktet,omsorg  og morskjærligheten komme når barnet blir født.det er nok absolutt noe som er nedlagt.  

I alle fall sånn stort sett er det slik. Klart ikke alle føler noe morskjærlighet med det samme barnet er født ,men det kan komme gradvis,og så er det noen igjen som faktisk ikke har så mye av verken morskjærlighet eller mors instinkt, og det samme kan sies om far...Det er heller de som svikter på omsorgen,eller de klarer ikke omsorgen av sitt/sine barn. Og det kan være av ulike grunner.Det er og barn som har det vondt og vanskelig hjemme og de får ikke den kjærligheten og tryggheten som små sårbare barn trenger.  De barna må da få hjelp, og i Norge i dag har de ett barnevern som skal hjelpe de barna.

Vi har alle hørt om barnevernet. De gjør en flott jobb mange plasser,og mange barn som har det vondt og vanskelig får hjelpen som de trenger. De får komme i foster hjem som gir de trygghet og omsorg.Og mange barn er glad og takknemlig for att de fikk hjelp,for de hadde det ikke bra hjemme hos mamma og pappa.

Når jeg alltid har vært opptatt av Barn, likt barn, og jobbet med barn, og har selv mange barn, så har jeg og som den gang jeg jobbet i barnehagen alltid synes utrolig synd på de barna som har det vondt og vanskelig hjemme. jeg har alltid  intressert meg og fulgt med saker der barn er innvolvert. Og jeg har aldri skjønt hvordan en mor eller en far kan gjøre sine barn så vondt att barna må bli tatt i fra de. Jeg bestemte meg og tidlig etter att jeg fikk egne barn att jeg vil gjerne være en slik familie som vil åpne opp hjemmet og hjelpe barn som har det vondt. Om det er som avlastningshjem, eller fosterhjem for en periode, permanent  m.m er det akkurat det samme. Her er det så mange i familien som hadde ønsker gjerne  ett eller to barn ekstra velkommen. Her er det alltid noen å leke med, som bryr seg, å være venner med, inkludert osv... så her ville de fått det bra. Det hadde og vært en glede å vært til hjelp. Men vi har alltid hatt småbarn, og de minste må være så og så gamle før andre barn kan komme. man må og ha stabil og god økonomi, eget hus og hjem m.m  Så det har ikke vært noe aktuelt enda.

Men så har vi og hørt siste tidene att dessverre så gjør barnevernet i mange komuner veldig mange feil og overtramp. jeg synes absolutt att barnevernet før gjorde en bedre jobb enn no. I dag hører og ser vi om det ene tilfellet etter det andre om barn som blir tatt i fra sine hjem,fra mamma og pappa,sin trygghet og kjærlighet og det helt uten god nok grunn. Det har vært mange saker oppi media siste tiden der en og ser att barnevernet har tapt,for det har ikke  vært gode nok grunner. det sier jo en del. Att mange må rømme landet for att ikke barnevernet eller politiet skal ta barna er urovekkende. Jeg har og fulgt med flere over tid  som har på urettvis måte blitt fra tatt barna sine. De kaller det for kidnapping. og det sies fra barnevernsadvokater att det er hundretals på hundretals av barn i landet som er tatt fra barn på urett måte. og barnevernspsykologene går og ut å sier att barnevernet gjør feil i de fleste kommuner i landet. Att faktisk mange barn lider fordi de er tatt i fra mamma og pappa...stikk i motsatt av det som var hensikten. Og dette er ikke noe nytt for de fleste, dette har og de fleste fått med seg og det er veldig trist att dette skjer. og alle som er foreldre, alle som er en mamma og en pappa som faktisk er veldig glad i sine barn, virkelig bryr seg om dem, og ønsker de det beste som finnes, de vet att det verst som kan skje er att noen fremmede kommer og tar de rett fra dem....Og da snakker vi ikke om de som er ulike grunner bare ikke klarer å ta seg av dem, eller om det er rus og vold inni bildet....

skal jeg selv tenke den tanken gjør det skikkelig vondt i Mamma hjertet...jeg vet bare ikke hva jeg skulle gjort om det skulle skje. Att jeg skulle klart meg er jo en ting, men hvordan ville de små barna her hatt det ...faktisk en utenkelig tanke....hadde de aldri vært traumatisert før hadde de i alle fall blitt det da. garantert. Og har de aldri skriket før hadde de i alle fall gjort det da...

Vi hører ofte om barn som tas fra mamma og pappa urettmessig, får store problemer,de blir traumatisert, redde, fylt med frykt, angst, sint, vanskelige,innesluttet, gråter mye,eller aldri...osv osv.. statestikken sier og att det er over 130 barn/ungdommer som har vært under barnevernet som tar selvmord i året...det er høye tall. Og urovekkende..Og dessverre ikke mange hører om det.det er tabu belagt...så synd.

En mormor fortalte en gang om barnebarnet på 5 år som var fratatt moren når hun var 4 år,så hadde det barnet blitt så vanskelig att før ett år var gått så orket ikke fosterforeldrene å ha henne mer.da ble barnet flyttet til ett annet hjem...Og når mamman og mormoren  hører dette gråter deres hjerte for den lille jenta. hun vet så godt hvorfor hun er vanskelig... og hvorfor skal det lille barnet bli flytte hit og dit...det er jo til mamman hun vil...det er mange barn som gråter seg i søvn hver dag...i ett fremmed hus,fremmed seng og fremmede folk....de våkner på en fuktig pute...så husker de hvor de er...de kan ikke løpe inn i mammas og pappas seng å krype under dynen...det er de små hverdagsgleder man innser ikke er der lenger....

det er så mange historier som er så utrolig triste.....jeg tror ikke det er rette måten å gjøre det på...er det rus og vold og grov omsorgsvikt er jeg fullstendig enig,men er det andre grunner,skal det alltid med samfunnets hjelp gå å løse situasjoner så barna kan få være hjemme med mamma og pappa. Det er noe spesielt med sine egne foreldre. Det er noe en mamma kan gi som ingen fosterforeldre kan gi noen gang....



 

 

Det som gjør oss så uendelig takknemlig er etter å lest  ett virkelig  trist hjertesukk fra en mamma...

 

"Nå er det andre natten jeg sitter våken og alene av den grunn at jeg tenker og savner ungene mine så fryktelig.Det har gått over et år nå - men det gjør like vondt enda og det forsetter sikkert slik framover med tanke på at man skal begynne å krangle ang samvær og flytting med BV.de barna som ligger så  godt og trygt under dynen sin i kveld  hos mamman og pappan sin,de er så velsignet, men uvitende,heldig er de.  tankene går på når får jeg se mine barn? Hvorfor sliter hun på skolen,jeg er urolig for at hun smiler ikke som før. Jeg kjenner ikke igjen dem...og det gjør så inderlig vondt. Når blir det bra? klarer vi å rette opp det som har skjedd dette året , det forsømte? er vi sterk nok. ? vit at jeg føler med dere alle som har barn som er fratatt deres barn... jeg måtte bare få sagt hvor utrolig  vondt jeg har det nå i mammahjerte mitt...."

 

Ja vi er så uendelig takknemlig for att vi har Barna våres, att vi kan kikke inn på rommet her og se de alle ligge trygt under dynen sin og sover...uvitende... att vi er så heldig å få kunne se de vokse opp, gi de kjærlighet og omsorg, være sammen, le sammen, å få trøste de når de har slått seg eller er lei seg...være til stede for de, hjelpe de, lære de nye ting, gi de klemmer,ha de på fanget lese, synge tulle og tøyse...og la de få vite att vi er glad i de....og ikke minst ...ja legge de på kvelden der de kan føle seg trygge - MEN det er så utrolig urettferdig.....Livet det er så utrolig urettferdig..... for mange....

 

Vi som har barna hos oss,og att de er hjemme hos mamma og pappa,vi er ikke klar over hvor heldige vi er....og barna som er så glade og trygge....de vet ikke hvor heldige de er.....



 

 



 

Nei det er faktisk ingen selvfølge att vi har barna våres hos oss....  og det gjelder så mange andre og. Når man ser og hører hvor mange urettferdige situasjoner det er rundt om....Tror og att det er viktig å fortelle barna og att ikke alle barn har det så bra på dette området, att vi har mye å være takknemlig for....for det kan fort være en i klassen eller på skolen som havner i en slik situasjon...att de må flytte fra mamma og pappa... da er det positivt att barna kan og være forberedt på dette.

Mange  kan si att det er nok en grunn til att barna blir tatt i fra foreldrene...ja mange ganger...men etter siste tiders belysning om mye urett  som er gjort mot barn og foreldre, så det mange mange tilfeller uten noe god  grunn i hele tatt....og når man leser enn annen mammas hjertesorg og savn etter sine barn, og mange hundre andre mødre og fedre likedan......hvor de ser sine barns klær, sko, seng, leker, rom osv som daglig er der, men ikke selve barnet...det er absolutt noe som gjør vondt... virkelig vondt... og det samme gjelder barna...hvor vondt har ikke de det....og man kan ikke forstå hvordan noen av de har det, man kan bare tenke seg til det....og føle med de......og bare håpe og tro att det kan bli en forandring i dette landet.

 



 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK; 'Huset med de 10 barna '

"Hjelp! Vi drukner i Kaos...."

Dette var altså ikke mine ord,men det var overskriften  i denne mnd 'Foreldre& Barn' - der de tar opp tema 'smarte tips til ryddigere og reinere hus- og unger som hjelper til.



det er mange mnd siden jeg fikk en koselig mail fra en fri journalist som lurte på hvordan en familie med 10 barn kan ha det ryddig...og om jeg hadde noe tips og råd. Og selvfølgelig Jeg må vel være rette person å spørre...ha ha som har 'rot på hjernen'...om det er noe som heter det. Uten att det trenger å være noe negativt i det. Klart,bor det 12 personer i huset,vil jo klart det vise og man skal heller ikke være 'hyper' på rot,men om det ligger å slenger leker og klær over alt,og ikke minst oppvasken flyter over på kjøkkenbenken OG ingen gidder å gjøre noe med det...ja  då kan flere med meg være enig att det er jo sååå mye triveligere å ha det ryddig rundt seg. og med mitt motto ...'Ta ting med en gang'- så slipper man å 'ta igjen' ting som er ekstra tiltak...

i allefall denne mnd av bladet,kom da ett innlegg om ' Tibarnsmamma med rydde regler '   egentlig såg hun journalisten ett blogg innlegg jeg hadde skrevet om ' Når ti barn hjelper til i huset'- og da ble hun imponert over hvor flinke alle barna her var å hjelpe til og gjøre en innsats i huset. og kontaktet da meg om det. det er og ett par andre innlegg fra andre om rydding/tips/råd m.m i samme bladet.

Vi visste ikke når dette innlegget ville komme i bladet,men jeg synes det var helt topp att de tok det med i Januar,og grunnen er det att det er så mange som skal vaske og rengjøre sååå veldig til jul. Og klart det var helt vanlig før,men i seinere år har alle det så veldig travelt før jul med alt som skal ellers gjøre,og om man då i tillegg skal begynne å vaske ned huset før jul er man totalt utslitt når julen kommer. Men januar derimot er en av årets kjedeligste mnd. Det er kaldt,mørkt og surt og ikke noe spennede skjer i januar...det er liksom en mnd man må puste ut etter alt julekaos mnd før. Og hva passer da ikke mer da enn å ta en ekstra rengjøring ...ha ha det er jo noe med nytt år og alt skal begynne med blanke ark,eller starte på nytt... hvorfor ikke rent tak eller vegger...

Men klart dette innlegget handler mest om hverdags gjøremål, og klart lørdag er beste dag for både husvask og sengetøyvask i allefall her i huset,men ang rydding så er noe man må ha gode vaner på og gjøre hver dag. Og som jeg sier i innlegget att det er lurt å starte tidlig å la barna hjelpe til,for da blir det fort en vane,det gir barna ansvar og god læring til en dag de skal stå på egne ben.Man må alltid tenke lenger frem. Synes absloutt det er litt trist att en del ungdommer på 16 år kan fint innrømme att de aldri har redd opp en seng, skiftet sengetøy,vasket gulv eller tatt i en oppvaskemaskin. m.m Da er det klart ikke ungdommens feil,men foreldrene.  'De skal tidlig krøkes' heter det...og det er noe som absolutt gjelder barn som er med å gjør noe hjemme.  la de få ansvar,oppgaver,rydd sammen og gjør rydding til noe morsomt og positivt,ikke til noe negativt. da blir det ofte ett mas og ett pes.og spesielt i disse dager når mange unge sitter og bruker mye tid til internett og skjerm,er det bare bra å aktivisere de og det er aldri forseint å begynne å lære barn og unge å hjelpe til.



Rydding kan være morsomt det. har man faste plasser å legge ting på,kurver,bokser,skap og skuffer m.m er det lettere både for store og små og legge ting.Og ikke minst det er lettere å 'finne' ting igjen når man skal ha det igjen. Og klart når alle er sammen og gjør en innsats på både vask og rydding for eksempel en lørdag, så er det en fin dag å gjøre noe sammen som en belønning seinere. Som å se en familiefilm sammen med popcorn og smågodt, spille ett brettspill, lage god mat m.m  Barn trenger ikke noe betaling for å hjelpe til hjemme. Når de selv en dag får hus og hjem hvem skal da gjøre jobben....jo de selv...og det er ingen som betaler de da....Når de bor der og har rom og leker, bruker klær og spiser mat m.m kan de og  fint  læres opp att de kan og være med å ta del i  husarbeidet. Att det er en naturlig ting. Og ikke minst det å hjelpe til og hjelpe mamma og pappa,det er noe veldig positivt. Det å glede andre, gjøre en tjeneste, hjelpe osv vil og returnere tilbake før eller seinere.



 

 



 

Her er  mine Rydde tips...har egentlig  mange flere, men dette er gode og grunnleggende tips.



Når det står forklare barn og ungdom hvorfor det er viktig å ha det ryddig.... er det viktig for å ikke minst trives, for alle trives så mye mer i ett ryddig og oversiktlig rom ,enn i ett rotete og full kaos rom...og det er både barn og unge enig med. En annen viktig ting er jo att skal man ha en ting,så er det så mye  lettere å finne det når man skal ha det...For både barn og unge blir skikkelig sur om de ikke finner noe som de skal ha...hvor er skoleboka mi??? hvor er genseren min???buksa mi? lua, hanskene...osv... "jajaj  hadde du lagt klærne  og tingene der jeg sa her om dagen, hadde du funnet det med en gang..."

MEN alle lærer.Og igjen må man repetere...  'gjør ting,legg på plass,ta det...med EN GANG så er det gjort liksom...

Dette innlegget som kom no i 'Foreldre & barn bladet er grunnet på der vi bodde før ,og i det store huset vi hadde før var det så mye enklere å ha kurver,bokser,skuffer og skap til faste ting. Det var lett å holde rommene ryddig,samme med kjøkken og stue og bad...

Etter vi flyttet og her vi bor no inntil videre,er det langt i fra så stort og romslig,men likevel,tross banankasser og søppelsekker over alt,har vi ting på faste plasser,for det må vi bare ha, ellers blir det fort kaos og rot ja. ...vi har en kurv til sokker,til truser m.m  fast plass til  hansker,sko ,luer og yttertøy, skolesekker og oppe har vi  kurver til lego,togbane,div leker m.m   Når ting man bruker i hverdagen  har faste plasser finner man de fort igjen. Og noen ganger både ang rydding og holde orden på ting  så kan man klart lure på om det går 'inn' i det hele tatt på barna her...ha ha  Men så her en dag når de 4-5 minste var oppe og ned kommer Aron på 6 år ....og gav meg en lapp...og samtidig sa han sååå pliktoppfyllende så mulig  det som stod på lappen...



  ja...og hva står her da... "Leah og Beni ( altså Benjamin) har rotet på rome"

og så står det en gang til ..." Lea og Beni har rotet i sengen"  ha ha   Og Aron er en gutt som er veldig flink å rydde og hjelpe til og liker veldig godt å ha det ryddig rundt seg. ( hm.hm...er det arvelig mon tro...ha ha ) så han er ofte fortvilet på de to andre småsøskena som gjør ofte stikk imot det mamma har sagt de ikke skal...som å rote med dyner og puter m.m på rommet... men det hadde tydeligvis skjedd no da siden Aron kom og sa i fra og i tillegg dokumenterte det med å skrive det på en lapp...ha ha     Men her i huset er barna veldig flinke å hjelpe, det er ikke vanskelig å be de gå verken med søppelet,eller ta oppvasken- de vasker både klær og gulv og tørker støv til den store medalje... og når barna 'ser' att det er både 'naturlig' og 'en selvfølge' i ett hjem att man hjelper til så skjer det og uten mye overtalelse og masing.

og 'premien' blir jo da att man slipper å 'drukne' i kaos og rot,for det er sååå mye mer 'tiltak ' å ta det igjen.

Følg oss gjerne på Facebook , 'Huset med de 10 Barna'

 

 

sterke inntrykk

 

 Da er det gått halan  uke siden vi sendte av gårde neststørste jenta her Rebekka til Moldova...det som var garantert årets meningfulle  julegave.og dette var noe også Rebekka ville og ønsket. Så her kommer ett lengre foredrag om opplevelsene hun hadde der nede.

De skulle møte på flyplassen på nattestid,for flyet gikk grytidlig om morgenen. Og her i huset ble det ganske så stressende 12 timer før. Rebekka hadde pakket og alt klart på dagtid, det som gjenstod var passet....Jammen det låg jo her bare for noen dager siden.. og alle var sikker på att det låg i 'den' skuffen, der låg andre pass....og vi leitet og leitet...hele huset her var innvolvert i leitingen. store og små...og no var det godt att vi bor i ett veldig lite hus...ha ha  vi leitet på de mest utenkelige plassene, vi endevendet huset omtrent, men borte var det...t.o.m ute leitet vi...det er næmlig noen små her som noen ganger kan kaste ting ut vinduet...ha ha ...Men det var borte vekk...I 12 timer leitet vi,og det nærmet seg avreise til Gardemoen...Vi ringte Gardemoen, og den eneste løsning var å dra dit med en gang ,midt på natta og få ut ett nødpass. Og slik ble det..og heldigvis ordnet det seg,og hun fikk dra.Det hadde vært litt problemer i Moldova med nødpass, men det ordnet seg det og...De skjønte nemlig ikke der nede hva ett nødpass var...ha ha

Her hjemme satt fly entusiasten vår Ruben å kunne følge med på nettet hele flyreisen...

Turen starte med avgang tidlig om morgenen,de mellomlandet og i Wien og derfra videre til Chisinau/Moldova

flyturen...



Det ble lite søvn den dagen på de reisende  og når de kom ned ble det middag og rett etterpå skulle de begynne med nedpakking av julegaver og matkasser som de skulle dele ut til fattige familier dagen etter. Så de var godt trøtte.Men en vakker solnedgang møtte de da de kom ned.

Rebekka er i full gang med matkasse pakking...
 

Det var mange frivillige som og var med på pakkingen,det var vedig kjekt sier Rebekka. De fikk ulike matprodukter  som ble pakket i matkasser. som skal holde ca en mnd. Til større familier får de flere matkasser. Det ble pakket litt annerledes til kvinnene i kvinnefengslene. Det var ikke alt som var lov å ta inn der.Så etter en mnd vil frivillige der nede fortsette med utdeling av matkasser til de fattige.



Her skulle Rebekka og de andre i Teamet få bo. Det er ett Barnehus/barnehjem  som og er bygget opp av midler for Norge. der mange fattige og noen foreldre løse barn har fått hjelp, hus, hjem og skolegang...Der bor og noen familier.no var det ikke så mange barn der siden de hadde jule ferie og de som hadde noe familie var hjemme der.så da sov de på de rommene. Men det var ellers flere småbarn og mødre  der som de i Teamet fikk kontakt med. De leket med barna  m.m 
 


 

Dagen etter var det tidlig opp, og de hadde ett tett program hele dagen. De skulle besøke en landsby med mange fattige familier nær den Romenske grense.og her var det bare skur på skur langs hele veiene...Det var ikke ett eneste 'normalt' hus å se...Og 'normalt' hus er ett hus som er liksom firkantet,er tett,har tak,vinduer og dører innakt...her var bare falleferdige skur. Med hull i tak,knustevinduer og dører som var fra århundreskifte. Og dette var familiers hjem...Det gikk hest og kjerre i veibanen som ungdommer kjørte.


faktisk ett av de bedre husene som var der. der bodde det en blind dame med sønnen sin. De var veldig fattige.Til de delte de ut kasser, ullsokker .m.m Spesielt denne blinde moren viset stor takknemlighet
 


Men det var mye falleferdige hjem...og hus som var begynt halvveis å bygget på

Og det vimset  løshunder over alt. .


Den blinde moren,teamlederen/tolken i midten og sønnen ytterst...Hun gråt av glede...


 

Neste besøket gikk videre til ett annet hus, her bodde og en mor og en sønn. Problemet var att sønnen var lam. De var og fattige og teamet gav både matkasse. ullsokker, votter, luer m.m De ble og svært glad og takknemlig.


kjøkkenet deres...ikke akkurat noe ikea kjøkken...



 

En av de andre dagene  fikk vi besøke ett Marked i nærheten av Chisinau. Her kunne man kjøpe med seg suvenirer hjem. Bordet med smykker bestod av ekte diamanter og ekte stein, sølv m.m  de steinsmykkene var håndlaget. Noen er så heldig å få selge og ha dette som levebrød.

 

Deretter dro vi videre til flere fattige hjem. her bodde ett eldre ektepar, fattige, døren taler vel for seg. jeg synes slike gamle slitte dører er sjarmerende, men som sin egen dør foretrekker man absolutt en tett, så ikke vinter og kulde kommer rett inn. Her luktet og såg det veldig ille ut...De hadde det ikke godt der, så her fikk de ett vondt innblikk.
 


 de fikk og matkasse, ullsokker, lue og votter m.m

Neste familie var enda mer spesiell og en veldig sårbar familie. Det besto av 3 barn, alle under 12 år. Begge foreldrene var døde og bestemoren hadde tatt over omsorgen for barna. Minstemann hette Maximus og var bare 11 mnd. Da vi kom dit var de helt alene i hjemmet. Vi fikk gi de gaver vi hadde med og de satte utrolig stor pris på det og var veldig takknemlig. Det triste av alt var att bestemoren var alkoholiker og var mye vekke og hun kom der etterpå godt brisen .hadde det ikke vært for att store broren passet de hadde alt vært enda verre. Og slik er mange familier i Moldova, mye forlatte, ensomme barn,alkoholpåvirket foreldre/familier, mye fattigdom og mye er trist. 'Det var en glede å få komme der å gi ett lite lysglimt i den triste hverdagen' sier Rebekka



 

De har og omtrent hver dag fått være med på julekonserter rundt om i ulike byer. den som rommet mest mennesker var nok i  kulturhuset i byes, der var det tusenvis av fattige som fikk komme på gratis julekonsert og etterpå fikk alle utdelt matkasser når de gikk hjem. Samtidig skulle de registrere seg med navn og adresse på en blå lapp, slik att de aller fattigste kunne bli registrert og få oppfølging seinere med mat og klær av frivillige der nede. Så det er ett flott arbeid de driver. Men alt er midler fra frivillige og mesteparten er herifra Norge. 

julekonsert
 



utdeling av matkasser etter hver konsert som holdes i ulike byer/steder.

 

En av de siste dagene dro de til det eneste Kvinnelige fengselet som finnes i Moldova. Det de først hadde var en minikonsert inni fengselet. Det var ikke tillatt å ta bilder i fengselet. julebudskapet ble og delt til alle fangene til stor glede for mange.Etter konserten gikk de til spisesalen og der delte de ut en pose til hver fange. I posene låg og enten en rumensk eller moldovsk bibel oppi. Mange satt og  inne for  selvforsvar. De har drept enten mannen eller kjæresten sin pga vold/ mishandling  og alkohol og trusler mot både konen og barna over mange mange år. Og når slikt pågår lenge nok  orker de ikke mer og dreper... men dette er årets høydepunkt for de innsatte. Att de kommer hver jul,og både myndigheter og fengselbetjener setter og stor pris på dette.

 


 

Ellers ble det og tid til både besøk av handicap senteret og gamlehjemmet der nede. her fer i ra handicap senteret.

De fikk begge plasser konfektesker som gaver. Ellers har de alt de trenger til på de her hjemmene. Her har de det veldig godt. Og i Moldova har de ikke slike senter.  De som er her kommer fra elendige forhold, der nede sees handicapede på som mennesker uten livets rett. Det samme gjelder de eldre.

på gamle hjemmet fikk teamet en flott julelunch...de vet å stelle godt med de besøkende fra Norge...
 


 

På kveldene hadde de samlinger der nede, og en av kveldene fikk Rebekka fortelle hvorfor hun var reist til Moldova. att hun hadde fått reisen i julegave. Og det var noe hun ønsket seg. Hun fortalte og om opplevelser og inntrykk av alt de hadde gjort. både fengselsbesøk, besøk i fattige hjem. Og spesielt familier med små barn, siden hun har flere småsøsken selv...

 




Også må man bare  innse til slutt att uken er forbi, det er så mye de har sett,opplevet, att en kunne lagt til 100 bilder til. og mange sider tekst. Mye fattigdom og elendighet preger land og by. Og Rebekka  sitter igjen med mange sterke inntrykk. Hun er utrolig glad og takknemlig for denne turen, att hun fikk være med på dette, oppleve dette. Det har satt sine spor på godt og vondt. det har vært både trist, men og en stor glede å se de fattige bli så glad og takknemlig. Se barna sette så stor uendelig pris på små ting de gav,ting som barn her knapt bryr seg om. man innser hvor utrolig godt vi har det. Det var utrolige kontraster fra det vante her hjemme, enn der. Når man kjørere gjennom ett byggefelt her, så er det fine hus og hager på begge sider, der nede er det og en grusete vei gjennom ett byggefelt, men der står det bare det ene skuret etter det andre bortover, og det er knapt lys i en liten olje lampe. De har ikke råd til strøm. og heller ikke innlagt vann...og hagen er en stor søppelplass. det er mange tanker på vei hjem etter alle opplevelsene. Og en ting er sikkert Turen var  absolutt uunnværlig.

 

Når de var ute om dagene å delte ut matkasser og strikkeklær til de fattige fikk de i teamet med seg lunch. De var vekke hele dagene.og det var mange timer mellom frokost og middagen. Dette bestod lunch pakkene de fikk med av. Men som oftes delte de ut all lunchen til de fattige de møtte ...de var så sultne og hadde ingenting. de i teamet klarte alltid å leve med sulten en del timer.
 


 

Det var i alle fall noen glade barn her hjemme som ventet på att Rebekka skulle komme hjem for hun skulle nemlig innom Tax freen  og kjøpe noe gotteri....Og det satte i alle fall denne karen pris på ...ha ha

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna '
 

En uke med Mamma...

Hele denne uka har begge de store jentene her i Huset vært vekke. Caroline største jenta dro allerede 2.juledag oppover til Bergen. Hun hadde en god stund i forveien 'booket' seg jobb og vakter på de to plassene hun jobbet på før hun flyttet nedover her. og det passet veldig bra for det var mye ledige vakter i romjul og nyttår. Og her nede på Østlandet  jobbet hun i julen først. Ellers skulle hun og treffe en del venner fra skoletiden. Så tror og Morfar ble glad for en visitt.



 

Så var det jo nest største jenta Rebekka da som reiste til Moldova. Tror absolutt det er bra att de får en forandring i ny og ne. Og bare det å få komme seg litt vekk, gjøre noe annet, treffe andre m.m er bare bra.

Så då har Mamman her i huset fått være mamma på heltid hele uken. Og det har absolutt de minste settet stor pris på. Skolebarna er jo på skolen hele dagen, så de merker ikke mye forskjell. Men mamma har laget middag og vært der og hjulpet med lekser m.m Og hver kveld har mammen lagt de små, og hver morgen har Mamman stått opp med de, og de har fått være med å kjøre skolebarna på skolen og Pappen ned i Bruktbutikken. For det er Pappen som har måttet være i bruktbutikken dene uken. Og hjemme, ja hva har vi gjort på der? vi har i alle fall Ryddet det vi hadde av jul vekk...De to minste gjorde mesteparten da. Ellers har de hjelpet til å lage middag hver dag, de skreller og skjærer, rører, og dekker bord av og på... Og tar ut og inn av oppvaskemaskin...støvsuge m.m Det er ikke måte på hvor de skal hjelpe til...

selv om det har vært kaldt her...nesten minus 10, så har det vært sol og blå himmel om dagene. Og noen småturer ut hver dag må det bli uansett...litt luft er bare bra.

Men så kom snøen her og, til stor glede...og det ble litt mildere...og aking ble testet ut...og en dag var de to minste å plukket kongler til Mammen...De er jo så fine å pynte med

Kakao med krem har vi og laget...og bare slike små ting  er 'gleder' i hverdagen.



 



 

godt med varm kakao med krem ute...



 

Og vi har og rukket å bake,og det er jo høydepunkt...og det var skoleboller som skulle lages...

 

små barn som baker roter veldig, og det går mye mel både på gulvet og på klærne ....og det er ikke alltid det ble boller heller...ha ha men det er  jo bare  slik det er, det viktigste er att de koser seg med det.
 

og slik går det med alt sølet...det setter sine spor...ha ha...
 

 

og høydepunktet er jo når de lukter ny bakst i huset  og skoleboller som er lunka og har fått på både melisglasur og kokos kan nyyytes....heldige oss
 

mmmmm....kanskje det er noen som kommer til å bake skoleboller i helgen...ha ha
 



 

ellers har de og vært med  å hentet skolebarna på skolen m.m

Så Tror absolutt de har kost seg denne uka, med bare mammen... og no venter vi i løpet av helgen begge store søstrene hjem igjen....Og kjenner jeg de godt nok, synes nok begge de att det er dumt.....ha ha

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

Ett nytt år,en skinnende Mulighet !!!!

Da har vi kommet inn i  ett nytt år,og  her i huset ble det ikke den store feiringen,men vi måtte jo klart markere att det er ett nytt år.

som tradisjon her i huset,så pleier vi ha en god middag,og det har etter barnas ønsker vært ofte kalkun...så kler barna seg ut, og de går nyttårsbukk. De pleier å synge fine julesanger,og litt gotteri blir det da...ha ha  Det er alltid stas.



og siden vi har mange små her i huset,som ikke kan være oppe til midtnatt,så pleier vi tenne noen stjerneskudd,og litt krutt og futt før de tar kvelden. da er de vel fornøyd. De største spiller gjerne ett brettspill sammen,eller ser en julefilm.

 

Bare ett stjerneskudd er stort...



 



happy new year...



 

 

Og ett nytt år er alltid like spennende. Det er som om man begynner på nytt liksom. Selv om det er ingen forskjell fra den siste dag i desember og den første dag  i januar. Men likevel, man vet att 1.januar er liksom startskuddet på noe nytt. Det er lov å både ha drømmer, tro og håp for det nye som ligger foran. det er som att det Gamle året er lagt bak, det er allerede glemt. Og bare en ny åpen vei ligger der klar. Så Egentlig er det helt fantastisk når ett nytt år starter.

Og alle slags folk lager seg 'forsett', noen skal trene mer, bli sunne, noen skal bli mer hjelpsomme, snille,de skal spare mer, de skal gjøre ditt og datt eller det og det....rett og slett forandre livsstilen sin.... Og det er jo ikke noe galt å ha gode positive mål, men man ser dessverre att de dabber av etter hvert som dager og mnd går,.... og mot vår og sommer er liksom alt glemt...ha ha  og så er det så mange som etter hvert ser att de misslykes, att de ikke klarte det likevel, eller att no ble det ett nederlag  igjen...

Her i huset har vi aldri hatt noe 'forsett' - og det er klart lov å sette seg mål, det er lov å tro,håpe,drømme osv...og det er klart viktig att ting må kanskje forberedes og planlegges, men att man har hovedfokuset her og nå....å leve i nuet,å la hver dag være en gave,å ta en dag om gangen,å gjøre det gode og positive hver dag både mot seg selv og barn,og familien tror jeg er viktigst. Det er noen bra ord i Bibelen om det der tingene.

 

 

 -  Bekymre deg ikke for Morgen dagen, 'i DAG hjelper Herren '

 

 -  Dette er dagen som Herren har gjort, la oss glede og fryde oss 

 

 -  Dagen i går er forbi,morgendagen har ingen sett, I dag hjelper Herren...

 

   -  Herren er Nådig, vi går ikke til Grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver  morgen. Hans trofasthet er stor.

 

 -  Hver dag er en stor og rik gave fra Gud,med ny nåde og nye annledninger...

 

 

Og  bare les dette fantastiske Danske diktet....

 

'Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.

Hver dag er igjen et ansvar, et nytt og et hellig krav.
Hver aften står hvite stjerner og spør deg hva du gav.

Hver aften står hvite stjerner og blinker i himmeriks by.
Hver morgen går Gud over landet og vekker din vilje på ny.'

 

det som er så flott med å 'ta' hver dag, er att om man føler man ikke har gjort det bra nok den dagen, att man ikke har sagt eller gjort det man skulle,att man har dårlig samvittighet for noe .. osv osv...så kan man  og lese det flotte verset som står og i Bibelen...Glem det som er bak, strekk deg etter det som er foran.

att man kan glemme den dagen, og heller ta neste dag og man har fått en ny sjangse...og alt kan gjøres bedre....vi har valg hele tiden, noen ganger tar vi rette valg,andre ganger feile valg. vi har og lett for å se på 'oss' selv, hvordan 'vi' har det, hvor synd det er på 'meg'-se hvor vanskelig 'jeg' har det, se på 'mine' problemer......osv

og vi er bare mennesker, vi gjør og sier feil hele tiden, både mot barna våres og mot hverandre. vi snubler og faller,men vi kan reise oss igjen....Man kan  få starte på nytt ,glemme, legge ting bak, og rett og slett prøve igjen, Det er noe vi alle kan, og det er noe vi alle klarer, det er det som er tøft,-vi må løfte våres øyner vekk fra 'meg og mitt'

La årets nyårs forsett  bli, ta en dag av gangen, se på hver dag som en sjelden gave, ingenting er en selvfølge, la hver dag bli en skinnende mulighet. La oss heller søke etter å være gode, hjelpe hverandre- gi noen andre en glede, en oppmuntring uten noe overdrivelse, en hilsen, ett smil kan være nok ,og det kan bli en skinnende dag for noen...og livet blir som en sprettball...den returnerer til deg... sår man godhet,så høster man igjen godhet...det man gir det får man...

så la oss heller 'streve' og 'brenne' for  ett slikt nyårs forsett, det vil alle tjene på før eller seinere, det er heller ikke vanskelig, det går på ETT VALG...La det bli en livsstil....Og man kan klare det,om ikke alltid i seg selv, men ved å fokusere på att ' I dag Hjelper Herren....

ved hans hjelp er alt mulig !!!!



 

Kom og over ett annet veldig bra dikt skrevet av en ukjent...men som er så sant så sant....ønsker med dette alle ett godt 'nyårs forsett' uansett valg.

 

EN NY DAG.

Jeg har fått en vakker gave.En ny dag som kun er
min.Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven
til.

Dagen står der i min dørsprekk,venter på å komme
inn.Full av blanke,rene sider med all verdens farger til.
Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått.

Jeg må velge varme farger,ikke farge arket grått.
Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.

Glede mennesker jeg møter.Gi oppmuntring og smil.
Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi,har de
ting jeg sa og gjorde,trukket opp en sti.

Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen.
Ønsket er at du som ser den kan se sporet av en
venn....

(ukjent)

 

 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK: 'HUSET MED DE  10 BARNA'

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017 » Desember 2016
+ Legg meg til som venn!
Velkommen til vår familie "Huset med de ti barna i skogen"! Vi er en familie som bor på landet. Her bor Mamma og Pappa og vi har 10 barn i lag mellom 2 år og 18 år og diverse dyr. Her i denne bloggen som mammaen i huset driver, vil du få innblikk i livet på landet, Hus, Hjem, Hverdagsliv, Familie, Dyr, Natur også mye mer!



Kontakt

din epost adresse


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits