Vi kan snart gå 2 år tilbake i tid,minstemann er nettopp født,
jeg er i permisjon og hadde allerede bestemt meg da
att etter denne permisjonen er over
vil jeg utvide den og fortsette å være hjemme,ulønnet…
og slik ble det og.
Jeg har egentlig i mange år hatt lyst å være hjemme fulltid med de minste ,siden det er en tid man ikke får igjen,jobben er no der alltid,
og det er ett valg jeg aldri har angret på selv om det har til tider vært veldig tøft økonomisk å leve på en lønning. Men det har no gått…
Da den julen i 2013 ,romjul og ut på nyåret kommer det plutselig en dag fra Pappen her i Huset…
skal vi bare gjøre noe heeelt annerledes,
noe helt nytt,
våge å satse på noe helt annet…
våge å bare gjøre noe,ikke bare bli værende her…men våge å bevege oss på en annen vei…
Vi har egentlig i mange år før hatt ulike drømmer om å gjøre ting og utrette ting…men det har bare vært med drømmen…og litt snakk….men aldri noe handling utav det…
vel dette var en kveld han sa,så det var vel bare noen av de store som var oppe…men alle såg iallefall på pappen med ett temmelig intens spørrende blikk…
KA DÅ ???
vel det er jo mange som har sagt…hvordan kan det være kjedelig med 10 barn….
vel det er det overhode ikke,alltid noe som skjer her altså…
men det er liksom noe dypere enn det…noe som ligger på hjertet er vel rette ordet kanskje…
No er det snart 20 år siden vi giftet oss,og før det har vi bodd her rundt Bergens området i mange år før det…
Men jeg må ærlig si att jeg har alltid likt ,sett opp til (og nesten misunnet litt )og digget slike folk som liksom selger Alt…hus og bil og reiser til Afrika som Misjonærer,starter barnehjem,hjelper i landsbyer eller annet hjelpearbeid… Gjøre noe for andre…
de har nok hatt en drøm…de har handlet på drømmen og bare gjort det…fulgt hjertet sitt…gjort noe annerledes,våget å satse,gått i mot det helt A4,eller normale livet…
vel man er jo selvfølgelig ikke helt normal da som velger å få 10 barn …ha ha bare det er jo annerledes… heller er det ikke ett helt A4 liv…
men forstå rett…noe annerledes utenom det vanlige familie livet…liksom.
Vel alle ventet på ett svar fra pappen… Kom til poenget da…. Si det….
hva mener du…..så kom det…
‘Skal vi bare selge huset og flytte….’
Hæ…selge huset..vi har jo kjøpt det nettopp jo …for bare 2 år siden…og skal love deg att det var litt av en hestejobb..ha ha
Joda han mente helt seriøst…
‘Jammen hvor da’??
Østover kanskje… bare langt her fra,gjøre noe helt nytt…
Østover…hallo…ingen herfra Bergen flytter til østlandet…liksom…
Men tro meg…det ble tent en gnist i hvert ett hjerte den dagen…
og mer og mer tenkte vi på de drømmer vi har hatt i mange år…er det no vi skal realisere de…
vi begynte å sjekke Finn.no for hus…nei ikke hus ,vi ville ha ett gårdstun,vi vil jo ha dyr og slikt…
og mye dukket opp i løpet av den våren og sommeren,men bare ett var intressant.
Så vi satte oss i bilen (de små var hjemme med storesøster Caroline,hun skulle passe de…) og satte kursen østover…
vi hadde avtalt en privat visning og var veldig spendt….
Det var ett flott hus,flott tomt,flott område…alt var flott…Men ALT for lite for oss…hm hm det såg og sååå mye større ut på bildet…men det er jo ofte slik…helt annerledes i virkligheten….ja ja då får vi bare leite videre…
Høsten kom og vinter med…vi såg fortsatt på Finn.no og vi bare kjente att gnisten i hjertet som ble tent ett år før hadde begynte å bli til en flamme… så den vinteren dukket det plutselig opp rett og slett en drømme eiendom…det gikk omtrent ett sug gjennom magen…wow sjekk det da….he he vel vi sjekket prisen…og skuldrene datt fort ned….glem det…en sum vi ikke kunne nærme oss en gang…
selv om vi hadde hatt 5 jobber ha ha
men det var virkelig flott…etter en stund forsvant det fra finn.no og vi synes det var skikkelig trist…det likte vi sååå godt…
og så vi leitet vi videre…såg flere flotte eiendommer…men det var alltid ett eller annet minus…liksom…
så plutselig etter mange mnd kom ‘drømme eiendommen ‘på finn.no igjen…jippi og no hadde prisen blitt litt lavere…men likevell Det var en veldig høy sum for oss…totalt utenkelig…
Men vi tenkte…dette kan ikke være tilfeldig…No kan vi ikke la det gå fra oss.
Dette MÅ vi bare ha…
Men aller først…dette huset vi bor i no må selges…
sist gang vi solgte hus, kjøpte vi først og solgte etterpå…det var ingen god ide,for gamle huset ble ikke solgt med det samme og det er ikke morro å sitte med to hus…
det er mye som skal ordnes med hus salg…fotograf,megler,takstmann,visning ,nedvasking osv….
men etter alt dette kom omsider huset vårt på finn.no.
PROSPEKTET
noen bilder innefra, fra kjøkkenet…vi har isbitmaskin på kjøkkenet og det
er veldig populært her og man sparer mye på både saft og brus ved å ha det oppi….
Vi har ett veldig stort kjøkken…nesten på 40 kvm
så det har vi alltid brukt som allrom.og siden det er peis her,er vi her og veldig mye…
Litt fra stua
Så etter både visninger,offentlige og private og gjennom hele sommeren ble huset omsider solgt utpå høsten.
Det ble til en familie som har leitet lenge etter hus på landet,for de vil ha litt dyr og omsider hest m.m
Vel da er den biten over.
steg 1 er unnagjort.
Nå er det bare å konsentrere seg om å kjøpt drømme eiendommen på østlandet…
og vi vet att det vil bli ganske tøft,for med en lønning,og mange barn…sier banken nei etter de første 10 minuttene.
Iallefall i sommer da vi var på østlandet på ferie,var vi og innom eiendommen på visning,
og det var enda mer flottere og fantastisk i virkligheten enn på bildet. vi gikk omtrent å bare måpte,og barna falt og pladask både for eiendommen,huset og plassen…
Vi har bevisst fra dag en ikke sagt til noen om vår drøm,verken folk eller familie m.m for vi vet fra før att mange skal mene og synse alt mulig,og ikke minst være negativ og det er veldig slitsomt.
no når tiden nærmere seg flytting har vi selvfølgelig sagt det ,og bare fra kollegaer til pappen her i huset har det vært mange negative og dårlige kommentarer, att vi er tankeløse,galne,sprø,og tenk på barna ,no havnet vi vel på gata osv osv…
men vi angrer aldri på det vi har gjort,dette noe vi har valgt,og vi står for det 100 %
Og det er bedre å gjøre noe, følge hjertet
enn å angre i ettertid…da kan det være for seint…
SÅ Dette er virkelig verdt å kjæmpe for…
og det skal vi gjøre og vi må bare tro og håpe att en bank vil gi oss boliglån.
så følg med ….
heji… dette var så koselig å lese. Dette vil dere ikke angre på. Vi flyttet selv fra Bergen og til Hemsedal. Vi er også slik at vi får på tonnevis med meninger og synsinger fra alt og alle på hva vi tenker å gjøre i livet vårt. Vi bør egentlig ikke åpne munnen til noen. Da blir vi bombadert.
Nå tenkte jeg jeg skulle komme med en liten ide. Hva med Hemsedal? Dette er ikke en feriekolloni med bare turister. Dette er en bygd, en bygd med veldig mange kvaliteter. Det er billig å bo, det er dyr, fjell, aktiviteter og et fantastisk samhold. Ettersom jeg vet dere også er kristne, vil jeg meddele at det er de fleste i bygda også. Nesten alle våre venner er fra det kristne nettverket. Og det er veldig mange familier med fire, fem og flere barn.
Tenk på det, en anbefaling i fra meg:)
God helg
Veldig flott blogg 🙂 ha en fin lørdag !
ÅÅÅ tusen takk maristaveland: så koselig att du synes det…
å skjønne gode femhjerter:Tusen hj takk for kjæmpe gode ord.og ja sååå absolutt enig og det er sååå sant i det der med hva folk mener og synser..og det er faktisk ødeleggende til tider…man må liksom tenke på det i tillegg til det man vil gjøre…
og tuuusen takk for kjæmpe bra annbefaling,faktisk så kikket vi og i perioder både rundt det området(hemsedal m.m) ,for det har vært Buskerud vi har sett på helt fra dag 1.Men da det dukket opp dette vi har sett så falt vi pladask for det…så vi har liksom holdt på det ,og har håpet att vi får en bank med oss…vi har litt div planer næmlig. men i utgangspunktet er vi åpen for alt mulig…så vi prøver nok først på den eiendommen vi har falt på så får vi ser hvorhen det bringer…men tusen takk i gjen Ingrid.
(så gøy da att dere er bergensere å da.. :;) he he )
😉 buskerud er fantastisk, og hallingdal er så mye mer enn hva jeg trodde da vi først flyttet hit. Ja jeg og mannen er fra bergen, de to største er født i bergen men alle fire er allerede godt halling. De lurer kva dei ska he kvikaku til dugurd og om dei skal den vegen eller den vegen for å komme til gommo og gofa:)
ha ha ha ha h fantastisk….femhjerter: hørt væææældi mye bra om hallingdal…ufattelig koselig bygd… helt ærli…skjønner ikke bæææret av de ordene…ha ha men skjønner poenget…;) 😉 digger sånn dialekter og ord fra bygder i vårt land…og barn tar veldig lett nye dialekter og…husker når jeg var liten flyttet vi og fra bergen og til nordfjord..men på den tiden måtte vi legge om dialekten ellers ble vi mobbet på skolen…og det ble 15 år før vi flyttet tilbake til bergen …heldigvis..og det er det som er bra att man kan reise tilbake til Bergen på ferie m.m er jo absolutt noe spesielt med den byen…men synes og det er godt og sunt å prøve noe nytt…