hits

sterke inntrykk

 

 Da er det gtt halan  uke siden vi sendte av grde neststrste jenta her Rebekka til Moldova...det som var garantert rets meningfulle  julegave.og dette var noe ogs Rebekka ville og nsket. S her kommer ett lengre foredrag om opplevelsene hun hadde der nede.

De skulle mte p flyplassen p nattestid,for flyet gikk grytidlig om morgenen. Og her i huset ble det ganske s stressende 12 timer fr. Rebekka hadde pakket og alt klart p dagtid, det som gjenstod var passet....Jammen det lg jo her bare for noen dager siden.. og alle var sikker p att det lg i 'den' skuffen, der lg andre pass....og vi leitet og leitet...hele huset her var innvolvert i leitingen. store og sm...og no var det godt att vi bor i ett veldig lite hus...ha ha  vi leitet p de mest utenkelige plassene, vi endevendet huset omtrent, men borte var det...t.o.m ute leitet vi...det er nmlig noen sm her som noen ganger kan kaste ting ut vinduet...ha ha ...Men det var borte vekk...I 12 timer leitet vi,og det nrmet seg avreise til Gardemoen...Vi ringte Gardemoen, og den eneste lsning var dra dit med en gang ,midt p natta og f ut ett ndpass. Og slik ble det..og heldigvis ordnet det seg,og hun fikk dra.Det hadde vrt litt problemer i Moldova med ndpass, men det ordnet seg det og...De skjnte nemlig ikke der nede hva ett ndpass var...ha ha

Her hjemme satt fly entusiasten vr Ruben kunne flge med p nettet hele flyreisen...

Turen starte med avgang tidlig om morgenen,de mellomlandet og i Wien og derfra videre til Chisinau/Moldova

flyturen...



Det ble lite svn den dagen p de reisende  og nr de kom ned ble det middag og rett etterp skulle de begynne med nedpakking av julegaver og matkasser som de skulle dele ut til fattige familier dagen etter. S de var godt trtte.Men en vakker solnedgang mtte de da de kom ned.

Rebekka er i full gang med matkasse pakking...
 

Det var mange frivillige som og var med p pakkingen,det var vedig kjekt sier Rebekka. De fikk ulike matprodukter  som ble pakket i matkasser. som skal holde ca en mnd. Til strre familier fr de flere matkasser. Det ble pakket litt annerledes til kvinnene i kvinnefengslene. Det var ikke alt som var lov ta inn der.S etter en mnd vil frivillige der nede fortsette med utdeling av matkasser til de fattige.



Her skulle Rebekka og de andre i Teamet f bo. Det er ett Barnehus/barnehjem  som og er bygget opp av midler for Norge. der mange fattige og noen foreldre lse barn har ftt hjelp, hus, hjem og skolegang...Der bor og noen familier.no var det ikke s mange barn der siden de hadde jule ferie og de som hadde noe familie var hjemme der.s da sov de p de rommene. Men det var ellers flere smbarn og mdre  der som de i Teamet fikk kontakt med. De leket med barna  m.m 
 


 

Dagen etter var det tidlig opp, og de hadde ett tett program hele dagen. De skulle beske en landsby med mange fattige familier nr den Romenske grense.og her var det bare skur p skur langs hele veiene...Det var ikke ett eneste 'normalt' hus se...Og 'normalt' hus er ett hus som er liksom firkantet,er tett,har tak,vinduer og drer innakt...her var bare falleferdige skur. Med hull i tak,knustevinduer og drer som var fra rhundreskifte. Og dette var familiers hjem...Det gikk hest og kjerre i veibanen som ungdommer kjrte.


faktisk ett av de bedre husene som var der. der bodde det en blind dame med snnen sin. De var veldig fattige.Til de delte de ut kasser, ullsokker .m.m Spesielt denne blinde moren viset stor takknemlighet
 


Men det var mye falleferdige hjem...og hus som var begynt halvveis bygget p

Og det vimset  lshunder over alt. .


Den blinde moren,teamlederen/tolken i midten og snnen ytterst...Hun grt av glede...


 

Neste besket gikk videre til ett annet hus, her bodde og en mor og en snn. Problemet var att snnen var lam. De var og fattige og teamet gav bde matkasse. ullsokker, votter, luer m.m De ble og svrt glad og takknemlig.


kjkkenet deres...ikke akkurat noe ikea kjkken...



 

En av de andre dagene  fikk vi beske ett Marked i nrheten av Chisinau. Her kunne man kjpe med seg suvenirer hjem. Bordet med smykker bestod av ekte diamanter og ekte stein, slv m.m  de steinsmykkene var hndlaget. Noen er s heldig f selge og ha dette som levebrd.

 

Deretter dro vi videre til flere fattige hjem. her bodde ett eldre ektepar, fattige, dren taler vel for seg. jeg synes slike gamle slitte drer er sjarmerende, men som sin egen dr foretrekker man absolutt en tett, s ikke vinter og kulde kommer rett inn. Her luktet og sg det veldig ille ut...De hadde det ikke godt der, s her fikk de ett vondt innblikk.
 


 de fikk og matkasse, ullsokker, lue og votter m.m

Neste familie var enda mer spesiell og en veldig srbar familie. Det besto av 3 barn, alle under 12 r. Begge foreldrene var dde og bestemoren hadde tatt over omsorgen for barna. Minstemann hette Maximus og var bare 11 mnd. Da vi kom dit var de helt alene i hjemmet. Vi fikk gi de gaver vi hadde med og de satte utrolig stor pris p det og var veldig takknemlig. Det triste av alt var att bestemoren var alkoholiker og var mye vekke og hun kom der etterp godt brisen .hadde det ikke vrt for att store broren passet de hadde alt vrt enda verre. Og slik er mange familier i Moldova, mye forlatte, ensomme barn,alkoholpvirket foreldre/familier, mye fattigdom og mye er trist. 'Det var en glede f komme der gi ett lite lysglimt i den triste hverdagen' sier Rebekka



 

De har og omtrent hver dag ftt vre med p julekonserter rundt om i ulike byer. den som rommet mest mennesker var nok i  kulturhuset i byes, der var det tusenvis av fattige som fikk komme p gratis julekonsert og etterp fikk alle utdelt matkasser nr de gikk hjem. Samtidig skulle de registrere seg med navn og adresse p en bl lapp, slik att de aller fattigste kunne bli registrert og f oppflging seinere med mat og klr av frivillige der nede. S det er ett flott arbeid de driver. Men alt er midler fra frivillige og mesteparten er herifra Norge. 

julekonsert
 



utdeling av matkasser etter hver konsert som holdes i ulike byer/steder.

 

En av de siste dagene dro de til det eneste Kvinnelige fengselet som finnes i Moldova. Det de frst hadde var en minikonsert inni fengselet. Det var ikke tillatt ta bilder i fengselet. julebudskapet ble og delt til alle fangene til stor glede for mange.Etter konserten gikk de til spisesalen og der delte de ut en pose til hver fange. I posene lg og enten en rumensk eller moldovsk bibel oppi. Mange satt og  inne for  selvforsvar. De har drept enten mannen eller kjresten sin pga vold/ mishandling  og alkohol og trusler mot bde konen og barna over mange mange r. Og nr slikt pgr lenge nok  orker de ikke mer og dreper... men dette er rets hydepunkt for de innsatte. Att de kommer hver jul,og bde myndigheter og fengselbetjener setter og stor pris p dette.

 


 

Ellers ble det og tid til bde besk av handicap senteret og gamlehjemmet der nede. her fer i ra handicap senteret.

De fikk begge plasser konfektesker som gaver. Ellers har de alt de trenger til p de her hjemmene. Her har de det veldig godt. Og i Moldova har de ikke slike senter.  De som er her kommer fra elendige forhold, der nede sees handicapede p som mennesker uten livets rett. Det samme gjelder de eldre.

p gamle hjemmet fikk teamet en flott julelunch...de vet stelle godt med de beskende fra Norge...
 


 

P kveldene hadde de samlinger der nede, og en av kveldene fikk Rebekka fortelle hvorfor hun var reist til Moldova. att hun hadde ftt reisen i julegave. Og det var noe hun nsket seg. Hun fortalte og om opplevelser og inntrykk av alt de hadde gjort. bde fengselsbesk, besk i fattige hjem. Og spesielt familier med sm barn, siden hun har flere smssken selv...

 




Ogs m man bare  innse til slutt att uken er forbi, det er s mye de har sett,opplevet, att en kunne lagt til 100 bilder til. og mange sider tekst. Mye fattigdom og elendighet preger land og by. Og Rebekka  sitter igjen med mange sterke inntrykk. Hun er utrolig glad og takknemlig for denne turen, att hun fikk vre med p dette, oppleve dette. Det har satt sine spor p godt og vondt. det har vrt bde trist, men og en stor glede se de fattige bli s glad og takknemlig. Se barna sette s stor uendelig pris p sm ting de gav,ting som barn her knapt bryr seg om. man innser hvor utrolig godt vi har det. Det var utrolige kontraster fra det vante her hjemme, enn der. Nr man kjrere gjennom ett byggefelt her, s er det fine hus og hager p begge sider, der nede er det og en grusete vei gjennom ett byggefelt, men der str det bare det ene skuret etter det andre bortover, og det er knapt lys i en liten olje lampe. De har ikke rd til strm. og heller ikke innlagt vann...og hagen er en stor sppelplass. det er mange tanker p vei hjem etter alle opplevelsene. Og en ting er sikkert Turen var  absolutt uunnvrlig.

 

Nr de var ute om dagene delte ut matkasser og strikkeklr til de fattige fikk de i teamet med seg lunch. De var vekke hele dagene.og det var mange timer mellom frokost og middagen. Dette bestod lunch pakkene de fikk med av. Men som oftes delte de ut all lunchen til de fattige de mtte ...de var s sultne og hadde ingenting. de i teamet klarte alltid leve med sulten en del timer.
 


 

Det var i alle fall noen glade barn her hjemme som ventet p att Rebekka skulle komme hjem for hun skulle nemlig innom Tax freen  og kjpe noe gotteri....Og det satte i alle fall denne karen pris p ...ha ha

 

 

 

 

Flg oss gjerne p Facebook ' Huset med de 10 barna '
 

7 kommentarer

Victoria

12.01.2017 kl.01:06

Wow! For noen sterke inntrykk!

vabofamily

12.01.2017 kl.23:47

det var absolutt en opplevelse Victoria:

Vanessa

12.01.2017 kl.14:26

Hei. Dette innlegget var grusomt lese, ikke fordi det handlet om fattigdom og uverdige levekr . Grusomt fordi du publiseres bilder av navngitte personer og forklarer at bestemoren til en av personene er alkoholiker. Sosialpornografi av verste slag. Hvem er du med et kristent livssyn som bryter " vr varsom plakaten " p flere punkt. Hva ville du sagt om noen fra et annet land hadde lagt ut bilder av dine barn ? Jeg har lest innlegget flere ganger om hva som er hensikten din med dette ? Det hadde holdt i massevis med bilder av hus og splete omgivelser. Jeg regner ikke ned at innlegget mitt blir publisert , men hper at du med denne henvendelsen gr i deg selv som blogger og mor tar kommentarene til deg og at du for fremtiden stiller deg selv sprsmlene : Er dette ndvendig og hva vil heg oppn ,krenker jeg noen ?

vabofamily

12.01.2017 kl.23:46

Hei Vanessa: for det frste er ikke personene p de ulike bildet navngitt.kun den lille gutten og det er veldig vanlig navn i dette landet. og for det andre har organisajonen som driver dette arbeidet ftt tillatelse av bde denne bestemoren og alle de andre som har ftt hjelp og fr jevnlig hjelp under hjelpeprogrammet de driver der nede av over 500 frivillige til bde filme de og ta bilder av de..og jeg kunne lagt ut 20 bilder til av familier og foreldre med sm barn som har gitt tillatelse til bde filme og ta bilder og publisere. De vet att det er fra Norge de fr sttte til hjelpen.Dette er et ndhjelpsarbeid som har p gtt i 16 r og de har hjulpet tusenvis av barn,familier og hjem. Og p bde gamlehjememt og handicap hjemmet har de ftt tillatelse til bde filme og ta bilder og publisere offentlig. og bde denne bestemoren og barna er utrolig takknemlig for att de fr hjelp. og ja bestemoren sliter,men hun er s glad for att de kommer jevnlig og hjelper de med mat og klr. S jeg bryter ingen ting . og ja hadde jeg bodd i ett fattig lang og vrt fattig og en hjelpeorganisasjon hjulpet oss som familie jevnlig og ikek minst visst att pengesttte til arbeidet kommer fra ett annet rikt land,hadde jeg vrt evig takknemlig og utrolig glad. Og hadde gladelig latt de f tatt bilder av mine barn. Dette arbeidet som drives der nede,de tolker og ledere som kommer fra det landet har fullt overblikk og innsyn i de fattige hjemmene. og barn,foreldre,familier kjenner de som hjelper de jevnlig der nede. og de sier og p forhnd om her kan de filme eller ta bilder. For eksempel i fengselet var det ikke tillatt ta med verken tlf eller kamera. og de kunne ikke ta bilder.kun p utsiden. siden dette bildet ble tatt av datteren vr var att de ble veldig glad i de her barna og fikk god kontakt med de.og ja det er ndvendig for mange nordmenn se hvordan andre har de i de ulike landene s vi kan innse hvor godt vi har det. og hvor mye vi har takke for. men som og er viktig se er att mange fr hjelp,og hvor mye de setter pris p det arbeidet og den hjelpen de fr. Jeg er ellers veldig opptatt av aldri publisere bilder av andre enn min egen familie uten tillatelse og det har og skjedd i dette innlegget her. Vi har tillatelse publisere det. Og hvorfor skal ikke jeg publisere innlegget ditt.? Som blogger m man tle motstand,kritikk og negativ tale.Men s lenge jeg vet att jeg har alt p det rette s krenker jeg ingen.

vabofamily

13.01.2017 kl.00:53

Vanessa: mye av hensikten med innlegget er og att vi jobber med ndhjelp og dette arbeidet. vi brenner og for dette arbeidet.og hjelpe de mest trengende.og det var og en av hensiktene til att vi gav denne turen i julegave til vr datter. Familie/slekt har og vrt med sponset denne turen,de er ellers med som givere til ndhjelp og de har nsket ett 'reisebrev' fra turen Rebekka hadde. hva de gjorde .hva de opplevet osv... og igjen hjelpeorganisasjonen som jobber med ndhjelp der har og bde filmer,bilder og sterke historier fra ulike mennesker fra Moldova som fr hjelp.det er laget dokumentarer fra arbeidet,men familier,barn som er fattige , eldre, syke, handicapede som levde i forferdelig kr som har ftt hjelp og har ftt kommet bde p gamlehjemmet og handicaphjemmet,eller barnehjememt...og alle de som fr hjelp. har de ftt tillatelse til publisere alt offentlig. s igjen ja dette er veldig ndvendig. att de som er faste givere til arbeidet ser att hjelpen kommer frem...og att de ser att de fattige fr hjelp.

kristina johannesen

14.01.2017 kl.00:11

S flott lese dette, sterkt og gripende. Eg blir alltid rrt av lese om og sj bilder av mennesker som har det vanskeleg, og det er nettop bildene og infoen om utforingene dei har som gjer det. Dette vekker ein nd og frer kanskje til at eg gir meir penger og sttter i forbnn og p andre mter. Flott innlegg !!

vabofamily

15.01.2017 kl.01:29

ja kristina johannesen: vi trenger noen ganger innimellom bli 'minnet' p hvor godt vi har det.og hvor mye vi har takke for vre glad for.ingenting er en selvflge... og det er som du sier,det vekker en nd ihjertet. og som det heter vi kan ikke hjelpe alle,men alle kan hjelpe noen. p bde den ene og den andre mten.s sant s sant !!!

Skriv en ny kommentar

+ Legg meg til som venn!
Velkommen til vr familie "Huset med de ti barna i skogen"! Vi er en familie som bor p landet. Her bor Mamma og Pappa og vi har 10 barn i lag mellom 2 r og 18 r og diverse dyr. Her i denne bloggen som mammaen i huset driver, vil du f innblikk i livet p landet, Hus, Hjem, Hverdagsliv, Familie, Dyr, Natur ogs mye mer!



Kontakt

din epost adresse


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt