Noen ganger er det full fart…

Noen dager og noen uker er det full fart her…og det er jo ikke så rart  med så mange i familien,for det er ikke bare 2-3 barn som skal stå opp og gjøre seg klar til skole,og en ny dag. Men 7 barn og to voksne. Og i ett så lite hus, med ett lite  t-kjøkken og kun ett bad, så trenger man tid. Egentlig skulle vi hatt 3 bad, spesielt  på morgenen,og kjøkkenet vi flyttet fra som var på nesten 40 kvm var egentlig normal str for så mange som oss.ha ha  Men både vi store og alle barna innretter seg på en utrolig måte tross trang og liten plass. men hver morgen er omtrent lik her…. iallefall de siste måneder. Men noen dager er det mer i løpet av en dag enn andre dager.og slik er det jo hos mange andre,og kanskje enda mer . Men noen ting må man,andre ting synes man er helt greit,og andre igjen skulle man fint vært foruten….men slik er det jo bare…og her er det litt av hvert noen ganger,men det hører med.

Dagene startet med att 7 barn skal vekkes,(altså de tre andre er som regel våken og…)så må  kle på ,og frokost inntas ..så må niste smøres(her liker de ikke så godt niste smurt kvelden før..) og ytterkle finnes frem,sekker og sko…og uti bilen.!!! .mammen skal avgårde til samme tid i Bruktbutikken,og som regel henger pappen seg på,for det er bedre å sitte i bruktbutikken og snakke med kunder å  innta sondemat,enn å bare sitte hjemme…så vi kjører alle i lag. Noen ganger når største jenta har lesedag,blir hun med,og noen ganger  bytter hun med Rebekka,som passer de to minste,så blir hun heller  med i butikken. Og det synes hun er kjekt. Men det er alltid noen hjemme med de to minste ,en hund og tre katter…ha ha

full fart til skolen…

 

Dagene i bruktbutikken kan og være full fart,det er mye som skal hentes noen ganger  hos folk,men og på nødlageret gå igjennom og settes på plass. og det er noen ganger mye folk,og det kan gå i ett men det er veldig kjekt og givende.. Vi var og en hel dag å hjalp noen med å flytte,og de ville gi både kjøleskap,vaskemaskin,tv,sofa,komoder,bord og stoler og masse annet utstyr til bruktbutikken. Og det var jo kjæmpeflott. men vi måtte være med å hjelpe å hente alle tingene. og slikt tar og tid. Men Det som er og er så greit er att noen ganger har de to minste skolegutta som går i 1. og 3. klasse korte skoledager,og da kan de bare gå ned i bruktbutikken,for den ligger like ved. for da er alltid noen der.  så skal noen skole barna etter hvert kjøres hjem,og Miriam hentes på sin skole. og noen store skolebarn hjelper til i bruktbutikken.  Bruktbutikken er åpen enda noen timer til.

Så har det vært i uka som var, både foreldresamtale for den ene og den andre. og det er rett etter bruktbutikken har stengt,  En annen dag skulle 1. klasse ha høstutstilling. Da var foreldrene invitert for å se på fine høst ting som barna hadde jobbet med å lage. da var det og bare å gå rett fra stenge tid og opp på skolen.

Aron var kjæmpestolt for alt det fine han viset frem.litt kjeks og mozell brus  fikk de og.

 

masse fint som er laget

De skulle og lese høyt ett vers hver som handlet om høsten.

Så en annen dag gikk plutselig slangen som Pappen får sonde mat igjennom tett. og det er ikke noe bra. Han er veldig flink å skylle igjennom hver eneste gang han bruker den med vann via en sprøyte, Ellers stivner sondematen inni slangen og den går tett. og om man ikke får åpnet den raskt,så må man inn på sykehuset og de måå prøve…og i verste fall må hele sonden skiftes…og det er ikke å annbefale sier  Pappen i allefall…Men han skal og i tillegg ,og så ofte så mulig skylle med enten cola eller appelsinjuice. og det visste han, men han trodde bare av og til…Så han hadde bare gjort det noen ganger med cola…for det ikke alltid vi har det i hus. Men no gikk det tett,og det var på kvelden…Han måtte tidlig neste morgen etter barna var levert på skolen dra  til sykehuset, men andre sykemeldingspapirer måtte ordnes Først (det var det bare rot i ,da han låg på sykehuset…nav altså…grrr…) så det ble ikke noe mat den morgenen på han …. og han kom ikke på Drammen sykehuset før over 12. da var det bare  å dra opp på avdelingen han låg på og snakke med de.De prøvde lenge med alt mulig for å åpne slangen og ‘stauket ‘ nedi slangen og prøvde å skylle …men dessverre uten resultat,og da var det bare siste utvei,å skifte hele slangen…men det kunne de ikke i alle fall før etter klokka 3. så da ble det venting og venting.

 

hei du…. dette som jeg no skal igjennom anbefales overhode ikke til ett menneske…..

 

 

De var glad han ikke hadde fått i seg noe mat eller drikke,for han måtte være fastende  når de skiftet slangen. Heldigvis hadde vi stengt bruktbutikken denne dagen,for jeg måtte være sjåfør både her og der,så det ble litt att og frem kjøring.

 Ikke før klokken 7 kunne han hentes igjen og da var han litt omtåket.og lite visste jeg da hva som hadde skjedd….men litt omtåket , det var jo en ting…men han var og ganske satt ut og temmelig irritert…han både følte og mente att han hadde vært utsatt for både mishandling og overgrep. hadde han visst att de var så lite flinke og dyktige  på Drammen sykehus til å skifte slange ,så hadde han dratt rett til Ullevål. Det var på Ullevål de hadde  lagt inn sonde første gang og det var gjort på 10 min,ubehagelig ja…men den legen var veldig skånsom og dyktig , han fikk bedøvelse og noe beroligende først- og resultatet var en helt ok opplevelse. For å få ett apparat med kamera på str som pekefingeren inn gjennom nesen…oppi ‘hjerne’ (omtrent) og ned svelget,for så å dra slangen ned ved siden av,og nedover tarmene til magen ..og apparatet oppigjen  er ikke noe å anbefale. Men den legen snakket og fortalt underveis hva som skjedde…og han var flink. Men denne legen på Drammen sykehus kjørte på UTEN noe bedøvelse eller beroligende .dro opp den tette slangen, gikk inn i nesen med den tjukke slangen med kamera…oppi hjerne,ned svelget..og dra slangen med seg…..men nei du …den slangen ville ikke ned…så da var det å sette klype på tvers  i munnen,så den hold seg åpen ,og inn med lang tang for å dra slangen nedover…og stakkars pappen,han brakk seg 75 ganger på 20 minutter,og smerter,og kvelningsfølele…og uten bedøvelse…og tårene rant…alle vet hvor grusomt det er når man bare får noe bakover i svelget….og legen dro og rota og styrte på…nedover i svelg..oppover nese..han besvimte nesten  ganger underveis…det var så intens….Men omsider fikk legen alt på plass…Først DA kom en sykepleier og såg tilstanden og utbryter…oj…du trenger visst noe bedøvelse,eller beroligende du…..ååå jada det var i det seneste laget…..og da var det inn med veneflon….å nei du..hun stakk og stakk  og traff ikke  …men tilslutt fikk han noe beroligende og han slokna umiddelbart… så det var en ufattelig ekkel opplevelse…og aldri mer att de får skifte slange igjen der…never and ever…Og det kjipe var att i flere dager etterpå var han skikkelig sår nedover svelg og  bryst og  mage

det verker der legen har rotet…enda i dag.

Ellers går det på sondemat, men han er fryktelig kvalm hele døgnet og har magesmerter ,og har ikke gått opp ett eneste gram.han gikk heller ned 1/2 kg den dagen han måtte skifte slangen og var fastende.Men noe er det snart kontroll igjen på sykehuset,så kan de hende de legger han inn igjen…

Ellers på den skolen barna går på, er klassekontakter de flinke til å ha klassefester og samlinger. Og med mange barn,kan det bli litt å være med på. Emilie i 5.klasse  hadde og en klassefest i gymsalen en ettermiddag med foreldre, der det var mye lek,pizza og kaker.og snart er det flere i vente med andre barn her

Emilie klar for klassefest

Så noen ganger er det full fart ja,og skal man fortelle alt,hadde det blitt mange sider…ha ha  Men litt rolig er det og da, for siste tider har flere av både store og små vært litt redusert pga forkjølelse, og når man bor så tett er det lett å ‘hoste’ på hverandre…og bursdager har det og  vært på rekke og rad denne mnd ,så det vært nok å fylle dagen med. Og igjen som mange ganger sagt,så har vi all grunn å takke hver dag for att vi kan stå opp å være friske,det er ingen selvfølge. Att vi kan få gå ut hver dag,være aktive og oppegående,att barna kan få gå på skole hver dag,det er heller ingen selvfølge ,att vi har tak over hode,att vi har hverandre,att vi kan få gjøre noe for andre …listen kan bli lang….vi har alltid noe å takke for. Det hjelper aldri å ‘se’ på hva vi ikke har,men se på hva vi faktisk har …og det er ofte så mye mye mer enn det vi ikke har.

 

Her er enda litt snø og kaldt…så de er litt ute på akebrett og  ski

Leah synes ski er gøyt.

 

 

FØLG OSS GJERNE  PÅ FACEBOOK; ‘ Huset med de 10 barna’

 

 

 

2 kommentarer
    1. Å, jeg syns virkelig synd på dere..med 10 barn og lite hus og en syk mann/far..! Fatter ikke at du klarer og ta det såpass som du gjør, men det er vel ikke alt som kommer med på bloggen….Får virkelig håpe det snart kunne gå bedre for mannen din nå! Hørtes fryktelig ut den opplevelsen han hadde….utrolig at sånt går an i våre opplyste dager egentlig….Huff! Ikke spøk og komme på sykehus!!

    2. Ååå nei kjære deg Berit: det er overhode ikke synd på oss.vi har det veldig bra.og vi vet vi bare bor her midlertidig.og da forandrer det hele situasjonen.og siden jeg har jobbet siden 17 åring på mange ulike sykehjem, hjemmesykepleie,med pleietrengende og syke mennesker.m så har man en helt annet fokus på når noen er syke.man takler ting på helt andre måter.og så er jeg overhode ikke noe bekymret person verken for mann eller barn,hus eller fremtid og mye har bunn og grunn i.min tro på Gud. Og vi står sammen her alle store og små og både barn og voksne innretter seg i situasjonen.vi har veldig lite kravstore barn ,ingen som klager for noe her.vi tar en dag om gangen og vi har virkelig både tro og håp for vår situasjon. Vi har og fokuset på hva vi har,og ikke på hva vi ikke har.vi er sååå takknemlig tross lite hus og sykdom .det er sååå mange som har det så mye verre på alle områder.og mye skyldes og att vi brenner og jobber med nødhjelp for da ser man hvor godt man har det.så ja …jeg er nok ikke som alle andre..så bloggen lyger ikke…haha men igjen mye skyldes min personlige tro på Jesus.att til han kan man komme med alle ting og man er trygg der finner man fred i en urolig verden.og det smitter på hele familien og barna!!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg