Er det virkelig 1 år siden ???

Tenk att i dag 1. april er det 1 år siden…1 år siden vi trodde dagen begynte som alle andre dager, noe den ikke gjorde, og dagen endet  ganske dramatisk.Og det var ikke en spøk en gang. Pappen her i huset våknet med smerter i både bryst og kroppen,han kaldsvettet og var likbleik,og kroppen føltes så bly….Selv om han dengang prøvde å gå på jobb,måtte han bare komme hjem igjen,og tilstanden ble bare verre. Da var det bare å ringe legevakten,der de sa det kunne være hjerte,og i slike tilfeller sender de en ambulanse. Han dro til sykehuset og tok EKG og andre undersøkelser,der det egentlig ikke var noe unormalt med hjerte,bare noe små skurringer, men det kunne tyde på noe begynnende,så han ble satt på en behandling for ett hjerteinfarkt,sånn i tilfelle…uansett symptomene han hadde, var overhode ikke normale. Han var fortsatt bleik,hadde veldig høyt blodtrykk og lav blodprosent,kroppen var tung.De skulle uansett ha han over natten,så skulle de se. Men så midt på natten i 03.30 ringer en sykepleier fra Sykehuset ,og når noen ringer på den tiden,kan man bare skjønne at noe er virkelig alvorlig. jeg var helt sikker på at no var Pappen død.. Sykepleier kunne fortelle at rundt klokken 02 hadde alarmen gått og Pappen hadde kastet opp enorme mengder blod….det hadde stormet til med leger og sykepleiere,og det ble konkludert blødende magesår. Han hadde blitt sendt med blålys videre til Ullevål og der fant de to store sår i magesekken som blødde. De fikk stoppet blødningen, og dagen etter skulle de finne årsaken til magesårene. Det kan være tre grunner, stress,feit mat eller kreft. Og etter mye undersøkelser og flere dager m.m fant de flere kreftsvulster i magesekken,mange små og spesielt en stor( over 4 cm ..). Selv om den type kreftsvuls vanligvis er ondartet,så var denne som var i Pappen sin magesekk en snill type.Men den måtte fjernes,for de kan over tid skape problemer og spre seg tross at den var en snill type… 

 

 

 

Pappen er så glad for at det gikk så bra som det gjorde for 1 år siden…og det er jammen santen de her små glad for og….. og selvfølgelig resten av gjengen her….Alle barn trenger en Pappa….( etter Bilde..)

Dette er for 1 år og 3 dager siden,da vi var innom for å besøke pappen på Ullevål. Da var han  40 kg tyngre….    ( Før Bilde )

 

Så etter mye om og men så ble det bestemt operasjon i juni.Så var Pappen innlagt igjen for de skulle fjerne kreftsvulsten. Men det var så mange andre små svulster og annet der nede,og den største lå så nær leveren at den var vanskelig å fjerne. Så det ble som de i verste fall trodde først kunne skje, at de måtte fjerne hele magesekken og tolvfingertarmen. Han var ganske dårlig etter operasjonen og tiden etter…han fikk en del problemer med maten,å få i seg næring og å legge å seg.Han var trøtt og slapp lenge,og alvorlig underernært. Han måtte inn på sykehuset igjen i november å få sonde mat, kg raste av og han måtte og få både jerntilskudd og B12 m.m Han gikk med sonde i 6 uker,men så orket han ikke lenger,han fikk smerter i svelg og hals. han har strevd i mange mnd no med den maten,prøvet ulik mat og spiser så ofte han kan. Likevel klarer han ikke legge på seg. Og det diskuteres mellom flere leger om det skal legges inn PEG sonde,eller knapp på magen,så får han sonde mat rett i tarmen. 

I mens så prøver han å få i seg ulik kaloririk mat, men det virker som om  ikke kroppen tar opp næring og evnen til å legge på seg er helt vekke.  Så på sikt må absolutt noe gjøres. 

Vi er iallefall utrolig takknemlig og så glad for at det har gått så bra som det har gjort dette året. Hadde han vært hjemme og ikke blitt innlagt 1.april,eller blitt sendt hjem…kunne det gått så mye verre. Er man nemlig hjemme med indre blødninger og ikke får raskt hjelp kan en rett og slett stryke med. Vi har og stått sammen alle i familien dette året,vært åpen og delt fra tilstanden og sykdomsperioden til Pappen både med hverandre og utad. Å være bekymret og engstelig hjelper ikke,man må bare finne roen og vi har stolt på både leger og ikke minst Gud som vi tror på. At han er med gjennom alt,også i slike sykdomsperioder i Livet. Og det har hjulpet oss veldig mye. Mange har og bedt for han og det har vært til stor styrke.Ikke minst alle gode ord folk har skrivet dette året,det varmer.

Vi har og både en tro og et håp på at Pappen skal bli helt frisk. Og selv om han er helt frisk fra kreft og de tingene,så er det ettervirkningen av operasjonen han sliter med pr i dag.

 

 

Pappen og minsten for over  1 1/2 år siden, og 40 kg tyngre…. ( Før bilde)

i dag 1 år etter han ble syk…   ( etter Bilde…..)

Tenk at for 1 år siden var denne karen over 100 kg, nøyaktig 104-105 kg, i dag er han 65 kg. Men fortsatt optimist,glad han lever,positiv til fremtiden,tørr humor, pratsom,stolt av familien sin,og ikke minst Takknemlig til sin Gud at han er alltid med uansett om livet går oppover eller nedover….Og ikke minst IGJEN…så er vi utrolig takknemlig for at vi har Pappen hos oss….

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK ; ‘Huset med de 10 barna’

 

 

14 kommentarer

Siste innlegg