Det er nok mange foreldre som synes det er vanskelig å ha samme kontakt med barna sine når de begynner å gå over i tenårene og ungdomsårene,som de hadde når barna var små. Plutselig er de små barna man måtte passe på hele tiden, hjelpe med alt,snakke til  i ny og ne, eller kanskje rope…for de hører jo ikke alltid…og ikke minst så maset jo  de små  om alt mulig…om stjerner og planeter,hvorfor er ting slik og slik…..og ikke minst få klemmer og kose med de …plutselig er de blitt store. De vokser fra alt dette med pass,og hjelp,og klemmer og … … de er blitt  selvstendig,nesten som de tror de klarer seg helt selv…de blir litt fremmede på en måte… det er liksom ikke den  lille jenta lenger,med krøller og rosa sløyfe,eller lille gutten med myke bollekinn som var alltid så gode å knipe på….hvor ble tiden av? Det er på barna man ser att tiden går ‘ hørte jeg en gang….vi foreldre forandrer oss ikke så alt for mye….og det stemmer så absolutt….Det er som att man savner den tiden tenåringene var små…og når de var små, gledet man seg til de ble selvstendig og tenåringer og klare seg selv…ha ha  desverre  småbarnstiden går så alt for fort…og alt man har igjen er bilder og minner…..men godt er det iallefall  att det er ulike stadier i barnas liv,og det er alltid noe positivt og negativt med de ulike stadiene. og klart barn kan ikke alltid vær barn…de vil jo opp og ut i verden de og….det er livets gang det…de vil ikke bare bli liggende å sprelle i vuggen alltid …de vil lære og oppdage, bli selvstendige, få ett eget liv, prøve, teste ut ting og ikke minst bli noe…og alt foreldre kan gjøre er å godta,respektere og akseptere att slik er det bare. de blir jo bare store om vi vil eller ikke. ha ha 

Våres Tenåringer her i huset pr i dag. jeg definerer tenåringer når de fyller 13……(ja ja Leah på 5 er ikke inkludert da..ha ha)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

men så oppi alt hvordan da fortsatt beholde en god kontakt, ett godt vennskap, ett forhold til dette ‘barnet’ som …plutselig er  blitt tenåring/ungdom…voksen…stor…selvstendig og myndig….??

Dessverre så er det alt for mange foreldre og barn som har veldig dårlig kontakt med hverandre. Mange unge misliker sine foreldre, og mange foreldre vil ikke ha noe med sine ungdommer å gjøre….de mener de skaper bare  problemer og vanskeligheter…de bare lager trøbbel…de er håpløse…osv..sier mange …

dessverre det er mange som er  såret og skuffet…både foreldre og unge…og de fleste skylder på hverandre. Tror likevel att  den største skylderen i brutte fellesskap og dårlig kontakt  ligger først av alt hos foreldrene. Mange foreldre respekterer ikke sine barn, de forstår dem ikke, de har ikke imøtekommet deres behov, foreldre tar ikke  tid til ungdommen, lære dem å kjenne…fortsette å elske dem tross att de er blitt ‘voksne’…De er fortsatt jo ‘deres’ barn….Men en ting er bra å vite…det er aldri for seint 

En av det grunnleggende med å bevare kontakten med sine barn når de blir større, er å tenke litt ‘før’ de blir tenåringer og ungdommer. tiden og overgangen fra barn til voksen går noen ganger fryktelig fort…Men klart det er aldri for seint. 

det viktigste er å være venner.. og hva gjør venner..jo de bruker tid sammen… Men det er ikke alltid lett det med en tenåring eller en ungdom…de har andre venner på sin alder,de går på skole,går på trening, har lekser,hører på musikk ,er ute med sine venner m.m  

men da kan det være nok med en dag i uka,ta de med på noe,eller vær med de på noe de liker..om det er biltur,shopping,kino,gåtur, se en film sammen ..osv eller lag noe god mat hjemme og snakk om ulike ting,viktig å le sammen og være avslappet og naturlig med tenåringene.humor og ta seg selv lite høytidelig er en viktig nøkkel….

det er og viktig att ungdommen ser att vi bryr oss om de..,bryr oss om deres interesser, bryr oss om det de gjør på,men til en viss grad. Noen ungdommer vil heller ikke att foreldrene skal blande seg for mye. men ved å ‘blande’ seg litt, viser iallefall foreldrene att de bryr seg. og ungdommene vil egentlig att de skal bry seg… 

vær åpen for hverandre.... la ungdommene vite att foreldrene hører på de,att de bruker tid til å lytte til hva de har å si,deres meninger,spørsmål m.m de må få vite og være trygg på att de kan snakke med foreldrene om det er noe.overse eller ignorer de ikke.

respekter ungdommen.. respekt har veldig mye å si. Respekter att ditt barn er slik,mener det,og gjør det,vil det,ønsker det  osv om barnet vil gå på ‘den’eller den’ skolen/linjen,vil bli ‘det og det ‘eller ikke vil gå ‘der og der’ i det hele tatt… så må de vite att uansett hva de velger må man respektere det,og att de føler seg støttet uansett hva de velger. 

komme med gode råd.. Det er viktig att ungdommer vet att de er ikke voksne enda,de har mange erfaringer og utfordringer foran seg,og de må da være åpen for både råd,veiledning,gode tips og rettledning av voksne som har noen år på baken…. att det er positivt,og gode råd er bra å ha med seg videre.det er heller ikke alltid ungdommen ser konsekvenser av ting lenger fremme.

Gode rammer og regler.. ungdommer trenger  rammer og regler. Det er ditt hus,og du som foreldre bestemmer, men de bor der og ,og sammen kan en lage regler som alle er fornøyd med.

la de kjenne seg betydningfull...man trenger ikke overdrive,men skryt naturlige når de gjør no bra, ta de med,inkluder de,ikke tro att de vil være for seg selv…inviter de med på ulike ting,og la de og  ta avgjørelser sammen med foreldrene…la de få føle seg viktig og att de er din sønn eller datter som du er glad i uansett….har man flere tenåringer i hus,så må en prøve å være så rettferdig som mulig,og unngå å gjøre alt for store forskjell,det merker de godt.er det noe de ønsker,vil m.m la de få prøve seg,ta sjangser m.m 

Ruben her,hadde lyst å prøve seg som ‘kjøpemann’ – og det kunne han klart få…

Vær ett Forbilde…..det hjelper lite å få ungdommen til å  rydde rom eller hjelpe til om rommet til foreldrene ser ut som en bombe…eller huset generelt…

Diskuter gjerne med ungdommen,vis att man er ulike,se ulikt på ting ,ulike meninger osv… det er viktig å få frem ulik syn på ting,men det viktigste er å være enig om å være uenig om saker og ting.det hjelper lite å presse igjennom ‘egne’ meninger og att det et det som er alltid rett!!! men oppstår det situasjoner,problemer,utfordringer…så er det viktig for tenåringen att man står sammen,både  om å løse en situasjon,eller finne løsninger…

Det finnes nok mange andre ting for å være en venn for tenåringene, og for å gjennomføre alle de her punktene som er nevnt over er man nok en perfekt foreldre,men det finnes desverre ikke, det finnes heller ikke perfekte ungdommer,men alle har noe å strekke seg etter,og det er aldri forseint å begynne å bygge relasjoner eller vennskap, det har man mye igjen for seinere.Man blir de beste venner.  Det er og viktig att både barn og unge ser att foreldrene ikke er  feilfrie,att de er bare mennesker de og,att de er svake,att alle har en vei å gå,men og viktig att foreldrene innrømmer sine feil,ber og unnskyldning om det er behov for m.m og ikke minst att tenåringene som og gjør feil,og dumme ting kan få ordne opp,og sammen glemme dumme ting,og heller ikke bruke det mot de seinere. 

 jo flere man står sammen – jo  sterkere står en!!!

Følg oss gjerne på Facebook: ‘Huset med de 10 barna ‘