Ja noen ganger kan uforutsette ting skje. Kanskje ting og opplevelser en aldri noen sinne kunne drømme om kunne skje på forhånd. Og som alle andre sier,så tenker man at dette er jo ikke noe som skjer oss..

Men alle som er mennesker kan oppleve mange ulike ting,både på godt og vondt. Uansett,jeg må bare si…Fyyy for en ekkel opplevelse. Bare ved tanken, får en både ‘skjelve byer og hjertebank av. Altså forrige helg skjedde det altså noe utrolig ubehagelig her i ‘huset’…eller kanskje vi bør endre til ‘hytten’…

Og det er noen ganger ulike ting kommer bust på en,men da er det bare å tenke og handle raskt. Og det er ofte etterpå at man setter seg ned og går igjennom ulike reaksjoner. 

Dette handler altså om Pappen her i huset. Bare for å ta en kort oppsummering på han,så er det utolig nok (tiden går fort…) over 2 år siden han opererte vekk magesekken og litt av tarmen. Han har i de to årene rast ned i vekt,men siste året har det vært stabilt,så lenge han spiser nok og ikke går for lenge uten mat. 

Siden litt av tarmen er og fjernet,så hadde den i oppgave å suge opp næringsstoffer fra maten og over i kroppen. Men den delen er altså vekke,og derfor må han jevnlig ha inn Jern,B12 og D- vitaminer. Om han ikke har tilstrekkelig med dette i kroppen blir han trøtt,svimmel og kaldsvetter ofte.  i utgangspunktet er dette regulert til det rette fra legene,men de siste B12 tabelettene han fikk,synes han var svakere enn de første. Så siste tidene er han til tider følt seg litt trøtt,spesielt på ettermiddager. Han er svimmel og noen ganger om han ikke får nok og raskt nok mat i seg kaldsvetter han. men det er altså kroppen som reagere på og det er og  kroppen som regulerer dette. Så uansett hvor vi skal,går,drar m.m så må vi ha noe ekstra mat med,alltid noe frukt ,kjeks,boller eller annet etende som han kan putte inn når han kjenner  plutselig matsult. For det kommer noen ganger sånn helt  plutselig. 

Men ellers er han bra og frisk sånn sett,men han føler likevel at det har vært et veldig press over lenger tid i forbindelse med boligjakt og en del andre ting. Og det kan gi utslag på sikt,men ikke nødvendigvis heller. Det blir bare mer eller mindre spekulasjoner. 

Uansett alt begynte med en helt vanlig og rolig kveld. Det er helg,barna er lagt for mange timer siden.Pappen hadde sovnet på sofaen,som stort sett skjer hver kveld. Merkelig det der at slike ikke kan gå å legge seg med en gang liksom…ha ha  neida,de skal alltid ‘sove’ litt på sofaen først…Og tror nok at flere har en slik (u) vane…ha ha 

Minstemor hadde vært litt forkjølet de siste dager og var litt tett i nesa når hun sover. Jeg hørte hun begynte å sutre litt inne fra rommet og gikk inn til henne. Jeg Sa før jeg gikk til Pappen at nå måtte han ikke sove mer på sofaen,men heller  gjøre seg klar å gå å legge seg. 

Jeg blir værende inne hos minstemor noen minutter og hører Pappen begynner å gå på badet. Så hører jeg at dusjen slåes på,han tenkte da vel å ta en rask dusj før han legger seg. Jeg er kommet ut fra rommet minstemor sover på,og begynner å slå av lysene. Hører da en dunkelys fra badet som blir bare sterkere og sterkere. Jeg lurte veldig på hva som skjedde,hadde han tenkt å rive ned hele dusjkabinettet.Hallo vi leier bare her da…..Det hørtes nesten slik ut at han skulle rive ned alt der ute. Det har gått ca ett minutt med dunking,da jeg må bare gå ut for å se hva som skjer. Hele huset blir jo vekket av den fæle dunkingen. Jeg åpner døren til badet og ser at dusjen står på fullt og inni står pappen og har et kraftig krampe anfall. Jeg styrtet bort og får skrudd av vannet, Jeg prøver å snakke til han,men han er total u kontaktbar. Men han krampholder seg i dusj veggene og tramper i gulvet og rister noe voldsomt i hele kroppen. øynene stirrer stivt i taket,han svarer ikke når jeg snakker /roper til han flere ganger. Jeg får på han et håndkle og må få han ut av dusjen og ned på toalettet. Men det var ikke så lett. Han kjemper imot og krampholder seg fortsatt fast i dusj veggen. Nå har jeg jobbet mye innom helsevesenet over mange år og har sett både anfall og kramper i forbindelse med både epilepsi og andre sykdommer,og det viktigste er å ‘passe på de’,så de ikke skader seg eller andre.Jeg er og heldigvis utstyrt med muskler,så jeg klarte å få han ut av dusjen og ned på toalettet. Der fortsetter skjelvingen et par minutter til mens jeg holder han godt fast. Så plutselig,kommer han til seg selv og lurte på i all verden hva som skjedde.Han kaldsvetter…Nei  han husker ingen verdens ting,og dette varte i ca 5-6 minutter totalt. Han husker at han stod i dusjen,og etter det vet han ikke noe før  at han mimrer langt vekke at han blir dradd ut og blir sittende på toalettet og jeg støtter  han…og skjønner ikke på hvorfor det skjedde,eller at jeg står der…

Etterpå var han helt fint igjen,det kom like fort som det gikk. Ja fyyy dette var altså en skikkelig ekkel opplevelse,så uventet og brått og så uforutsigbart. Var skikkelig skjelven lenge etterpå. Det verste er jo at man ikke får overhode ikke noe kontakt når en roper. Og selve krampeanfallenen er og fryktelig ubehagelig.

Det er jo klart en helt annen sak om noen hadde epilepsi,så er det mange med den sykdommen som har anfall innimellom,eller de med diabetes har føling m.m men når man aldri hadde tenkt tanken en gang at dette kunne skje,og at det kommer så brått og brutalt ,og ikke minst personen som har anfall blir helt ‘en annen’ omtrent,så er det skikkelig ekkelt.

Og dette har altså aldri skjedd før. Og så tenker man,hvorfor??? i utgangspunktet har all anfall en eller annen grunn.enten fysisk og psykisk. Og en regel er og at når noen har slike anfall for første gang og man vet ikke hvorfor de kommer,så skal det i allefall meldes i fra om,og vurderes med evnt en sjekk. 

Dette var seint på kveld,mot natt,og siden han var helt fin etterpå så sa jeg at vi kan vente til morgenen etter før vi ringer legevakten og spør de hva de mener skal skje videre. Så han sov godt den natten,og neste dag ringte vi legevakten og sykepleieren gav han en time litt seinere ut på ettermiddagen. 

Jeg synes at det er veldig bra at de tar slike ting seriøst. For tenk om dette gjentar seg igjen,og ikke minst når han feks kjører bil,at han kjører barna til skolen…at et slikt anfall kommer brått og uventet…det kan virkelig skje store ulykker. 

Han fikk klart ikke kjøre ned til legevakta da vi dro ned,så da var det jeg som ble sjåføren.

Det ble ikke mange minutter venting før vi fikk komme inn til en lege. No måtte jo jeg være med,siden det var jeg som fikk se og oppleve hele anfallet,når det skjedde,hvor lenge ,hva som skjedde m.m Pappen husket ingenting…

Vi visste ikke hvor lenge vi måtte vente her,eller hvor lang tid alt tok,hva de evnt ville gjøre m.m så minstemor ble med oss. 

etter å ha forklart for legen alt som skjedde,tok han noen tlf og skrev div på pc før han henviste oss utigjen på gangen for å vente litt lenger. 

det er helt greit å spise en brødskive når man må vente så mye.

Etter en stund bestemte de seg for å sende pappen videre på sykehuset,på akuttmottaken. Der skulle de ta div. blodprøver og CT av hode. 

Så da bar det i vei opp til sykehuset,og her er det bare en korridor mellom legevakta og sykehuset,så det er veldig greit sånn sett.

På akuttmottaket fikk han tildelt en seng,og så var det mer venting. 

Etterhvert begynte pappen å kaldsvette og kjente at no må han bare ha noe mat, og det fikk han og da kom det seg med en gang.

så kom det en sykepleier og informerte litt,etterhvert kom det en fra labratoriet som skulle ta noen glass med blod.

og så kom etterhvert legen som var på visitt og tok full undersøkelse.Og da sjekker og utfører legen alt mulig øvelser som kan avdekke noe avik fra hode/hjerne m.m feks peke på nesen, øvelser angående balansen,ulike reflekser, syn/øyner osv

Og alt var helt fint og normalt.

Så ble det mer venting før han skulle klargjøres til CT. Og da måtte de legges veneflon inn for det skulle gies kontrastveske. 

 

Før han dro på CT tok de og en EKG av hjerte bare for å utelukke at det kunne være noe der.Det var og fint.

Og mens pappen var på CT undersøkelse ventet vi og då sovnet omsider denne lille jenta…man blir trøtt av venting.

Etter undersøkelsen drøftet de videre hva som skulle skje videre med Pappen.Og de kom frem til at de ville ha han innlagt over natten for observasjon.

De tok og en hjerteovervåkning hele natten.

Neste dag kunne vi ikke hente han er utpå ettermiddagen for han ventet svar fra div undersøkelser og blodprøver m.m 

Da var vi altså på lekeplassen å ventet.Som ble nevnt i forrige innlegg.

Men  til no var altså alle prøver og undersøkelser helt fine.De sjekket og alt av jern,B12,div vitaminer og det var normalt.Så da får han i seg de rette dosene.

Men han har enda to undersøkelser han må igjennom og det er EEG og MR av hode.Og det er det venting på, og det kan ta  et par uker.Inntil de er tatt så fikk altså Pappen muntlig kjøreforbud.

Så da er det jeg som må være sjåfør over alt og har vært det og hele denne uka og vil blir det og  inntil de undersøkelsene er tatt.

Men så her en dag fikk han telefon at han kunne komme på MR,så da la vi i vei dit.Og det var på kveldstid.

Dette har han gjort mange ganger før,men av mage/tarm og ikke hode.

Og mens pappen lå i trommelen satt vi og ventet i bilen.

Godt med litt kjeks å spise mens vi venter.

Og godt med en bilinteressert storebror som viser lillesøster alle funksjoner i bilen…og hun trykker jo på alt hun….

Og noen av de andre som var hjemme,ble veldig glad for et par gummihansker som ble med fra sykehuset…haha 

Så da inntil videre må vi bare vente på neste undersøkelse,og svar på denne siste …..

Og håper og satser på at de prøvene er og fine. 

Legen på sykehuset sa til pappen at alle prøver til da var fine,og alt såg bra ut,og lurte på om han kanskje hadde  opplevet noe traumatisk siste tider.

Nei sa han,men han sa det har vært er fryktelig press og ett trykk angående husjakt,bosituasjon og alt rundt det,og ikke minst et par andre ting som har lagt å presset over lang tid,så kan faktisk det være det som kan gi et anfall,at kroppen rett og slett reagerer slik. Og klart når han i tillegg sliter litt med mat,vekt m.m

Men uansett,veldig bra at de ikke har funnet noe,og satser på at det er heller ikke mer å finne på siste undersøkelsen. Men det glemmes nok ikke helt med det første den ekle opplevelsen i alle fall  og godt at det gikk bra !! Og ikke minst så flott at det tas på alvor slikt og at de undersøker det.Det beste angående  kjøring var og at hadde han vært bevisstløs så hadde han fått kjøreforbud i 1 år.og det hadde blitt veldig vanskelig her i huset.Men siden han var ukontaktbar så blir det kun midlertidig og til div. undersøkelser er gjennomført.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne gjerne på facebook;