No når Pappen her i huset , har vært på sykehuset i 14 dager, så har det blitt kommentert  og spurt av ulike personer om   hvordan går det egentlig da med oss??. …..att jeg er alene med alle 10 barna her … om jeg ikke er sliten ?….hvordan klarer jeg det ? osv….

vi er en selvstendig gjeng!!!!!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vel her i huset har vi faktisk ikke rukket å verken tenke på eller savne Pappen faktisk…vi har blitt vant noen ganger no att Pappen er på sykehuset, og att han har vært innlagt der ,så det var ikke noe store greier når han no igjen skulle innlegges…Og Her i huset går dagene sin vante gang uansett det, med skole, bruktbutikk, lekser, lek og legging, husarbeid  m.m som det er hos andre familier…  Og det er noe som går igjen hver dag…uansett om Pappen er her eller ikke. Og her i huset er det og barn i ulike alder, både store og små og her er alle  vandt med å hjelpe til. Så om det er husarbeid, leksehjelp,barnepass m.m så hjelper alle hverandre og vi klarer oss helt fint. og uansett så er jeg en ganske selvstendig person og er ikke avhengig av andre folk som stiller opp. Vi har og vært vant oppover årene å måtte klare oss selv. og det har gått helt fint det. Vi har fått alle barna her for att vi skal ta oss av de. 

her er det alltid noen som hjelper…uansett hva det er…

Her et det gutter som tar ‘tak’…

En gutt som virkelig ‘greier’  seg selv….ha ha 

Egentlig så er det faktisk en lettelse att Pappen ble innlagt, han var de siste mnd mer til byrde enn til hjelp. De siste mnd har han bare slitt med mat og når han ikke fikk nok mat og næring i seg, ble han mye trøtt og sliten, og hele tiden var det et ‘jag’ etter att han måtte spise, spise og atter spise… og han var kvalm og dårlig. og da blir man og fort sur og irritabel. Så no når han ble innlagt ,ble det ‘liksom’ ett ‘problem’ mindre her…ha ha …forstå rett altså…Klart livet går ikke alltid på skinner, man har gode og dårlige dager. og i ekteskap er det i gode og onde dager. og klart når for eksempel sykdom og andre utfordringer kommer så er det beste å bare ta  de der og då og gjør det beste utav det, man vet att som oftes er det bare en periode, men uansett hjelper det ikke å drukne, eller å grave seg ned og tro problemer og utfordringer forsvinner… Nei det hjelper å hoppe på ett surfebrett og surfe med bølgen og komme seg gjennom de. Og alltid mer styrket enn når man gikk inn i det. Og vi som familie som står sammen og vi har vår Guds tro som hjelper gjennom gode og onde dager, så bare vet man att dette blir jo bare bra. Det må bli bra !!!   Pappen  var i alle fall  utrolig glad og for att han fikk hjelp, og ble så glad for att han ble innlagt…utrolig nok…for ingen vil bli innlagt på sykehus liksom….ha ha men  han var ganske sliten av å det ‘mat-jaget’ . så egentlig de siste mnd har ikke han vært til noe særlig hjelp uansett her. Han kunne ikke hjelpe til så mye med  husarbeid eller annet fysisk arbeid, for han måtte spare på alle kalorier. samme med leksehjelp,og legging  m.m for han ble sliten og trøtt hele tiden. Så han var ikke til noe hjelp her hjemme uansett 

han får bare ta det rolig og ta tiden til hjelp.

Og om jeg er sliten…???? Nei langt i fra, Jeg har masse energi på lager jeg….dette er ett liv jeg/vi  har valgt, dette er en normal og naturlig hverdag for oss. Dette er rett og slett  ‘hverdagslivet’ mitt/vårt,så man tenker ikke på att det er noe unormalt ved det… og ja noen ganger kan det være travelt, men det er det hos mange andre og…men ikke slitsomt. Det er to helt ulike ting.  Og hvordan er det  å være alene med så mange barn…? vel her i huset er ingen alene, vi er ett  bra team, vi samarbeider og hjelper hverandre med alle ting. Og spesielt dette siste året når vi har bodd så tett innpå hverandre i ett så lite hus , så må vi klare å ‘tåle’ og ‘holde’ ut med hverandre. og når pappen har vært dårlig helt siden april har man måtte tatt utfordringene som de kommer. Det hjelper i alle fall IKKE å være bekymret. Det verken tjener eller vinner noen på. Og hvordan går det? Jo her går det faktisk helt fint, vi har det bra tross ‘alt’….for her går dagene som de pleier, faktisk så er vi glad Pappen får hjelp av sykehuset og vi kan være trygge å att han har det bra og att han får den hjelpen han trenger. Att han er der for å legge på seg, samle krefter,og bli enda  mer sterk. For når han  kommer hjem og får etter hvert styrken og kreftene tilbake,selv om det tar tid ,så er han DA  mer til hjelp,enn i veien.

Noen ganger kan man og lure på en ting…. som noen folk kan tro…… i alle fall på noen da.

ATT  Selv man ikke er bekymret, så betyr ikke det att man ikke bryr seg. klart man bryr seg. Pappen er en del av vårt liv, og han betyr mye for alle her, men det hjelper ikke å bekymre seg for han, eller hans situasjon…eller ikke minst vår egen situasjon…det hjelper bare ikke…Men vi  bryr oss for det…

Livet og hverdagen kan ikke stoppe opp selv om han er ikke helt bra…. Vi tar ting som de kommer og gjør det beste utav det.

Det beste er faktisk å ta det helt ‘Easy ‘ som katta gjør…..ha ha ha 

Følg oss gjerne på Facebook: ‘Huset med de 10 barna’