Da var vi her igjen …

 No er det noen måneder siden gjengen  her var første gang  på Ullevål Sykehus for å besøke Pappen. Og no var vi her igjen…

 

Men denne gangen var det litt rart,for vi visste att han fortsatt ligger på Postoperativ avdeling etter operasjonen på onsdag.

Og hva er en  Postoperativ avdeling ? det er en sykehusavdeling eller -post spesielt innrettet for overvåking og behandling av nyopererte pasienter. Da anestesimidler gitt i forbindelse med operasjoner kan påvirke bevissthet, pusteevne, blodtrykk og koordinasjon i flere timer etter at operasjonen er ferdig, er det nødvendig at disse kroppsfunksjonene overvåkes ekstra nøye de første timene eller det første døgnet etter en operasjon. her er mange flere sykepleiere som kan følge med pasienten.Og de blir ikke overført til vanlig sengepost avdeling  før de er stabil. Men vanlig er att de blir noen dager til de har alt under kontroll. Pappen har vært på postoperativ avdeling helt siden onsdag da han ble operert i magen. I utgangs punktet skulle de fjerne kreftsvulsen som låg der i magen,Men mest sannsynlig har det vært verre enn de hadde trodd for de måtte desverre operere vekk hele magesekken til pappan…så no er spiserøret koblet på tynntarmen.så han er ikke bra , og formen er skikkelig dårlig og det  har  det vært  helt siden onsdag,da han ble operert. Han har fått innlagt smertepumpe i ryggen eller Epidural pga smertene som han har. Han får mye smertestillende og pga det er nettene grusomme..Han får så mye mareritt og hallusinasjoner av medisinen att han får ikke sove. Ellers har han vært så sløv og redusert pga medisinen han får ,att han føler seg neddopet.Han er surret inn med ledninger over alt så  han har ingen mulighet for å verken ringe,eller ha tlf,eller ta i mot tlf..m.m han orket heller ingen ting.Uansett er sekken hans med alle tingene ,b.l.a  mobiltelefonen m.m på en sengepost avdeling som han skal ned på etterhvert/seinere.

Så vi har ikke visst så mye ,eller fått noe mer beskjed etter onsdagen. men vi visste att han ikke orket noe besøk før.. Men vi tenkte likevel å ta en liten visitt  for å hilse på, barna her har og spurt flere ganger om å besøke pappen. Caroline,eldstejenta ville og en tur siden hun drar tilbake til Bergen med toget på mandag. 

Men vi visste att når han ligger på postoperativ avdeling,så er det iallefall 3 andre dårlige og nyopererte pasienter der på rommet hans på oppvåkning/overvåkning, så det kan kun komme 2 om gangen på besøk.

jadda …her kommer vi 10 personer …det må no minst være 5 runder da,om det er to og to om gangen ….ha ha 

Vel vi var litt spent som sagt og vi var alle musestille når vi ankom 2. etasje i sentralblokken.  Vi ringte på den postoperative avdelingen post 2. omsider kom det en sykepleier og åpnet døren. …ojjj hun fikk nok litt bakoversveis…plutselig stod det 10 personer der. …Hun geleidet oss på ett venterom… “.jaha så dere vil Besøke Trond Helge Vabø….”     vel de måtte inn å prøve å få sittet han opp i en stol. Han har bare godt av å forandre stilling og i tanke på blodsirkulasjon i kroppen og spesielt beina. Og så måtte de høre om han orket å ha en visitt av oss.  

på Venterommet/ Pårørende rommet ….her måtte vi vente mens de gjorde han klar….det tok ca en halv time.

Sååå kom hun endelig tilbake….”vel er dere klar for å besøke Pappen deres no da??”  Hun måtte jo informere att det er kun 2 om gangen som kan komme inn…joda det visste vi…..”MEN no er dere kjempe heldig…for akkurat no er pappan deres helt åleine på det store 4 manns rommet….Og det var sjeldent…men Da kan dere alle få komme inn…..   ”   da var det barn her som smilte fra øret til øre…

Vi listet oss på rekke og rad bortover den 25 meter lange korridoren helt stille, mens vi omtrent  holdt pusten,underveis passerte vi flere rom der andre syke og nyopererte pasienter låg inne på….så endelig kom vi til Pappens rom….han låg lengst innerst I rommet…Sykepleieren gikk først og rett bak henne  kom det 9 spente barn …

Hun stoppet litt opp før hun dro gardinen for…. ” bare så dere vet det ,så kan Pappen deres se litt rar ut,han har ledninger over hele seg , en i nesen,nakken m.m men det er ikke noe skummelt…” 

Og der satt han,de hadde fått han opp i en stol,men der satt han nesten som en gammel trist mann….stakkars  Pappen vår…. Han hadde det vondt,han klarte omtrent ikke lee på en finger, og han var skikkelig preget av å få sterke medisiner. han får sondemat rett i blodåren inn i halsen,så man kan ikke bevege så mye på hode heller… barna fikk sitte seg stille ned og satt bare å såg på Pappan…stakkar Pappan vår…. og det var lite prat i denne karen ja….han klarte å få frem iallefall  han unnet ingen i hele verden å operere..det var det grusomste han hadde opplevet…

Og Leah hadde sååå lyst å gi pappan en klem og sitte på fanget m.m men det gikk ikke så godt…men å holde den ene hånda det var bedre enn ingen ting….

 

ja her var mye ledninger og maskiner osv…interessant for gutta… han har slanger alle veier….han har  Litt høy puls…litt høyt blodtrykk m.m så han må fortsatt overvåkes…

det var ikke lenge vi var der,Pappen orket ikke sitte oppe lenger,og ønsket å få legge seg. Men han var glad vi kom,men det var enda verre når vi gikk…han er en følsom person ,og når vi gikk da ble øynene blanke og  tårene begynte å  trille . det er overhode  ikke noe morro å bare ligge der åleine,å ikke orke noen ting og være vekke fra sine kjæreste.han savnet oss allerede… Men vi lovet å komme igjen … så vi må bare ta en dag av gangen, så vil han komme seg etterhvert . viktig å ta det ro,være tålmodig  så  han blir helt frisk igjen….Han er uansett glad att han har en Gud han kan be til,en som trøster og styrker og gir mot og håp.Det er godt med en tro å holde fast i når ting er tungt og vanskelig….  Fikk og sagt til han om gode ord fra mange og folk som ber og tenker på han.Det takket han mye for og satte veldig  stor pris på.

 

Vel ute gikk ikke alle ned trappa…noen sklidd ned gelenderet…..haha

og mammen fant selvfølgelig noen vakre roser 

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook;huset med de 10 barna

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Så rørende å lese. Sender dere mange varme tanker og håper pappaen kommer seg fort på beina. Så flink og sterk du er. Stor klem fra Lisbeth 💕

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg