Lillemor i søkelyset

For en liten stund siden,mer bestemt etter konfirmasjonen til Ruben her i april,så var det Lillemor sin tur å være ‘litt’ i søkelyset. Vi hadde nemlig ‘barnevelsignelse’ på henne. Og så kan mange tenke og lure på hva det er for noe. Det er rett og slett en velsignelse av barnet,og ikke barnedåp av barnet, som de fleste andre har på sine barn i kirken.

Vi er jo personlig troende,og vi tror på bibelen. Og det står ikke noe i bibelen om barnedåp. Men det står om barnevelsignelse. Altså de små barna ble velsignet. ” Jesus velsignet barna. 

 Det som de fleste gjør med sine små barn er barnedåp. Da presten skvetter tre svetter med vann på barnets hode. Men det er noe kirken har funnet på,men for noen er det og bare en tradisjon,eller en navnebekreftelse på barnet. Og angående dåp,så er det ‘troende dåp’ som bibelen taler om. Altså at man bestemmer selv når man vil døpe seg. Ikke foreldrene på sine små barn. Og dåp er en handling som viser sin egen tro og bekjennelse. ‘Dåp’ betyr og ‘full neddykkelse’ – ikke bare tre skvetter på hodet. Og et lite barn kan enda ikke velge selv sin egen tro som en liten baby.

Så derfor har vi praktisert barnevelsignelse på våres barn,og så velger barna selv når de vil å døpe seg. Det blir da på sin egen personlige tro og sitt eget personlige valg. Barnevelsignelse skjer som oftes på en søndagsgudstjeneste der barnet blir bedd for og velsignet. Noen har og en fest med familie m.m etterpå. 

Så vi møtte opp en søndag formiddag og gutta her  venter på at vi skal komme frem for at Lillemor skal bli velsignet. 

Så ble familien Vabø oppropet med lille Talitha Amelia,og så ble vi stående der litt da,for det ble en litt lengre innlednings tale før selve velsignelsen. 

men så kom vi til barnevelsignelsen og Lillemor ble levert til leder som skulle be og velsigne henne,og mens han holdt på henne var hun like smilende og blid,selv om hun aldri har sett denne mannen før…ha ha 

Så ble hun bedd og velsignet og levert tilbake til pappen,fortsatt like smilende og blid. Og det er ikke alltid det skjer,for når hun er på den alder som hun er,så er hun litt skeptisk til fremmede og kan begynne å gråte. Og det er jo helt normalt,men faktisk så smilte hun hele tiden…

Og etterpå så ble det klapp,klapp? de er jo  stolt av lillesøster de her….

etter søndags gudstjenesten gikk vi en tur ut i skogen for å ta noen bilder….

og det var då hvitveisen var på sitt fineste,desverre er den visnet no,men heldigvis så er det mange andre vakre blomster ute i markene…

Men da ville jo klart Leah gjerne plukke med en bukett….

og så var jo planen å prøve å ta et bilde av alle da…vel da er det bare å prøve å samle de …og sette de i ulike posisjoner…jodda?

men etter et x-antall knippe bilder ble det et sånn noelunde et da, iallefall der de fleste såg litt ‘rett’ vei i allefall….. ha ha fotograf her er altså morfar,for han var her da i forbindelsen med konfirmasjonen til Ruben dagen før.

og så må vi jo prøve å få noen bilder av lillemor…

titt tei

men å få noe skikkelig smil  av henne,var ikke helt lett,for det var rett og slett så mye mer interessant å se på de fine blomstrene på bakken…

‘mamma,se på meg da…ta bilde av meg…’

og oppi treet ved siden av sitter Benjamin, så da var det bare å ta et bilde av han og…

Ei blid god jente som absolutt er en velsignelse for oss,det er sikkert og visst.Og hun føler seg helt garantert velsignet etter denne dagen og……haha… tror vi da…

Uansett alle våres barn er en velsignelse og stor rikdom. 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg