Vår alles Lillemor

Å våkne om morgenen til pludring,og småprat, er blitt mer og mer vanlig siste tiden her. og selv om man er fortsatt  trøtt etter en alt for kort natt og man føler øynene henger langt ned  på knærne.Så gir slik 'søt' musikk mye energi,ny energi  til en ny dag...kikker man så bort på det minste nurket her i huset,så stråler det lille runde ansiktet som en sol,og de to øynene og munnvikene smiler rett og slett fra øre på høyre siden til det andre øret på venstre siden...

og ikke nok med det,dynen som har lagt over den lille kroppen,er sparket av for lengst,for her går både armer og bein i kryss og tvers,opp og ned,frem og tilbake som noen trommestikkere 

Og blir man liggende litt til å lytte letter de koselige lydene,kan man fange opp plutselig et hvin eller to...den lille uttrykker stor lykke...

Og klart slikt smelter et mamma hjerte,ingenting er bedre enn at barna har det bra.Men så er det jo klart noe spesielt med små søte beibier da....ha ha 

Altså her snakker vi om vår alles Lillemor i Huset. Hun  har allerede blitt 3 mnd og er blitt en god og rund frøken. 

 

En blid og våken lillemor..

 

Følger med på alt rundt...

 

Og her kommer man stadig vekk tilbake til dette ordet 'tiden'. At tiden går så fort om dagene...Men tiden nå går jo like fort eller seint som det alltid har gjort, og samme som i gamle dager.Men det er klart  mye mer på folks timeplan nå for tiden enn før. Men det var ikke det jeg tenkte fokusere på nå da. Men at det er ei lita tulle med øyner blå her i huset som bare vokser og vokser,ja det er på henne det vises at 'tiden flyr'. Og nå har hun allerede rukket å bli 3 mnd. Det er bare helt utrolig at det er hele 3 mnd siden hun kom til oss. Og hun gir oss så mye glede,hun er en solstråle og gledespreder.Er virkelig en som smelter alle hjerter.Og her i huset er alle veldig glad i denne lillesøsteren.

Her lages det virkelige høye hvine lyder...

 

Hun skulle jo på 3 mnd kontroll i går,men vi måtte på et foreldre møte og det ble lenger enn forventet. Så da vi kom til helsestasjonen,og jeg fikk veie m.m så kunne ikke vi ta timen etterpå pga forsinkelsen,og alle helsesøstrene skulle på et møte. 

Så da fikk vi heller en ny time neste uke. Men det går så fint så.

i alle fall vi fikk veie,og jammen santen har hun lagt på seg på de her 3 mnd.

 

Ikke noe særlig å gå på helsestasjonen med en sovende jente...

og kle av er heller ikke helt stas...

 

men denne jenta her tar slike ting lite alvorlig,hun er bare blid uansett hun liksom...ha ha 

så veiing ble det...og nesten 6 kg har hun blitt....

alltid smilende ...

og alltid et glimt i øyet...

ja dette er ei lita jente som er veldig pratsom og våken,smiler og kommuniserer med alle rundt...

ja vi er absolutt stolt av denne lille jenta,lillesøster og lillemoren vår.

Ellers har den første snøen kommet hit,og det synes småbarna her var virkelig stas. Men ikke like stas for bilister i trafikken da. Men men,vi får nå bare se hvor lenge den blir liggende,men det hvite er klart et fint skue.......

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: 'Huset med de 11 Barna' 

 

 

 

 

 

 

 

 

11 Heldige barn

Her i huset har vi 11 heldige barn i dag. Vel,egentlig så er barna her, veldig heldig hver eneste dag.For de har nemlig den beste Pappa som akkurat de kan ha. Og det er langt i fra en perfekt pappa,langt i fra en pappa som kan alt,vet alt,klarer alt...Men det er en Pappa som er veldig,og det er det rette ordet og...veldig Glad i alle Barna sine. Han er glad i hver enkelt,og han kunne aldri vært foruten noen av de,og alle har en like stor,stor plass i hans 'pappa hjertet'. Det er en pappa som bryr seg om de,selv om han ikke alltid er like flink å vise det,eller at det kan se sånn ut,Men så plutselig viser han det mer en nok likevel,med lek og latter,tull og tøys,klemmer og susser.

 

Heldige barn som har en Pappa...absolutt ingen selvfølge....men og en som både tuller og tøyser....

En pappa skal ha to sider, det er en streng og formanende  Pappa,og en snill,god,myk og kjærlig pappa. Begge deler er viktig,og begge sider må barna lære å se. Og ikke minst se at en pappa ikke er perfekt,han sier og gjør feil,men han er samtidig snar med å innrømme det,snar med å vende om,og snar med å be om unnskyldning. Og det er gode sider å ha,som barn ser og tar lærdom av.

Selv om pappen her huset har mange barn,mange flere enn normalt fedre har no til dags,så betyr ikke det noe. Pappen her har like stor plass til alle i sitt hjerte.Han er like glad i alle,han setter pris på hver enkelt,alle betyr like mye for han.Det er ingen forskjell

Så Ja,barna her de er absolutt heldig.

og det har og gått opp for oss dette siste året etter Pappen ble syk. For når han ble skikkelig dårlig,måtte innlegges og hadde indre blødninger, så kunne pappen dødd fra oss. Og videre få magesekkreft,for så å operere vekk magesekken,så har han langt i fra ikke hatt det beste året ,og det er heller ikke noe selvfølge at alt skulle gå bra.

Så her er vi takknemlig for at vi har Pappen vår.Og så er det barn som ikke har pappa idag og av ulike årsaker,så det er langt i fra noe selvfølge å få ha og få være med Pappen sin.

Men så kan vi klart snu på det litt og da.Pappen her er like heldig,ja utrolig heldig som har så mange flotte barn. Og tro ikke at våres barn er noe flottere enn andres barn,eller dine barn. Nei langt ifra!!!! Alle barn er en rikdom,alle barn er en stor skatt,en stor gave,like flotte. For det er ingen selvfølge å få barn,det er derfor jeg kan si at,ja Pappen her er heldig som har fått så mange skatter. Alle papper er heldig,og like så barna. Og det er og viktig for barna å få vite.

 

Så idag på årets Pappa dag-eller Fars dag,så er det klart alle heldige Papper sin dag- som har mange flotte barn rundt om.Men og like mye Barnas dag faktisk,som har mange flotte Papper rundt om kring. Hipp hurra for alle barn,og alle fedre...!!!

Her i huset hadde klart barna laget Farsdags kort til Pappen,og en liten gave fikk han og. Men fortsatt midt i flyttingen her,så blir det lite med noe feiring.Men en liten kake fikk vi nå laget likevel.(det hadde jeg lovet de minste barna...selv om pappen ikke er noe kake menneske)

litt kake ble det og...

På ettermiddag/kveld tok Pappen og de største Barna turen til Oslo med toget-og møtte største jenta,for de skulle på konsert i Oslo Spektrum,og det var absolutt en flott opplevelse for Pappen.

 

så alt i alt ble det en fin farsdag på Pappen her da,tross alt. Men bare det å sette litt pris på Pappen er nok,og ikke minst at han vet at det er 11 barn her i huset som er veldig heldig som har akkurat den Pappen de har.Og at de er glad i han og,selv om ikke de er alltid like flinke til å verken vise eller si det. Men Pappen her vet det likevel han ,og det kan i alle fall han leve veldig lenge på.

Heldige pappen som har så mange flotte barn...

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: 'Huset med de 11 Barna '

 

 

 

Et utrolig koselig gjensyn.

Her er det full fart om dagene,og grunnen til det er at jeg har hatt en 'prosjekt jobb'-og det er noe som vi skal komme tilbake til. Men først må vi bare få med oss et besøk,en avtale om å treffe noen som ble nevnt i forrige innlegg.For i forrige innlegg hadde vi fått en ny tenåring i hus,altså Joachim,gutt nr 2,ble 13 år. 

Nesten en uke før Joachim hadde bursdag hadde vi en avtale med en mann. Han skulle vi møte,og når han bor like ved svenskegrensen tok vi like godt turen innom svenskegrensen samtidig.

Altså denne mannen er ikke en hvem som helst mann for oss,eller mest for meg da,men etterhvert har både mann og alle barna her i huset  blitt inkludert. Men vi må allerede tilbake til da jeg var rundt 5år gammel. Altså da jeg var ca like gammel som Leah her i huset.Og det er en del år siden det no altså,men jeg husker det veldig godt likevel.

vel søte meg som 5 åring...ha ha 

 

Og  for å få en sammenheng med alt,må vi bare begynne på begynnelsen.

da jeg var liten rundt 4-5 år bodde vi utenfor Bergen,men vi måtte flytte derfra pga noen andre skulle overta huset vi bodde i. Vi flyttet da til Østlandet,for min pappa fikk en jobb der. Like nedenfor bodde denne mannen på et gårdstun. Jeg og broren min var veldig mye nede hos han mannen ,for han elsket barn,han hadde ulike dyr,og et flott drivhus med tomater og agurker som vi alltid fikk med oss hjem. Det var alltid stas å være der nede.Der hadde vi mange gode minner i fra.Jeg begynte i 1.klasse,men gikk bare et halvt år,før vi flyttet videre til Nordfjord. Der fikk pappa en annen jobb og vi begynte på ny skole.

Men denne mannen som heter Willy glemte vi aldri. Og han glemte aldri oss.At han elsket barn var en ting,men han var og veldig flink til å tegne. Så til hver jul og til hver bursdag fikk vi flotte brev i postkassen. hele min oppvekst,hvor enn vi bodde 'fulgte ' han oss med brevene sine. Og jeg elsker å skrive og tegne,så brev fikk de alltid i retur. Det satte han og konen veldig stor pris på. Og selv da jeg giftet meg og når ene etter det andre barnet kom til oss, fortsatte han å følge oss med de fine brevene sine....han har skrivet brev til oss /meg i ca 38 år....det er faktisk helt utrolig,og jeg har sendt tilbake.

jeg skal love deg at dette var artige brev å få i posten. med mange morsomme tegninger både inni,utapå,bak og fremme...og de er blitt tatt godt vare på.

 

utrolig mange koselige brev...

Så har jo han og følgt med at vi flyttet hit til Østlandet for snart 2 år siden. Og etter han fikk vite det begynte han noen ganger å ringe. Han spurte hvordan det gikk med oss osv... 

og No siden i høst har han ringt igjen noen ganger og spurt hvordan det går med oss. Han vet at vi er under flytting.Og er spendt på om vi hadde fått noe hus. 

Så bestemte vi oss for at NO besøker vi han. Han bor mot Svenske grensen,og derfor laget vi en avtale om å møtes. 

Vel han var veldig glad for at vi ville komme,men han hadde ikke noe å tilby oss. Han var blitt alene nå,for konen døde i august.

ÅÅ det var jo trist.

Men neida det måtte han ikke tenke på, Vi tar med både  kake,lefser,kaffe,boller,sjokolade osv vi...så det går så fint så.

Og slik ble det.

Etter en tur på grensen fant vi frem til det koselige gårdstunet....tenk sist jeg var her,var jeg bare 5 år...og det artigste av alt er jo at han kjenner alle barna....men de kjenner ikke han...

Men barna her vet likevel hvem han er,for jeg har alltid holdt de oppdatert at dette var en 'nabo' vi hadde,når vi bodde der,og at jeg har vært der mye. Og ikke minst de har vært like imponert over de flotte brevene han sendt og som vi fikk i posten i ny og ne. Det var liksom alltid høydepunktet det.

Så der kom vi,hele gjengen (ikke Caroline,størstejenta,hun leste til eksamen...) på trappen og ringet på....

Willy kom ut og var mildt sagt overveldet...måtte håndhilse på hver og en...1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12...oj oj oj...OG DER:::DER ER DU ...ETTER ALLE ÅR.....han hang seg om halsen min,og det mildt sagt var en enorm bjørneklem....

ååå dette var rett og slett helt fantastisk....

han var både rørt og målløs...

Og vi hadde med mye godt han. Leah leverte og en fin blomst...og han stod bare og ristet på hode...dette satte han så stor pris på at han hadde rett og slett ikke ord...Tenk at vi ville ta oss tid til å komme innom en ensom gammel mann....

Ja sannelig var han blitt eldre etter de her 38 årene... faktisk 90 år hadde han fylt dette året,men han var likevel den samme...snill og koselig,samme glimtet i øyet,samme humøret,og samme lidenskap for barn...nesten en skikkelig god bestefar!!

 

Og Willy ble helt betatt av lillesøster...ja det var lenge siden han hadde holdt slike små nurk....

og jeg skal love deg at her fikk han anledning til å 'bade' i barn...ha ha 

dette var bedre enn julaften for han...dette var det beste han hadde opplevet på lang lang tid...han var så takknemlig.

først av alt måtte han ta bilder av alle barna.dette måtte han forevige.

 

og så var praten i gang, og ene barnet her  etter den andre her fikk sitte på fanget hans, vi fikk høre hvordan han hadde det,hvordan vi hadde det osv

Emilie fikk låne godstolen hans,for i bakgrunnen kjører han på Leah og Benjamin...

For de minste fikk nemlig være med han på 'kjøretur' på kontorstolen...den hadde hjul på den ..og han var sjåfør...

ja han koste seg virkelig med de små. Og denne gjengen her er ikke noe beskjedne heller nei...ha ha 

ja det ble mye fang sitting på de små...og Willy koste seg virkelig han...

ja dette var stort...tror han nøt hvert sekund vi var der...

så han fikk mange klemmer av både Leah og Benjamin ja. 

og så spurte William om han hadde traktor siden han hadde så stor gård.Jovisst hadde han traktor,3 stk t.o.m men to stod på låven,og no var det så mørkt at de måtte  komme igjen en annen gang å¨se på. Men i kjelleren hadde han en traktor stående...

ååå har du..??? å jada det var bare å følge han så skulle de få se...

og gjengen gikk på rekke og rad ned den bratte trange kjeller trappa...

oj oj oj...her stod en gammel traktor ja...og den fikk de klart prøve sitte...

 

en skikkelig gammel Massey Ferguson traktor...akkurat som gråtass traktoren er...bare denne var rød da...

og de spør og han svarer. ja dette var stas

Men en annen ting var og i kjelleren...

en gammel kul lada. ...

ja det likte gutta...en skikkelig kul Lada bil...

og etter en titt både her og der, og like før vi skulle gå fikk Leah sitte en siste gang på fanget,og han måtte vise de at han hadde mistet en finger på hånda,og kuttet noen fingertupper....Ja det var spennede synes de.

klokken går fort i slikt selskap,og det var første gang han hadde hatt så mange barn på besøk samtidig.og det synes han var utrolig stas. Sønnen hans på 60 år kom og innom like før vi dro,han hilset og på oss. Joda han husket og meg som 5 åring,han var i 20 årene den gang vi bodde der.

så ble det avskjed i døren og vi var velkommen igjen og igjen,og neste gang måtte vi ha mer tid,og det måtte være tidligere på dag,så skulle han vise gjengen her om på gården.

Dagen etter ringte Willy...han måtte igjen bare takke for en flott og minnerik opplevelse. Han satte virkelig stor pris på at vi kom innom en tur på besøk,han ble så glad,derfor måtte han bare takke og takke....

Så da har vi møttes etter 38 år,et utrolig koselig gjensyn,og ikke minst veldig kjekt

og ikke minst bare det å glede noen andre,da blir jo man selv så glad.

Så ja her kommer klart igjen flere ganger....

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Enda en til...

Vi har nå kommet inn i den måneden i året som vi her i huset har flest bursdagsbarn. og vi har allerede lagt bak oss størstejenta Caroline som ble 20 år. Og selv om  det ikke ble så mye feiring her i huset med god middag,kaker m.m pga at vi er i en flytte prosess, så tok vi bare enkelt og greit turen på Peppes Pizza.Det er noe egentlig ikke store familier kan gjøre som en vane,for man kan trygt si at det koster noen hundrelapper å dra så mange på slike steder,men er man 20 år,så er man 20 år.Og ikke minst når vi er i den situasjonen vi er i nå,så får vi bare unne oss et slikt besøk. I alle fall barna her var fornøyd, og jubilanten. 

Men så har vi og fått enda 'en til'  i hus,det er altså den 5.tenåringen i rekken her.

Og å bli tenåring er jo liksom en 'jubilant' det og, for å ha blitt en tenåring er jo klart litt stort det og.

Man er blitt litt sånn 'mellom stor' ...ha ha 

 

Så Hipp hurra og gratulere så mye med 13 år til vår morsomme,snille,hjelpsomme og flinke Joachim Leonard...vi er alle kjæmpeglad i deg...ønsker deg alt godt, og vi kunne aldri vært deg foruten.....

 Så da er det Joachim som har blitt tenåring,og der er 13 år siden gutt nr 2 kom til oss. Og igjen må vi bare si,de vokser fort de her barna.Og bare for få dager siden gikk vi gjennom en banankasse her og fant mange gamle bilder. og da var Joachim en liten  gutt og vi måtte le alle om hvordan alle så ut. og han lignet så veldig den gang på minstemann Benjamin her...ha ha 

så har du barn,og de kjeder seg,eller er urolig - tuller og tøyser m.m så finn frem bilder fra da de var små,og mimre litt,det kan bli mange artige stunder sammen

Må jo si at Joachim er like sjarmerende idag, som da han var liten...og ikke minst se at det er søsken likheter.

Vi hadde denne dagen en avtale,et møte med noen,men det skal komme i neste innlegg.Og vedkommende vi hadde avtale med bor mot svenskegrensen,og da tenkte vi at siden vi likevel skulle den veien,tok vi like gått en tur innom grensen. Der har vi ikke vært siden i sommer.Og det var jo klart Joachim,tenåringen her fornøyd med. Det blir dårlig med noe feiring her vi bor nå uansett,så da var det likegreit å dra en tur vekk fra alle banankasser som står stablet overalt.

Joachim er en veldig grei og hjelpsom storebror...og de minste...og de største er veldig glad i han...

...og så kommer William hoppende frem...

"jeg og vil være med på bilde med Joachim..."

og de her to 'beibi hekta' 'mamma jentene' hadde 'sine' beibier med...ha ha 

Litt mat,pålegg m.m kjøpte vi,litt gotteri og brus på boks ble det og,som vi no kan spare på en god stund fremover.

Altså her i huset kjøres det ikke en usunn stil altså,selv om det ser slik ut...nei her florerer mye av både frukt og grønt,fisk,grove brød,kjøtt osv... ikke noe kjære mor her...ha ha 

men vi er veldig flink å hamstre gotteri og slikt over lang tid.

 

 

Ja Joachim han kan gjøre mange ting samtidig,han er veldig flink på det meste,en 'reser' på å både vaske,altså - klesvask,golvvask,oppvask,bilvask osv...rydding,legge søsken,passe søsken,lage mat,handle mat,spise mat, 'mekke på biler',jobbe ute og inne generelt...Joachim er en allsidig gutt positiv,smilende og blid og stort sett alltid i godt humør...

Ja denne Gutten vet å ' MULTI TASKE'- altså gjøre mange ting samtidig...ha ha 

så etter en liten visitt på grensen gikk ferden videre mot en avtale vi hadde.

Godt med en liten lur i Bilen...det er slitsomt å være 'dukke mamma...'

og mens andre blunder,er noen andre smilende og våken....

 

Og som vanlig,så får barna her i huset en opplevelse i gave,og intet unntak for tenåringen Joachim. Han er veldig gira og hekta på stor bil,eller biler generelt da,men spesielt,trailer,lastebil,busser m.m Og hans mål når han blir 'stor' er å bli trailersjåfør. selv om det er et lite populært yrke,med lange dager og ikke så bra betalt,så vil han prøve det en stund likevel.Og sertifikatet skal han ta i militæret.

men nå har pappen her i huset en fetter i Bergen som kjører vogntog,og da har Pappen avtalt at Joachim skal få dra til Bergen med tog/ fly og være med han fetteren på en to dagers tur med vogntoget. Og det var Joachim svært fornøyd med. 

Men likevel fikk Joachim en liten gave som han ble veldig glad for.

 

Høre telefoner,

så nå kan han høre på musikk på telefonen sin,for Joachim er glad i musikk.

 

så ble det faktisk en liten kake på Joachim og,vi baket en før vi dro,og den spiste vi i bilen. Joachim var nå fornøyd han med turen, og det var alle de andre her også.

og i neste innlegg kommer det hvor vi tok ferden videre,for det var en veldig spesiell avtale vi hadde.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook . 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tenk at.....

Noen ganger må man rett og slett stoppe opp og tenke over for en fantastisk hjerne vi har.At den er skapt på en slik unik måte.Tenk at vi kan tenke tusenvis av tanker hver eneste dag.Og det skjer bare uten at vi gjør noe for det liksom,de bare kommer,de er bare der, positive og negative.Det er faktisk ganske stort,og vi tenker ikke over hvor stort det er...og hvor fantastisk vi er skapt.

Men så er det De her uttrykkene vi pleier å bruke da...

'Tenk' det-

og tenk at..

og tenk 'om'..

og tenk på...

og det er utrolig hvordan vi tenker,og hva vi tenker. Og alle som har barn sier ofte,og spesielt når barna vokser til,

"Tenk at no er storbror,lillebror,lillesøster,storesøster osv blitt ett år eldre...ja tenk hvor hvor tiden går...." ja det er veldig hvor vi tenker...man tenker to ganger i en linje,det er ikke verst...ha ha 

og her i huset er det altså intet unntak....her i huset tenker vi veldig mye og..ha ha

og vi både ser at barna vokser til,blir større,forandrer seg og vi må rett og slett bare si...tenk det... og tenk at....

og her er vi en dag over at største jenta her i huset Caroline har fylt 20 år. da må vi altså bare si...TENK 20 år....det er jo bare helt utrolig...Tenk at hun allerede har blitt 20 år...hun ble jo nylig født...og det hjemme...

ble jo nylig 1 år,

5 år....og hun begynte jo nylig på skolen....

ungdomsskolen,ble konfirmant, vidergående....høyskolen...storesøster til 10 småsøsken,og no 20 år....hjelpes...phu...

 

Tenk at....

størstejenta Caroline allerede er 20....ja det er på barna man ser at tiden går...

"Gratulere så hjertelig med 20 år Caroline Mikaela,vi er veldig glad i deg og setter stor pris på deg...!!! Hipp Hipop Hurra....!! alle gode ønsker for deg...og klart...du er den aller beste store-store søster for alle de 10 mindre..."

Egentlig må en bare konkludere med at det er 'utenkelig' at tiden har gått så fort. 

Men som mye annet,så må vi bare innse at det er en realitet. Hun er blitt voksen...ja ja det har hun blitt for lenge siden da..men...likevel,ja jammen går tiden fort....

Men i alle fall Caroline går jo pr i dag 2. året på sykepleien i Oslo,men kom hjem en liten tur kvelden før hun hadde bursdag.Her er pr. i dag huset nedpakket, så det å lage noe god middag, bake kake m.m kan vi bare glemme inntil videre. Litt kjedelig egentlig,for jeg synes jo det er så kjekt å bake,lage kaker m.m og spesielt no når hun har rund dag og allting. Men ,men det får vi bare ta igjen,det er Ikke så mye å gjøre med det. 

Så kom dagen da hun fylte 20 år og barna gikk på skolen.

Men jeg hadde planlagt kvelden før at noe må vi jo gjøre, vi har jo en jubilant i hus...

Og når barna kom fra skolen,satte vi oss alle i bilen retning mot Peppes Pizza,og det visste ingen her,men de ble veldig glad. For når det ikke blir noe feiring hjemme får vi ta det ute. Og helt ærlig ingen her husket sist vi gjorde noe slikt....er veldig mange mange år siden i alle fall. 

 

Hele Gjengen her, klar for en bytur på Peppes Pizza...

Storesøster Caroline er absolutt en veldig populær storesøster her i huset....

da var vi her da...

 

Vel inne....

leser du teksten til høgre....

veldig intressant og artig...det synes barna og...

Absolutt en sann tekst på  Veggen der...

vi fikk en plass for 12,og alle fikk utdelt 'meny-kart' Det er jo skikkelig stas....

og det kom fra flere av barna

' Mamma...er vi på restaurant no???? 

jepp...det er vi....

'ååå'.... de satt så fint og var veldig fascinert...

ikke ofte det skjer med gjengen her nei...ha ha 

og når man blir 20 år,hører det klart en fin blomsterbukett til...og den var klart selvlaget-og blomstene som jeg valgte ut,er blomster som står lenge,noe som passer for Caroline- hun er ikke flink å holde liv i blomster...ha ha

 

Men de her har hun en stund,og de lukter så godt...

og ellers ble det litt sjokolade,og her i huset har vi jo en overraskelse som gave,og intet unntak for 20 åringen. Hun skal få en ukes tur til varmere strøk,og det ble hun veldig glad for,og noen av de største søskena blir med. Men hun har snart eksamen og praksis,så da må en vente med den turen litt.

 

vel da var det bare å vente på maten da....

Og mens vi satt å ventet på pizzaene,ringte morfar for å gratulere...

og mammen knipset litt bilder her og der...

Og luringen minstemann var så heldig å få brus her i dag....

men er det bursdag,så er det bursdag...

og så endelig kom pizzaen,no var alle kjæmpesultne,og de gledet seg til å spise...

men her spiser vi aldri uten...

'o du som metter liten fugl,vesigne vår mat o Gud...Aaaaamen....

viktig å synge for maten,jammen er vi heldig som får mat hver dag...ingen selvfølge....

Da er det bare å forsyne seg og hive innpå....

mmmm...og maten smakte veldig godt...

Etter at hver smule var inntatt,så måtte vi ha litt kake,en enkel brownies,som alle liker.

Den laget vi før vi dro,for klart vi må ha kake i bursdag...

og etter en fin stund sammen på Peppes Pizza, var det tid for å dra hjemover,og Caroline skulle tilbake til Oslo med Toget....

og her ville jo klart noen av barna følge storesøster til toget,for å  gi god klem og vinke hadet

Da er en fin dag over og tross at det ikke ble noe stor feiring hjemme,men en tur på Peppes Pizza var no en helt ok trøst det...De var no fornøyd gjengen her da,inkludert størstejenta,og det er jo det som er det viktigste...... (og så var hun så heldig at hun fikk en veldig god  Oreokake av en snill vennine når hun kom tilbake til oslo seinere på kvelden...)

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi feirer vennskap...

Her i huset har vi valgt å feire det gode, å være venner og vennskap.Vi legger bak oss en dag som feirer det onde,selv om mange sier det er så uskyldig. Nei Halloween er ikke så uskyldig,barna blir kledd i det som hører døden,mørke og det onde til. Mange blir skremt,og mange barn blir lært opp at de skal kaste egg/tomater m.m på hus som ikke vil gi de gotteri. Og hvorfor skal man lære barna slikt. Det er nok av barn som mobber,barn som er slemme med hverandre og gjør ellers slemme ting.

Nei det vil vi ikke lære våres barn,og heller ikke kle de med stygge og skumle kostymer som representerer det vonde og at de skal skremme folk.. nei vi vil heller fokusere på det gode,og gjøre gode ting for og med hverandre.

Så i år som de andre år så har vi valgt å gå på 'Hallo Venn,'og det er veldig kjekt synes barna. 

Det er veldig positivt at det finnes et alternativ som 'Hallo Venn' er. der det fokuseres på å være venner,gjøre fine ting for og sammen med hverandre,at man kan kle seg ut,uten stygge og skremmende masker og kostymer.

Og det har heldigvis blitt flere rundt om i landet som arrangerer Hallo Venn. Og mange foreldre er glad for et slikt alternativt, for mange lar barna få gå halloween,for alle andre barn gjør det,når de egentlig ikke ønsker det.

På Hallo venn skal man gjøre artige og morsomme aktiviteter,og når man har fullført en aktivitet får man gotteri som premie,ellers er det mat,og en samling der det snakkes om vennskap å fokusere på at

'det du vil at andre skal gjøre mot deg,skal du og gjøre mot den'

Det er et flott motto å lære barn.

ellers er det pølse og kake,is og brus å få...

 

Her er gjengen klar for en kveld på 'Hallo venn'

da de kom fikk alle utdelt et kort som de skulle ha hengende rundt halsen.Der kunne de få et 'klipp' for hver aktivitet de gjorde. Ellers fikk de en pose til å samle gotteri oppi.

en av aktivitetene var Bowling,her er Aron i aksjon.

og jammen santen traff han de...

På hver aktivitet hang det en lapp om aktiviteten

Og Aron som ville være en svart katt,synes det var kjekt å bygge tårn. Når man hadde bygget ferdig fikk man ett klipp og gotteri.Når de hadde fått så og så mange klipp fikk de is.

William synes og at bygging er artig

Det ble og mer bygging oppe i neste etasje,for der gjeller det å bygge sammen med en venn.De skulle bygge en kopi av en modell...

Men det ble alt for vanskelig for 3 åringen,så han bygget heller store lego på gulvet han...det var mye mer morro.

Man kunne og få ansikts male seg,og Emilie ville være klovn...

William ville være en rev...

Og Leah skulle være en Kanin

Og klart Minstemor var med,men hun sov omtrent hele tiden,bare kun på slutten våknet hun.

og her var det mye spennende å se på ...

En annen aktivitet  var å lage fine venne kort,og det kunne man gi til hverandre eller en venn,men her fant gjengen ut at de ville heller lage bursdags kort til storesøster Caroline,for her har jo Storesøster bursdag neste dagen.

Barna her synes i alle fall at de hadde hatt en fin ettermiddag med mange fine og ulike aktiviteter og ikke minst akkurat passe gotteri i posen.Ingen kom herifra verken skremt,eller noe fokus på det vonde. 

 

 

 

FØLG OSS PÅ FACEBOOK: 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

Vi måtte jo se ....

Her om dagen var det i alle fall en spendt gjeng som satte seg i bilen for å kikke på enda en eiendom. Og dette er en eiendom som skal selges,og vi har klart sett på både leie og eie.Og vi har veldig lyst å ha et småbruk,der vi kan drive 'noe' utifra stedet. Men bilder man ser på finn.no stemmer ikke alltid med virkeligheten,som regel er det enda finere,eller mindre fint enn bildet viser. Så det beste man kan da gjøre er å rett og slett reise for å se. 

 Noen ganger kan jeg virkelig skjønne at noen av de minste barna her blir litt forvirret for vi ser på det ene etter det andre huset.

Og ja, de minste kan jo klart bli hjemme,men så vil jo de så gjerne være med og. Men vi sier at vi skal bare SE på et  hus,og så får vi 'kjenne' og se  om dette er en plass vi kunne tenke oss å bo,at her er en plass vi vil trives m.m Det er klart  veldig viktig. 

Og dette var i følge annonsen en stor og flott eiendom..iallefall i følge de fine bildene. Vi kom dit og parkerte utenfor. Og så da allerede at eiendommen var ikke så stor som vi hadde trodd.Men ikke noe negativt i det,men det er derfor det er viktig å å gå å se før man bestemmer seg for å satse på noe.

 

Eiendommen består av bolighus,låve og et lite sidehus/bryggerhus.og en del utmark.

Vi ble tatt i mot av en veldig koselig dame,som pr i dag er eier av eiendommen,men bor ikke der fast.Derfor skal den selges. hun er 6. generasjon...Hun hadde ikke hatt så ofte en så stor familie på besøk... ha ha 

Absolutt et fint,koselig og romslig hus,og hagen er stor og fin,men faktisk ikke så stor i virkeligheten som bildet gav uttrykk for..

En stor og fin låve,men desverre den må restaureres inni både oppe og nede og i tillegg skifte av tak.

en kikk inni bryggerhuset ble det og. Her var det b.l.a en gammel bakerovn.

en flott gang når vi kom inni huset. 

Aron synes det var fint her.

vi gikk fra stue til kjøkken,fra gangen og opp,og ned og bort og bak...vi fikk iallefall sett skikkelig på huset. ...og klart her ville jo barna bo like mye som på de andre eiendommene vi har sett på før...

 

Etter visning begynte det å mørkne og ingen hadde spist middag,så da ble det 'take away ' på Mc Donald's. Og mens vi ventet på at det skulle lages 10 hamburgere så fikk de minste leke litt...det er alltid stas...

'MAMMA-se på meg då...jeg ruller rundt....'

'ha ha ,mamma sjekk dette artige speilet da...det både forstørrer og forminsker...'

Vel da sitter vi igjen og må begynne fra Start.

Det var absolutt en veldig fin eiendom,utmarken gikk helt ned til elven, der en kunne bade om sommeren. Veldig fint hus på alle måter,stor og god plass. Landlig og fint,tross greie naboer rundt om.Men det store minuset var låven,det vil koste alt for mye å få fikset.og det blir for kostbart.

for all del vi er verken sær eller kresne,men vi har ulike 'visjoner ' i hode om hvordan vi vil ha det når vi først skal kjøpe. siden vi ønsker å få drive noe utifra det.Og da må det være slik vi tenker i hode. Og uansett skal man kjøpe noe,så må det være ett rett kjøp. i alle fall vi fikk en fin tur,og til dette stedet hadde vi ikke kjørt før heller. 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook:'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Må vi - så må vi...

Her går jammen santen ukene alt for fort,man har ikke begynt på mandags morgen før søndag er forbi.Og her går og oktober måneden mot sin slutt,noe vi ikke kan gjøre så mye med,og da tenker vi klart på hus jakten som vi er i no.

Altså kjære dere,beklager så veldig mye at det blir veldig mye skrivet og fokusert på den husjakten,og flytting siste tiden,men det er altså det som det går mye av i for tiden. Klart det er både skole,lekser,klesvask,matlaging og ikke minst bruktbutikk som fyller dagene,men oppi alt,og innimellom alt og hoved fokuset på alt,så er det flytting og hus som opptar oss hele tiden. Men vi sier at for hver dag som går så er vi faktisk en dag nærmere at vi flytter ut og har fått et hus. Det er bare slik vi kan se på det,og må se på det!! og det er noe alle gleder seg mye til...!!!

yeeee!!!!!!!

 

Her gleder i allefall gjengen seg på å få et annet hus.

For no er vi snart 1 måned på ovetid, altså det er en måned siden vi skulle flyttet ut herifra. Og jammen har det vært en utrolig intens måned, vi har sett på over tusen hus over flere ganger,vi leiter på hus omtrent fra vi står opp til vi legger oss,og i drømmer om hus ....ha ha  Og vi har sendt meldinger,mail og ringt...Men akk nei ingen resultat til no, og da snakker vi altså om leiemarkedet. Noen spør i ny og ne om det ikke er slitsomt å være i den situasjonen som vi er i,og har vært i ,spesielt siste to måneder. Så har vi tenkt og sagt at de fleste mennesker opplever slitsomme perioder i livet,livet går oppover og nedover,og det er noe alle opplever en eller annen gang,så er  langt i fra alene, og det er faktisk veldig mange som har det så mye verre enn oss,og det  gjelder på alle områder i livet. Uansett vi har hverandre,bare det er noe å være takknemlig for. 

Spørsmålet er,hva fokuserer en på  ??? det hjelper i alle fall ikke å fokusere på problemet eller det som kan være slitsomt i livet,men fokuset må være på løsningen av problemet,eller en utfordring. Og som regel er det en løsning på en situasjon. Har man kommet inn i en tunnel,er det stort sett en vei ut. Ligger mann i en brønn og man føler man er helt på bånn,ja det stemmer det,men da er det baren vei...og det er oppover... 

 

Og svaret vårt er da-at nei,det er ikke det å jakte på hus som er slitsomt,men det å føle  ovenfor huseier at vi ikke holder ord,at vi har brutt løfte på å flytte ut til den 1.okt. Og ikke holdt ord, det synes vi er det verste, klart vi har gjort alt vi kan,og vi gjør det vi kan-vi jobber på spreng,men ting tar tid altså. Det er ikke bare å flytte ut 12 pers sånn på stående fot inn i et hus som andre eier.. Men ikke alle skjønner det,men slik er det altså. 

 

 

Men vi har og klart prøvd den siste tiden først og fremst  å fokusere på hus innom  fylket her for å slippe bytting av skole,men vi har og til tider fokusert på leie på hele landet. Vi har og på de ulike foreldre samtale vi har vært på siste ukene,nevnt for kontaktlærerne til barna  at   det finnes en risiko for at vi kanskje må flytte lenger vekk,siden det ikke åpner seg eller dukker opp noe eiendommer rundt om kring her.Og det er klart ikke noe verken vi,barna eller lærerne ønsker.Men må man,så må man. Barna er og forberedt på det.  Men klart vi håper i det lengste å slippe.

 

Ellers under all jakt og all leiting har vi og innimellom sjekket ut  eiendommer for salg. vi har klart ikke gitt opp håpet å eie,det kommer vi heller aldri til å gjøre. Og selv om situasjonen er vanskelig på det området med banklån m.m så kan vi ikke la det stoppe. Det er mange fine eiendommer på finn.no,og vi har jo tidligere sagt vi ønsker oss et småbruk,for vi vil skape noe,og gjøre noe /jobbe utifra det.Så det er det vi mest har sett på. Vi har jo tidligere sett på et fint småbruk ikke langt herfra,men vi fikk nylig beskjed av megler at det hadde kommet bud på småbruket og lurte på om vi fortsatt var interessert. ååå nei så kjedelig...klart vi er interessert...det har vi vært hele tiden,men vi kan desverre ikke hive oss på noe budrunde. Så no har det blitt solgt, litt kjipt da,men ikke noe å gjøre med det.....sukk 

Vi har og kontaktet en som jobber innom eiendomsfinans,som har hjulpet mange å få boliglån m.m Men desverre han klarte det ikke for oss. men ,men vi gir no ikke opp av den grunn, vi prøver no alle muligheter vi. 

Så her en dag dukket det opp et annet småbruk som vi såg,som vi falt veldig for. Vel en pris som ikke er mulig for oss,men det er klart lov å både se,ønske og drømme,og ikke minst se på i alle fall. 

så vi hoppet i det,ringte både megler og eier og avtalte en liten privat visning.tross mange som var intressert,for dette var veldig fint altså.

 

så da blir det en liten titt på et lite småbruk,som er midt i blinken for oss,og for det vi har lyst å gjøre,jobbe med osv...og det koster jo ingenting å se....selv om det koster en sum vi ikke får noe lån på,bare litt tid å kjøre dit,men det tar vi som en tur.

så det blir absolutt veldig spennende....

ååå tenk om vi hadde fått det da..bare et par millioner no..ha ha 

Det var i alle fall veldig mange interesserte på eiendommen, men det skremmer ikke oss...ha ha

 

Vi gleder oss til en tur...

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

¨                   

En koselig markering i høstmørket....

Noen ganger,innimellom all hus leiting og hus fokusering som pågår her om dagene,kan man fort glemme andre ting. Eller i alle fall nesten glemme andre ting.

Og slik var det og angående en e-mail vi fikk fra skolen for over en uke siden.

For siden de foreldre samtalene som har pågått de to siste ukene her,så blir man mer opptatt av de,når man skal komme og møte,enn andre skoleting. Men innimellom e-poster av foreldre samtaler på det ene,etter det andre skolebarnet her,så kom det en mail om at vi måtte huske 'FN-Markeringen'-Hm.hm... kan ikke helt huske at det har blitt snakket om noe FN-markering,men det hadde det altså vært. Og i forbindelse med FN dagen så ville 1.og 2. klasse som består av barn fra ulike nasjoner,som det gjør på de fleste andre skoler for tiden, markere med en liten 'frokost' samling med foreldrene. Klasserommene skulle pyntes dagen før med ulike flagg fra ulike land,nasjonal drakter,ulike bilder eller noe annet typisk fra det landet,og ikke minst noen smaksprøver eller noe mat/matretter fra de ulike land. Og de håpet å få representert alle landene i de to klassene.

Og så håpet de klart at flest mulig ville komme og være med på en koselig markering i høstmørket i klasserommet.

Joda,mailen ble lest den,og vi pleier stort sett å møte opp på det meste som er,og jeg pleier å huske slike dager. Ikke minst pleier skolebarna i stor glede og entusiasme fortelle slike ting på forhånd.Men som sagt så oppi all hus jakten så holdt jeg nesten på å glemme hele markeringen.Eller egentlig glemte jeg ikke den,men jeg glemte å se hvilken dag det var. Så langt på kveld så kom jeg på den markeringen,og lurte veldig på hvilken dag det var,og ikke minst hvilken klokkeslett vi skulle møte.

Og når jeg sier langt på kveld,så er det natt...ha ha  for her i huset pleier jeg å legge meg langt på natt for det meste. For slik har jeg alltid vært. Det er på kvelden,når stillheten og roen senker seg at jeg 'jobber' litt, rydder og legger sammen klær,rydde kjøkkenet,vasker badet,vasker gulv osv...og der vi bodde før malte jeg alltid en vegg,et møbel,en trapp osv...hadde alltid et prosjekt på gang.

I alle fall så sjekket jeg e-posten og fant den mailen,og oppdaget at obs obs...det er jo i morga tidlig klokka 8.30 vi skal møte -og vi skal ha med oss en matrett fra 'vårt' land.... vel klokken var mye,og hva skal man lage på nattes tid for å ha med neste morgen,og ikke minst hva er typisk norsk.

Det ble klart ikke noe vanskelig å velge da.

Jeg fant frem den store 'Takken' - måtte leite i banankasser etter ingredienser,for her er det meste i skapene tømt og ligger i banan kasser... Jeg fant omsider alt jeg trengte og satte i gang å laget røren og fikk steiket en god del 'lapper'.

Neste morgen,måtte jeg jo spørre både 1.og 2. klassingen her i huset om denne markeringen.De pleier jo alltid å fortelle om slike ting dagen før,og jeg hadde ikke hørt noe,det var liksom det merkligste.

'ååååå ja Mamma'- vi har jo pyntet klasserommet,'

'og jaaaa du skal jo komme på besøk til klassen vår...'

'å vi skal jo ha mat...og  vi skal synge...ååå...vi skal.....'

Ja altså da ble det fart .....ha ha

da kom de på det...de hadde ikke glemt det,men hadde helt glemt å si det til meg. 

Men heldigvis at jeg hadde sjekket kvelden før,ellers hadde det blitt dårlig fremmøte herfra...ha ha 

 

 

Vi dro og kom til skolen,Leah ville bære fatet med 'lappene' og det skulle representere 'vårt' land Norge !! Og lapper,eller sveler er liksom typisk Norsk,noe som var og vanlig å lage før i tiden.

 Mange foreldre hadde møtt frem, og det ble både spennende og god mat fra forskjellige land ,flott sang som de hadde hadde øvd på og ble fremført.

Alt i alt en veldig koselig markering i høstmørket klokken 8.30 om morgenen.

 

Leah sitter klar på plassen sin...Velkommen til FN - Markeringen

mye spennende smaksprøver og mat fra ulike land

Der bak på fatet ligger lappene vi hadde med oss....og de forsvant fort...det er alltid noe barn liker.

noe artig fra Tyrkia...

skolebarna hadde pyntet så fint med flagg fra ulike land...

og de hadde laget fine høstbilder  

Aron synes det var god og spennende mat...artig å smake på noe nytt

De hadde og laget Fine høstblader som de måtte vise frem.Leah hadde laget den som er nærmest her...

Etterpå sang barna flere fine sanger på engelsk som de hadde øvet på,og før alt var slutt kunne de tegne på Tavlen.Det synes Aron er veldig kjekt.han skrev navnene over alle flaggene.Han er opptatt av flagg og kan mange av de.

Etterpå måtte Aron vise alle de fine fargeblyantene som de har i klassen som de kan låne når de vil. Han måtte tegne litt her og på et ark.

Og selvfølgelig måtte lillemor være med...

Og det synes Leah var staselig...hun måtte jo klart vise alle lillesøsteren sin...

De to 1.og.2 klassingene her i huset synes iallefall at det var stas å få besøk av foreldre i klassen en høstmorgen. Og det var veldig koselig også. For her ute blåser og regner det om dagene og det er surt og kaldt.Synes og at det er artig med slike markeringer,der en kan vise frem ulike mat og tradisjoner fra andre nasjonaliteter. Og ikke minst at barna kan lære det og i tidlig alder,både å smake og se.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi må bare fortsetter å leite vi...

Da er snart enda en uke forbi,og som vanlig er det mye som har skjedd denne uka her i huset.Men ikke av de tingene som vi hadde håpet ville skje da, og det er først av alt napp på en bolig,eller et hus og flytting. Jammen santen skal det ikke være enkelt å få leie et hus.Og langt i fra når det er så mange som vi er . vi leite og leiter,ringer og sender e-mailer og meldinger-men ingenting...Igjen så er det enten noen som var før oss, det er for små hus,eller så vil ikke utleier ha så mange personer i sitt hus,selv om vi mener det vil gå fint.men da velger utleier de andre først.Eller så er det veldig langt vekke...og i dag er faktisk huseiere veldig skeptisk og kritisk til leietakere,og det skjønner vi godt. Man vet ikke i dag hvilke folk man får,og mange har vært uheldig å leie ut til 'feile' folk og fått husene og leilighetene sine vandalisert og ødelagt. Og det er jo ikke så greit. og veldig mange krever og referanser.Og klart når huseiere spør veldig mange spørsmål,og de de får høre hvor mange vi er får de fleste litt bakoversveis,og ikke minst det er bare negativt å være mange,å ha mange barn. Det er liksom fordommer mot det. og da er det så mye lettere å si desverre,dere ble ikke valgt . ...og klart vi skjønner jo godt det...ikke bare bare å komme 12 pers,og noen ganger 13 pers å flytte inn i et hus...Så det er ikke 'bare' å leie et hus liksom. Jo da..hadde vært mye enklere om vi hadde 2 barn da... men vi leiter fortsatt,selv om vi noen ganger er skikkelig leie av å leite,noen ganger har man bare lyst å spy av hele hus jakten...ha ha Men det går over,og vi leiter videre.

Og flere spør og oss om vi har fått eller funnet  hus. Vel ja,vi har 'funnet' mange hus vi,mange hus vi synes er helt ok,vi er ikke kravstore,vi tar hva som helst,vi er åpen for alt og er fornøyd med alt. Vi er rett og slett utrolig enkle sånn sett å ha med å gjøre. Men vi har desverre ikke 'fått' noen hus,selv om vi har funnet mange ,for som sagt det er ikke bare bare,.Og flere spør og om vi har faste jobber,med fast inntekt m.m for de vil jo ikke ha folk som ikke betaler for seg. Og flere har vært negativ til at pappen er langtidssykemeldt på ubestemt tid. Det er og klart negativt på leie markedet.  Så noen ganger lurer vi på om vi rett og slett skal bare parkere campingvogna uti skogen en plass og bo der...ha ha

 da har vi vårt eget iallefall og vi er vår egen huseier. 

 

Men innimellom all leiting og venting osv,så har vi gjort andre ting.

Flere foreldresamtaler på skolen kan vi legge bak oss.

En 'god' time i Tannlegestolen og mange tusen fattigere.ha ha

Faktisk ganske mange julegaver har vi og fått i boks.

for det ble en tur på et kjøpesenter her med jentene i huset.

Veldig greit med storesøsken som vil bære på lillesøster...haha

og tenk at lillesøster her i huset allerede har passert 2 mnd...en blid og våken jente.

Og det føles veldig godt å bli ferdig med en del julegaver, for neste måned som er november begynner  'bursdags ruchet' her i huset,og i desember er det og flere bursdager og andre forberedelser.Så det er veldig greit å begynne tidlig med julegavene ,og ikke minst bli ferdig tidlig.Og ikke minst denne flyttingen da oppå alt. 

Her i huset er det siden høstferien blitt veldig populært å gå med kosedresser.. eller 'onepeace' som noen kaller det...

Og Her regnet det høstblader på både store og små...og lillemor vokser...

Et gammelt Trau kan brukes til mangt det...ha ha

så må vi bare fortsetter å leite vi da...en gang må det no nappe...håper bare det ikke er så lenge til da...

Vi blir heller ikke kastet ut herfra da,om noen lurte på det-,men klart det er ikke akkurat så super populært å gå så langt på overtid som det har blitt no,men de vet vi jobber og leiter og at det ikke bare bare å leie noe.

 

Følg oss Gjerne på Facebook: 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

En artig jobb

Det er allerede gått 2 år siden vi hadde en konfirmant her i huset,og da var det Miriam på 16 år som var det. Vi har kun hatt de tre største og første jentene som konfirmanter,og enda har vi mange til.. ha ha Men vi har vært vant med å enten ha konfirmant hvert år eller annen hvert år,men denne gangen blir det ikke igjen før neste år. Og da er det Ruben på 14 her som skal stå konfirmant..Egentlig skulle vi hatt i år,for vi misstet en mellom Miriam og Ruben den gang for 15 år siden. Så noen ganger tenker man på hvem det var,var det en jente eller en gutt,hvordan ville han/hun sett ut osv... Men slik er det ,det er slikt som skjer,men vi er veldig takknemlig for alle vi har fått,og alle er en stor rikdom for oss,selv om de vokser til og blir store.

De tre andre jentene som har vært konfirmanter før, fikk være med i en stor gruppe med oppi 30 andre konfirmanter,og det var utenfor Bergen.Og det slike grupper pleier å ha  'blikjent' turer på hytter m.m. Også denne gangen,her nede på østlandet,i den gruppen Ruben går i har de og hytteturer,og han har allerede i høst vært på en. Men så skal de i februar neste år,rundt vinterferieuken på enda en spesiell tur. Og det er nesten 1 uke til London. Og det gleder de seg mye til. Jeg tror Ruben gleder seg mest til å fly...ha ha For han er så opptatt med fly. og alt som har med fly å gjøre.

I alle fall så har den konfirmant gruppen pleid hvert år å gjøre turen så billig så mulig,og da har de pleid å gjøre noen jobber,så de kan tjene noen ekstra kroner. De skal da ta med seg en foreldre,venn,søsken,slekt m.m som skal jobbe dugnad den dagen. Det er en plass som er visst vanlig å besøke for en dags dugnadsjobb.Og dette virket som en veldig artig jobb.

Og her var det Joachim på 12 ,snart 13 år som ville være med, så de fant frem spader og hansker,og ble kjørt over 45 minutter. De skulle nemlig møte på 

Svelviksand  AS ved verket Hurum

 

Her er oversiktsbilde over stedet.De skal jobbe på stedet man ser i midten på bildet.

her kommer litt om Svelviksand

Helt inni den lange tunnelen fraktes det sand.

Opp under tunnelen skulle konfirmantene og hjelperne deres gå å spa sand

Her er inni tunnelen.

Her på dette båndet fraktes sanden gjennom tunnelen og videre helt ned til sjøen og kaien.Der de losses på båter.

De stod her oppunder tunnelen og spadde sand i hull,slik at overfladisk  sanden falt ned i haugen under.

Absolutt en tung jobb, en kunne sitte igjen etter mange timer med både stiv rygg og blemmer inni hendene,tross arb.hansker på.

Men Gutta var ikke slitne de,de er vandt med å jobbe og synes det var veldig kjekt.Ikke minst interessant og en smule spennende.

Synes absolutt at det er flott at de har slike dugnads dager,slik at ungdommen kan lære seg å jobbe for penger,og får det igjen ved å reise på en tur.På slike plasser går det og å få seg jobb,men man må være 18 år pga både sikkerhet,og ulike maskiner m.m Men gutta synes absolutt at det var artig å prøve noe nytt.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble noe nytt...

Vel,her i huset går no dagene, og uken er snart slutt.Og her er  det  full fart fra morgen til kveld - som det stort sett er i alle andre hjem med barn .Og slik skal det være og slik liker vi at det er. Her er det fryktelig lite spennende å dele.Men noe har det klart vært hele uka da,og hver eneste dag.  Mandag begynte skolen her igjen etter en uke høstferie,og det merkes godt den mandags morgen at no er vi virkelig inn i høstmåneden. Det er mye mørkere om morgenen,alle er mer trøtte...ha ha  og ikke minst,den morgenen våknet vi til minusgrader ute, rim på bilruten og på bakken....

Siste dagene i høstferien begynte og  mange av gjengen her i huset å hoste og snufse litt,og det har pågått i mange dager,men slikt går no over-de er bra no alle mann i alle fall. 

Men vi hadde ikke helt regnet med enda da,at det skulle komme minusgrader og frost selv om noen av de store gutta hadde fulgt med på værmeldingene at det skulle bli mye kaldere no. Men samtidig veldig fint vær med sol og blå himmel på dagtid. Jadda hva gjør vi no da,en mandagsgsmorgen,det er et tynt islag på bilruten og på bakken,og gjengen her hutrer og fryser med bare tanken på å gå på skolen uten en tykk boble jakke, en god varm lue,hansker og sjerf for en sår hals..hm.hm...

Mamma hvor er luen min ?spør 7 åringen...

ja hvor er min tykke jakke -  spør 5 åringen?.ja  jakken min og...og min....spør både 9 og 11 åringen.... !!! den vi hadde i fjor ja....

ja vi skulle hatt noen luer vi og høres det fra  de store gutta,når de hører det snakkes om luer...hm.hm...

vel kjære alle barn,store og små

da må jeg bare meddele med dere alle at de er Desverre trygt pakket ned,og ligger fint i søppelsekker og banan kasser lengst under hele haugen...ja den haugen som vi har klart å stable til taket no i løpet av høstferien....og vi aner ikke hvor de er sånn på stående fot. Å bare tanken på å leite gjennom den stabelen frister lite...

hææææ??? jomer barnekoret...

jadda jadda... de måtte gå på skolen med fleece jakker med hette på, og en jakke utenpå der igjen, og håpe på at søppelsekken med vinterklærne som ligger lengst under haugen, ikke var altfor vanskelig å finne til litt seinere....bare et håp...ja for skulle vi begynne på den Haugen kunne de likegodt glemme å gå på skole den dagen...ha ha Men de gikk ikke å frøs altså.

MEN neida,den var nok ikke så enkel å finne...vi var jo alle så sikker på at det var der vi satte den ...men neidu, bare den ene søppelsekken med skibukser dukket opp,og noen andre med klær, og ski bukse er no litt for tidlig å finne frem. Håper no bare  at snøen holder seg borte litt til da,I alle fall til vi flytter. 

men niks...og jeg skal love deg at her er det mye å gå igjennom for å finne akkurat den sekken med luer og vinterjakker fra i fjor. jaja det er sikkert noen av barna som trenger en ny lue likevel..noen ganger kan en lure på om barn spiser luer...for de forsvinner alltid på en merkelig måte, samme med hansker og sjerf og...

ha ha ....

Så konklusjonen ble etter at da må det bli noe nytt da. For når skolebarna gikk på skolen uten verken lue,hansker eller sjerf,og vi finner ikke helt de gamle.Ja da MÅ vi bare ta en runde på ulike barneklær butikker for å kjøpe noen nytt da, nye luer,skjerf og hansker m.m. Å ha noen ekstra liggene gjør no ingenting,de kommer nok til nytte før eller seinere likevell.

Og her i huset er det ikke bare å gå inn i første og beste butikk og ta med seg det en trenger. Nei her må en se hva hver enkel trenger og må ha, hva som passer,og hva som passer sammen...og jeg er ikke så veldig gira på alle slags farger,eller gutteluer med spiderman,batman eller dødninghode på. men heller noe nøytralt..kanskje for noen kjedelig ja,men da en i alle fall ha samma luen til ulike klær-og det varer  mye lenger. Og her i huset blir det veldig lite kjøpt nye klær til barna. Her arver de klær av hverandre,eller de får av andre o.l . Og jammen santen har vi vært heldig mange ganger og har fått flotte fine,nye klær.og mye ytterklær. Men altså mye av dette ligger en plass nedpakket. Vi hadde jo klart håpet å få flyttet før liksom snø og frosten kom...for her  sømfarer vi finn.no minst en gang i timen etter nye hus,boliger m.m som skal leies ut...

En stund så vi på alle hus i alle byer og steder,kommuner og fylker ...må vi flytte lenger vekk,ja,så må vi...men siden Barna går på en slik flott skole,som de trives så godt på,vil vi,så langt som mulig å holde oss innom dette fylket vi bor i no,i alle fall sånn aller først i alle fall.Så slipper de å måtte slutte på skolen og bytte til en annen. Så da konsentrere vi oss om alle slags kommuner rundt om her,så det har vi og gjort på denne uka. Men så var det tilbake til luer og sjerf... etter et x-antall skritt på den ene og den andre barneklær butikken,så hadde vi omsider  hadde vi fått 'samlet inn' luer og hansker ,sjerf og noen ytterjakker både til den ene og den andre her huset. Og gjett og skole gjengen var ganske fornøyd neste skoledag,da de kunne trappe opp på skolen surret inn som mumier....ha ha  De fryser i alle fall ikke no ...DET er no det som er det viktigste.!!! og oppi alt må vi bare se komikken i det hele. De lurte sikkert litt på den ene butikken hvor mange luer vi egentlig skulle ha...men slik er det med mange barn. 

Og så kan de bare glede seg til vi flytter og finner omsider søppelsekken med luer og vinterklær fra i fjor,så har de litt å bytte på i alle fall... ha ha 

Ellers denne uka har det og vært tannlege besøk,sykehus besøk,lekeplass besøk,og ene bilen var på verksted og for å bli eu godkjent osv...så joda her går det for seg skal jeg love.... 

 

Veldig greit at lekeplassen ligger rett nedenfor sykehuset...her er alltid stas å gå.

litt av gjengen med nye luer,sjerf og noen ytterjakker på...

 Da er det på med ny lue og jakke...siden de gamle er nedpakket...ha ha  men helt ok med en ekstra da...

nye luer og sjerf...Leah sin jakke er bare arvegoods

Emilie synes denne jakken var både varm og god...

og det synes Miriam og...

og her i huset bryr ikke barna seg om at de har like jakker...

Høsten er en fin fin tid...

Aron var storførnøyd for at han valgte helt selv hvilken jakke han ville ha...og det var etter å ha gått i x-antall butikker...Han ville ha en jakke med skinn inni...og da måtte lillebror og ha samme...

her i huset er det ikke bare mammen som liker å ta bilder...

Emilie som og knipser i vei...

Og dette er det Rebekka som har tatt...hun liker og å ta bilder.

Leah fant mange fine nøtter på bakken som hun fylte i lommene sine. 

og så ble det tur videre på lekeplassen...

-s-m-i-l-

og så var det å trene litt styrke...

Rebekka  sitt bilde resultat...

tror ikke bare Emilie liker å ta bilder,hun liker og å bli tatt bilde av...hm..hm...oppmerksomhet kanskje...ha ha 

og lille mor sov søtt i vognen,godt nedpakket,for hun har vært litt forkjølet...noe de fleste andre og har vært her,men det er over no 

Og ang hus,vi beholder i allefall både mot og humør oppe. Vi må bare se komikken oppi alt. og vi har det ganske morsomt sammen. Viktig å le og rett og slett se humoren i de ulike ting. Det hjelper langt i fra å verken deppe eller være trist og lei. neida. Det heter jo- Den som venter på noe God....eh... noe 'bedre' blir vel mest rett- venter ikke forgjeves...

og her lever vi, mens vi venter...

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ' Huset med de 11 Barna'

 

 

Ikke så veldig spennende...

Da er det som hos mange andre,i alle fall her øst, 'desverre' høstferien over,og intet unntak her i huset. Men hos mange andre har den startet i dag.Og ordet 'desverre' kan faktisk både barna og foreldrene si her...for no er det opp tidlig igjen,og få avsted med barna til skolen,men slik er det....ha ha  Men klart det er godt med litt fri innimellom,men absolutt godt med en hverdag igjen og. 

Denne høstferien ble i alle fall skikkelig kjedelig for gjengen her,og heller ikke så spennende. For siden det er flytting på gang no,så ble det mye rydding og pakking her hele uka, og gjengen her har  bidratt. Vi hadde jo absolutt både håpet og trodd at vi kunne fått flyttet denne uken,for det er mye enklere når de har skolefri. Men når ikke noe  nappet enda,så er det ikke bare å tvinge seg på noe liksom, så vi må bare vente til vi får napp,og ta det derfra. 

Men klart mange hus har vi sett, og vi har  kontaktet utleiere både med tlf og meldinger,og det har absolutt vært flere spennende timer under ventingen. Men dessverre bare negative tilbakemeldinger enda.

 

 ikke så mye spennende har skjedd enda, og uken har gått til rydding og pakket,men og litt lek innimellom. Og gutta her trives godt med småbiler og bilteppe...da er de mer en nok fornøyd en lang stund

og litt tegning og farging har det og vært....

 

For sånn ellers ,hadde dette vært en 'normal' høstferie med flere dager fri,hadde vi tatt ulike turer både her og der, for det er mange flotte plasser rundt om her å utforske. Og vi har og fått mange gode tips om turplasser. Og vi liker jo veldig godt å gå på turer,komme oss ut i skog og mark, til sjø og fjell,og ikke minst gå på nye steder,men dessverre det har blitt lite av det denne uka. Men søndagen måtte vi bareut, solen skinte og naturen var super fin i alle sine flotte høstfarger, jammen santen varmet solen enda og. Så tur måtte det klart bli da. Vi fikk tips av noen om en fin og ok plass å gå på tur, en kunne til og med gå med barnevogn helt opp der. Det var en bred sti der.

 

To jenter som er klar for en fin tur i høstværet...

helt greit å ligge å bare sove i vogna når en går på tur...

Det er alltid stas å få gå på tur i skog og fjell. Godt for alt og alle...

' kommer du mamma'...

En liten gutt som synes det er kjekt med en liten skogs tur,og han er ganske rask på foten...

og endelig etter en flott gåtur opp,kom vi på toppen. Her oppe stod det tidligere under krigen og før den tid 6 kanoner,men i dag er det bare flere benker her. 

flott utsikt her oppe...og godt med en hvil på toppen og nyte utsikten og den gode fjellluften...

utsikt over hele Mjøndalen...og her var det klart en sjekk nedi skråningen av minstemann...Her kunne de se på skolen og bruktbutikken...og en kirke...og toget...og mye mer...

Går en videre oppi skogen og opp mot fjellet bak her Emilie står, kommer man enda høyere opp,og der kan en gå videre over til flere andre plasser. Det ville gjengen her prøve en annen gang. Knabben heter det der oppe visst.

flott å se utover de flotte høstfarger..

en liten pause ble det med kjeks,popcorn og saft,går man videre forbi kan en og komme lenger bortover og ned igjen. Det var flere andre og som gikk på tur i det fine høstværet.

vi fikk med oss solnedgangen her på  toppen...og de leket,klatret,leket gjemmsel osv...

og etter en liten sove-lur i vognen på turen opp,måtte klart lillemor opp også,å få med seg utsikten..ha ha 

vel...det spørs om hun fikk så mye med seg av utsikten da...ha ha 

og bare få minutter etterpå,gikk solen ned,og da var det på tide å gå nedover igjen. No blir det så mye kaldere om kvelden når ikke solen varmer.

men det var en fin avslutning på høstferien,selv om det ble dårlig med turer denne uka.eller noe annet spennende. Men det får vi bare ta igjen. Vi får satse på at vi finner oss til rette en plass snart og at det blir mange flere fine høstdager og i alle fall noen turer fremover. 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

Angrer dere?

At vi står midt i en flytteprosess no,og at det ikke helt har åpnet seg dører til en ny bolig helt enda, har skapt en del tilbakemeldinger. Og det er klart en helt normal reaksjon. For mange lurer på 'det å det,'mange mener 'det og det' og mange skjønner heller ikke 'det og det'.... Og det er jo forståelsefull. Men de som har fulgt oss en stund,som kjenner til 'vår' reise fra Bergen til Østlandet, fulgt med våres valg,drømmer og ønsker m.m forstår absolutt vår situasjon. Men de som har kun hoppet på underveis uten å vite begynnelsen, kan vår situasjon i dag,sees på som ganske merkelig. og ja det skjønner vi virkelig,for det hadde mulig vi og tenkt om vi hørte om andre i en slik situasjon. Men det som regel lurt å se helheten på ting,se hva som har skjedd før en situasjon,så kan en forstå så mye mer. 

 I alle fall så er det flere både no og tidligere lurt på om vi angret på at vi tok det valget for snart 2 år siden og flyttet fra Bergen og til Østlandet. Altså selve flytting,er det ikke noe unormalt med,det er noe folk gjør hele tiden og mange ganger i livet.Men for vår del og i vår situasjon er ikke som alle andre. For vi har fått flere ganger spørsmål av folk som har sett eller visste hvordan vi bodde før vi flyttet hit over,at vi hadde et stort flott nytt hus,en stor flott tomt,avsides,nær skog og fjell,landlig og helt for seg selv. en super plass for barn å vokse opp. og ikke minst for en storfamilie.

Dette store frittliggende huset med nesten 5 mål tomt solgte vi og flyttet i fra....

ja det er absolutt en drømme plass for mange. Og ja det var det for oss og. Vi var veldig på jakt etter et hus på landet,det hadde vi i mange år drømt om. Og ikke minst ha noen dyr m.m og plutselig dukket det huset opp og vi fikk kjøpe det...Helt utrolig. Vi hadde et stort kjøkken,lyst og fint,mange rom,flott uteplass osv... Og likevel etter bare 4 år så velger vi noe så dumt å selge dette fine huset...flytte fra denne plassen...Ja hvor dum kan vi egentlig bli...ha ha

Et stort romslig kjøkken på nesten 40 kvm med peis o.l

Her har det vært mange fine bakestunder...

 

At vi hadde det mange kunne bare drømme om...Og tross på det velger vi å selge,og flytte. At folk ikke skjønner det, kan vi absolutt forstå. 

Men kort fortalt så er det en årsak til at vi har tatt de valgene som vi har tatt. Saken er og det at de valgene vi har tatt står vi 100% for,og vi angrer overhode ikke på det valget vi tok den gang for snart 2 år siden. Da vi valgte å selge huset og flytte østover. Vi følte det var virkelig rett å gjøre det,vi angrer ikke et sekund på at vi våget å gjøre det,fullførte og handlet. 

Vi kom nemlig til et punkt den gang for over 2 1/2 år siden,etter at vi hadde bodd nesten 20 år som gift i samme kommune. og mange år før den tid. Vi trivdes ikke der vi bodde tross stort og fint hus, flott og landlig tomt. Vi var lei plassen,området,kommunen og alt. Vi hadde en drøm om å gjøre noe annet, våge å ta en forandring i livet...ja rett og slett gjøre noe annet. Derfor sa vi opp begge jobbene,solgte huset,forlot alt,og bare flyttet. Ja vi har hørt at vi var no både sprø og gal som gjorde noe slikt,og ikke minst dra med oss 10 barn på flytteskjauen,og i tillegg var jeg gravid.

Men det var langt i fra toppen av kransekaka...vi hadde ikke noe håndfast å flytte til den gang for snart 2 år siden.  Vi hadde klart sett på mange hundre småbruk rundt om i landet,men falt virkelig for en flott kongsgård i kongsberg, Den ønsket vi å kjøpe og den  var som limt fast i hjernen. her ville vi starte noe ,drive noe,og gjøre noe...og  eieren var veldig gira på å få oss,som kunne ta vare på småbruket og ikke minst drive noe der. For vi dro og sommeren før vi flyttet på visning på eiendommen og falt virkelig for den. Den var mye flottere i virkeligheten. Og det var den gang kampen for banklån begynt og den varte i nesten 3 mnd. men uten resultat. Den gang kunne vi slå i bordet med to lønninger,ingen lån,men dessverre ingen egenandel,men bare mange barn.  Likevel gav vi ikke opp drømmen. Vi flyttet likevel. Og bare 14 dager før vi skulle flytte ringte en mann og sa han hadde et lite hus vi kunne leie midlertidig,bare inntil vi får noe annet. Og det var vi veldig glad for,selv om det var lite og trangt,at vi måtte sove 5-6 stk på et soverom,på gulvet. At vi bodde i banankasser m.m 

Vi har snart i 2 år no bodd i banan kasser og hatt klærne i søppelsekker...

og sovet på gulvet på madrasser....

det lille huset vi no har bodd i snart 2 år og er på vei til å forlate til noe større og bedre...

 

Ja no angrer vi vel? Tenk på det vi forlot....og det vi fikk midlertidig....

NEI aldri i livet,vi angret ikke et eneste sekund, vi er utrolig glad for at vi flyttet faktisk. Vi er veldig tilpassnings dyktige,vi innretter oss helt fint,vi klager på ingenting,men er veldig takknemlig for at vi har tak over hode...det er faktisk ingen selvfølge. Og heller ikke barna her har klaget på noen ting,det har de aldri gjort,for de vet det er bare midlertidig. Vi har ikke manglet noen ting,barna har det fint er fornøyd og glad. Men planen var jo klart at vi skulle komme oss videre,og allerede da begynte jakten på både eie og leie boliger. Men vi holdt fortsatt en knapp på småbruket. Men vi var klart åpen for alt.

Men dessverre bare 3 mnd etter vi flyttet hit ble pappen alvorlig syk og de måtte i fjor sommer fjerne magesekken pga kreft,og da måtte han holde roen,og all form for flytting ble utsatt. Han gikk ned over 40 kg på et halvt år,og han måtte begynne gradvis å jobbe seg oppi vekt igjen. Derfor ble det dårlig med flytting. Men igjen på nyåret og mot våren begynte vi igjen på en ny boligjakt. Men vi holdt fortsatt en knapp på det småbruket. Bare vi kunne fått lån,så hadde vi kunnet fått kjøpt det og starte noe.  I fjor sommer fikk jeg samtidig spørsmål om å starte en bruktbutikk utifra nødhjelps arbeidet der Pappen fikk seg jobb da vi kom hit. Han kjørte lastebil og hentet kle og utstyr som skulle sendes med trailer til Østeuropa. Vi har alltid brent for nødhjelps arbeid og dette har vært veldig meningsfylt å være med på og gjøre. Det angrer vi heller aldri på at vi begynte med,selv om det er et frivillig arbeid og mye å gjøre. 

 

 

Så ingenting angrer vi på overhode.Men no kan vi klart ikke bo her lenger,og vi har hatt hele sommeren til å finne noe annet. Egentlig et helt år,og bare no siste tiden når vi virkelig må ut og vi har leitet på spreng ,så kan noen mene og synes at dette her er rett og slett galskap. Nei langt i fra, tross i den situasjonen vi er i no, angrer vi fortsatt ikke en dag på at vi solgte og flytte ned hit. Og vi har enda de samme drømmer som vi har hatt i 2 år,samme ønske og troa på at en dag vil vi kunne få gjøre det vi har hatt lyst å gjøre. Men klart noen ganger må vi ta noen omveier,og de kan være lange og kjedelige,men å ikke miste fokuset  eller å gi opp er det viktigste.

Så igjen selv etter trangt hus,men bare midlertidig,så ser vi på tiden her som nyttig. Vi har lært å være enda mer takknemlig for selv de aller minste ting,ubetydelig ting for de fleste. At mange ting ses på som en selvfølge. Vi har lært å være enda mer tålmodig, ikke miste troen eller håpet, og langt i fra drømmen. Det er viktig å ha drømmer, og ikke minst ikke gi slipp på de. Så er jeg sikker på at en dag vil det lykkes. Og underveis er det ikke alt vi skal skjønne og forstå, slik er livet.Men kanskje i ettertid vil vi skjønne. Men tror og flere skulle tatt litt andre valg noen gang,våge å gjøre noe annet,våge å løsrive seg fra et vanlig A4 liv. Jeg er sikker på at en ikke vil angre på det i ettertid.det kan vi skrive under på i alle fall. Det er bedre å våge å prøve enn å ikke gjøre noe og angre på det i ettertid.

 

Følg oss Gjerne på Facebook ; ' Huset med de 11 Barna' 

 

Å ha mange Barn er desverre et problem....

Egentlig så er det veldig trist at de som velger å få mange barn, som i utgangspunktet er en flott ressurs til samfunnet, sees heller på som et problem i samfunnet....

skjønne den som kan....

 

 

 

Barn vokser til og blir flott arbeidskraft som nyttiggjør seg på alle måter i samfunnet. Og mange av våres barn har allerede bestemt seg hva de ønsker å bli,og størstejenta på 19 er godt på vei allerede inn i helsevesenet. Og bare hun har 4 ulike arbeids plasser,to i Bergen og to her på Østlandet som hun jobber på inni mellom sykepleier studiene. Og på mange av de her plassene er det det veldig mange prosenter med utenlands arbeidskraft. Og for all del,utenlands arbeidskraft er flott det,og det er mange flinke og dyktige helsepersonell fra andre land som jobber innom helsevesenet. Men det som jeg selv har erfart,og som eldste jenta sier,så er det kommunikasjon som er det største dilemma. Både eldre,demente,syke og mange lidende forstår ikke alltid mange av de som kommer fra utlandet. Men klart de må øve og øve,og må intregreres i samfunnet,og mange er veldig flinke i språk,men innimellom er det iallefall godt at det finnes nordmenn som kan forstå,men og oppklare ulike situasjoner. Og bare størstejenta har vært en reddende engel i veldig mange situasjoner angående kommunikasjon,men og i forbindelse med medisin m.m Og hun har fått mange takk av både eldre og sjefer. Og dette er en av våres 11 flotte barn. Hun har fått høre mange ganger at hun er en flott ressurs,at de hadde ikke klart vakten om det ikke var for henne. og hadde vi ikke vært så heldig å fått henne,hadde hun aldri blitt en ressurs....

 

 

og andre her i huset vil bli både pilot, trailersjåfør/langtransport,barnehageassistent,flyvertinne/kabinansatt osv osv... og tenk fremover, jammen er vi heldig som får en norsk sjåfør som kjører frukt og matvarer til butikker,eller andre transportvarer...så vi  kan kjøpe i butikkene. At det ikke er en utenlands sjåfør som blir stoppet i tollen med enten for mye varer eller kjører over fjellet en vinterdag med sommerdekk...og er fare for eget og andres liv i trafikken....Det er det mer enn nok av. Og jammen er det godt at det blir fremtidige piloter som frakter oss trygt til syden,så nordmenn får feriene sine...og koselige kabinansatte som kommer med kaffe og hilser hei og hadet....

 

De som kommer til å fly med denne karen om noen år vil få en fin flytur..garantert...ha ha 

Joachim med capsen vil satse på langtransport,er opptatt av mekking på bil m.m Veldig greit å vite at en har skikkelige sjåfører på veiene..som henter og bringer ulike varer vi trenger i hverdagen.

 

og ikke minst flinke barnehage ansatte som passer trygt på de barna som er i barnehagen hver dag...

Jammen santen er våres barn er ressurs,og enda har vi mange barn å sende ut i samfunnet som blir en ressurs om noen år. og det samme gjelder dine barn,om du har 2 eller 3 eller 4...barna våres er vår fremtid. Men for at vi skal få trygge ressurs sterke barn som en dag skal stå på egne ben, trenger de å vokse opp i en trygg familie og i et trygt hjem. Ikke minst et trygt miljø,å få gå på skole og lære. Og klart dette er samfunnet HEEELT enig i. 

 

selv om de barna her er enda små,er det ikke så veldig mange år til før de er flott arbeidskraft og ressurser i samfunnet...

Men så er det en helt annen sak overhode ikke samfunnet er HEEELT enig i. Det er at de som velger å få mange barn,de skal oppleve hele tiden motstand på viktige ting,som en må ha i samfunnet . Og det gjelder både økonomi,bil, og som i vårt tilfelle om dagene Bolig....Det staves H - U - S !!!! det må da være en selvfølge at Barn i dag må få ha et hjem å bo,leve og vokse oppi,så de kan bli gode ressurser for samfunnet i fremtiden...

Hvorfor skal da Samfunnet være så utrolig vanskelige ???? Er det da foreldrene som velger å få mange barn,som er problemet,eller er det samfunnet som er problemet.? kan ikke samfunnet legge det 'litt'e granne' iallefall til rettes, så de som velger å få mange barn,gode ressurser i fremtiden, som samfunnet får i retur....De kan få en like rettferdig behandling som blant de som velger å feks få 2 barn. ????

og klart selv med to barn er banker vanskelig, men med mange er det omtrent umulig.jo flere jo verre er det. 

Ja da tenker jeg selvfølgelig på slike ting som banklån til bolig. Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig å få et boliglån,som man VET man vil klare å sitte å betjene,men pga for mange barn,så er det et total avslag. ikke en eneste bank i dette land er i møtekommende,vil hjelpe,vil være med å la fremtidens ressurser, som er våres barn,alles barn få et trygt og stabilt hjem.

Alt hadde blitt så veldig mye lettere om det var noen ialle fall som forstod,som var i møtekommende,som vil hjelpe,som ser det vi ser...

at våres barn er en ressurs,at det å ha mange barn er langt i fra noe problem...

Men greit nok, det er regler i bankverden,alt koster,har du ikke de millioner du skal ha ,så er det bare slik,det må en bare leve med liksom...greit nok. Vi kommer ingen vei der. det har vi innsett etterhvert. Så vi har slått oss over på Leie markedet. 

Ja ja da får vi bare leie da inntil videre,inntil vi kan 'slå i bordet' med de millioner banken krever for en eiendom. 

Men jammen sa jeg smør...!!! etter å trålet gjennom finn.no i dagesvis,og vi hadde ikke trodd at vi tilslutt skulle drømme om finn.no..ha ha  så er det overhode ikke noen plass å få napp....

.....enda....

 

Altså her i huset får ikke barna sitte å stirre på en tlf,en data eller et nettbrett,men de siste dager har flere sittet å kikket gjennom hus på hele landet...

 

Det har blitt gått gjennom over 800 boliger flere ganger om dagen. Det har blitt ringt,sendt meldinger og sms'er så telefonen har måttet lades opp flere ganger innimellom...ha ha men uten resultat.

Altså,til no er det at vi har så mange barn som har vært et av problemet.

mange hus har kun to soverom,noen tre,men de ønsker ikke å leie ut til så mange som vi er. Husene er rett og slett for små.Og i mange annonser står det ,leies ut til helst voksne,men evnt 1-2 barn... 

jadda - jadda

neste problem er hunden og katta...

altså de skal ikke ha leietakere med dyr....

og bare det å foreslå for gjengen her, å omplassere den lille hvite 'vaskefillen' her med snute,to ører,og en logrende hale for et hus...så er det et slikt rungende NEI at det høres sikkert en km langt vekke...ha ha 

så det er og haket av,det kom ikke på tale... 

Eller å bo midt i et byggefelt,eller svært sentralt,nær sentrum...som for noen er et megapluss,så er det er megaminus for oss...det er ikke egnet for oss rett og slett. så da skulle det helst stått svært usentralt,eller svææært landlig...HA HA eller laaangt i fra sentrum...

så da er de haket av ( altså her overdrives det litt..ha ha )

så er det pris...vel det dyreste i Oslo  var 75 000 i måneden...ha ha - jeg skal love deg at vi har hatt mye morro de siste dagene med at hele gjengen her sitter å ni stirrer på 'bolig til leie' på finn.no

Men mange boliger ligger på 15000-25 000 i husleie i mnd, og det er litt i det høyeste laget ja. ha ha  vi må nok litt lenger ned enn det pr i dag.  

Og veldig mange som vi har ringt til,eller sendt melding/sms til ,så er boligen dessverre utleid. reservert, eller den skal ikke leies ut før om en mnd,1.desember eller fra neste år1.jan o.l

men så sågvi en helt ok eiendom,og den var virkelig landlig, usentralt osv...men neida , da var det 6-7 stk  andre som skulle komme på visning,og han eier ville nok velge en av de,før en familie på 12...

og så er det mange som vil ha langtids kontrakt på minst 3 år,og vi ønsker jo på sikt å kjøpe noe eget,så vi synes 3 år er litt mye...

og det aller siste minuset er at det ligger rett og slett på feil plass,eller rettere sagt feil kommune,fylke osv... litt dumt å måtte flytte til Trondheim,eller langt ned på Jæren for det er bare ikke noe annet hus her i området...å finne. vi vil helst unngå at barna må igjen utav skolen og begynne på ny.

Så da skjønner alle da at vi har enda ikke fått napp innom boligleie,Men vi gir klart ikke opp av den grunn,vi leiter videre vi...

bare så utrolig kjedelig at vi ikke får boliglån,for innom boliger som skal selges har vi for lengst funnet...og de er ledige,og de liksom 'bare venter på oss'...tross mange barn...men vi får bare tro og håpe at samfunnet vil innse en gang at de som har mange barn er en ressurs og ikke et problem. ...

det er lov å Håpe...!!!

 

de er enda små de her to også,men i fremtiden kan de berike et samfunn,et nærmiljø,en bedrift,andre mennesker...osv

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook.  ' Huset med de 11 barna '

 

 

 

 

 

Ble det et ja eller ble det et nei??

Vel da kan vi vel si at litt spenning er lettet av skuldrene her,men ikke helt enda.Det har vært en litt spennende uke dette,for på søndag som var såg vi en fin eiendom som skulle leies ut,som låg både landlig og nær skog og mark . Det var absolutt noe som passet for oss som har så mange barn i familien. For det å bo midt i et byggefelt er ikke helt egnet for oss. men det går helt fint altså,vi synes det er midt i blinken for oss å bo litt for oss selv..ha ha Det er noe vi fokuserer og på,og har ønsket.

I alle fall dette stedet var langt fra folk,og var et lite småbruk, men klart vi regnet med at et slikt flott sted ville nok mange andre og ha. Og siden det var så mange som også ønsket å leie dette stedet,så skrev likegodt eier i annonsen at de som var interessert skulle skrive kort en melding om hvem de var,og litt om hvorfor akkurat de var interessert i dette stedet,og så skulle han gå igjennom e-postene i løpet av uken. Og klart vi håpet hver dag at han kanskje ville velge oss.Vi såg og at dagen etter var annonsen fjernet pga stor pågang,og den var 'merket' med utleid. Og det var nok og for at han ikke ønsket at ikke flere kontaktet han.

 Og dagene gikk,og det kom ikke noe svar...Vi lurte klart lenge på om det ble JA eller om det ble NEI...og vi var klart spent...

 

hm...hm....flere her som lurte veldig på om vi ble valgt ..

 

 

Vi visste og at det var mange andre som var med...i alle fall oppi 100 pers...så det var langt i fra noe selvfølge at det skulle bli oss.

Men så tenkte vi at no er uka snart slutt og vi hadde ikke hørt noe,så jeg tok likegodt å sendte eier en vanlig sms på telefonen. vi kunne ikke vente så mye lenger.

 

Hei 

Vi lurte på om eiendommen er fortsatt ledig,eller om den er utleid.

Og så lurte vi på om du svarer de som har sendt henvendelser. 

Mvh Vabø

 

det gikk ikke mange minutter før det kom et svar.

 

Hei

Stedet er nok leiet ut som det fremkommer i annonsen.

Og nei,desverre jeg verken kan eller har tid å svare alle henvendelser som kom. Det var nemlig over 300

Mvh

 

Så da ble det verken Ja eller nei på oss da...mest sannsynlig ble den e-posten vi sendte og fortalte hvem vi var og hvorfor vi ønsket den eiendommen aldri lest. Så blant de 300 andre så ble ikke vi valgt heller. 

uhu...det var jo kjedelig...men men...

No er klart den spenningen over,men vi jakter videre vi,kan jo ikke gi opp av den grunn, og det var nok ikke den eiendommen vi skulle ha da...

Tommelen opp for en ny plass...

 så det blir jo litt spennende videre da likevel,hvor vi havner til slutt. Og ingen her er sure eller trist av den grunn,vi smiler og har virkelig troa på at det ordner seg etterhvert. 

- S M I L -

så her fortsetter pakkinga,og det er nok av kasser og søppelsekker som skal fylles i. 

En ny ladning med kasser er hentet fra Kiwi

Og gutta sorterer i lekene igjen,her skal de to rommene tømmes.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

 

 

Klart vi er spent og....

Vi har de siste dager fått noen henvendelser fra ulike folk som følger oss at de er veldig spent på hvor vi kommer til å havne,no når vi må flytte ut. De kan rett og slett bare ikke skjønne hvordan vi klarer å vente. om ikke vi selv holder på å sprekke for vi er så spent...ha ha  Vel vi må nok si vi er temmelig rolige oppi det hele altså,kanskje for noen kan vi virke litt naive,at vi liksom ikke bryr oss så mye. Men det er ikke rett iallefall... Klart vi bryr oss utrolig mye,og vi er veldig opptatt av dette hver eneste dag,og mange ganger om dagen. Og ja vi tenker og hele tiden på det og lurer fryktelig på hvor vi faktisk vil havne til slutt. ha ha Men vi er rolige...stresser ikke i det hele tatt....men klart spent.

Ja her tar vi det rolig.De små leker og de er ikke litt bekymret for at vi skal flytte om få dager...

 så ja vi er også spent. Og barna her spør flere ganger hver eneste dag,de er og spent.

" Mamma hvor flytter vi egentlig?'

 " får vi det huset?"

"eller får vi det andre  huset?"

 Noen ganger skjønner de lite og er litt forvirret oppi alt. For en gang var vi på visning på en eiendom som vi ville kjøpe, så har vi sett på noe annet i seinere tid,og no har vi fokusert på å leie...og gjengen her henger ikke alltid med. Og det er jo ikke rart- og noen ganger siste mnd har vi vært litt forvirret vi og. Men uansett,både vi og gjengen her er i alle fall veldig gira på å flytte,og alle gleder seg til det. Og det er i grunn det aller viktigste da...ha ha 

og klart etter at vi såg den fine eiendommen som skulle leies ut,så har vi absolutt vært veldig spent på om vi ble valg,siden det var så mange som hadde henvendt seg, og vi har liksom gått å 'ventet' hver dag på svar...og vi har og tenkt..

hva om vi ikke ble valgt? .

hva skal vi da satse på?

har vi da noe annet på 'hånd' ?

vel ,vi har jo bare måtte håpe på det aller beste,og på et positivt svar,men samtidig tenker en og at, ja ja blir det ikke oss,så finnes det noe annet da...Så denne uka har vi virkelig tatt en dag om gangen. 

Men vi takker klart alle som ønsker oss dette og som ønsker oss all lykke,det setter vi veldig stor pris på. For noen ganger kan man føle at en står helt alene med ting. men flere kommer og å sier at de vet hvordan det er å stå i en slik presset bosituasjon,for de har kanskje vært i en slik situasjon selv. Og det betyr absolutt mye. At andre vet hvordan det er. 

Og det har vært en sommer og seinsommer der en har til tider følt at det vi står i er ganske tøft,men vi har måttet hele tiden og mange ganger tatt valg for hvordan vi vil ha situasjonen. Er det noe poeng å stresse,være bekymret,forvirret,nedfor eller motløs for situasjonen... Nei langt i fra. Det er liksom noe ingen tjener på og det hjelper overhode ikke,men å være positiv, være fylt med tro og håp,gir en trygghet og en visshet på at ting vil ordne seg. så det er der vi har befunnet oss. og det er noe som heter at gjennom tøffe situasjoner går en alltid styrket ut. og det er absolutt noe sant i det. Og t.o.m være takknemlig oppi slike situasjoner  er ikke alltid lett,men og et valg,som gir gode resultater. men vår tro på Gud og å stole på Han at han er med gjennom ulike vanskeligheter en kan møte i livet på godt og vondt betyr og veldig mye. Og det er nok derfra roen og tryggheten vi har oppi alt kommer fra. 

Altså her stresser vi ikke ...vi tar det rolig...vi har det så bra og har godt humør både store og små... 

 

Så vi er trygg og rolig selv om vi ville få et negativt svar,at vi ikke skulle vi valgt. Like mye som at vi ble valgt....

for en sjangs for at vi ble valgt var klart liten,et stort mirakel ville det bli uansett.For det var veldig mange som hadde kontaktet eier,og hvorfor skulle han akuratt velge oss.

 

Det er no langt i fra noe selvfølge...og no nærmer det seg...kommer svaret i dag,i kveld?...eller kommer det i morgen...? eller kommer det ikke svar i det hele tatt....

vel... vi må bare rett og slett  vente litt til da...være litt til tålmodig...så får vi bare ta det derfra...og så er det bare å følge med....

og ja vi sover godt alle mann hver eneste natt,ha ha

selv om det er veldig spennende om dagene... 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK; ' Huset med de 11 Barna'

 

 

Tid for en kontroll....

Man kan ikke annet si enn at de her ukene siden Lille mor kom til oss har gått rasende fort. Hele 6 uker ble hun i dag,og da var det klart tid for en 6 ukers kontroll på Helsestasjonen på denne lille jenta. Egentlig var Helsesøster litt spent på om vi kom i det hele tatt på 6 ukers kontrollen,for hun visste ikke sist jeg var der,som er 5 uker siden sist,om vi hadde flyttet. For egentlig må vel hun helsesøstra lure litt på oss,for vi har sagt i allerede 1 1/2 år at vi skal flytte...ha ha  og både når jeg var på forskole  kontroll med både Aron og Leah ble det samme sagt...så hun tror nok snart ikke på oss lenger...ha ha 

Og i dag kom klart dette tema opp igjen,for neste gang lille mor skal på kontroll,som er 3 mnd,så skulle det skrives ny time,for flytter vi fra kommunen så vil vi og bytte helsestasjon. Og da er det ingen poeng å gå her vi går no lenger å få time her.  

Ja ja jeg måtte jo bare si at det nærmer seg i alle fall en flytting for hver dag som går.....ha ha   så vi får vi bare ta det etterhvert. 

I alle fall denne lille jenta har virkelig vokset på de her 6 ukene,og det er og både på lengde og vekt. Ellers er hun mye mer våken og oppmerksom,gir så fin kontakt ,smiler og prater i vei. Og det er veldig artig å se utviklingen. Også resten av gjengen her i huset synes det er mye mer stas med lille søster,for no smiler hun mer,følger med,spreller og veiver med armer og bein mye mer. Og det er veldig morsomt. 

 

En veldig blid og våken Lille mor som smiler og følger med mye mer enn før.

hun koser seg når vi snakker og synger til henne...

....og morsom er hun også når hun sperrer opp øynene...ha ha 

i allefall dagen i dag for denne lille jenta startet med å være med ned i bruktbutikken,og litt utpå dagen,bar det i vei på helsestasjonen. 

vel denne jenta sover godt i vognen,vel uvitende at hun skal på helsestasjonen.

Men desverre den søvnen ble det lite av,stakkars liten,for her skal det veies og måles. så da måtte hun vekkes,og ikke minst kles av...

var veldig mange mødre og beibier på hesestasjonen i dag,for det var dagen for veing,måling og barnelege,og då hadde de samlet alle. 

Iallefall Lille mor her har lagt på seg ca 1 kg siden hun ble født,og vokset ca 6 cm...så det er en pil oppover i alle fall på kurven. men det er heller ikke noe å si på appetitten.ha ha Vel målene måtte skrives på en gul lapp, helseboken er desverre pakket ned i en kasse...ha ha   sånn er det å være i flytte modus...

Etter veiing og måling bar det i vei inn til barnelegen. Her har vi vært før,for samme Barnelege fikk hilse på Leah på forskolekontrollen før sommeren.

og no var det lillesøster som fikk et møte ,og det ble både lytting og kikking i ører/øyner. Kjenne på hofter,armer og bein. Og det var en frisk,fin og sterk jente...

jammen fikk barnelegen et smil og før vi gikk ut ...

 

'Giv me five'

og så ble det en tur inn til Helsesøster,for litt flere undersøkelser og spørsmål om den lille...både kontakt,søvn,amming,helse osv Og her og var inntrykket bare bra..en fin lita jente,som alt var bra med.

Og så er det og slik at de små no skal få vaksine når de er 6 uker,og ved 3 mnd. Og det er vaksine som gies via munnen. og det forebygger et diare virus.

og det gikk og så fint...

og denne lille jenta var blid hele tiden,og helsesøsteren fikk mange smil,og t.o.m en fin samtale fra henne...ha ha 

men så var plutselig en god time gått,og vi var klar til å gå,

på med klærne,no skal det bli godt med en lur i vognen igjen...det kan virkelig ta på å være på kontroll altså..ha ha 

og det gikk ikke mange minutter etter at hun kom i vognen før hun var borte vekke i drømmeland....vel uvitende om turen på 6 ukers kontroll på helsestasjonen. 

...og ingenting er vel skjønnere enn et lite sovende vel fornøyd barn...synes hun smiler litt i søvne her...ha ha 

 

 

 

 

 

Da får vi gå hjem å lage middag og hjelpe skolebarna med leksene,pakke litt mer,og legge de minste...så var denne dagen over...

 

 

Følg oss Gjerne på : ' Huset med de 11 barna'

 

Bare en uke til flytting ...

Tenk i dag er det bare en uke igjen til vi må flytte...oj,oj,oj...

Altså neste søndag skal vi være ute herfra og kommet oss inn i en annen bolig. For da er det 1.oktober.

Og ja..her er det stappa fult med banankasser...og vi må omtrent gå i labrynt  for å nå frem fra A til Å ..ha ha  neida ,så ille er det ikke,men slik har det iallefall vært den siste tiden. Og no blir det bare ikke flere utsettelser lenger,så flytte må vi. Men vi har vært klar lenge vi...klar til å bevege oss videre,og det gleder både store og små seg til. 

Men så har jo både vi og mange andre undret på hvor iall verden skal vi flytte,hvor i all verden kommer vi til å havne. Og som sagt før så mange ganger har vi virkelig hatt et stort ønske om å få kjøpt,eller fått oss en egen eiendom og et eget hus som er vårt. Og vi har ikke hatt lyst til å leie. Ikke det at vi har noe problemer med å leie sånn sett,men det er noe med det å 'låne' andres hus,eiendom. Og i alle fall når vi er så mange som vi er. det er ikke så kjekt da å 'låne' - da må en og til enhver tid ta et annet hensyn, følge lover og regler...ikke det at vi ikke skal ta hensyn,følge regler og lover,men det er liksom noe helt annet når vi eier selv. Da er det i allefall vårt og ikke andres. Men no får vi bare ikke kjøpt oss noe innen neste uke. Men det er derimot langt i fra  noe form for et tap altså...nei,vi gir ikke opp verken troen eller håpet om å eie. Men  vi må bare komme oss videre og så må vi bare innse at vi har intet annet valg enn å leie inntil videre en annen plass,og heller jobbe videre derfra med å få oss en egen eiendom etterhvert. Så slik blir det no. Men jeg skal love deg at å leie er heller ikke bare noe enkelt. Den siste måneden har vi sett og søkt og ringt på hus både her og der  som leies ut. Og det er ikke bare bare. det har vært mange nei og der desverre.

For på noen hus som skal leies står det allerede i annonsen...

ikke tillatt med dyrehold...Så hva skal vi da gjøre med katta og hunden???

og i noen annonser står det,at det er kun to små soverom...vel der vil de ikke ha så mange som vi er. Og det har noe med brannforeskrifter å gjøre m.m .

Og i flere annonser står det 

' Leies KUN ut til voksne..... HA HA vel vi kunne jo smuglet inn de 10 andre ungene her da...bakveien eller på kryploftet....og gjemt de der om eier kom innom eller forbi...

Og så er klart beliggenheten en viktig del. hvor ligger eiendommen som leies ut...???

vel vi fikk et tips en gang om en leilighet i 2. etasje av 5-6 etasjer...nær byen.... At dette kunne være noe for oss.... Ha ha    ja da måtte vi le atså......2. etasje i en leilighet??? i byen....??? jeg tenkte umiddelbart på mormor og de 8 ungene...de bodde jo i en leilighet i en bygård...og gjett om vaskekosten til naboen under ble flittig brukt...ha ha Men no var det og kun under innspillingen...ha ha 

vel her hadde vel både de under og de andre 3 etasjene over flyktet  hus og hjem fikk de høre at en familie med 10 barn,og noen ganger elleve barn ( i helger) flyttet inn....ha ha 

ja vi har helt ærlig hatt mye morro med å se på hus....

men samtidig så har  vi og sett på hus som skal selges,så har det gått et sukk gjennom luften...

og enda står den siste eiendommen vi var på visning på, ledig. Og vi snakket nylig med megler og han sa at det eldre ekteparet skulle flytte ut no i midten av oktober og da ville det stå ledig. Men ellers var de veldig fleksible og kunne og flytte ut i løpet av et par dager...

akk ja...da er det jo bare å bytte adresse da og flytte inn der...DET hadde virkelig vært en megastor drøm...Men så var det de millionene da som må til for å kjøpe eiendommen. men mye kan klart skje på en uke,så absolutt...Ingen ting er umulig altså...

Men inntil videre må vi bare  bevege oss  på 'leie markede igjen' og leite videre. 

Men i alle dager,har dere ikke funnet noen plass å flytte Bare 1 uke før ???

vel, vi har absolutt funnet veldig mange plasser som vi vil flytte til,det er ikke det det står på. Er så mange plasser å velge,men det er som sagt ikke bare å knipse med fingeren alltid. Så jo,plasser har vi funnet....

Men Så har vi igjen,noe vi gjør hver dag,og mange ganger for dagen, kikket på leie markede,og så kom vi over en super fin plass som skulle leies ut. Et lite idyllisk småbruk som stod tomt.Eier selv hadde hytte like ved.Her er mye skog og like ved et fiskevann.

Oj her var det virkelig fint,her kan vi absolutt være til det ordner seg med annen permanent bolig,som å eie eller å kjøpe.

Vi tok kontakt med utleier,men han hadde sluttet rett og slett å ta i mot både telefoner,meldinger og e-poster for det ble virkelig en storm...

 

en liten bit av området der...ser ut som et veldig  fint sted..og et lite fiskevann like nedenfor...og huset var visst stort og romslig...ca 250 kvm.absolutt greit enn så lenge

her er og en liten låve...uthus..garasje m.m 

De hadde visst ikke trodd at så mange ville være interessert,men siden dette var en så fin plass,virkelig et landlig sted,så var det visst noe som veldig mange ønsket. Så det utleier no gikk ut med var at alle som var interessert måtte skrive en e-post og skrive kort hvem de er,og hvorfor akuratt de var interessert i å leie denne eiendommen.

Så da måtte bare vi stille oss i 'køen' og skrive litt hvorfor vi kunne tenke oss å leie der. 

han skulle bort noen dager,men ville i løpet av noen dager gå igjennom alle henvendelser på e-post og velge noen...

Her er iallefall gjengen veldig  gira på å komme til et et sted nær skogen, for vi er jo veldig glad i skog,fjell,vann og friluftsliv. 

i går fikk gutta her være med en fugle og fiske intressert mann som skulle ha en friluftstur med barn og unge.Han viset de nye plasder rundt om her.

Her fikk de se fra et fugletårn mange ulike fuglearter..

Det var veldig interessant,så skulle de skrive ned i en notis bok som låg der de ulike artene de såg. 

Gutta på vei til fugleplassen...så fikk de hilse på de her kuene...

Etterpå var det grilling i skogen...ja gjengen her elsker slike turer...så det å flytte i skogen er ypperlig for oss...

så da gjenstår det her å virkelig håpe at han utleier velger oss,blandt alle de andre...

Så det vil absolutt bli en spennende uke...både på det ene og det andre...om det blir å få leie eller om det blir å få eie...

 

I mens for vi bare pakke videre de neste dagene de siste tingene som står her.

 

Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

 

 

Det ble to turer på sykehuset.....

Her ble det jammen to turer på sykehuset i går. Ikke det at noe alvorlig har skjedd altså,siden det ble to turer på Drammen sykehus.

Neida,men det var først og fremst Pappen her i huset som skulle på MR røngten av magen. Og det var egentlig en kontroll av hele mage regionen 1 år etter at han opererte vekk magesekken. Tidligere i sommer var han på CT av hele magen. Da var alt fint. Denne gangen må han og vente et par uker på svar om alt er ok.  

Så no har han tatt de etterkontrollene han skal ta. De følger alltid opp kreftpasienter for å se at det er ikke noe mer i kroppen og spesielt rundt det området som kreften ble funnet.

Så etter at Pappen hadde kjørt skolebarna på skolen i går dro han rett til Drammen sykehus for en MR undersøkelse. Hele undersøkelsen tok en time. Han tok klart de vanlige bildene som tas av hele mage regionen m.m Men så skulle de i tillegg ta en ekstra  undersøkelse,eller en ekstra MR undersøkelse. Og det var visst noe de sjelden gjorde, og da måtte de spenne han fast med seler akkurat som om han skulle opp i en karusell. Han skulle nemlig opp/ned i trommelen,for de skulle ta bilde av Lungene hans. De fortalte han at de skulle ta en del ekstra bilder av lymfene i lungene. Og derfor måtte han opp/ ned i trommelen. De ville visst sjekke det og,når de først hadde han inne. Så da får vi nok beskjed om det og etterhvert. 

Sånn Ellers,er nok ikke Pappen her i huset helt bra enda etter at han fjernet magesekken,selv om det er over 1 år siden. Men han klarer å holde vekten sånn noelunde stabil når han spise flere middager for dagen,opptil 4-5 i alle fall. Da får han de viktigste kaloriene i seg,men han går likevel jevnlig en gang i måneden til ernæringsfysiolog på rikshospitalet i Oslo for både veiing,men og råd,veiledning,oppfølgning.  

Når han ikke har magesekk,og en del av tarmen er og operert vekk,så trenger han jevnlig med vitamin tilskudd i kroppen. Både B12,jern,D-vitamin m.m ellers blir han trøtt,slapp og energi løs.Men tross for at han har de rette vitaminer i kroppen er han mye trøtt ,og han blir både svimmel,kvalm m.m 

Men ellers går det fint.Han er i full aktivitet, jobber på, men må og samtidig ta hensyn til kroppen.

Det er veldig stas for minstejenta her i huset å snakke med pappen, fortelle hvordan det er å være så liten som 5 uker ha ha ,og hun tenker og helt sikkert at hun har en veldig rar pappa...ha ha for han sier så mye rart,tuller,tøyser og her synger han bæ,bæ lille lam...

ja de er like de der to...

og ikke minst like trøtte begge to, så en ting har de i alle fall til felles....ha ha 

ja Igjen  måtte Pappen igjennom trommelen,eller tunnelen for røngten,for å sjekke ut at alt er bra innvendig. 

Men så ble det en tur til på sykehuset denne dagen. Etter at pappen var ferdig på sykehuset,og han hadde fått spise seg noe middagsmat(undersøkelsen var fastende) så var det tilbake til skolen for å hente de tre minste skolebarna,for de har kun halv dag på fredagene. Men no skal en av gutta her William på 9 år en tur på hørselssentralen på sykehuset  for kontroll. 

så da var det å kjøre tilbake til sykehuset da

og...minstemor sover fredelig hun...

William er mest sannsynlig født,(det er det de tror) med litt nedsatt hørsel på det høyre øret. Men det er noe som har kommet og gått. noen ganger hører han greit på det øret,andre ganger ikke. Så han har allerede i 3-4 år gått til hørselslege et par ganger i året for kontroller. Første ganger var i Bergen på Haukeland Sykehus. 

i dag igjen ble det kontroll på Drammen sykehus ....

og vi andre måtte klart sjekke ut litt utenfor sykehuset mens vi ventet. Her ser vi landingsplassen til ambulansehelikopteret. Det såg litt spennende ut...

"ååå bare et helikopteret hadde kommet no Mamma...." sier Leah

inne på sykehuset måtte vi sjekke ut hvilken etasje William og Pappen var i...

"oj ...hørselssentralen er i 13 etasje...det er høyt opp det...." sier Aron og peker

 samtidig  oppi 13. etasje  blir William ekstra sjekket opp...dette tok og over en time.

For først her nede på østlandet har de funnet ut at dette er ikke noe han vil vokse av seg,og derfor har de bestemt for hans beste at han skal få seg et høre apparat på øret.

Men det er bare et høreapparat han kun trenger å bruke i skolesamenheng. Det trenger ikke brukes når han leker,er ute,har gym m.m

heller ikke nødvendig hjemme. Men i klassen der det foregår undervisning. 

og når han skal ha seg et lite høreapparat,så må de støpe en modell av øregangen.og da får han en leirelignende masse i øret.

sånn ble det...

så ble det venting,for apparatet skal bestilles og da må hørsels legen skrive litt...

i mens William og pappen var der,ble det alt for kjedelig for de her små å vente på sykehuset,så da gikk vi likegodt på lekeplassen som ligger nedenfor sykehuset...

og her det så fint,med både park og lekeplass....

og midt på dagen en fredag er det lite folk på lekeplassen, så her fikk de boltre seg...

det er alltid gøyt på lekeplassen synes Benjamin...

hallo....

omsider ble pappen og William ferdig ,og da var det å kjøre tilbake til skolen å hente resten av skolebarna.

og vel hjemme ble det noen flere fortrolige samtaler med minstemor og pappen,mens middagen ble laget... ha ha 

og etter middag,må det klart hviles litt igjen....for det kan absolutt være slitsomt for store og små å dra to ganger på sykehuset på en dag.....ha ha

 

 

Følg oss på Facebook :' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En annerledes pannekakevri...

I helgen som var, så kom solen frem og når gjengen her ser sol,så vil de med en gang dra på stranden. Vel det er høst no og ikke sommer lenger,så det kan føles litt feil å dra på stranden liksom,for stranden forbinder man oftes med bading m.m  Men jammen var det en veldig fin høst temperatur denne søndagen,så da samlet gutta her i huset sandkasse-lekene sine og satte de bak i bilen. De gledet seg til å leke på stranden. Men jammen santen var det noen av barna som tok med seg både badebuksen og et håndkle,for de skulle ta et årets siste bad sa de då.......ha ha  Vel vel,vi får se på det. Tenker det er såpass kaldt i vannet no at det blir vel bare litt vassing. 

Her er det alltid  stas å være.  og litt bading ble og det på noen...vel vel vassing da...ellers lek i sanden og fotballspilling m.m 

Og  grillet mat  hører jo og med  på tur. 

Men no var ikke denne turen poenget denne gangen da.

Men da vi kom her på denne badeplassen som vi så mange ganger før har vært på, så pleier jeg å kikke etter noen seinblomster å ta med,eller lyng m.m

Men denne gangen såg jeg et gammelt ensomt epletre oppi skogen. Oj det må ha stått der i mange år...

og utrolig nok hang det noen epler på treet og. Vel de hadde jeg planer om å ta med meg når vi skulle hjem igjen. De ville bare falle ned å råtne likevel,som det allerede hadde gjort  med flere på bakken. For  jeg hadde noen planer for de her eplene nemlig. jeg hadde tenkt å lage noe jeg aldri har laget før,men som er utrolig enkelt og godt,og ikke minst noe barna elsker. Siden det er høsttid no,så må jeg bare tilføye da at det er jo litt høstelig over det og..ha ha 

 

Utrolig søte og gode epler...

så i dag når gjengen var dratt på skolen,så fant jeg og 3 åringen frem det vi skulle ha og trengte for å lage dette. 

 

og det vi skulle lage var nemlig

Eplepannekake. 

så da begynner vi med oppskriften.

begynn med å finne frem

3-4 store epler.

4-5 egg

2,5 dl melk

1,5 dl mel

1/2 ts salt

3 ss smør

 

og klart eplene er jo hoved ingrediensene da...

så de begynner vi å skrelle og dele opp i båter..

og det var ikke mangel på skjære hjelp...

Man begynner rett og slett å lage en helt vanlig pannekakerøre.Og det er jo noe de fleste kan eller har gjort mange ganger.

Men i allefall 4-5 egg knekkes i en bolle 

melet og melken tilsettes og vispes godt sammen...og litt salt...

så skal litt smør smeltes og helles oppi en ildfastform...ikke i røren.

eple skjæres i båter og legges oppi formen der og det smeltede smøret er  eller som her så var de oppskjæret fra før..

hell så  pannekakerøren over

dryss sukker og kanel over om ønskelig. 

stek i ovn i 220 grader ca 15 min+

så er det klart...er best å spises varm

kan spises som det er

eller med is,krem eller syltetøy.

overrask gjerne dine barn med en ny vri på pannekakene...

til og med mann ellet far i huset klarer å lage dette...garantert...

super enkelt og super godt...her i huset ble det godt mottatt og det er ikke siste gang det lages heller...

ANNBFALES!!!!!

har absolutt en smak av eplekake,men det er ikke det ,men eple pannekake...

 

Følg oss Gjerne på Facebook : 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dårlig samvittighet....

Heldigvis så er vi alle skapt med samvittighet,noen har vel kanskje sterkere samvittighet og noen svakere ...eller som vi fleste sier 'dårlig og god'. Så det varierer absolutt fra person til person,og de som har barn,familie,mann,kone mor,far m.m har kanskje en litt sterkere samvittighet en andre og muligens en dårligere...enn en god. Og det har nok med at en har mange personer å ta hensyn til. Men så har klart de enslige og en samvittighet,og den kan og være mer dårlig enn god,den og,selv om de ikke har så mange personer å ta hensyn til.

Noen ganger er den samvittigheten utrolig irriterendes,for den kan virkelig plage mennesker,den kan holde deg våken om natten,gi deg skyldfølelse,dårlige tanker,tårer og smertelig hjertesukk.

De med barn og familie,om det er mann og kone,far eller mor kan ofte slite med dårlig samvittighet. Noen ganger er en virkelig skyld i det selv,andre ganger ikke. 

men både ord og handlinger kan fort gi daglig dårlig samvittighet. Men klart dårlig samvittighet kan en og få av andre ting som feile prioriteringer,feil pengebruk,feil livsstil m.m

Og spesielt foreldre kan slite med dårlig samvittighet ikke bare ovenfor sine barn,men og ovenfor sin kone eller mann.

"nei no var jeg for streng igjen ovenfor jenta mi..."

"nei no har jeg kjeftet igjen på gutten min igjen..."

"asj...No fikk ikke lillebror den oppmerksomheten han trengte ..."

 

Ååå no sa jeg noe dumt til mannen...til kona...

osv...osv...

Ja dagens liste kan bli ganske lang...

og så tenker man at 'det' og 'det' skulle en virkelig ha gjort annerledes, eller sagt på en helt annen måte...eller ikke sagt i det hele tatt...

og så går en i lang tid etterpå og angrer og har skikkelig dårlig samvittighet...og så kommer skyldfølelse og dårlige tanker...

Og ovenfor kona eller mannen er det absolutt det samme...

huffda....nei det skulle jeg virkelig aldri sagt...eller gjort...

og så går en og tenker at en er verken en god mor for sine barn,eller en god kone for sin mann. Og så tror en at alle andre mødre og koner er så mye mye bedre...

vel med denne gjengen i hus og som mor til så mange burde en virkelig 'drukne' daglig i dårlig samvittighet...

har man sagt og gjort rett denne dagen????

 

Og dette kommer typisk frem når ting har roet seg,når barna er lagt,når en er for seg selv, når en får samlet tankene sine...

og da en kan rive seg i håret og virkelig angre...

*ååååååå det skulle jeg aldri ha gjort.....*

'jeg skulle ikke blitt sååå sint...sagt det...gjort det...

'åååå så dum jeg er.....ååå jeg gremmes...

arrrrrg....

 

Vel noen mødre og fedre,koner og menn...kan jo klart være bedre,på noen ting,men tror nok dette er noe de fleste tenker og sliter med...uansett om man har 2 eller 10 barn...man er rett og slett laaangt i fra alene.

for ja, dårlig samvittighet kan  virkelig være noe som kan bli en 'plage', noe en sliter med,og plutselig har en kommet inn i en dårlig og ond sirkel. For det er det næmlig fullt mulig å gjøre. 

Og samme er med enslige,t.o.m om de som  er enslige og har en  hund...ha ha 

'asj...skulle gått mer på tur med hunden'...trimmet mer...

'skulle besøket naboen'

'ringt en venn'

'trenet mer'

'spise sunnere'...osv osv...

Vi alle har hele tiden og til enhver tid noe vi har dårlig samvittighet for. Men mye har man overhode ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for...Da kan man i alle fall ikke ha så mye annet å gjøre på en dag...

Hvorfor er det da positivt å ha en samvittighet da??? Jo får utifra samvittigheten kan en bevisst jobbe med egne valg. En kan gjøre, og ta andre valg,nye valg og bedre valg.

Av samvittigheten kan en lære noe,gjøre en forandring,slik at en sitter igjen med en god samvittighet. For har en en god samvittighet til slutt så har en det så mye bedre,både med en selv og de rundt seg og man kan forandre situasjoner ved å ta de rette valgene. 

åååå tenk å bare være sååå liten og slippe å ha noe dårlig samvittighet....

Og hvem kan ikke nekte på at  en har ofte hatt dårlig samvittighet...att en angrer på noe en har gjort eller sagt...jo det kan nok de aller fleste si. 

Men det som er så bra er at en kan 'begynne' på nytt neste dag,glemme det som ligger bak,glemme fortiden og ta nye og bedre valg.

fokusere heller på å si gode ting til hverandre,ikke fokusere på det negative. Gi en klem,et smil...det skal ikke alltid så mye til.

Er det virkelig noe alvorlig,og en har gjort eller sagt veldig dumme ting som sårer eller ødelegger,så må en be vedkommende om tilgivelse,og si en er lei seg for 'det og 'det' og at en vil jobbe med å forandre seg,ta andre valg og bli bedre. Alle tjener på det på sikt uansett.

 

Hver dag kan en glemme det som skjedde rett før...se fremover...ta nye valg...prøve på nytt... og da vil en igjen ha god samvittighet...

Og når det gjelder barna,så er det faktisk,tro det eller ei,positivt at barna kan se at mamma eller pappa er bare mennesker og med feil og mangler og langt i fra perfekt,og tar daglig feile valg. Men det viktigste av alt er ikke å bli perfekt eller feilfri...men å innrømme sine feil,begynne på nytt,ta nye valg,bedre valg.prøve igjen...

og neste gang jenta oppførte seg dårlig,eller gutten gjorde noe dumt,så kan en snu litt på situasjonen....snu på ordene. 

Eller om storebror slår lillebror trenger man ikke si, 

"Storebror !! NEI no var du slem,du må slutte å slå" ....men snu på det og si

"Du storebror,du som er en sånn snill og grei storebror slår vel ikke lillebroren din....???

da slipper vi å få dårlig samvittighet for at vi kallet storebror for slem, og barnet slipper å sitte igjen med stempelet 'slem'...men tenke på at...neiii snille gutter gjør jo ikke det...

Aron er en veldig grei og snill gutt,det er viktig at han får høre det

Men for all del,barn må ha streng tilsnakk noen ganger,og absolutt skjønne at ting ikke er greit,og barn tar ikke skade av å se at en kan bli sint,men det er og viktig hva en sier når en er sint.og Barn må og få bli sint...Barn har følelser og kan og bli lei seg å få dårlig samvittighet like mye som vi kan...både på godt og vondt.

Derfor er det viktig å ordne opp om en har sagt eller gjort noe dumt,det lærer og barna av,men og samtidig fortelle de positive ting om de. Da sitter begge parter igjen med en veldig god følelse. Og dette skaper og et godt forhold.

Og selv om en ikke har barn,eller de er flyttet ut,så kan en neste dag ta nye valg,eller i neste situasjon en kommer i,sette nye mål,glemme det som er bak,glemme fortiden og starte på nytt rett og slett. Og ikke minst starte i det små,ikke forandre alt med en gang, men med en ting om gangen og jobbe med det...så vil en og etterhvert få mye mindre dårlig samvittighet og skyldfølelse. 

Men husk samvittighet er noe positivt og bra og vi alle trenger den.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

Skolebarna hjelper andre skolebarn...

Denne uka har skolebarna her hatt en annerledes uke.En uke med mening rett og slett.

Skoledagen har startet klokken 15 på ettermiddagene og sluttet rundt 20.30. Det synes jo klart skolebarna her var en fin tid 'å gå på skole på'...ha ha

De slapp jo å stå opp så tidlig da...

 

Skolebarna klar for en litt annerledes ,men meningsfull skole uke.

De har nemlig denne uken hatt Hjelpe aksjon på skolen de går på. og i år var det spesielt rettet mot  andre skoleelever ...

Den skolen de går på er en Adventist skole og de i ADRA - nettverket  (forkortelse på den frivillige hjelpeorganisajon) driver et utviklings og nødhjelps arbeid i 120 ulike land. Der er det et hjelpearbeid til alle mennesker som trenger det i de ulike landene. men spesielt mot barn og mødre

Og de samler da årlig inn penger som er øremerket til ulike land. Og elevene på Adventist skolene fra 1.klasse til 10 klasse får være med på denne innsamlingen som de har årlig. Og hvert år har de ulike land som de skal spesielt gi til. 

ADRA Norge jobber for likeverd,fred og forsoning gjennom ulike utviklingsprosjekter som er bærekraftige. Og ellers til utdannelser,skole,arbeidssituasjon,livssituasjoner ,kriser og katastrofer m.m  (en kan lese mer på adranorge.no også ) 

                                                     

I år skulle de innsamlede pengene gå til Sør Sudan. Der er det mye fattigedom og nød-

 

ADRA's arbeid i Sør Sudan:

 

*bygging av klasserom,innlagt vann på skolen.

*utdanning av lærere og skoleledere

*Trygge aktivitets senteret for de som ikke går på skole

* Besørge drikkevannet ,skolematen og hjelp til sårbare og fattige familier og flyktninger

*Konfliktforebygging mellom elever,lærere og foreldre ...støttearbeid.

nei det er langt i fra noe selvfølge for Barn å få gå på skole. Her i Sør Sudan går de likegodt på skole ute. 

 

Men de er veldig ivrige elever som vil lære..

Jeg synes det er veldig flott og et supert arbeid dette, og ikke minst at skolebarna får være med på dette. Det er ikke bare en innsamling der de må gå rundt på dørene til folk og spørre om de vil være med å støtte et viktig arbeid, men det er samtidig lærerikt.

 

For her er det mange timers forberedelse av skole ledelsen og lærerne. Og ikke minst ulike representanter for dette arbeidet. 
Barna på skolen får lære om arbeidet,om Afrika,landet Sudan,se at hjelpen kommer frem,se fattigdommen.Får se hvor godt vi har det,

Barn i dag som lever i dette overflods Norge bør virkelig få se og lære hvordan barn i andre land og verdens deler har det i 2017. Hvor store kontraster det er.Og ikke minst få være med å hjelpe,gjøre noe...det er bare helt fantastisk. og ikke minst en stor nødvendighet. 

Også skolen barna her gikk på utenfor Bergen hadde et supert arbeid i India. der det med norske midler ble bygget en barneskole midt i slummen....hjelpe hundrevis av barn med mat og skolegang og en lysere fremtid. 

har virkelig sansen for slike skoler som driver med slikt Arbeid. og det skulle alle skoler gjort. Men det kan og klart skyldes at vi selv brenner for nødhjelps arbeidet.  Og at vi pr. i dag holder på med et nødhjelps arbeid bare det er rettet mot Østeuropa. 

og allerede forrige uke tjuvstartet både skolen og  ADRA med innsamlingen. ved å løpe så og så langt rundt skolen...eller gjøre andre ting som svampkasting på lærere b.l.a Mot at noen sponset de med noen kroner som skulle gå til dette prosjektet. Allerede da kom det inn en del penger. Så her er det ikke mangel på fantasi og gode ideer.

Så da har skolegjengen her i huset fått noen rolige morgener her hjemme denne uka før de var klar til 'skolestarten  og innsamlings runden utifra skolen. 

 

Leah synes det var helt greit å begynne seinere på skolen denne uka...

Men Da de kom på skolen de dagene  ble det samling med både info,oppdeling i grupper og biler og hvor de skal gå m.m og det ble og mat før de dro. 

Foreldre kunne være med å hjelpe på dugnad,og her var pappen med en dag og kjørte,andre var på kjøkkenet m.m 

De fikk og komme i Avisen lokalt her,så folk var litt forberedt når de kom på dørene og ringte/banka på. 

 

Emilie er i midten...og Aron i bakgrunnen....

Her synes i alle fall skolebarna at det har vært en meningsfull og givende uke. At de kunne få være med å samle inn penger til Sør Sudan. Synes det er flott at barna lærer å hjelpe andre barn . Det er da en kan se at man har veldig mye å takke for og være glad for. 

For det er langt i fra noe selvfølge at en får gå på skole, få mat og klær og en seng å sove i hver eneste dag. Jammen santen har man det godt. Og det må barna virkelig bli minnet på. derfor er det så flott med slike uker som barna her har fått denne uken. Så all takk til skolen. 

 

 

I alle fall når barna har vært hjemme her på dagtid,så har jeg vært her og,men ellers har jeg vært i Bruktbutikken på ettermiddagene.Men den dagen Pappen kjørte dugnad på Hjelpe innsamlingen var jeg hjemme med de to minste. Da baket vi,gikk på tur,ryddet  og pakket litt ting og tang i esker....

 

Benjamin synes det er gøyt å gå på tur...eller vi  kan vel si 'sykle' på Tur...haha

" kommer du mamma"

titt tei...

Her i huset arver barna av hverandre. så det å ha rosa hjelm og lilla sykkel som Leah har hatt før bryr laaangt i fra denne gutten seg om..

Han er storfornøyd bare han har sykkel han...

omsider sovnet no denne lille jenta og...

Ellers ble det tid til litt baking....

og kanelboller er jo bare godt 

en annen dag ble det grove horn.....

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

Noen ganger skulle tiden stått stille....

Noen ganger skulle en ønske at virkelig tiden stod stille,og noen ganger ønsker en at tiden skulle gått så mye raskere. Og minst 11 ganger har jeg virkelig ønsket at tiden gikk iallefall litt saktere. Og da tenker jo en klart på de her søte små barna våres. (jaja noen  er store da...haha...)

Den tiden de er små, går så alt for fort desverre. De kunne gjerne vært små dobbelt så lenge minst. ha ha. og det er nok flere som er enig der.Men no er det jo slik  at en kan ikke gjøre så mye med den tiden da, og da må en bare nyte og få mest mulig ut av den tiden vi har og kan disponere. Og både gode minner og bilder er absolutt en fin måte å 'ikke glemme'.men huske...

Det er desverre ikke lenge de er så små og uskyldige ...plutselig løper de rundt...eller begynner på skolen...



men klart at barna vokser og blir større,utvikler seg,blir selvstendige osv...er klart det er en veldig bra ting ,og det er naturen og livets gang. Og så er det jo noe som heter Hver tid og hver alder har sin sjarm,og det er absolutt så sant så sant. Tror og at barna setter stor pris på å bli større og eldre,få lov til mer,oppdage,utforske og prøve. Og det er uten tvil både positivt for både barna og de voksne.
Men de helt små barna de lever jo bare i nuet...de er rett frem,er seg selv, helt uten tanker om fremtiden på verken godt og vondt,ingen bekymringer i livet,de er livs nytere,
glade,tilfreds ...og de kan vi absolutt lære mye av....

...ja noen ganger skulle Tiden stått stille....

 

ja hu her har det sååå godt....

Bare barna får det de trenger av kjærlighet og omsorg og fysiske behov,så har de det veldig bra.
Men så var det den tiden da....ikke helt skjønner vi alltid hvor den blir av,men man ser det virkelig på barna at tiden flyr. Og i dag er allerede minstemor her i huset 4 uker....

ei lita blid jente....

Tenk at allerede i 4 uker har vi hatt henne,at for 4 uker siden kom hun til oss....og bare om 3 dager er hun 1 mnd gammel...for en mnd og 4 uker er ikke helt det samme...

Og vi var jo alle veldig spent på om det var gutt eller jente,hvem hun lignet på...hvem hun var i det hele tatt...ha ha
og ja vi har lært henne å kjenne på de 4 ukene,vi har blitt veldig glad i denne lille prinsessa,og vi kunne aldri for alt i verden vært henne foruten.

ei lita tulle som følger med og  søker oppmerksomhet..

 Vi er virkelig glad og takknemlig for alle våres barn,og kunne aldri vært foruten en eneste en av de. Og det tross så mange ulike personligheter, ulik alder og sjarm på hver enkel av de. De er morsomme både de små og store, sier mye morsomt og rart,det er noe nytt å se å oppdage til enhver tid,de forandrer seg, og det er virkelig artig å følge med på.
De gir oss mye glede,og en ser og at søskena seg i mellom gir hverandre mye glede.
ja den lille tulla her har siste uken virkelig fått trimmet smilebåndet,og det har vi ledd av mange gang..Hun smiler og lager så mange koselige gurgle lyder,kikker,følger med og virkelig søker mye kontakt...Og her blir hun vant med en barneflokk som skuer på henne,ler av hennes gode smil,gurglelyder og veiving med armer og bein...de synes bare hun er så søt.

 

Det er stas å smile,lage gode lyder og sprelle med armer og bein...

Og minstemann her i huset er en skikkelig flink og omsorgsfull storebror. Han hjelper,gir beskjed,synger,snakker,holder m.m Og jammen er hun heldig denne lillesøsteren som har så mange omsorgsfulle storesøsken...hun er virkelig superheldig.

 

En storebror som er så flink å passe på lillesøsteren sin...

godt å ligge ved siden av storebror...

Og være mange barn i en familie er langt i fra noe ulempe,nei de er faktisk veldig heldig. Jeg skulle virkelig ønsket at jeg vokset opp med mange søsken,for jeg var minst og var veldig mye alene oppover alle barneårene. barn har virkelig glede av å omgås andre barn.
så det er en rolig og blid lita tulle vi har. Det er mat og søvn det går på for det meste,og hun legger fint på seg,er litt våken innimellom og da smiler hun ,men elsker å ligge i en armkrok...og det er det ikke mangel på her i huset i alle fall..
.

Tenk 4 uker allerede...og hun har blitt litt større ja...

..og gode kinn og dobbelhake...haha...

ja alt denne lille prinsessen er med på...ha ha

men hun sover seg gjennom det meste hun...og med en mamma som liker å ta bilder så blir det slik...ha ha 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : ' Huset med de 11 Barna'

 

 

Har vi egentlig kontroll?

Vel no står vi midt i mange ulike valg,og spesielt angående flytting.Og en del  lurer jo veldig på om vi egentlig har kontroll på dette angående flytting. For noen kan det sees ut som vi ikke har så mye kontroll på den flyttinga.

...en dag skal vi flytte,en dag må vi bare ut,en annen gang vil vi eie,en annen gang må vi leie videre,og en dag vet vi ingenting liksom... osv osv...Og joda, alt det stemmer,det er mye att og frem, og har vært det siste mnd.Men vi har liksom full kontroll på det likevel,selv om det kanskje ikke ser slik utad,eller at alt som vi hadde tenkt har åpnet seg enda.

Vi har i alle fall en plan,men samtidig har vi flere planer...men etterhvert vil vi altså lande på noe. 

En annen ting som og noen lurer på,og noen har sagt det,tror slik er det,men noen bare tenker det og...

Og det er om vi som har så mange barn,om vi egentlig har kontroll på Barna våres. Noen mener vi ikke har det,for det ser ikke slik ut for de. Men jo vi har faktisk kontroll på Barna vi. Men at vi vet hva barna gjør på,holder på med osv...

til enhver tid 24 timer i døgnet er langt i fra noe som er vanlig eller normalt, så det vet vi ikke faktisk,men det vet heller ikke noen andre foreldre.

Og jeg tror heller ikke vi skal,eller trenger å vite det. Barna må få vingeslag,lære å ta ansvar,ta egne valg og ikke minst lære å klare seg selv uten å være avhengig av en voksen eller en foreldre til enhver tid.  Men selv om barna ikke fotfølges til enhver tid kan en likevel ha kontroll på barna under normale rammer og omstendigheter. 

 

jovisst her har vi kontroll på Barna....her passer vi på de....

Men tydligvis så er det flere som ikke tror at familier med mange barn ikke klarer å 'passe' på sine egne barn. Vel det er i alle fall noe av det vi har fått høre også. Men no har vi hatt mange barn over mange år,så for oss er det helt naturlig og normalt å ha mange barn rundt oss hele tiden. Og som andre mødre til mange barn sier,så har de med mange barn omtrent en egen evne til å ha både flere øyner og hender samtidig...ha ha 

 

jovisst blir barna passet på her....

Og slik er det bare faktisk .

Og jeg er en person som liker å ha det ordentlig rundt meg.ha kontroll hus og hjem,og i hus og hjem uten at det blir helt overdrevet. Noen ting er viktig og andre ting er ikke fullt så viktig,en trenger ikke bli helt hysterisk, men man må se an ting. 

Men her i huset er både 3 og 5 åringen to raske barn,som barn flest er,og kommer pappen hjem og har hentet de andre skolebarna,så løper de i full fart ut for å møte de.Og tror noen virkelig at de da har tid til å finne sko og ta de på seg...niks...langt i fra...De løper ut i full fart og det er bare på sokkene...Tross fem hundre beskjeder tidligere om at de må huske å ta på sko når de løper ut....nei det har de glemt denne gangen og...

Men så tenker man der man står midt i middagen...Ja ja Pyttsann...de kan alltid bytte sokkene når de kommer inn igjen,og ikke minst,de er tross alt i egen hage,utenfor er det grus og plen,så det går nok bra det er liksom ingen krise...

og ikke minst...det varer bare en periode,snart har de vokset i fra det...ha ha 

 

vel...typisk her da...her er det sååå fort gjort å gå ut uten sko...og tro meg...x antall cloggs er kjøpt og står tilgjengelig til å tråkke ned i...men det varer noen dager,så var det og glemt...haha

joda gutter leket ute de...Men stopp et øyeblikk...selvfølgelig uten sko....ikke alle da...men noen...

Og i hele sommer når trampolinen har vært flittig i bruk,så står selvfølgelig både joggesko og cloggs igjen ved trampolinen...Men sånn er det bare med barn i hus,og slik er det garantert hos de fleste andre med barn og hage utenfor....

 

vel...det er ikke vanskelig å finne igjen skoene her...enten står de i gangen,i bilen eller ved trampolinen...haha

Men her har det og skjedd i sommer når solen skinte og det var sommervarmt....og de to små hører  Mammen og pappen kommer igjen fra bruktbutikken,så kommer de løpende ut. Vel riktignok uten sko no og,men no har  5 åringen en rosa t-skjorte på og en rosa Kitty truse...shortsen ligger igjen på badegolvet....3 åringen har den blå t-skjorten på og en boxer med dyr på....Han hadde og glemt å ta på seg shortsen i farten...

Og her kommer de løpende for å si hei til mamma og har et stort smil rundt munnen...ja ja pyttsann,vi er fortsatt i egen hage,det er sommer og det er bare barn...da går det greit med truse og t-skjorte...de er jo hjemme....

Men tydligvis så er det andre som har observert de her to både uten sko og shortsen løpende i egen hage,og på eget område...og mener at vi har null kontroll over barna våres...ja for å nevne det og  så har og både 3 åringen og 5 åringen hoppet på syklene sine uten hjelmen og...men bare i egen hage....

så typisk...hopper på sykkelen uten hjelm og uten sko...men 3 åringen har husket det...

Desverre ligger dette huset vi leier og hagen nær veien,og når folk kjører forbi kan de se inn...og barna....

og det har kommet en del klager pga det,og det er t.o.m noen som har vurdert å gå til barnevernet for å tipse de ,for dette mener de tydligvis er omsorgsvikt.

Vel her hos oss er det alltid noen som passer på barna,om det er de store jentene på 11,16,18,eller gutta på 12 og 14 år . Men klart de små er jo raskt ut og kan fort glemme de skoene. Men å dra det så langt at det vurderes å tipse barnevernet kan jeg ikke helt skjønne. jeg tror ikke de som vurderer slik tenker over hva de kan skape for en familie. Skal liksom barna tas i fra foreldrene pga omsorgsvikt for de går noen ganger på sokkene i egen hage,på trampolinen, eller glemmer shortsen en varm sommer dag...i sitt hjem,på sitt område og sin hage???

la en familie komme inn i et tragisk system som har enormt dårlig rykte på seg allerede... skjønne den som kan.

Kanskje de som klager har glemt når deres barn var små,eller kanskje sette seg inn i hvordan barn er...

 

Med så mange søsken,så er det alltid en eller annen så passer på...uten å være en 24 timer overvåker...

Ja det klages og på leker som ligger å slenger. Vel med så mange barn i hus som leker med lastebiler,sykler,ball m.m så er det ikke unormalt at det ligger leker ute. 

 

Et typisk syn utenfor her...sykler slenges av de små...helt til de brukes igjen...og det er ofte...og slik er det bare ...men tydligvis ikke alle sees på det som 'normalt' hos en småbarnsfamilie...

og her tidligere i påsken kom 5 åringen Leah hjem med

 en gul påskeblomst til mammen,for hun vet at mammen er så glad i blomster. Men jeg skjønte da at denne kom ikke fra villmarka,men fra naboens blomsterkrukke på trappa. Jeg sa til henne  at det var ikke lov å ta andres blomster...siden har hun ikke gjort det. Men eier av blomsterkrukka fikk en fin annledning til å slenge ut til meg en gang seinere,at jeg ikke klarte å passe på ungene mine for det var blitt tatt en blomst fra krukka....

vel lurer noen gang på om ikke de voksne husker selv når de var barn og gjorde ikke alt rett,eller når deres egne barn var små...og hvem har ikke vært på epleslang hos naboen feks...de fleste kan nok rekke opp hånda...Men hvor var da foreldrene? eller når vi var i skogen før,spikket pinner med kniv, klatret høyt i trærne,syklet på turer m.m  vi hadde ikke mamma eller pappa med tross at vi var 6 -7 år....og oppover...

Så vårt stempel pr i dag er at vi har ikke kontroll over barna våres,vi klarer visst ikke å passe på de godt nok....

Vel konklusjonen er heller at vi er nok gammeldags i vår oppdragelse av barna. Vi har absolutt regler og rammer,men å la 'barn' få være litt 'barn' med noen 'glipp' i noens øyner innimellom er overhode ikke noe galt eller farlig. verken for oss,barna eller omstendighetene. 

At vi er 'gammeldagse' i vår oppdragelse og går ikke 24 timer i døgnet og fotfølger barna og peker på alt som er lov og ikke er lov,nei da har man ikke annet å gjøre på da. Og tydligvis er en slik 'gammeldags' oppdragelse,som altså var 'normalt' før - er ikke normalt no lenger. Idag er visst alt skummelt,alt er visst omsorgsvikt...

Tror heller ikke barn som er i barnehager eller på skolen blir til en hver tid passet på, barn må og få en 'viss' frihet selv der. Jeg har selv jobbet i flere barnehager og har sett det, en kan ikke ha oversikt hele tida,og det er no ikke meninga det heller...en kan ha kontroll for det.

Og her snakkes ikke om helt små barn altså. Men her, rett utenfor huset,rett uti egen hage hos oss, må no en 3 og 5 åring fint leke uten at mammen eller pappen eller en større søsken til enhver tid må overvåke de, henge på de...Men å ha kontroll på de kan en ha for det,vite hvor de er m.m

 Men tydligvis ikke alle har den samme meninga,og klart det må folk ha...det må vi klart respektere, men å vurdere å tipse barnevernet...det er no absolutt å strekke strikken for langt er min mening da...

så mener og andre at vi er ikke er egnet da pga vårt 'gammel dagse syn på barnas oppdragelse' å bo nær folk. Vi bør absolutt bo langt vekke ellers vil det bare irritere andre...Men no passer jo det veldig fint da,for vi har i alle år villet bo for oss selv,eie og ikke leie, være for oss selv,for bare det å ha så mange barn i dagens samfunn er ikke normalt,og da blir man automatisk stemplet som annerledes.

og ikke minst bare det å ha barn og dyr,da må en og regne med klager fra alle holdt. Men for alt i verden,vi er langt i fra Perfekt,og det har vi fortalt før,vi har absolutt våres feil,og vi gjør feil,både store og små.....Men no vet jo vi da at vi verken har skadet eller ødelagt noe,heller ikke barna verken lider eller er skadet på noen måte -men de har det bra,så må vi bare heve oss over klager,og heller fortsette videre på vår vandring...

men klart helst langt fra folk da...ha ha 

 

her passer vi på hverandre...

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook . ' Huset med de 11 barna '

Vi har sett noe annet fint...

Vi legger bak oss en uke med full fart. og en ny uke har begynt og klart med nye muligheter og denne uken vil absolutt bli like full fart.

Slik er det med mange barn i hus,og både skole,lekser og bruktbutikk. og slik er det nok i de fleste hjem. 

Men så har vi og gjort noe annet i løpe av denne uka.

No er det slik at vi fortsatt skal flytte herifra vi bor no, og det er noe vi skulle ha gjort seinest i sommer,men siden det ikke har ordnet seg med noe annet  har det bare ikke vært så lett å bare flytte ut liksom.

Men vi har vært veldig opptatt hver dag og hele ukene i hele sommer av både flytting,hus m.m  og enda mer no de siste ukene fordi at no MÅ vi bare ut i løpet av denne måneden. 

Vi  har no fått en ny beskjed av eierne her at innen denne måneden må vi ha flyttet ut. og da er det 3 måneder siden vi første gang fikk beskjed om å flytte. og vi er absolutt veldig klar på å flytte ut,noe vi har vært lenge.så vi ønsker ingenting annet no enn å komme oss videre. Det har vi og vært innstilt på lenge. 

Vi har jo hele tiden hatt ønske om å eie et hus og ikke leie. For å leie et hus er rett og slett bare ikke egnet for oss. for med så mange barn så er det alltid noen som har noe å klage på om vi leier. For leier vi så er det andre som eier det og det oppstår mye lettere konflikter.Og siden vi har prøvd begge deler over en 20 års periode,både eiet og leiet.er det å eie en egen eiendom aller best for oss.Og i vår situasjon no i alle fall. 

Vi har jo sett på en eiendom over lang tid som vi har hatt ønske om å kjøpe, ikke langt herfra,men vi har og vært åpen for andre eiendommer og vi har sett på alt mulig. men den eiendommen har likevell lagt oss nær brystet. Og siden vi har hatt et ønske om å drive og starte noe utifra en eiendom har vi hatt ønske om et småbruk.så det er mest det vi har sett på og siste året...

Men så har det liksom ikke dukket opp andre eiendommer som har vært slik som den vi lengst har sett på.

men så kom vi over en annen eiendom vi likte veldig godt-her en dag.

og denne uka som var, har vi sett på den andre eiendom som falt virkelig i smak hos alle her. her var det virkelig fint altså.

 

 

 

det var en eiendom som ligger helt for seg selv,det er et småbruk og rundt er det kornåkere og skog og mark så langt øye kan se...det er t.o.m elg i skogen og her er det både jakt og fiske rett.

dette var en eiendom virkelig gjengen her og vi alle falt veldig for... både store og små....

Gutta boys....

vi dro på visning og det var et eldre ektepar som må selge dette pga sykdom. og de kunne ikke sitte med dette småbruket lenger...

her er virkelig en flott og stor hage,låve,stort hus,skog og mark...alt var så stort og fint rundt om...

Et stort og flott gårdstun...stabbur,garasje og sjarmerende hus....

en kjæmpe koselig hage....med masse boltreplass....her er stille og rolig...og helt for seg selv...virkelig midt i blinken for oss...ja her var det utrolig fint altså.....

og et veldig fint og stort hus.....med sjel...for dette er et gammelt hus,og vi er ganske svak for slike gamle ærverdige hus.......og dette ligger og på landet...Men like vell bare minutter fra sentrum 

Ja dette likte virkelig barna godt....og klart vi og...!!!

Megler var og virkelig gira på at dette måtte absolutt være noe for en slik familie som oss....og ikke minst når vi la frem våres ønsker om å drive ulike ting utifra her...Det var han veldig positiv til,for han bodde like og nærheten og kjente godt til bygden her...

At et slikt tilbud ville virkelig vært noe...

ja her trivdes vi,her kunne vi absolutt tenkt oss å flytte og bo....men så var dette med banklån og de tinga da....hm.hm...

Men vi gir overhode ikke opp for det. Det kan vi ikke.Vi kan absolutt ha drømmer og ønsker...og en trenger aldri gi opp verken håpet eller troen...nei langt i fra. Så per i dag har vi to eiendommer vi har sett på som vi virkelig kunne tenke oss å flyttet til...og selv om det er vanskelig for oss å få banklån til de eiendommene mister vi ikke troen av den grunn...

så en kan si at de neste ukene vil bli veldig veldig spennende...

Ellers er den lille prinsessen vår her i huset allerede 3 uker gammel i dag,og hun vokser og trives og har det så bra. Men med så mange flinke søsken i hus er det ikke rart...ha ha  blir hun absolutt dillet og dullet med...

ei lita tulle som har stor og god apetitt

Ellers kjenner en godt at høsten er kommet for fult,tross fine dager her,er det kaldere og skarpere i luften.

men høsten er og en flott tid med mange fine høstfarger...og bare litt rogn og røde epler gir en fin høststemning....

litt lyng og noen gamle skatter gir og fin høststemning utenfor døra...

" Grønt er Skjønt "

Et lite Høst bilde av Lille Tullemor som er 3 uker gammel i Dag !!!

Så da vil det bli noen uker og dager fremover no med full forberedelse til flytting...

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook ; ' Huset med de 11 barna'

 

 

 

 

 

 

 

Hva har vi valgt....??

 

Vel to uker har passert siden Lillemor her i huset  kom til oss som en stor gave. Hun har og forandret seg på de to ukene. Er mer kontaktbar,kikker og lytter rundt seg. Er litt våken innimellom,lager fine lyder,nesten som hun ler,men ellers går det i søvn og mat.Og noen ganger er det litt mageknipe på den lille,det er ikke fullt så godt da.Men det går heldigvis over,med litt byssing,amming,stryking og klapping roer hun seg...

en liten rolig jente som er så blid og fornøyd....

 

 " vi har en tulle med øyner blå.... "

hun lytter og kikker rundt seg,og strekker seg mot lyset og lydenen....

å det er noen ganger som hun ler og smiler,selv om hun ikke har begynt med det enda...

 

Men så er det en annen ting med den lille prinsessen vår her. Veldig mange som kikker og hilser på henne,lurere klart på hva den 'lille' skal hete, eller hva hun heter...

Og det er jo mange som lurer på,og det inkluderer og barna her hjemme.

 

'Mamma,hva skal beibien hete? si det da....vær så snill...

 

Og her i huset har det vært mange artige stunder med mange artige navneforslag som gjengen her har kommet med. ...faktisk både før og etter lillemor ble født. så her har vi ledd mange ganger av veldig god fantasi...siste var nok Kopphild...et gammelt norsk navn...har aldri hørt det før i allefall...ha ha 

skikkelig kult faktisk...

og det har ikke vært måte på hvilke andre rare navn de har kommet med...og ikke minst ulike kombinasjoner,for her i huset har barna to navn,og da må jo og denne lille tulla få det og.

Egentlig hadde jeg funnet et jente og guttenavn som jeg likte og vurderte før jeg visste hva det ville bli og før hun ble født. Men så skal jo en 'prøve' da å se om navnet passer...og det har blitt tygget litt på no i 14 dager....og så skal jo en finne et mellom navn som og passer,er fint og betyr noe... Så her er det flere ting som spiller inn. 

Det er ikke hvilket som helst navn jeg liker heller. Jeg har litt ulike navn på barna her,men synes mange bibelske navn er fine,og klassiske navn,litt sånn kongelig som feks William. og kanskje litt romantiske navn synes jeg er fint...ha ha

Så her i huset har de fleste en blanding av de to kategoriene.  Så når jeg skal leite eller finne et navn så leiter og kikker jeg først etter bibelske navn,for å se om det er noen fine der som en liker. Jeg tar heller ikke hva som helst navn

i bibelen,for en skal tenke det skal passe,ikke være alt for tungt,ikke noe veldig mange har,iallefall ikke så mange som vi kjenner,for er det noen en kjenner godt,vil en ofte sammenligne med den person liksom...

Og om det ikke er noe bibelske navn,går en videre til de klassiske...

men denne gangen fant jeg faktisk både et jente navn og et guttenavn som var bibelsk,bare det mellom navnet skulle passe...

Og faktisk etter 14 dager har jeg funnet ut at det jente navnet passer bra til Lillemor her. så da går vi for det-og når jeg viste det til Pappen synes han og at det var fint.

Var ellers to andre navn som vi var usikker på som mellomnavn,ville egentlig ha begge, men landet tilslutt på det første...

 

Så selv om lillemor,beibien,lillesøster,prinsessen m.m fått et navn endelig, vil hun nok gå for noen av  de andre  navnene enda..ha ha

Så da har vår lille Prinsesse fått navnet :

~  Talitha Amelia ~

her er betydningen av det første navnet.Dette står på Dansk,men det er ikke dansk altså....for i Norge er det ikke registrert for det er mindre enn 3 som heter det.derfor var det ikke registrert noen plass på nett....

Men det er et bibelsk jente navn ialle fall...

Mellomnavnets betydning...

 

så no er alle fornøyd her i huset at endelig

lillemor, prinsessen og lillesøster har fått et navn...og vi er godt fornøyd og..

men klart ikke alle er som jeg med en slik smak, noen liker gamle norske jentenavn og noen liker norrønne navn....eller moderne navn....det heter jo så fint... smaken er som baken og den er delt...haha

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK: ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

'Litt Romantikk i luften'

 

Det har vært en ganske travel helg her med mye på listen, lørdag hadde vi blitt invitert i et bryllup,men til kaffe,men Emilie her på 11 år skulle være en av 7 brudepiker til brudeparet på vielsen. De 7 jentene går nemlig i et barnekor,og hun som giftet seg er b.l.a  korlederen deres og da ønsket hun å ha de jentene som brudepiker,no når hun skulle gifte seg,og det synes klart Emilie her var stas...

Og siden det var fint vær denne dagen,så hadde brudeparet ønske om å ha vielsen ute i skogen.og slik ble det.

Så her troppet vi opp noen i gjengen for å få med oss denne vielsen. 

 

Noen av de små var med,og de synes det var stas å få være med på en vielse,tror og barn har godt av å se på slikt og være med på det. For det dukker mange spørsmål opp underveis,noe som og skjedde denne gangen...og det er og veldig viktig å snakke med barna om den delen av livet og.

'Mamma kan vi velge selv hvem vi gifter oss med`?

hvor gammel må vi være for å gifte oss?

hvorfor gir de ring til hverandre...

osv osv...

3 fine barn på vei til vielsen i skogen...

Det er første gang Emilie er Brudepike til noen,og det synes både hun og de andre jentene var skikkelig staselig.

Tror absolutt Emilie følte seg fin i vakker brudepikekjole og fin blomsterbukett....

Det var en flott  vielse,solen skinte og det var absolutt romantikk i luften... mange mennesker var møtt frem og fikk feiret at dette brudeparet endelig fikk sagt sitt ja. 

Det er nemlig et par som har vært sammen i over 3 år,og de har vært sånn 'av og på' mennesker ang den kjærligheten...ha ha

men han brudgommen gav aldri opp prinsessen...og endelig fikk han henne...

så det var et eventyr som ble virkelig.

og det som er så artig med vielser og bryllup er at da blir man igjen påminnet om det man lover når man sier JA...å elske å ære hverandre til døden skiller ad, at en skal holde ut i gode og onde dager. Tror absolutt en må noen ganger bli minnet på det,i allefall de som har vært gift i mange mange år... 

 

En fin romantisk bukett både bruden og brudepikene hadde...og så luktet den så godt...

Emilie og Leah....

s m iiii l ....bare 5 i gjengen her var med 

Brudepikene sang og en sang under vielsen til brudeparet,og de var flinke , ellers holdt noen av brudepikene slepet på kjolen,og noen av brudepikene kastet mange roseblader på veien bruden gikk...

og de måtte klart Leah plukke opp etter vielsen....de var så fløyelsmyke....

og så måtte vi jo se hvor 'søt' Leah var...

Etter vielsen ,fikk alle barna og brudepikene hver sin hjerteballong med  gass inni... 

Leah ville og holde den fine brude pike buketten selv om hun ikke var noe brudepike...

og så ville jo mammen og  'utnytte' de fine rosebladene...ha ha  og minstemor sov så søtt...

vielse og litt romantikk i luften passer denne lille jenta fint inni...ha ha 

og så var vielsen over,alle var fornøyd og ikke minst brudeparet som fikk sitt ja...

og Aron var og fornøyd...med en hjerteballong med gass inni.

så seinere på kvelden var mammen,pappen og minstemor klar for litt kaffe...vel jeg drikker ikke kaffe, heller ikke minstemor, men det gjør pappen da... ha ha kake spiser vi da...

Det var no et bryllup som andre bryllup...taler av familie og andre. kakespising,noen leker,sang og musikk m.m 

og bryllupskaken måtte vi klart smake på...

og minstemor  er jo med,men hun sover litt innimellom og er litt våken innimellom...men hadde selvfølgelig litt luft i magen på kvelden da,så det kom noen vræl fra den kanten...men det gikk over etterhvert...

 

så da var den lørdagen over,en fin ,men og en 'full fart' dag.Emilie og Brudepikene fikk dra hjem til en av jentene og ha 'brudepikefest' med pizza,smågodt og film ,og det var de vel fornøyd med og..

gårsdagen Søndag gjorde vi noe annet spennende,men det skal vi komme tilbake til litt seinere...

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

Det stod 'wow.'...

For ikke så mange dager siden kom det tikkende inn en koselig melding fra en like koselig dame. Hun presenterte seg som en frilanser journalist. og hun var veldig interessert i et lite interjuv med meg og det ville komme på KK nett.  det var i forbindelse med at vi netopp hadde fått nr 11 og det skulle dreie seg litt om hvordan være mamma livet, . Artikkelen retter seg mot mødre, så fokuset var og at det  kommer til å ligge på dette med hverdagen + hvordan det er å ha
 født så mange barn.m.m

og da sendte hun en del spørsmål på mail som vi skulle svare på....

her er noen av de...

 

Har dere alltid ønsket dere så mange barn? 

Er de eldste barna flinke til å hjelpe til hjemme og passe de minste?

 Hvordan vil dere beskrive en typisk hverdag hjemme hos dere?

Og hvordan har graviditetene dine vært?

Har du noen gang opplevd komplikasjoner i forbindelse med fødsel?

og flere ulike spørsmål....

 

 

så da var det bare å svare i vei da....og så kom det på nett da....

så kan jo klart den som vil gå inn å lese...(link lenger nede...)

hun var i alle fall veldig glad for at hun fikk en lite innblikk i vår familie...

Men altså dette er ikke noe måte å vise oss frem,eller se på oss,eller alt for oppmerksomheten...nei langt i fra,

og klart,jeg synes folk kan og se at faktisk det går veldig fint å være så mange i en famile tross i 2017,alt har med ulike holdninger å gjøre. Det var ikke bare noe de var før i tiden,og ikke minst respektere at noen velger å få mange barn uten at de trenger å bli stemplet som rare og unormale...eller sees ned på...

 

HER ER NETTSIDEN :

 

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=1985417964817306&id=108976612461460

 

 En liten kopi av nettsiden...

 

 

det ligger og på Facebook siden til KK

 

 og klart hun frijournalisten ønsket et bilde av hele gjengen,og klart vi er veldig stolt av gjengen her, vi synes det er en flott gjeng,det er vår rikdom,våres bestevenner, og vi trives veldig godt sammen så mange og vi stiller absolutt opp...

 

vel et bilde av mor og den lille prinsessen ville de og ha...ja ja .....

Men det ikke hun i KK visste eller fikk se var at dette er en gjeng som er seg selv...altså vi tar oss selv utrolig lite høytidlig....HA HA

og vi har langt i fra mer morro enn vi lager selv...og vi har det morro sammen,vi tuller og ler sammen...ha ha 

så dette kan vel sies at  slike bilder er 'bak kamera' bilder..'.ha ha 

 

ollala...

vel...sprø vi...??????? ha ha  LAAAANGT i fra.... vi er bare oss selv vi....

Helt til vi sier oppstilling da...da stormer gjengen i giv akt...ha ha 

neida......det er i alle fall ikke vanskelig å få gjengen med på bilde da...haha 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna '

 

 

 

 

 

 

9 barn på skolen

Vel da er skolen godt i gang her i huset og,som hos de fleste andre med skolebarn. Men i år er det første gang vi har så mange barn på skolen samtidig,9 stk.

Og t.o.m 5 åringen her Leah har endelig blitt skolejente...

Ellers har jo de andre hoppet opp et skoletrinn,en i 2,4,6,8 ,9 klasse og 2 jenter 2. året på vidergående og størstejenta 2.året på sykepleien.

Så hver dag no skal 8 barn utav huset  på skolen,og de to minste er hjemme.

Men de dager vi har åpen bruktbutikk, så skal alle 11 ut.minstemor og 3 åringen er da med oss .Og det synes 3 åringen er stas.Bare det å få være med mammen er helt topp. Men vi er faktisk ute hver dag og gjør noe i forbindelse med bruktbutikken.

Tror faktisk gjengen her synes det var veldig greit å begynne igjen på skolen. Klart det er alltid kjekt å ha fri og ferie,men det er og godt å komme tilbake til hverdagen igjen. 

Og ikke minst treffe andre elever og lærere, og lære nye ting . 

Gjengen her som er klar til skolestart.

Leah i 1.klasse - Aron i 2.klasse - William i 4.klasse - Emilie 6.klasse  - Joachim i 8. klasse - Ruben i 9.klasse og Miriam 2. året på vidergående

Rebekka på 18 år, som tok et friår fra skolen i fjor, begynte 2.året på vidergående i oslo i år og tar toget hver dag. så hun må opp litt tidligere enn de andre for å ta toget. 

skolen hennes...

Og så var det en litt spent Leah her da som hadde nok litt sommerfugler i magen første skoledag. 

Men samtidig var hun klart en ganske stolt og litt kry jente da som begynte i 1.klasse. 

Men her på denne skolen pleier de å møtes ettermiddagen/kvelden før med både elever,lærere og foreldre.

og etter en storsamling møtes foreldre og elever klassevis for litt info,valg av klassekontakt m.m 

Leah er kjempe heldig ,for hun får gå i klasse sammen med Aron,for 1.kl og 2. kl er slått sammen. Det synes i alle fall hun var veldig kjekt. 

Aron er klar han, klar til å lære mer

 

Leah er og ganske klar...

vel spurte hun om det var kjekt å begynne på skole...

jooo,men noen ganger var det litt kjedelig og...ha ha 

1 og 2 klasse møttes i klasserommet først,etterpå var det storsamling for alle ,der lærere og 1.klassinger ble presentert.

Åpningen ble en artig sang...

Etterpå fikk 1. klasse komme frem til  rektor  for hun skulle fortelle er morsom historie om en hund...og etterpå fikk alle i 1 klasse utdelt hver sin søt liten hund.

og den ble Leah veldig glad for, hun er veldig glad i kosedyr,og denne var ekstra søt og myk..

3 åringen Benjamin ville jo og være med  gjengen her på første skolestart. Men det var nok lekene i skolegården som var mest interessanne..ha ha 

 Og klart minstemor ble med, og hun fikk lov å passe på den søte hunden Leah hadde fått. ....selv om hun sov seg gjennom omtrent alt...ha ha 

...og Emilie var skikkelig stolt over lillesøsteren sin...og viste hun frem til klassen sin og andre jenter og lærere på skolen...

De synes klart hun var heldig som hadde fått en sånn søt lillesøster..

og jammen santen kom den koselige læreren til Emilie med en liten håndlaget gave...

en kjempe søt og fin strikke lue...med den fineste tekst...på.

Tusen hjertelig takk Gro...det rører virkelig med slike gaver.

 

 

Og klart de minste her måtte ' grave litt i sandkassa. 

vi måtte vente på pappen likevel,for han var til hundefrisøren for å klippe hunden her...

så da er denne uken straks over, og det har vært en fin og myk skolestart der skolebarna  b.l.a har vært på skoletur, og her i huset fikk noen av barna og  være med å  gjøre litt skole innkjøp...som fargeblyanter,viskelær m.m 

mye å se på...

det er alltid noe man finner her på søstrene grene...mye dill dall...ha ha 

og no står det bare en meter i høyden med bøker som skal ha bokbind på...men det er jo ingen sak for en mor med ti tusen tommel totter...ha ha

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : ' Huset med de 11 Barna '

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
+ Legg meg til som venn
Velkommen til vår familie "Huset med de ti barna i skogen"! Vi er en familie som bor på landet. Her bor Mamma og Pappa og vi har 10 barn i lag mellom 2 år og 18 år og diverse dyr. Her i denne bloggen som mammaen i huset driver, vil du få innblikk i livet på landet, Hus, Hjem, Hverdagsliv, Familie, Dyr, Natur også mye mer!



Kontakt

Epost: tvabo@start.com


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits